Bruk av koralldata i forvaltningen

Transkript

1 Bruk av koralldata i forvaltningen En brukerundersøkelse utført av MAREANOs geodatagruppe

2 Innhold 1. Innledning... 1 Mål med undersøkelsen... 1 Viktige funn fra undersøkelsen Brukerundersøkelsen beskrivelse av metodikken... 4 Beskrivelse av koralldataprodukter fra undersøkelsen Brukergruppene beskrivelse brukerbehov for koralldata per etat... 7 Fiskeridirektoratet... 7 Havforskningsinstituttet... 8 Kystverket... 9 Miljødirektoratet Oljedirektoratet Oppsummering av resultater fra brukerundersøkelsen Utfordringer og anbefalinger Utfordringer Anbefalinger Begrepsavklaring februar 2017

3 1. Innledning Formålet med Geodatagruppa i MAREANO er å sørge for at MAREANOs geodata kan gjøres tilgjengelig på en slik måte at de kan tas i bruk av alle som måtte ha behov for data om havbunnen til bruk i forskning, forvaltning eller næringsutøvelse. Data fra kartleggingsprogrammet skal gjøres tilgjengelig i elektronisk form på en slik måte at de enkelte brukergruppene enkelt kan ta dem i bruk i egne systemer. Brukerundersøkelsen er en intervju-undersøkelse utført av Geodatagruppa knytta til koralldata gjort på initiativ fra gruppa, som et ledd i arbeidet med å få mer kunnskap om brukernes behov. Siden det fra et brukerperspektiv er vanskelig å skille mellom data fra ulike innsamlinger og kartlegginger, gjenspeiler undersøkelsen en blanding av brukerbehov av data fra MAREANO-tokt og andre data som er i HI sin koralldatabase, samt data fra andre rapporteringer. Siden brukerne jobber med disse dataene både på mareano.no, som karttjenester (WMS/WFS) i egne innsynsløsninger (f.eks. naturbase.no og kystinfo.no) hentet fra HI's koralldatabase og som nedlastede data, er det vanskelig å skille helt tydelig på dette i undersøkelsen. Mål med undersøkelsen Brukerundersøkelsen skal: Gi innspill til primærdataforvalterne (HI/Kartverket/NGU i denne sammenhengen) om produksjon av mer brukerretta og tilgjengelige produkter fra kartlegging av korallforekomster i norske havområder. Gi innspill om behov for videreforedlede kart- og analyseprodukter (tjenester) basert på grunnlagsdata fra MAREANO/primærdataforvalter. Eksempler er verdivurderte produkter, analyser/sammenstillinger, og modelleringer. Bidra til å identifisere eventuelle flaskehalser som hindrer god og effektiv dataflyt i MAREANO-programmet og som hindrer bruk i sentrale beslutningsprosesser. Bistå MAREANO's Programgruppe med kunnskap om forvaltningens brukerbehov slik at de kan identifisere kartprodukter som er mest etterspurt av brukerne, og lettere kunne ta stilling til hvilke produkter som skal produseres i programmet. Bidra til å øke kunnskapen om hva slags arbeids- og beslutningsprosesser koralldata brukes i, og hvor kritisk tilgang til disse dataene er for kunnskapsgrunnlaget. Viktige funn fra undersøkelsen Data fra MAREANO kartleggingene blir av brukerne i undersøkelsen regnet som et svært nyttig verktøy for å gi en overordnet oversikt over korallforekomster, og blir i noen grad brukt for å få oversikt over korallområder 1. Brukerundersøkelsen viser videre at det er stort potensial for økt bruk av MAREANOs data fra MAREANO's kartlegging, og mulighet for utvikling av nye produkter som vil føre til økt tilgjengelighet og bruk av data. Fra et brukerperspektiv er det ønskelig at data fra ulike undersøkelser og databaser (eks fra oljeselskapenes undersøkelser, andre rapporteringer) blir satt sammen og harmonisert, slik 1 Kartlaget med koralldata i MAREANOs kartløsningen hentes fra Havforskningsinstituttets karttjeneste og består av observasjoner av høy kvalitet fra MAREANOs egne og andre sine undersøkelser der videorigg er brukt. Observasjoner fra andre tilgjengelige kilder med dårligere kvalitet er tatt inn i samme kartlag, Eksterne kilder rapporterer inn korallobservasjoner via direktekontakter mellom HI og enkeltselskaper (petroleumsnæringen) og Fiskeridirektoratet (retur av utfylte HI-skjema fra enkeltfiskere) og disse observasjonene kvalitetssikres og harmoniseres med eksisterende kunnskap. Side 1 av 19

4 at brukerne slipper å lete fra flere kilder og raskt kan få oversikt over tilgjengelig informasjon om koraller og andre viktige støttetjenester som kan bidra til å løse forvaltningsoppgaver effektivt (f.eks dekningskart). For brukerne er det altså viktig at koralldataproduktene framstår som samlet og potensialet for utvikling av nyttige datasett vil være mye større hvis det kan utvikles sluttprodukter basert på kartleggingsdata fra MAREANO og data fra andre undersøkelser (fra konsulenter/oljeselskaper, andre undersøkelser fra HI osv). 12 av 17 brukergrupper regner seg som helt avhengig av MAREANOs koralldata fra mareano.no eller karttjenestene (hvorav en betydelig del er fra HIs koralldatabase). For enkelte produkter så anslås potensielt antall brukere å være svært høyt, opp mot 50 brukere av koralldataene per måned. Dette synliggjør behovet for digitale tilrettelagte data, hvor ekspertvurderinger ikke kan være en del av saks- og arbeidsprosessen. Et utvalg tilbakemeldinger fra brukerne: Brukerundersøkelsen viser stort behov for produkter som viser utbredelse av korallforekomster (arealbaserte produkter) i forvaltningssammenheng, ikke bare punkter som indikerer en lokalitet med en angitt størrelse (punkter). Det er behov for mer brukervennlige kartprodukter, som er lett tilgjengelig (god dataflyt), av god kvalitet (som inkluderer høy presisjon, beskrivelse av målemetode, tydelig skille mellom korallprodukter som er modellert eller faktisk verifisert). At noen brukere opplever at de ikke kan stole på dataene og at det dermed er nødvendig å kontakte primærleverandør for nærmere informasjon uansett om de finner et korallpunkt/ - område i kartet eller ikke. Dette forsinker arbeidsprosessene og kan føre til at koralldata ikke hensyntas i det hele tatt. At produktene må dokumenteres bedre, og informasjon om metadata bør inkluderes i alle korallproduktene. Selv om metadata delvis finnes i dag, er ikke brukeren alltid klar over at dette er tilgjengelig informasjon og hvor det finnes. At det bør legges vekt på å forbedre kvalitet og brukervennlighet på det som finnes av produkter i dag, før det utvikles nye produkter. At det bør etableres tydelige produktbeskrivelser av koralldataprodukter basert på MAREANO kartlegging. Det anbefales at produktene det er størst behov for samlet sett, tilrettelegges for økt brukervennlighet. Disse produktbeskrivelsene bør formidles til brukerne, slik at de får bedre kjennskap til produktene. (Se for øvrig tabell 2, avsnitt 4 Oppsummering resultater fra brukerundersøkelsen for oversikt over produkter det er størst behov for.) At det er stort potensial for økt bruk av og bedre kjennskap til MAREANOs koralldata. De ulike gruppene bruker primært i dag andre innsynsløsninger basert på data fra MAREANO for å innhente kunnskap. De får derfor begrenset kjennskap til MAREANOs produkter og kartportal. Kart over undersøkelsesområder er veldig viktig for forvaltningen (ikke bare fra MAREANO, men sammenstilt fra alle primærdataforvalterne). Det vil være tidsbesparende om man raskt kan skaffe seg en oversikt over kartlagte korallforekomster i norske kyst- og havområder, uten mye leting etter informasjon hos forskjellige primærdataforvaltere. I dette inngår også oversikt over hvor man vet det ikke finnes koraller, hvor det er antatt at det finnes koraller og områder med mindre sannsynlighet for at det finnes koraller. Dette vil være ressurs- og tidsbesparende i saksbehandlingen i og med at man i dag mangler en fullstendig oversikt over kartlegging av alle norske havområder. Side 2 av 19

5 At for forvaltningen er all kartlegging av koraller interessant ikke bare koralldata fra MAREANO-programmet. Det er krevende for brukerne å forholde seg til ulike dataforvaltningsregimer, kartleggingsprogrammer og fragmenterte framstillinger. Mange av brukerne etterspør verdi- og sårbarhetsprodukter som kan brukes direkte i saksbehandlingen (spesielt forvaltningen). Undersøkelsen viser at forvaltningen bruker verdiog sårbarhetsvurderinger i ulike sammenhenger, og at vurderingene er forskjellige basert på oppgaven som skal løses. Undersøkelsen viser også at det per i dag ikke finnes en etablert metode for tilstandsvurdering av koraller. At brukerne bare delvis benytter MAREANO sin kartløsning i sitt arbeid. De fleste brukerne bruker andre kartløsninger hvor tjenestene fra MAREANO/HI, NGU og Kartverket er tilrettelagt (eks Kystinfo, naturbase osv). Det er derfor viktig at tjenester basert på MAREANO-data er fullstendige og godt dokumentert. At det er forskjell på forvaltningens brukerbehov i planprosesser og saksbehandling. I enkelte saker trenger brukerne tilgang på digitale data raskt, (og dermed ikke har tid til å sjekke ut koralldata med eksperter i hvert sakstilfelle), og andre ganger jobber med en sak i lengre perioder (f.eks. Fiskeridirektoratet langsiktige arbeid med verneprosesser). At det er behov for høyoppløselige batymetridata (5-10 m) slik at man kan kvalitetssikre posisjon og dyp på korallobservasjoner. Det er spesielt viktig i kystsonen. At det er behov for dokumentasjon av korallobservasjoner med videorigg/bilder slik at man kan verifiser/kvalitetssikre art, utbredelse/størrelse, bunntype og status på korallobservasjoner. Side 3 av 19

6 2. Brukerundersøkelsen beskrivelse av metodikken Forvaltningens brukerbehov ble kartlagt ved å først definere de ulike brukergruppene og arbeidsprosessene hos sektormyndighetene som har en rolle i MAREANO-programmet. I tillegg til MAREANO-aktørene ble brukere fra et utvalg fylkesmenn og fylkeskommuner inkludert for å sikre kunnskap om brukerbehov knyttet til prosesser hos disse. Dette resulterte i definisjon av 17 ulike prosesser der informasjon om koraller er særlig relevant. Det kom ikke frem prosesser hos Norsk Polarinstitutt, da det ikke finnes korallforekomster i det nordlige Barentshavet hvor de er rådgivende forvaltningsorgan (se tabell nedenfor). Myndighet Aktuelle prosesser Miljødirektoratet 4 Fiskeridirektoratet 3 Havforskningsinstituttet 4 Kystverket 3 Oljedirektoratet 1 Fylkesmannen 1 Fylkeskommunen 1 Norsk Polarinstitutt 0 Kartleggingen ble gjennomført ved en definering av potensielle produkter som er eller kan utvikles basert på data fra kartleggingsprogrammet. Noen av produktene som er definert eksisterer delvis i dag, mens andre er forslag til nye produkter. Flere av produktene baserer seg på data fra andre kilder enn MAREANO eller er delvis basert på MAREANO-kartleggingene, noe som i utgangpunktet ble definert som helt nødvendig for å dekke forvaltningens behov (se tabell 1 "Koralldataprodukter" for nærmere beskrivelse av disse). I tillegg ble videre detaljer knyttet til de potensielle korallproduktene, presentert av representantene fra Geodatagruppa, der brukerne hadde behov for mer informasjon. Det ble lagt opp til at hver av de 17 prosessene ble representert med minimum 2 brukere. Metodikken med kobling mellom aktuelle brukerprosesser og potensielle produkter er også brukt i videreutvikling av marine grunnkart i regi av Kartverket. Geodatagruppa bruker denne casen for å teste hvordan metodikken fungerer for eventuelt å kunne bruke den på andre fagområder fra MAREANO-kartleggingene. Det ble også kartlagt om brukerbehov gjaldt både havområder og kystsonen (innenfor grunnlinjen pluss en nautisk mil), eller kun en av disse. Regneark med aggregerte svar fra hver brukerprosess er grunnlaget for undersøkelsen og regnes som et dokument unntatt offentlighet og tilgjengelig på forespørsel for bruk i interne arbeidsprosesser i MAREANO-programmet. Som bakgrunnsinformasjon er det viktig å ta med seg at hovedkilden og primærdatabase for koralldata i Norge i dag er HI sin koralldatabase. Denne databasen inneholder alle data fra MAREANO kartlegginger og det rapporteres også en del data fra andre undersøkelser inn til denne databasen (via et manuelt skjema). Korallrev har vært inne som godkjent produkt i det offentlige kartgrunnlaget (DOK) siden 2015 og metadata og medfølgende dokumentasjon er registrert i Geonorge ( a910-a0c1cd9baf4c). HI har mandat som nasjonal leverandør av data til DOK som gjelder ihht PBLs virkeområde. Koralldata er også dokumentert med metadata/mer informasjon i MAREANO sin kartløsning. Side 4 av 19

7 Beskrivelse av koralldataprodukter fra undersøkelsen Brukergruppene ble bedt om å svare for bruk av og behov for følgende 11 potensielle produkter (se tabell 1). Undersøkelsen tar utgangspunkt i de 11 produktene som eksempler for å få fram ulike brukerbehov. Dette er både eksisterende og potensielle produkter. Undersøkelsen tar ikke stilling til eierskap og eventuelle forvaltningsregime til dataene, eller hvem som eventuelt bør produsere produktene. Tabell 1. Oversikt over de 11 produktene som brukergruppene ble bedt om å svare for bruk av og behov for. Nr Beskrivelse Illustrasjon Status 1 Korallpunkter (basisdata): Sammenstilt datasett med punkter som viser påviste koraller. (Inkludert data fra private survey og andre undersøkelser). 2 Korallarealer (basisdata): Områder med angivelse av sannsynlighet for eller faktisk påviste koraller. Må inkludere data innsamlet i ulike sammenhenger. 3 Korallpunkter - med verdisetting og sårbarhet (variasjon av sårbarhet gjennom året): Temakart korallers sårbarhet ift ulike påvirkningsfaktorer. HI (koralldatabasen): inneholder MAREANO kartlegginger, innmeldte data til HI fra andre. Data kartlagt av oljeselskaper (miljøundersøkels er), MOD, DNV GL, NOROG osv. Er ikke tilgjengelig som sammensatt datasett i dag. HI (koralldatabasen) - presenteres i MAREANOinneholder MAREANO kartlegginger, innmeldte data til HI (aggregrert fra punkt). Data kartlagt av oljeselskaper (miljøundersøkels er), MOD, DNV GL, NOROG osv 3. Fredede områder fra Fiskeridirektoratet Ikke et publisert produkt i dag. Side 5 av 19

8 Nr Beskrivelse Illustrasjon Status 4 Korallarealer - med verdisetting og sårbarhet (variasjon av sårbarhet gjennom året). Avledet temakart. Korallarealers sårbarhet vurderes ift ulike påvirkningsfaktorer. Finnes i dag ulike vurderinger på sårbarhet eks fra mareano.no sin tjeneste sårbare naturtyper. Og i havmiljø.no som benytter data fra MAREANO og HI sin koralldatabase for å beregne sårbarhet etter et gitt kriteriesett. atagrunnlag 5 Bioklastiske sedimenter NGU, basert på multistrålebatymetri, backscatter, videoobservasjoner og fysiske prøver fra MAREANO. 6 Koralldata - tilrettelagt for 3D modeller. Ikke et publisert produkt i dag. 7 Koralldata med tilstandvurdering - (levende, døde, ødelagte forekomster). 8 Grovskala - korallområder, hvor er det antatt å finne koraller som et grunnlag for videre undersøkelser. 9 Video opptak/stedfesta bilder. Rådata eller datasett med redigert og tilrettelagt video og bilder koblet til en observasjon. Ikke et publisert produkt i dag. Ikke et publisert produkt i dag. Delvis publisert, men ikke som tjeneste/kobling til kartlag. Side 6 av 19

9 Nr Beskrivelse Illustrasjon Status 10 Dekningskart: Kartoversikt over hvor det er gjort kartlegging av koraller og hva slags type undersøkelser som er gjort tidligere. Ikke publisert 11 Områder med mindre sannsynlighet for koraller. Ikke publisert Brukergruppene ble også spurt om det var ønsket tilleggsinformasjon som burde fremkomme med dataene. 3. Brukergruppene beskrivelse brukerbehov for koralldata per etat Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratet tok ansvar for å intervjue 2 interne brukergrupper i tillegg til et utvalg fylkeskommuner og fylkesmenn. Fiskeridirektoratet arealplanlegging og forvaltning Fiskeridirektoratet regulering basert på sårbar natur (samarbeider tett med HI) Fylkeskommuner kystsoneplanlegging og søknader om havbruk Fylkesmann kystsoneplanlegging For kystsoneplanlegging er det stort sett kystsone som er aktuelt, men for fiskeriregulering er det hav. Fiskeridirektoratet jobber både i kystsone og i hav, så sammenhengende produkter er viktig. Det som kommer frem fra undersøkelsen fra alle som har med kystsone å gjøre, er at koralldataene slik de er tilgjengelig nå, er mangelfulle og ikke gode nok for direkte bruk i arbeidsprosessene. Brukerne bruker stort sett WMS som har kun punkter / areal og nesten ingen metadata. Noen av brukerne sjekker MAREANO kart i tillegg av og til, men de fleste var ikke klar over at det finnes mer informasjon der, og det er ønskelig at alle data følger tjenestene (egenskapsdata i tillegg til geometri) slik at de kan vises i andre sine kartløsninger. Noen brukere opplever at dataene kan ikke stoles på, og de må hele tiden ta kontakt med HI for nærmere informasjon uansett av om det ligger et korallpunkt/ -område i kartet eller ikke. Andre produkter virker interessante og spennende. Men alle brukerne var tydelige på at de vil ha bedre kvalitet og mer opplysning om datasett som allerede finnes før andre produkter og datatyper utvikles. Brukerne var litt skeptisk til bioklastiske sedimenter, 3D og video, som virker litt teknisk og vanskelig å tolke, så det er noe som de tenker HI kan levere etter behov. Dekningskart og sannsynlighetskart (Punkt 10 og 11) derimot kunne alle tenke seg å ha bruk for. I reguleringssaker jobber Fiskeridirektoratet tett med Havforskningsinstituttet. Disse brukerne var fornøyd med data som finnes og de synes dagens løsning oppfyller deres krav ganske godt. Formidling av data om korallforekomster til fiskeflåten reiser egne spørsmål som behandles i en egen sak innenfor MAREANO. Alle var enige om at det er sterk behov for bedre bunndata for å få bedre kunnskap og oversikt. Side 7 av 19

10 Havforskningsinstituttet Havforskningsinstituttet forvalter en koralldatabase med punktdata og områder med identifiserte korallområder. Koralldata innsamlet gjennom MAREANO inngår i Havforskningsinstituttets koralldatabase som brukes i DOK-arbeidet i Geonorge.no. Databasen oppdateres jevnlig og er tilgjengelig i karttjenesten til Havforskningsinstituttet og gjennom MAREANO sin kartløsning. Punktdata for korallforekomster inneholder opplysninger om habitat type (Lophelia pertusa rev), hvem som har verifisert forekomst i databasen og dato for det, når observasjonen er gjort, stedsnavn, posisjon i desimalgrader, nøyaktighet på posisjon i meter, dyp, referanse til observasjon og observasjonsmetode. Dette er både historiske data (hentet fra litteraturen/håndtegnede kart), nyere innmeldinger fra oljenæringen, fiskere, forskningsinstitutt, multistrålekartlegging m.m. og fra Havforskningsinstituttets egne tokt (korallkartlegging, MAREANO, forsuring). Dette vil si at kvalitet mht. posisjon, dyp, status o. l. er veldig varierende da man har alt fra korallobservasjoner hentet fra litteraturen (dårlig kvalitet) til korallobservasjoner innsamlet videorigg der kvaliteten er svært høy. Koralldataproduktet er satt sammen, kvalitetssikret og harmonisert med eksisterende kunnskap. Korallrev dataene fra Havforskningsinstituttet har en produktspesifikasjon i henhold til SOSI standard og er registrert i Geonorge. Korallrev: Produktark korallrev: Produktspesifikasjon korallrev: asjon-havforskningsinstituttet-korallrev _.pdf Områder med identifiserte korallområder er aggregert opp fra punktdataene og dybdedata og gir et grovt overblikk på mulige korallforekomster. Ved Havforskningsinstituttet er det 4 brukergrupper av disse koralldataene; rådgivere/konsulenter, forskere, dataforvaltere og toktplanleggere. Rådgivere/konsulenter får henvendelser fra hovedsakelig oljeindustrien (legging av rørledninger, prøveboring og lignende), havbruksnæringen (utplassering av oppdrettsanlegg), Fylkesmenn (arealplanlegging) og Fiskeridirektoratet (korallområder). Forskere bruker koralldata i forbindelse med forskning på bl.a. habitater, sårbare områder, forsuring av havet og generell forskning. Dataforvaltere oppdaterer koralldatabasen med innspill fra forskere, forvaltningen og næringen. I toktplanlegging brukes koralldata til å bestemme hvor man ikke bør ta bunnprøver (for eksempel blåkveitetokt) eller hvor det er forekomster som man bør undersøke/stedfeste (med for eksempel med videorigg). Innspill til tilleggsinformasjon og forbedringer: Høyoppløselige batymetridata (5-10 meter) slik at man kan fastslå mer nøyaktig posisjon og dyp for punktdata (spesielt viktig kystsonene). Videoopptak og bilder vil være til stor nytte for å verifisere art, utbredelse/størrelse, bunntype og status. Definere indikatorer (prosent levende, knuste, følgearter, miljø rundt korallrev) og Side 8 av 19

11 minimumskrav (metodekrav) for å angi tilstand representativt for korallrev (hvor mye av korallrevet må undersøkes). Bioklastiske sedimenter viser potensielle revområder. Viktig å definere hvordan bioklastiske sedimenter sammenfaller/skiller seg fra korallrev og andre biologiske habitater. Definere hvor på et korallrev nøyaktig posisjon/dyp skal oppgis (gjelder punktdata). Areal av hvert korallrev krever høyoppløselige batymetridata (5-10 meter) og visuelle observasjoner som kan inngå i modeller. Kystverket I Kystverket er det særlig 3 hovedgrupper av brukere. Det er i all vesentlighet brukerbehov som er knyttet til informasjon i kystsonen innenfor territorialgrensen. Kystverket har et begrenset informasjonsbehov for data på koraller utenfor territorialgrensen. I de få tilfellene det er behov for tilgang til tilgjengelig informasjon utenfor territorialgrensen er det for utredninger av sjøsikkerhet- /miljørisiko, og ved noen aktuelle beredskapshendelser/øvelser vil det være behov for informasjonen, da på relativt kort varsel. 1 Kystverkets myndighetsutøvelse, særlig håndtering av søknader etter havne- og farvannsloven: Ved Kystverkets 5 regionkontorer utøves det daglig myndighet etter havne- og farvannsloven og Plan og bygningsloven hvor en skal vurdere om tiltak kan godkjennes og eventuelle vilkår for godkjenning. Hovedformålet er å ivareta sikker og effektiv sjøtransport, men en skal også etterfølge kravene i vannforskriften og naturmangfoldloven i denne forvaltningen. Dette kan dreie seg om alt fra mindre utfyllinger eller midlertidige aktiviteter i sjø, til store utbygginger, som store moloer, dumping av masser, oppankring av store offshoreinstallasjoner, og plassering av oppdrettsanlegg for fisk. Informasjon på koraller/svamper er da viktig, særlig i de tilfeller der tiltak kun vurderes etter havneog farvannsloven og tiltak ikke krever godkjenning fra kommune eller annen miljømyndighet, eksempelvis utførelse av tester og utlegging av sjøkabler og ledninger. Ansvaret for å ivareta sårbar natur på havbunn deles som sagt med miljømyndigheter som i de fleste tilfeller også skal vurdere tiltaket, men det er viktig at Kystverket også har tilgang på kunnskap på miljøverdier for å sikre at disse ivaretas så tidlig som mulig også i Kystverkets saksbehandling. 2 Kystverkets havne- og farledstiltak, særlig bygging av moloanlegg og farledsutdyping: Ved Kystverkets regionkontorer planlegges havne- og farledstiltak der korall/svamp-data er særlig aktuelt i tidlig planleggingsfase. Det har særlig vært ved valg av dumpingssteder for masser at data for koraller/ svamper har vært viktige, men dette må også sjekkes opp mot deler av farleder en tenker å utdype, eller der en etablerer moloanlegg. Data fra MAREANO har vært brukt i noen tilfeller, og det har også vært tilfeller der en må gjennomføre egen kartlegging for å avklare om det er koraller/svamp i de områdene en planlegger å dumpe massene. Videre prosjektering og utførelse gjøres gjerne av Kystverkets Utbyggingsavdeling i Kabelvåg, i tett samarbeid med regionansatte, og de enkelte byggeoppdragene gjennomføres så av private tilbydere etter konkurranseutsetting av offentlig anbud. 3 Beredskap: Miljøseksjonen i Kystverkets Beredskapssenter i Horten skal sikre at det tas best mulig miljøhensyn ved aksjoner mot akutt forurensning. De vil i øvelser og reelle aksjoner hente opp kart med sårbare naturressurser for å gi beslutningsstøtte for hvilke områder som skal prioriteres i aksjonen, og Side 9 av 19

12 hvordan en skal aksjonere, da særlig ved oljeutslipp. For havområdene vil det i første rekke være ved akutt utslipp fra installasjoner på bunnen, eller ved lekkasje fra vrak på bunnen hvor korall/svampdata er aktuelle. Miljøseksjonen vil da hente fram all tilgjengelig informasjon fra egen karttjeneste Kystinfo, og deretter søke ytterligere informasjon om mulig fra andre verktøy og miljømyndigheter som kan bidra med ytterligere detaljer. I tidlig fase vil det være viktig å ha raskt tilgang på informasjon, mens det utover i en aksjon, om den blir langvarig, vil være aktuelt å benytte mer ressurser for å hente inn mer informasjon om en ser behov for det. Kystverkets brukerbehov Det er fylt ut et felles skjema fra aktuelle brukere på Beredskap. To brukere har gitt tilbakemeldinger innen Kystverkets myndighetsutøvelse, og to fra Kystverkets havne- og farledstiltak. I tillegg er det hentet inn brukerbehov fra Kystverkets geodatatjeneste som tilrettelegger utveksling av geografisk informasjon, særlig gjennom kartløsningen Kystinfo. For brukergruppe 1 og 2 er det i all hovedsak kystnære data som er behovet, med et unntak for myndighetsutøvelse opp mot private utbyggingstiltak utenfor grunnlinjen, som havvind, og offshore oppdrett. I de tilfellene vil det også være miljømyndigheter som er involvert som skal ivareta sårbare naturområder, så behovet er marginalt. For kystnære data er det særlig påpekt behov for å vite hvor det eventuelt er kartlagt for å unngå å bruke mye ressurser på å lete etter informasjon i områder det ikke er kartlagt. Ellers er det særlig en verdisetting (produkt 3 og 4) som gir størst nytte når en søker etter informasjon om koraller/svamper. Brukerne vil være en kombinasjon av kystsoneforvaltere med lite og begrenset kunnskap om sårbar marin natur, til forvaltere med spisskompetanse innen marinbiologi, så det er viktig å ha felles føringer på hvordan informasjonen skal benyttes i forvaltningen, som også er forklarende for ikke-biologer. Brukergruppe 2 (havne- og farledstiltak) har markert større behov for informasjon enn brukergruppe 1, og viser til at tilgang på denne informasjonen er kritisk for å kunne utføre arbeidet, forutsatt at det er gjort kartlegging (gitt verdi 4-5 på en skal fra 1-5). Der det er påvist koraller/svamper ønsker en da gjerne tilgang til all relevant informasjon for å kunne vurdere potensiell interessekonflikt. For brukergruppe 3 er dette en gruppe som gjerne har kompetanse innen marinbiologi og miljøkjemi eller nærliggende, og som i større grad vil kunne vurdere ulike datasett opp mot hverandre. Det er likevel entydige data som produkt 1-4 som gis høyest prioritet sammen med produkt 10 som raskt viser hvilken type kartlegging som er gjort i de ulike områdene. Dette sikrer at en unngår mye leting etter informasjon, der det ikke er noe å finne. Det er et begrenset antall brukere (0-10), men disse skal støtte opp om viktige valg i eventuelle aksjoner mot akutt forurensning hvor god beslutnings støtte kan være svært nyttige for å begrense miljøskade. Ellers er det også vist til 3D illustrasjoner (produkt 6) som nyttige i utredningsarbeid, men bilder/video fra steder i kartet ikke er etterspurt. Generelt er det begrenset erfaring med bruk av korall- og svampdata i Kystverket, og tilbakemeldingen fra aktuelle brukere vil kunne bli vesentlig endret når det er større tilgang på kartlagte forekomster av koraller og svamper. Det er også veldig begrenset kunnskap om de ulike produktene det er vist til og de enkelte produktene synes å overlappe en del. Det synes som viktig at det etableres tydelige produktbeskrivelser og velges de mest hensiktsmessige produktene samlet sett, som bidrar best til ivaretakelse av korall- og svampforekomstene, men det er også viktig at brukerne i Kystverket ikke må bruke mye tid til å sjekke ut om det foreligger viktig informasjon. For beredskapsarbeid (brukergruppe 3) vil det være vesentlig at informasjon er tilgjengelig der og da. Ny kartlegging vil ikke være aktuelt i første fase av en eventuell aksjon. Verdisetting er svært vesentlig, men både arealer og punkter kan være nyttig. Ellers er det særlig en verdisetting av Side 10 av 19

13 koraller/svamper og beskrivelse av om naturressursen er til hinder for annen aktivitet i område som er viktig. Informasjon i kystsonen vil ha størst nytte for Kystverkets brukere. Kunnskap om hvor det er gjort kartlegging og hvor det ikke er kartlagt er viktig førstekunnskap som særlig etterspørres. Miljødirektoratet I brukerundersøkelsen for Miljødirektoratet er det tatt utgangspunkt i 4 brukergrupper som har stort behov for tilgang til koralldata. Dette er i saksbehandling som gjelder kystnær aktivitet som: myndighetsutøvelse etter forurensingsloven som i mudre og dumpesaker vurdering av tiltak på sjøbunn regulering og oppfølging av akvakulturvirksomhet rådgivning til fylkesmannen i akvakultursaker klagesaksbehandling av vedtak foretatt av fylkesmannen i akvakultursaker opprettelse og forvaltning av marine verneområder, innenfor territorial grensen (12 nm utenfor grunnlinja). Før man gir tillatelser til aktiviteter i kystsonen etter forurensningsloven/naturmangfoldloven, kan søker være pliktig til å undersøke området for sårbare og viktige arter og naturtyper. All informasjon som kan hjelpe søker om å velge "riktig" lokalitet tidlig i søknadsprosesser er viktig, både ressurs- og tidsbesparende. Selv om direktoratet i stor grad pålegger andre å innhente kunnskap om lokaliteten er det nødvendig at Miljødirektoratet har et eget forhold til informasjonskildene og kunnskap om korallforekomster, for å kunne følge opp saken og kunnskapsinnhentingen på en god måte. I dag brukes Naturbase.no, Fiskeridirektoratets karttjeneste og Miljøstatus.no (med karttjeneste fra HI, korallbase) for innledende oversikt over kunnskap om hva som finnes av naturtyper/arter i området. Miljødirektoratet trenger også tilgang til koralldata i seksjonen som foreslår nye marine verneområder og avveier beskyttelse og tillatelse til aktiviteter i eksisterende verneområder. Ved vurdering av vern/beskyttelse vil verdisetting og kriterier som tillegges vekt for forekomsten være: størrelse i nasjonal målestokk, intakthet, urørthet, sjeldenhet, spesielle arter og representativitet. Marine verneområder rapporteres til internasjonale konvensjoner, og i disse rapporteringene er det nødvendig med tilgang på kvalitetsikret og oppdatert data om naturtyper og arter i verneområdet. Viktig å ha ett sted hvor all data av korallkartlegging kystnært er tilgjengelig, for eksempel i naturbase kart. Viktig med god og rask dataflyt mellom karttjenestene som direktoratet bruker. Når det gjelder saksbehandling for offshore virksomhet, så er tilgang på koralldata viktig for: myndighetsutøvelse og saksbehandling av petroleumsvirksomhet, herunder: o fastsetting av krav til tiltak for å beskytte eventuelle sårbare og verdifulle korallforekomster mot skade fra planlagte og akutte utslipp samt plassering av innretninger o rådgivning sektortiltak og aktsomhet, avveiing bruk/behov for beskyttelse, jfr naturmangfoldloven vurdering av samlet påvirkning. Generelt knytter brukerbehovene seg til å vite nøyaktig hvor sårbare korallforekomster er for å kunne vurdere søknader om inngrep og aktiviteter. Operatørene på norsk sokkel er forpliktet til selv å kartlegge havbunnen de kan påvirke med sin aktivitet (grunnlagsundersøkelser). Saksbehandlerne Side 11 av 19

14 jobber arealbasert med utgangspunkt i en lokalitet. Det er viktig å ha tilgang på data i området så tidlig som mulig i planprosessen, dette er til hjelp for å bestemme egnede grunnlagsundersøkelser i området. For saksbehandlerne er det også viktig å kunne sette kunnskap om et lite område inn i en større sammenheng for å kunne vurdere behovet for spesifikke krav. Man har behov for å kunne gå helt inn på en lokalitet men og kunne se dette i sammenheng med andre lokaliteter. Nødvendig å vite om en korallforekomst/naturtype utløser behov for tilleggsundersøkelser eller pålegg om tiltak. Det er viktig at saksbehandlere i petroleumssaker har god oversikt over MAREANO's produkter. Dataene er nødvendig å kunne tilby operatørene på norsk sokkel. Viktig å vite om området er tilstrekkelig kartlagt av MAREANO, slik at operatørene kartlegger kun det som er nødvendig. Tilgang på videoopptak vil være nyttig for vurdering av tilstand av revene og sammenligne utvikling over tid. Overordna rammevilkår for petroleumsvirksomhet fastsettes i forvaltningsplanene og det er viktig med best mulig kunnskap om korallforekomster over større sammenhengende områder for å vurdere verdi og eventuelt behov for vern. Ny og oppdatert kunnskap om korallforekomster er en viktig del av revideringen av havforvaltningsplanene, og kan brukes i revidering av grenser av de særlig verdifulle områdene. For eventuell ny fremtidig marin virksomhet som f.eks mineralutvinning til havs, så vil også kunnskap om korallforekomster offshore være viktig. Viktig informasjon for Miljødirektoratets bruk av koralldata: o o o o o o o o o o Korallforekomst/naturtype må være dokumentert/bekreftet. Angi art. Kilden til data, kartleggingsmetode, utstyr og når undersøkelsen er gjort, må fremkomme. Om data er tilgjengelig til bruk, og hvor du kan henvende deg for å få tak i data. Størrelse og dyp på korallforekomsten (ikke nok med en prikk på et kart). Indikerer prikken enkeltindivider av koraller, eller et habitat? Indiker området som er kartlagt, slik at man vet hvor det eventuelt ikke finnes korallforekomster rundt. Det er nødvendig at det fremkommer hvilke kriterier som er brukt for vurdering av sårbarhet f.eks om det er en ABC lokalitet etter DN håndbok 19 eller om det er kriterier fra OSPAR. Viktig at det skilles tydelig mellom modellerte data og faktiske observasjoner. Ved bruk av produkter basert på modeller (f.eks sårbare naturtyper), må det fremkomme at kartfestede naturtyper er antagelser og hva man baserer antagelsen på. Ved modellering av naturtyper så må det fremkomme hvem har gjort modelleringen, sannsynlighetsberegning for modell, når modellen ble laget og hvor man har faktiske observasjoner. En vurdering av hvor stor andel av revet som er levende eller dødt. Ønsket tilleggsinfo: o Strømforhold o Sedimenttype: Indikasjon på havbunnen er hardbunn/bløtbunn. o Vurdering om området er homogent/heterogent. o Forekomst av andre assosierte arter/naturtyper i området. o Fint å inkludere kartlag/shapefil med grensene til de marine verneområdene. Side 12 av 19

15 Oljedirektoratet Ved tildeling av utvinningstillatelser blir rettighetshaverne pålagt «( ) å foreta nødvendig kartlegging av eventuelle forekomster av korallrev og andre verdifulle bunnsamfunn ( ) som kan bli berørt ved petroleumsaktivitet i de aktuelle blokkene ( )» Videre er det sagt at kartleggingen skal gjennomføres på et format som kan gå inn i MAREANO før igangsetting av virksomhet i aktuelle blokker, og det vises til MAREANO for informasjon om allerede påviste koraller på norsk sokkel. Pålegget blir håndtert i dialog mellom Havforskningsinstituttet Miljødirektoratet og operatørselskapet. Oljedirektoratet har lite eller ingen oversikt over dataflyt mellom operatørselskap og MAREANO. Et generelt inntrykk er likevel at MAREANO fungerer mest som en oversiktsdatabase for petroleumsindustrien, men at detalj- og dekningsgrad ikke er tilstrekkelig for å dekke behovet operatørselskapene har for oppfyllelse av alle krav til kartlegging satt i utvinningstillatelsene. Industrien trenger data og observasjoner for sin aktivitetsplanlegging, blant annet kartlegging og beskrivelse av sårbar fauna og habitater, som korallrev. På Norsk Olje og Gass presentasjon på MAREANO-konferansen 2015 ble MAREANO-data referert som et nyttig verktøy i en overordnet tilnærming, og blir i noen grad brukt for å få oversikt over korall og svampområder. Petroleumsindustrien har likevel sitt eget program for kartlegging av bunnforhold, og registrerer resultat i forbindelse med utbygging i industriens egne miljøovervåkningsdatabase, MOD. MOD inneholder i hovedsak to typer data, en lokal/nærmiljøkartlegging og en regional registrering som kan sammenlignes med resultat av MAREANO-kartlegging. Det er planlagt en systemoppgradering av MOD som skal lette sammenkobling av informasjon fra MAREANO. Dette er planlagt utført i regi av Miljødirektoratet. Side 13 av 19

16 4. Oppsummering av resultater fra brukerundersøkelsen Brukerundersøkelsen viser at tilgang på data om korallforekomster er kritisk for forvaltningen. Det er produkt 1-4 som gis høyest prioritet sammen med produkt 10 som raskt viser hvilken type kartlegging som er gjort i de ulike områdene. Produkt 11 som peker ut områder med mindre sannsynlighet for koraller ble også pekt på som viktig. (For oversikt over alle produktene som ble gjennomgått i undersøkelsen, se tabell 1). Tabell 2 Oversikt over produkter som gis høyest prioritet med tanke på brukerbehov. (Basert på brukerundersøkelsen). Produkter som gis høyest prioritet basert på brukerundersøkelsen: 1. Korallpunkter (basisdata): Påviste koraller. Inkludert data fra private survey. 2. Korallarealer (basisdata): Områder med angivelse av sannsynlighet for eller faktisk påviste koraller. Inkludert data fra private survey. 3. og 4. Korallpunkter og arealer - med verdisetting og sårbarhet (variasjon av sårbarhet gjennom året). (Merk: I dag er det ikke felles føringer på kriterier for sårbarhet og verdisetting av koraller i forvaltningen. Data og informasjon fra MAREANO kartleggingene bør understøtte utvikling av verdisatte produkter, men det er behov for avklaring hvem som bør forvalte og publisere slike produkter basert på ulike datakilder.) 10. Kartoversikt over hvor det er gjort kartlegging av koraller og hva slags type undersøkelser som er gjort tidligere. 11. Områder med mindre sannsynlighet for koraller. MAREANO s koralldata og koralldata fra HIs koralldatabase blir av brukerne regnet som et nyttig verktøy i en overordnet tilnærming og blir i noen grad brukt for å få oversikt over korall- og områder. Brukerundersøkelsen viser at det er stort potensial for økt bruk av koralldata generelt. Dette synliggjør viktigheten av godt dokumenterte og tilrettelagte karttjenester. Undersøkelsen viser at de ulike gruppene som ble intervjuet primært bruker HIs korallkarttjeneste i andre kartportaler for å innhente kunnskapen og at de har begrenset kjennskap til MAREANOs egen kartportal. 12 av 17 brukergrupper regner seg som helt avhengig av MAREANOs koralldata når det finnes data i områdene de har saker. For enkelte produkter så anslås potensielt antall brukere å være svært høyt. Eksempelvis produkt 1 hvor 5 brukergrupper anslår opp mot 50 brukere av koralldataene per måned. Undersøkelsen viser at brukerne har behov for at koralldataene i seg selv gir nok informasjon til å ta dataene direkte i bruk i forvaltningsoppgaver. Det vil spare tid og ressurser hvis man ikke trenger å Side 14 av 19

17 kontakte dataleverandørene eller fageksperter for utdypende informasjon. Tilbakemelding fra brukerne er at det er nødvendig å kontakte dataleverandøren direkte for å få all nødvendig informasjon om korallforekomstene. Fra utsiden virker dette tungvint og i myndighetsutøvelse med tidspress på saksbehandling vil dette være krevende. MAREANO sine data om korallforekomster og andre undersøkelser som kartlegger koraller kan tilrettelegges for økt bruk i forvaltningen. Data om korallutbredelse må som minimum inneholde: arten på korallforekomsten metode, utstyr, tidspunkt og hvem som har utført undersøkelsene utstrekning på korallforekomsten dyp for korallforekomsten ekspertvurdering av tilstand til revet (levende, dødt, ødelagt) oppgi om data er prosessert og tilgjengelig kilder til data/rådata (slik at du vet hvor du kan henvende deg for data eller vurdering av kvalitet). Denne informasjonen kan innarbeides i nye instrukser for kartlegging, eller ved kvalitetsheving av gamle data, gjennom analyser og modellering. For flere av de ovennevnte kulepunktene, så er denne informasjonen tilgjengelig på MAREANOs korallprodukter (og produktinformasjon i GeoNorge), men det ser ut til at; enten forstår ikke bruker hvor denne informasjonen finnes eller så er metadataene definert slik at kun dataforvalterne forstår innholdet. En årsak til dette kan være mangel på oversetting av kodelister (klartekst), forklarende tekst, eller for teknisk innhold som ikke en saksbehandlerbruker har forutsetninger for å forstå. Se eksempel i figur 2. Figur 1 På noen av MAREANOs korallprodukter finnes en del metadata og egenskapsdata tilgjengelig, men for utenforstående er ikke informasjonen lett forståelig. Eksempelet over er en korallforekomst ved Storegga. Her får man en del informasjon, men likevel ikke nok til å ikke måtte kontakte dataforvalterne i tillegg. Side 15 av 19

18 Det er viktig at brukerne vet hva slags kvalitet dataene har. For mange av forvaltningsbrukerne i undersøkelsen er det nødvendig med høy presisjon for korallforekomstens posisjon, helst med en nøyaktighet på 10 meter. Nøyaktighet for forekomsten bør dokumenteres på en skala som er lett å forstå for alle brukere slik at de kan stole på dataene og bruke dem riktig. Brukerne har behov for at man ser grensene for området som er ferdig kartlagt, slik at man vet hvor det eventuelt ikke finnes korallforekomster i de kartlagte områdene. Det er behov for å vite hvor det er kartlagt for å unngå å bruke tid på å lete etter informasjon om områder som viser seg å ikke være kartlagt. Fortrinnsvis bør det inkluderes data som viser hvilke områder som er kartlagt for naturtyper generelt. Det behøves videre lenker til rapporter o.l. som omhandler betydningen naturtypen har, hva naturtypen er utsatt for, etc. Rapportene kan være både nasjonal og internasjonale. Tilbakemeldingen fra aktuelle brukere vil kunne bli vesentlig endret hvis kartproduktene ble justert i forhold til behov som fremkommer i denne brukerundersøkelsen. 5. Utfordringer og anbefalinger Utfordringer Gjennom undersøkelsen har Geodatagruppa notert seg noen gjennomgående utfordringer: Nødvendig informasjon om koralldataene er ikke alltid lett tilgjengelig og kan forsinke dataflyten og arbeidsprosessene. På grunn av at posisjonene på korallrevene er av varierende nøyaktighet, blir brukerne usikker på kvaliteten og må dobbeltsjekke med HI om posisjonene er nøyaktig nok. Det er ikke tydelig avklart hvem som kan og skal videreforedle korallproduktene og bringe resultatene videre til relevant forvaltningsmyndighet. Dette gjelder for eksempel utvikling av sårbarhetskart og verdisatte naturtyper basert på data fra kartleggingsprogrammet. Uklare roller mellom dataeier og brukere kan gjøre det vanskelig å stille krav til datafangst og prosessering som er brukertilpasset. Data fra kartleggingsprogrammet formidles i dag gjennom MAREANO-portalen og dataeiernes egne løsninger (kartinnsynsløsninger, kartkataloger ol). I tillegg har dataeierne en plikt til å registrere produktene i nasjonale samordningsløsninger (jfr Geodataloven) som Geonorge.no og Norsk marint datasenter (NMD). Videreutvikling og bruk av standardiserte WMS- og WFS tjenester vil legge et godt grunnlag for dette framover. Ulike brukergrupper kan ha behov for ulike metadata. Erfaringene i dag er at metadata vedlikeholdes flere steder. Det er viktig at vedlikehold av metadata samordnes og framstår som enhetlig informasjon for brukerne. For brukerne er det også vesentlig at informasjon om produktene er tilgjengelig i de verktøyene som brukes til daglig, f.eks. Kystinfo og Naturbase. De som benytter HI's koralldata i egne innsynsløsninger, bruker ikke tilgjengelige metadata. Tilgjengelige dybdedata (spesielt innenfor 12 NM) er ikke høyoppløselige nok for å kunne kvalitetssikre posisjoner for korallrev eller kunne si noe om utstrekningen av korallrev. Geodatagruppa mener det er viktig at et nasjonalt kartleggingsprogram støtter opp under nasjonale samordningsløsninger som forenkler tilgangen til dataene. Brukerne av MAREANO data trenger å vite med sikkerhet at informasjonen bak kartdataene er nøyaktig og kvalitetssikret. Geodatagruppa mener dette kan løses ved at nødvendig tilleggsinformasjon (metadata) legges til koralldataene, eller hvis det allerede eksisterer, forenkles/kodes slik at brukerne lettere kan forstå innholdet. HI jobber kontinuerlig med å forbedre Side 16 av 19

19 karttjenestene i MAREANO og tilrettelegge for bedre løsninger for brukerne. For eksempel pågår det et arbeid nå som synliggjør metadataene bedre, og det legges til en "hjelpeknapp" slik at brukerne lettere skal finne denne informasjon om metadata. I en tilbakemelding fra FK Sør-Trøndelag fremkommer det at man har undersøkt et antatt korallpunkt basert på koralldata fra HI's koralldatabase og gitt beskjed om at ingen koraller ble funnet, men likevel oppdateres ikke koralldataene i kartlaget 2. I en tilbakemelding fra Kystverket påpekes det at områder som er kartlagt befinner seg i områder med og uten tråleforbud. Slike eksempler viser at det må stilles store krav til metadata, til historikk og til dokumentasjon av tilstand av koralldata ved et gitt tidspunkt. Koralldata som produseres av MAREANO er fra engangskartlegging, og det er ikke lagt opp til at Utøvende gruppe skal gå tilbake til samme stasjoner og følge opp korallforekomsten over tid. For forvaltningsbrukerne er produkter som inneholder verdisetting eller sårbarhet det viktigste for å kunne gjøre en effektiv jobb som saksbehandlere. Utfordringene når det gjelder sårbarhet og verdisetting ligger både i metodikk og eierskap til prosessene. Typisk vil HI ha ansvar for tilstandsvurderinger i kraft av sin rolle som fagekspertise på koralldata, mens verdisetting i større grad vil knyttes til konkrete forvaltningsprosesser og defineres av for eksempel Miljødirektoratet. Med utgangpunkt i at en i MAREANO har en utøvende gruppe hvor dataeierne har stor definisjonsmakt i tilrettelegging og forvaltning av dataene, er det viktig å ha mekanismer i programmet som sikrer ivaretakelse av behovet til andre forvaltningsbrukere i større grad enn det gjør i dag. Anbefalinger MAREANO som kartleggingsprogram har ansvar for datafangst, analyser og tilrettelegging, men det må vurderes hvor langt MAREANO bør gå i tilrettelegging for forvaltningsbrukerne. Det vil uansett være viktig at gruppene som styrer MAREANO har oversikt over behovene slik at de i større grad kan bidra med å fangste og tilrettelegge analyser som gir mulighet for å utvikle verdisatte produkter. Det synes som viktig at det etableres tydelige produktbeskrivelser og at MAREANO tar et bevisst valg for hvilke kartprodukter som skal ha "MAREANO - stempel" og som alle deltagende etater i MAREANO programmet kan stille seg bak. Disse produktbeskrivelsene bør formidles til brukerne, slik at de får bedre kjennskap til MAREANOs produkter og tar disse i bruk. Det er viktig at MAREANO støtter opp under utviklingen av nasjonale produkter der data fra ulike kartlegginger kan sammenstilles og videreutvikles. Det bør for eksempel pålegges rutiner for en standardisert innrapportering av korallrev (web/elektronisk) fra aktuelle eksterne kilder (petroleumsindustrien, akvakultur, fiskeri, og andre) til HIs koralldatabase. Hvis dette gjennomføres 2 Dette korallrevet ble identifisert av Carl Dons på 1930-tallet. Slik historisk informasjon om korallrev er pålitelig fra vitenskapelige kilder med tanke på artsidentifisering, mens stedsangivelsen kan derimot være usikker og variabel. Utfra dette, har ikke HI har fjernet dette punktet fra koralldatabasen selv om et oppdrettsfirma har fått utført visuelle observasjoner ved oppgitt posisjon uten at korallforekomsten ble registrert. Posisjonen er for øvrig oppgitt med en presisjonsgrense i metadataene. Side 17 av 19

20 vil man ha mulighet til å oppdatere datagrunnlag på koraller og brukerne får enklere tilgang til enhetlige og oppdaterte data. Kartverket bør i samarbeid med HI og NGU se på muligheten for å utvikle dekningskart som følger nasjonale standarder. Geodatagruppa anbefaler at det utvikles et dekningskart for korallforekomster, tilsvarende kartlaget som finnes i dag kalt «Utført MAREANO sjømåling Sjømåling i MAREANO». Dekningskartet bør skille mellom arealer som er systematisk kartlagt og arealer som er mer "sporadisk" kartlagt. Kartlaget kan bestå av polygoner som viser arealer der det er gjort systematisk kartlegging (som inkluderer de ulike koralldataproduktene som finnes i dag), og arealer som indikerer potensiale for korallforekomster, som for eksempel inneholder observert ved sporadisk innrapportering eller annet kildegrunnlag. Brukerundersøkelsen viser at det er behov hos brukerne å raskt kunne skaffe oversikt over om det er kartlagt koraller eller om det er et potensial for korallforekomster i et område. Dette er vesentlig for å vite behovet for ytterligere kartlegging, gjennom MAREANO eller annen kartlegging. Fra Kystverket vil et eksempel på «forvaltningssaker» her være aksjoner ved akutte oljeutslipp. For å øke brukervennlighet og kvalitet på digitale data er det viktig at datasettet inneholder så mye metadata og egenskapsinformasjon som mulig som følger datasettet/tjenestene (dybde, tilstand, korallrevets utstrekning etc.). Slik at informasjonen bør innarbeides i nye instrukser for kartlegging, eller ved kvalitetsheving av gamle data. Dette kan gjøres manuelt, gjennom analyser mot andre datasett (eks dybde). Koralldatasettet inneholder observasjoner fra flere kilder (med både god og dårlig presisjon på posisjon), det kan være grunnen til at noen av brukerne mener at de ikke kan stole på dataene. Det er da nødvendig å kontakte primærleverandør for nærmere informasjon uansett om de finner et korallpunkt/ -område i kartet eller ikke. Dette forsinker arbeidsprosessene og kan føre til at koralldata ikke hensyntas i det hele tatt. Dette stiller store krav til metadata og dokumentasjon. Geodatagruppa anbefaler at dette følges opp. Usikkerheten knyttet til posisjonsangivelsen for korall-registreringer bør formidles på en mer synlig måte. Dette kan formidles ved hjelp av symbolbruk/fargebruk eller at det opprettes et kartlag der man angir en buffersone utfra en geografisk usikkerhet. For selv registreringer med geografisk usikkerhet er viktig bakgrunnsinformasjon for forvaltningen. Historisk informasjon om korallrev er pålitelig fra vitenskapelige kilder med tanke på artsidentifisering, men derimot kan stedsangivelsen være usikker og variabel. F.eks. ved MAREANO kartleggingen i Julsundet i 2012 ble en av Carl Dons sine registreringer bekreftet, men ca. 200 meter fra posisjonen som var tatt fra Dons opprinnelige kart. Frigivelse av høyoppløselige dybdedata (5 meters grid) innenfor 12 nautiske mil bør forenkles. Det er avgjørende for å lage gode forvaltningsprodukter. Side 18 av 19