Marine grunnkart Sogn og Fjordane. Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Marine grunnkart Sogn og Fjordane. Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU"

Transkript

1 Marine grunnkart Sogn og Fjordane Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU Marin kartlegging, Florø, 6. mars 2014

2 Photo: Erling Svensen Photo: Erling Svensen Foto: Jan Ove Hoddevik

3 Fjordlandskap i Tafjorden

4 Kyst strandflata utenfor Lofoten

5 Indre Oslofjord

6 Marine kartleggingsprosjekter

7 MAREANO 2005

8 MAREANO

9 Kyst-Mareano Et kunnskapsløft for bærekraftig bruk av kystsonen

10 Nasjonalt program for kartlegging av biologisk mangfold - kyst

11 Regionale kystsoneprosjekter Troms regionen Trøndelags regionen Agder regionen Tvedestrand kommune

12

13 Samarbeid mellom 12 kommuner, Støtta av Fylkeskommunen, næringslivet og NGU Formål: kunnskapsbasert kystsoneforvaltning og bærekraftig næringsutvikling

14

15 Astafjordprosjektet fase III ( ) Regional kunnskapsoppbygging 11 mill. kroner Troms fylkeskommune bevilget 4,4 mill. Resten er økonomisk bidrag og egeninnsats fra: Kommunene 2,7 mill. Oppdrettsnæringen 0,9 mill. NGU 3 mill. (derav 1 mill. miljøundersøkelser) Grunnlagsdata: Detaljerte dybdekart SKSK/FFI Andøya Strømmodellering SINTEF Senja

16 Blått: dypt vann Rødt: grunt vann Detaljerte dybdekart - nødvendig grunnlag SENJA ANDØYA LAVANGEN HARSTAD

17 Kartleggingsmetoder Ekkolodd Multistråleekkolodd Sonar Seismikk Prøvetaking Fotografering/filming Sedimentanalyser Kjernelogging

18 Database Multistrålebatymetri og backscatter fra Sjøkartverket/FFI/NGU Seismiske data fra NGU & UiT 282 video transekt (NGU 2007/2010) 127 grabbprøver (NGU 2007/2010) 27 Niemistökjerner for miljøanalyser (NGU 2010)

19 Marine grunnkart Basiskart (måledata): Dybde Eksponering Relativ hardhet (backscatter) Skråning Skyggerelieff (osv.) Strøm Tematiske kart (tolkning eller modellering): Sedimentfordeling Ankringsforhold Sedimenter Gravbarhet Strømforhold Eksponering Terreng Forurensing Biotoper (osv.)

20 NGUs marine grunnkart

21 Sedimentkart fra Astafjordprosjektet

22 Temakart på nett

23 Miljøgifter i bunnsedimentene Tungmetaller Organiske miljøgifter Tilstand i forhold til Miljødirektoratets klasser

24 Strømmodell for Astafjordområdet

25 Biotopkart

26 Elektroniske sjøkart for fiskere og havbruksnæringen De marine grunnkartene fra Mareano og Astafjordprosjektet er nå tilrettelagt for bruk i Olex kartplotter for å teste ut nytten for fiskere og havbrukere. Prosjektet er finansiert av Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond FHF.

27 Marine grunnkart på OLEX

28 Astafjordprosjektet en revolusjon for kunnskap om kystsonen Sør-Troms - det best dokumenterte kystområdet i Norge og en modell for resten av landet Alle data enkelt tilgjengelig på nett Basisdata for bærekraftig kystsoneforvaltning Grunnlagsdata for forskning Viktige og felles grunnlagsdata for forvaltningen, havbruks- og fiskerinæringen og mineralindustrien

29 Aktører og brukerbehov

30 Oslo havn Havner og utbygging

31

32 Bunnsedimenter i Bjørvika Blå - slam Gul grus Oppvirvling og bortvasking av finkornige sedimenter pga. propellvann

33 Kanal med bunnstrøm og sedimenttransport på bunnen av Gaulosen i Trondheimsfjorden

34 Longva et al Steinskred i Geirangerfjorden

35 Mudring og deponering Ranfjorden

36 Forandring i bunnreflektivitet i deponeringsområdet ved Malmøykalven i perioden april 2008-november 2009

37 Forurensing Foto LN-HTD/Kystverket

38

39 Utbygging til havs Foto: Statkraft/StatoilHydro

40 Eksempel på maringeologisk kart over bunnsedimenter (kornstørrelse). Fra Plassen et al. (2009).

41 Havbruk og fiskeri WWF - Sverre Esmark

42

43 Andøya

44

45 Geologisk og biologisk mangfold bruk og vern

46 Steinkorall påvist gjennom Astafjordprosjektet Ingen registreringer for øvrig i den nasjonale koralldatabasen 3? 1 2

47 Israndavsetninger naturtype og geologisk ressurs

48 Skjellsandforekomster som naturtype og ressurs

49 Fritidsinteresser Foto : Austheim kommune Foto: Terje Rakke / Nordic Life IN

50 Forsvaret Foto: Remøy

51 Forskning og undervisning Photo Frídur Eggertsdóttir

52 Marine grunnkart Sogn og Fjordane fire kommuner som eksempel Kommune Totalt PBL-areal sjø, sjøareal, km2 km2 Selje Vågsøy Bremanger Flora Totalt Flerstråleekkolodd PBL-areal, km Dekningsgrad PBL-areal 79% 90% 100% 62% 83%

53 Fiolett: Arealer kartlagt med multistråleekkolodd Gradering av detaljerte dybdedata fortsatt et problem

54 Marine grunnkart ref. Astafjordprosjektet 1. Dybdekart (bruk og distribusjon i høyere oppløsning enn 50 m må godkjennes av forsvaret) 2. Bunnsedimenter (kornstørrelse) 3. Bunnreflektivitet (der slik informasjon finnes tilgjengelig) 4. Bunnfellingsområder 5. Ankringsforhold 6. Gravbarhet 7. Bratt of flat fjordbunn (skråning) 8. Miljøtilstand 9. Biotoper kan kun utarbeides hvis biologiske analyser og strømmodeller gjøres tilgjengelig av andre institusjoner

55 Marine grunnkart Sogn og Fjordane fire kommuner som eksempel Kommune PBL areal sjø, Flerstrålekm2 ekkolodd PBL areal, km2 Selje Vågsøy Bremanger Flora Totalt Totalkostnad Marine Grunnkart 1.02 mill. kr. 1.0 mill. kr mill. kr mill. kr. 6.0 mill. kr. Kommunen/ Fylket sine kostnader 0.51 mill. kr mill. kr mill. kr mill. kr. 3.0 mill. kr. Beløpene inkluderer ikke: Nyinnsamling av multistråledata Biologiske analyser og kartlegging av biotoper/naturtyper Strømmodellering Beløp vil dekke NGUs kostnader for kartlegging i prosjektet Aktiv Forvaltning, f.eks. i Bremanger ingen dobbeltfinansiering

Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng

Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng Oddvar Longva NGU NOKIOS2012, Trondheim 30.10.2012 Innhold Hva - type data snakker vi om? Hvem - har bruk

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU

Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU Innhold Marine grunnkart definisjon Marine grunnkart Astafjordprosjektet fase II og status fase

Detaljer

Mareano-området. www.mareano.no. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen

Mareano-området. www.mareano.no. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen Mareano-området www.mareano.no MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen Geologisk kartlegging Hola korallrev i glasialt trau www.mareano.no www.mareano.no www.mareano.no

Detaljer

Maringeologiske utfordringer

Maringeologiske utfordringer Maringeologiske utfordringer Reidulv Bøe NGU-dagen 7. og 8. februar 2011 Kan ikke velge hvor en malm skal finnes Avgang må deponeres i nærheten av der malmen finnes Boyd et al. (2010) EdelPix Fjordlandskap

Detaljer

Elektroniske sjøkart/marine grunnkart kan ikke brukes på grunn av et regelverk som er nærmere 100 år gammelt

Elektroniske sjøkart/marine grunnkart kan ikke brukes på grunn av et regelverk som er nærmere 100 år gammelt Elektroniske sjøkart/marine grunnkart kan ikke brukes på grunn av et regelverk som er nærmere 100 år gammelt Staten har brukt flere hundre millioner kroner i offentlige midler på å lage detaljerte undersjøiske

Detaljer

Marine Grunnkart i Selje, Vågsøy, Bremanger og Flora. Sogn og Fjordane fylkeskommune Trond Sundby, Sogn og Fjordane fylkeskommune

Marine Grunnkart i Selje, Vågsøy, Bremanger og Flora. Sogn og Fjordane fylkeskommune Trond Sundby, Sogn og Fjordane fylkeskommune AVTALE Mellom Norges geologisk undersøkelse (NGU) og samarbeidspartnar Sogn og Fjordane fylkeskommune Om utarbeiding av Marine Grunnkart i Selje, Vågsøy, Bremanger og Flora Kartleggar: Norges geologiske

Detaljer

En kyst av muligheter

En kyst av muligheter En kyst av muligheter Dybdedata som grunnlag for aktivitet i kystsonen Hanne Hodnesdal, Kartverket sjødivisjonen Steinkjer 18. september 2014 Fotomontasje. Foto: Arnfinn Lie Marine geodata Dybdedata brukes

Detaljer

Marine grunnkart i Norge På trygg grunn eller på dypt vann?

Marine grunnkart i Norge På trygg grunn eller på dypt vann? Marine grunnkart i Norge På trygg grunn eller på dypt vann? Njål Tengs Abrahamsen Direktør Marin Infrastruktur Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet Jeg arbeider som direktør Marin Infrastruktur

Detaljer

Astafjord prosjektet eksempel på interkommunal planlegging i kystsonen. Oddvar Longva, NGU

Astafjord prosjektet eksempel på interkommunal planlegging i kystsonen. Oddvar Longva, NGU Astafjord prosjektet eksempel på interkommunal planlegging i kystsonen Oddvar Longva, NGU Prosjektet har egne hjemmesider med oppdatert info og resultater samt kontaktinfo: www.astafjordprosjektet.no

Detaljer

MAGIN Marine grunnkart i Norge

MAGIN Marine grunnkart i Norge MAGIN Marine grunnkart i Norge Njål Tengs Abrahamsen Direktør Marin Infrastruktur Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet MAGIN KMD gav Kartverket i oppdrag å arbeide frem et satsningsforslag til

Detaljer

Astafjordprosjektet. kystsoneplanlegging. - kunnskapsbasert. Marinbiolog Tone Rasmussen

Astafjordprosjektet. kystsoneplanlegging. - kunnskapsbasert. Marinbiolog Tone Rasmussen Astafjordprosjektet - kunnskapsbasert kystsoneplanlegging Marinbiolog Tone Rasmussen PRESENTASJON FHL ÅRSMØTE 12.JANUAR 2012 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III Start i 2002- ferdig i mai 2012 Eies av 12 kommuner

Detaljer

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2012): > 2 mill. tonn villfisk høstet > 1 mill.

Detaljer

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. www.mareano.no

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. www.mareano.no MAREANO Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Samler kunnskap om havet MAREANO kartlegger havbunnen utenfor Norge og gir informasjon om: Bunntyper geologisk og biologisk sammensetning Naturtyper

Detaljer

NGU Rapport 2009.027. Geologi og bunnforhold i Andfjorden og Stjernsundet/Sørøysundet

NGU Rapport 2009.027. Geologi og bunnforhold i Andfjorden og Stjernsundet/Sørøysundet NGU Rapport 2009.027 Geologi og bunnforhold i Andfjorden og Stjernsundet/Sørøysundet Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2009.027 ISSN

Detaljer

Asta&ordprosjektet - mal for kunnskapsbasert kystsoneplanlegging

Asta&ordprosjektet - mal for kunnskapsbasert kystsoneplanlegging Asta&ordprosjektet - mal for kunnskapsbasert kystsoneplanlegging Marinbiolog Tone Rasmussen PRESENTASJON Miniseminar TFK 8. NOVEMBER 2011 SEA ECO 2011 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III Start i 2002- ferdig

Detaljer

MILJØSTATUS Aivo Lepland presenterte uorganiske miljøanalyser.

MILJØSTATUS Aivo Lepland presenterte uorganiske miljøanalyser. Arbeidsmøte med NGU 29.11.2010 Sted: NGU administrasjonens møterom Trondheim 09:00 13:30 Tilstede: Astafjordprosjektet : Tone Rasmussen, Børge Arvesen SINTEF Fiskeri og havbruk: Dag Slagstad NGU: Oddvar

Detaljer

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Status og fremdrift. Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Status og fremdrift. Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning Status og fremdrift Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet I HAV 21 uttales følgende: Nye prinsipper for organisering

Detaljer

KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså

KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER Astrid Lyså og Ola Fredin Foto: A. Lyså INNHOLD Litt om NGU Innføring i kvartærgeologi Hva er gjort av kvartærgeologisk kartlegging i Vest- Agder LITT OM NGU

Detaljer

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning.

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Prosjektet, som baseres på uttesting av soneplanlegging, bygger på behovet for en helhetlig og økologisk planlegging og forvaltning av

Detaljer

KARTLEGGING AV SKREDFARE I STRANDSONEN:

KARTLEGGING AV SKREDFARE I STRANDSONEN: KARTLEGGING AV SKREDFARE I STRANDSONEN: Skred ved Ladehammeren, Trondheim 1990 EKSEMPLER FRA TRONDHEIMSFJORDEN OG FINNEIDFJORD J. S. L Heureux Bakgrunn Finneidfjord (1996), 4 liv Sokkelvik (1959), 9 liv

Detaljer

Helhetlig og detaljert kunnskap - Fiskernes behov. NGU-dagene 6. 7. februar 2012 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Helhetlig og detaljert kunnskap - Fiskernes behov. NGU-dagene 6. 7. februar 2012 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Helhetlig og detaljert kunnskap - Fiskernes behov NGU-dagene 6. 7. februar 2012 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2011): 2,7 mill. tonn villfisk fisket 1 mill. tonn oppdrettsfisk

Detaljer

Astafjordprosjektet. kystsoneplanlegging. - kunnskapsbasert. Marinbiolog Tone Rasmussen

Astafjordprosjektet. kystsoneplanlegging. - kunnskapsbasert. Marinbiolog Tone Rasmussen Astafjordprosjektet - kunnskapsbasert kystsoneplanlegging Marinbiolog Tone Rasmussen PRESENTASJON NGU-dagene, Trondheim 7. februar 2012 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III Start i 2002- ferdig i mai 2012 Eies

Detaljer

MAREAN O -programmet

MAREAN O -programmet MAREANO status 2007 MAREANO-programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere informasjonen i en arealdatabase

Detaljer

Mareano. Resultater 2008 Dybdekartlegging. Datafangst, dataforvaltning og formidling. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder

Mareano. Resultater 2008 Dybdekartlegging. Datafangst, dataforvaltning og formidling. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Mareano Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Resultater 2008 Dybdekartlegging Datafangst, dataforvaltning og formidling Trond Skyseth, Statens kartverk Sjø Hovedprosesser i Mareano Mål Ressurser

Detaljer

Fra tærekraft til bærekraft Tom Heldal, NGU

Fra tærekraft til bærekraft Tom Heldal, NGU Fra tærekraft til bærekraft Tom Heldal, NGU Parallelle utviklingstrekk Kraftig industrialisering i deler av verden: Kina og Brasil, India på vei, Afrika i startgropa. Dette gir sterk vekst i jern, legeringsmetaller

Detaljer

MAGIN. Njål Tengs Abrahamsen Direktør Marin Infrastruktur. Marine grunnkart i Norge et kunnskapsløft for hele samfunnet

MAGIN. Njål Tengs Abrahamsen Direktør Marin Infrastruktur. Marine grunnkart i Norge et kunnskapsløft for hele samfunnet MAGIN Marine grunnkart i Norge et kunnskapsløft for hele samfunnet Njål Tengs Abrahamsen Direktør Marin Infrastruktur Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet

Detaljer

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune Ka eg ska snakke om: Havbruksnæringa i Troms Fylkeskommunen som tilrettelegger

Detaljer

Bærekraftig bruk av kystsonen

Bærekraftig bruk av kystsonen Bærekraftig bruk av kystsonen Kunnskap for fremtidens vannforvaltning, SFT 15-16 april 2009 forutsetter en kunnskapsbasert forvaltning Et viktig område som har vært truet av en ikke-bærekraftig utvikling

Detaljer

Rogaland fylkeskommune sin satsing på marin grunnkartlegging og marine grunnkart Del 2.

Rogaland fylkeskommune sin satsing på marin grunnkartlegging og marine grunnkart Del 2. Rogaland fylkeskommune sin satsing på marin grunnkartlegging og marine grunnkart Del 2. GIS-koordinator, Maléne Peterson Regionmøter i Norge digitalt Rogaland 8. 9. februar 2017 Temakartportal for Regionalplan

Detaljer

SVOLVÆR. Verdiskaping i kystsonen Forskning, forvaltning og kunnskapsbehov. Thon Hotell Lofoten, Svolvær, torsdag 7. og fredag 8.

SVOLVÆR. Verdiskaping i kystsonen Forskning, forvaltning og kunnskapsbehov. Thon Hotell Lofoten, Svolvær, torsdag 7. og fredag 8. Nasjonal konferanse: SVOLVÆR Verdiskaping i kystsonen Forskning, forvaltning og kunnskapsbehov Thon Hotell Lofoten, Svolvær, torsdag 7. og fredag 8. april 2011 Formål med konferansen er å: Presentere status

Detaljer

GIS I STEIGEN - Kystsoneforvaltning - Utfordringer. Gunnar Svalbjørg, Plan og miljøvernleder, Steigen kommune Bodø, 20.1.12

GIS I STEIGEN - Kystsoneforvaltning - Utfordringer. Gunnar Svalbjørg, Plan og miljøvernleder, Steigen kommune Bodø, 20.1.12 GIS I STEIGEN - Kystsoneforvaltning - Utfordringer Gunnar Svalbjørg, Plan og miljøvernleder, Steigen kommune Bodø, 20.1.12 GIS i Steigen = arealforvaltning Formål med foredraget begeistre? Fokusere på

Detaljer

MAREANO. Utkast til Aktivitetsplan for 2009

MAREANO. Utkast til Aktivitetsplan for 2009 MAREANO Utkast til Aktivitetsplan for 2009 1 Aktivitetsplan 2009 Til Styringsgruppen Fra Programgruppen for MAREANO Status for MAREANO MAREANO (Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder) skal

Detaljer

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04 Byrådssak 1310/04 TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG Sammendrag: Forurenset sjøbunn er et alvorlig lokalt miljøproblem, og er sannsynligvis en av de store miljøutfordringene

Detaljer

G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart

G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart Under en 500 km lang transportetappe fra Troms III til Nordland VI har MAREANOprosjektet samlet inn kunnskap om de øvre lagene under bunnen.

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Rolf Espenes Ordfører AP Ronny Nordahl Varaordfører AP Vigdis Sæbbe Medlem SV

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Rolf Espenes Ordfører AP Ronny Nordahl Varaordfører AP Vigdis Sæbbe Medlem SV Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 10.05.2010 Tidspunkt: 15:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Rolf

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av

Detaljer

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE KAPITTEL 2 MAREANO

Detaljer

Stabilitet av løsmasser i strandsonen

Stabilitet av løsmasser i strandsonen Stabilitet av løsmasser i strandsonen Jean-Sebastien L Heureux Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) 11/2/2011 1 Bakgrunn Finneidfjord (1996) Sokkelvik (1959) Trondheim(1888) 11/2/2011 2 2 Agenda Oversikt

Detaljer

Saksbehandlarar: Trond Sundby, Plan- og samfunnsavdelinga, Lena Søderholm, Næringsavdelinga Sak nr.: 14/1672-7

Saksbehandlarar: Trond Sundby, Plan- og samfunnsavdelinga, Lena Søderholm, Næringsavdelinga Sak nr.: 14/1672-7 Side 1 av 7 Saksframlegg Saksbehandlarar: Trond Sundby, Plan- og samfunnsavdelinga, Lena Søderholm, Næringsavdelinga Sak nr.: 14/1672-7 Kartlegging av sjø og sjøbotn Fylkesrådmannen rår hovudutvalet for

Detaljer

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008.

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO ny kunnskap om havområdene KAPITTEL 2 MAREANO

Detaljer

Søknadsnr Søknadsår 2016 Arkivsak

Søknadsnr Søknadsår 2016 Arkivsak Søknad Søknadsnr. 2016-0215 Søknadsår 2016 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Tilskudd til utviklingstiltak Marin kartlegging Ofotregionen Kort beskrivelse Marine grunnkart er nøkkelen til å forstå hvordan

Detaljer

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Nasjonal matproduksjon fra land og sjø skal være et fundament for nasjonal matsikkerhet. Produksjonen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte,

Detaljer

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

Status i kartlegginga av sjøbotn og satsinga på marin grunnkartlegging i Rogaland Marine grunnkart i Norge et kunnskapsløft for hele samfunnet

Status i kartlegginga av sjøbotn og satsinga på marin grunnkartlegging i Rogaland Marine grunnkart i Norge et kunnskapsløft for hele samfunnet Status i kartlegginga av sjøbotn og satsinga på marin grunnkartlegging i Rogaland Marine grunnkart i Norge et kunnskapsløft for hele samfunnet Njål Tengs Abrahamsen Direktør Marin Infrastruktur Erik Werenskiold:

Detaljer

Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold

Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold RAPPORT L.NR. 6572-2013 Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold Rett fra nettet «Texturisert» Paint brush Norsk institutt for vannforskning RAPPORT

Detaljer

SLUTTRAPPORT ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III

SLUTTRAPPORT ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III SLUTTRAPPORT ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III -kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Troms har rike ressurser i kystsonen. Fra tidenes morgen har befolkningen levd av det man kunne hente i havet. I fremtiden

Detaljer

For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning.

For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning. 1 For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning. Det forutsetter også at negativ utvikling for det biologiske mangfoldet må få konsekvenser for forvaltningen og medføre

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...

Detaljer

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet St. Meld. 8 (2005 2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdeneutenfor

Detaljer

108 DATAFORVALTNING OG FORMIDLING

108 DATAFORVALTNING OG FORMIDLING Dataflyt i MAREANO: Kartleggingen i MAREANO starter med en arealdekkende dybdekartlegging fra overflatefartøy utstyrt med ekkolodd. Dataene sendes til Statens kartverk Sjø i Stavanger for kvalitetskontroll

Detaljer

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Økoregion Nordsjøen. Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Økoregion Nordsjøen. Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning Økoregion Nordsjøen Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet I HAV 21 uttales følgende: Nye prinsipper for organisering

Detaljer

Forurensingsstatus i Bergen havn

Forurensingsstatus i Bergen havn Forurensingsstatus i Bergen havn Oddmund Soldal, Ane Moe Gjesdal og Edana Fedje 1 Gjennomført arbeid Sedimentkartlegging, tiltaksplan fase I og II (COWI, NGI, NIVA, Univ. i Bergen, Høgskulen i Sogn og

Detaljer

Anbefaling om det videre arbeidet med marin vern prioritering av områder. Miljødirektoratet viser til oppdrag nr. 11 i tildelingsbrevet for 2014:

Anbefaling om det videre arbeidet med marin vern prioritering av områder. Miljødirektoratet viser til oppdrag nr. 11 i tildelingsbrevet for 2014: Notat Fra: Miljødirektoratet Til: Klima og miljødepartementet Dato: 24. februar 2014 Anbefaling om det videre arbeidet med marin vern prioritering av områder 1. Oppdraget Miljødirektoratet viser til oppdrag

Detaljer

Fordeler med ny nasjonal høydemodell for Norges geologiske undersøkelse

Fordeler med ny nasjonal høydemodell for Norges geologiske undersøkelse Fordeler med ny nasjonal høydemodell for Norges geologiske undersøkelse Frank Haugan 11.12.2013 NGU støtter initiativet om å etablere en høydemodell med høy oppløsning, inklusive grunne sjøområder. Jeg

Detaljer

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) Verdens store marine økosystemer 2 Miljøvernminister Helen Bjørnøy,

Detaljer

Kampen om plass på kysten

Kampen om plass på kysten Kampen om plass på kysten Bjørn Hersoug, NFH, UIT God plass? Utgangspunktet: 2500 km kystlinje (101 000km hvis alle fjorder og øyer inkluderes) og bare 5 millioner mennesker Konklusjon: mer enn nok plass!

Detaljer

Kystverkets rolle og oppgaver i gjennomføringen av vanndirektivet. Rakel Hagen Olsen Kystverket Troms og Finnmark

Kystverkets rolle og oppgaver i gjennomføringen av vanndirektivet. Rakel Hagen Olsen Kystverket Troms og Finnmark Kystverkets rolle og oppgaver i gjennomføringen av vanndirektivet Rakel Hagen Olsen Kystverket Troms og Finnmark Kystverkets rolle generelt Opprettholde forsvarlig beredskap mot akutt forurensning Foto:

Detaljer

Takk for invitasjon til å åpne denne etter hvert årvisse MAREANO-konferansen.

Takk for invitasjon til å åpne denne etter hvert årvisse MAREANO-konferansen. Fra blå flater og sorte dyp til kunnskapsbasert forvaltning Statssekretær Heidi Sørensen MAREANOs brukerkonferanse, 21.10.2008 Takk for invitasjon til å åpne denne etter hvert årvisse MAREANO-konferansen.

Detaljer

«Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv. Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg

«Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv. Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg «Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg Fiskerne høster MAT, og er derfor helt avhengig av: Godt forvaltede bestander Et rent

Detaljer

Bit for bit utbygging i kystsonen konsekvenser for natur og samfunn

Bit for bit utbygging i kystsonen konsekvenser for natur og samfunn Bit for bit utbygging i kystsonen konsekvenser for natur og samfunn Knut Bjørn Stokke (UMB) DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN Kort om prosjektet Samarbeid mellom UMB (Institutt for landskapsplanlegging),

Detaljer

Kartlegging som grunnlag for skredfarevurderinger i leirområder -GEOS området

Kartlegging som grunnlag for skredfarevurderinger i leirområder -GEOS området Kartlegging som grunnlag for skredfarevurderinger i leirområder -GEOS området Louise Hansen (NGU) Projektleder: Raymond Eilertsen (NGU) Bakgrunn: å unngå dette! Leirskred v/baastad 1974 (Øyeren) 1. NGU

Detaljer

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet Korallførekomster viktige økosystem i sjø Tina Kutti Havforskningsinstituttet Dagskonferanse - Naturmangfold i sjø - Bergen 19 januar 2016 Korallførekomster viktige økosystem i sjø Inndeling: Kaldtvannskorallrev

Detaljer

Soneforvaltning som verktøy

Soneforvaltning som verktøy Soneforvaltning som verktøy Einar Dahl Havforskningsinstituttet Erfaringsseminar om Aktiv forvaltning, Strand hotell Fevik 6/1-2013 Soneforvaltning marine områder Områdebaserte tiltak: Noen områder gis

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE DESEMBER 2013 KRISTOFFER LOE & SØNNER AS KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE TEMA DELTEMA NATURRESSURSER GRUNNVANN FAGRAPPORT ADRESSE COWI AS Sandvenvegen 40 5600

Detaljer

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 MAREANO og framtidige generasjoner MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 GRATULERER! Gratulerer med strålende resultater så langt! Detaljert kartlegging av et viktig havområde Oppdagelsen

Detaljer

Resultater fra kartleggingen i Hordaland. Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner. Tone Kroglund. Norsk institutt for vannforskning

Resultater fra kartleggingen i Hordaland. Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner. Tone Kroglund. Norsk institutt for vannforskning Norsk institutt for vannforskning Resultater fra kartleggingen i Hordaland Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner 1 Kartlegging i Hordaland Ålegras Bløtbunnsområder i strandsonen Tareskog

Detaljer

RAPPORT. ISSN: (trykt) ISSN: (online)

RAPPORT. ISSN: (trykt) ISSN: (online) RAPPORT Norges geologiske undersøkelse Postboks 6315 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Rapport nr.: 2017.033 ISSN: 0800-3416 (trykt) ISSN: 2387-3515 (online) Gradering: Åpen Tittel: Kartlegging av korallforekomster

Detaljer

Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø

Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø Terje Thorsnes, NGU og Hanne Hodnesdal, SKSD Disposisjon Hvor kartla vi i 21? Hvem har vært involvert? Nordland VI fra dyphav til fjæra Miljøstatus for

Detaljer

GEOLOGI FOR SAMFUNNET

GEOLOGI FOR SAMFUNNET NGU Norges geologiske undersøkelse Geological Survey of Norway GEOLOGI FOR SAMFUNNET GEOLOGY FOR SOCIETY NGU Norges geologiske unders kelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Norges geologiske undersekelse

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Mineralske ressurser i Hordaland. Rolv M. Dahl og Eyolf Erichsen Norges geologiske undersøkelse

Mineralske ressurser i Hordaland. Rolv M. Dahl og Eyolf Erichsen Norges geologiske undersøkelse Mineralske ressurser i Hordaland Rolv M. Dahl og Eyolf Erichsen Norges geologiske undersøkelse Geologi for samfunnet NGUs data og kunnskap er et kollektivt gode Forvaltning av kunnskap til bruk for industri

Detaljer

Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet, Hellvik, Rogaland

Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet, Hellvik, Rogaland Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet,

Detaljer

Stad skipstunnel Vurdering av naturmangfold i sjø i forhold til naturmangfoldloven Notat Reguleringsplan med konsekvensutredning

Stad skipstunnel Vurdering av naturmangfold i sjø i forhold til naturmangfoldloven Notat Reguleringsplan med konsekvensutredning Stad skipstunnel Vurdering av naturmangfold i sjø i forhold til naturmangfoldloven 8-12 Notat Reguleringsplan med konsekvensutredning NOTAT Oppdragsgiver: Dr Techn Olav Olsen As Oppdrag: 604253-06 Kystverket

Detaljer

RAPPORT 2013/45. Samfunnsnytte og kostnader ved gjennomføring av Astafjordprosjektet. Kristin Magnussen og Karin Ibenholt

RAPPORT 2013/45. Samfunnsnytte og kostnader ved gjennomføring av Astafjordprosjektet. Kristin Magnussen og Karin Ibenholt RAPPORT 2013/45 Samfunnsnytte og kostnader ved gjennomføring av Astafjordprosjektet Kristin Magnussen og Karin Ibenholt Dokumentdetaljer Vista Analyse AS Rapportnummer 2013/45 Rapporttittel Samfunnsnytte

Detaljer

Vedtak om tillatelse til utfylling i sjø over forurenset sediment ved Strandkanten K9B og K10, Tromsø kommune

Vedtak om tillatelse til utfylling i sjø over forurenset sediment ved Strandkanten K9B og K10, Tromsø kommune Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Anne Birte Tennøy 77 64 22 05 27.6.2014 2014/2670-6 461.5 Deres dato Deres ref. Norsk Boligprosjekt AS Postboks 95 9305 FINNSNES Vedtak om tillatelse til

Detaljer

Forvaltning av sand, grus og pukk- i dag og i fremtiden

Forvaltning av sand, grus og pukk- i dag og i fremtiden Forvaltning av sand, grus og pukk- i dag og i fremtiden Peer Richard Neeb Oslo 4. juni 2009 NGU s arbeid i Oslo regionen Økonomisk utvikling og status Ressurser i Osloregionen Fremtidsmuligheter Ressursforvaltning

Detaljer

AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1

AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 Dato: 23.09.11 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Produksjonsdata D Oppsummering

Detaljer

NYKOS - Ny kunnskap om sjødeponi

NYKOS - Ny kunnskap om sjødeponi NYKOS - Ny kunnskap om sjødeponi Et forskningsprosjekt for fremtidens mineralindustri sett inn passende bilde GeoNor-konferansen 2015 Per Helge Høgaas Senior forretningsutvikler 1 Framtid for mineralnæringen

Detaljer

MAREANOTOKT 2006612 I BARENTSHAVET MAI-JUNI 2006 TOKTRAPPORT FRA BUNNKARTLEGGING PÅ TROMSØFLAKET OG LOPPHAVET

MAREANOTOKT 2006612 I BARENTSHAVET MAI-JUNI 2006 TOKTRAPPORT FRA BUNNKARTLEGGING PÅ TROMSØFLAKET OG LOPPHAVET Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 6-2006 MAREANOTOKT 2006612 I BARENTSHAVET MAI-JUNI 2006 TOKTRAPPORT FRA BUNNKARTLEGGING PÅ TROMSØFLAKET OG LOPPHAVET MAREANOTOKT I BARENTSHAVET MAI-JUNI

Detaljer

Miljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014

Miljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014 Miljøgifter -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014 Mudringslekter i Oslo Havn Sjøfugl-unger forgiftet Sjøpattedyr

Detaljer

Ressursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen

Ressursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen Ressursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen Regiondirektør Vidar Ulriksen Sogndal, 6 juni 2014 1. Kort om Fiskeridirektoratet BUDSJETT 2013 NOK 375,8 mill. 452 årsverk Havressursforvaltning

Detaljer

Ressurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja

Ressurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja Ressurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja (Nordland V, VI, VII og Troms II) Novemberkonferansen Narvik 2014 Stig-Morten Knutsen Oljedirektoratet Harstad 18. Mai 2010 Petroleumsressursene i havområdene

Detaljer

Bruk av digitale kart fra NGU. Ane Bang-Kittilsen, NGU Geologi i miljø- og arealplanleggingen, 4. Juni 2009

Bruk av digitale kart fra NGU. Ane Bang-Kittilsen, NGU Geologi i miljø- og arealplanleggingen, 4. Juni 2009 Bruk av digitale kart fra NGU Ane Bang-Kittilsen, NGU Geologi i miljø- og arealplanleggingen, 4. Juni 2009 Geologisk mangfold kan avgrense eller gi muligheter for arealbruk Målsetning NGU skal etablere,

Detaljer

Kartlegging av marine naturtyper grunnlaget for. Frithjof Moy

Kartlegging av marine naturtyper grunnlaget for. Frithjof Moy Kartlegging av marine naturtyper grunnlaget for Aktiv forvaltning av marine naturverdier Frithjof Moy moy@imr.no Foredrag på NGU-dagene 6-7 februar 2012 Hva er under de blå flater Behov for kart over bunn

Detaljer

RAPPORT L.NR Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold revidert rapport

RAPPORT L.NR Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold revidert rapport RAPPORT L.NR. 6721-2014 Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold revidert rapport Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør

Detaljer

Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet

Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet Hva observeres og dokumenteres søppel gjør det noe at det ligger søppel på bunnen? Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet SØPPEL et stort internasjonalt problem 5-10 millioner tonn hvert år Søppel

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

Norge og nære havområder - en kort beskrivelse av havbunnen

Norge og nære havområder - en kort beskrivelse av havbunnen Nr.3 2003 I FOKUS Norge og nære havområder - en kort beskrivelse av havbunnen Fra dyphav til fjordbunn Norske havområder består av vidt forskjellige miljøer - fra dyphavet via kontinentalskråningen og

Detaljer

«Demonstrasjonav metode for kartleggingog produksjonav marine kart ved bruk av multistrålekkolodd i Nærøykommune»

«Demonstrasjonav metode for kartleggingog produksjonav marine kart ved bruk av multistrålekkolodd i Nærøykommune» «Demonstrasjonav metode for kartleggingog produksjonav marine kart ved bruk av multistrålekkolodd i Nærøykommune» Av Marin Seniorrådgiver Samarbeidspartner: PerAndersen August 2013 Marin Seniorrådgiver

Detaljer

Vedlegg 13. Følgende forskrifter oppheves:

Vedlegg 13. Følgende forskrifter oppheves: Vedlegg 13 Forskrift om oppheving av forskrifter gitt med hjemmel i lov om havner og farvann 8. juni 1984 nr. 51 Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet med hjemmel i lov om havner og farvann av 8. juni

Detaljer

I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1.

I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1. Vedlegg innsamlede kartdata Innsamlede kartdata I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1. Sammenstilling av

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)

Detaljer

Tillatelse til pele- og mudringsarbeider i sjø ved Sunde, Hafrsfjord, Stavanger kommune

Tillatelse til pele- og mudringsarbeider i sjø ved Sunde, Hafrsfjord, Stavanger kommune Deres ref.: Vår dato: 01.10.2014 Vår ref.: 2014/1882 Arkivnr.: 461.5 Steinar Aasland Mikkelsmessveien 23 4048 HAFRSFJORD Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44,

Detaljer

Statusrapport Astafjordprosjektet. Prosjektleder Arne Ekman Prosjektleder Miljø Tone Rasmussen, marinbiolog

Statusrapport Astafjordprosjektet. Prosjektleder Arne Ekman Prosjektleder Miljø Tone Rasmussen, marinbiolog Statusrapport Astafjordprosjektet Prosjektleder Arne Ekman Prosjektleder Miljø Tone Rasmussen, marinbiolog ASTAFJORDPROSJEKTET KYSTSONESAMARBEID MELLLOM SEKS KOMMUNER I SØR-TROMS MÅLSETTING Målet er at

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Referat fra møte i Geovekst-forum

Referat fra møte i Geovekst-forum Referat fra møte i Geovekst-forum Redigert med fokus på saker som er viktige for Geovekst-kommune Dato: 1. - 2. september 2009 Sted: Statens hus, Steinkjer Asbjørn Borge Reidar Sætveit Hanna Sofie Nystad

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning. 2 Utførelse av fase 1 undersøkelsen SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning. 2 Utførelse av fase 1 undersøkelsen SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Bårliskogen bofellesskap - forprosjekt DOKUMENTKODE 127454-RIGm-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER HR Prosjekt AS OPPDRAGSLEDER Gunnar Brønstad KONTAKTPERSON Leif Kirkholm SAKSBEHANDLER

Detaljer

Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene?

Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene? Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene? Programleder Jan Atle Knutsen Havforskningsinstituttet Oversikt Økosystemet kystsonen Klima og miljøtrender Ressursovervåkningen / forvaltning Veien videre

Detaljer