Bit for bit utbygging i kystsonen konsekvenser for natur og samfunn

Transkript

1

2 Bit for bit utbygging i kystsonen konsekvenser for natur og samfunn Knut Bjørn Stokke (UMB)

3 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN Kort om prosjektet Samarbeid mellom UMB (Institutt for landskapsplanlegging), NIBR, NIVA og HI Flødevigen Forprosjektet finansiert av Norges Fiskarlag/FHF og Fylkesmannen i Østfold, hovedprosjekt av Norges Fiskarlag/FHF. Tilleggsfinansiering av MD og FKD. Bakgrunn og overordnet problemstilling: Hvordan kan den nyvunnede kunnskapen om marint biologisk mangfold og fiskeri integreres i planlegging og forvaltning av kystsonen (med særlig vekt på sjøområdene)? 3

4 Eksempler på aktuelle kartlegginger (marint biologisk mangfold) Bløtbunnsområder. Rød = regionalt viktige, blå lokalt viktige (Niva 2008) Gyteområder (blå). Tettheten av fiskeegg er markert med lilla sirkler (HI 2008)

5 Eksempler på registrering av bit for bit inngrep Identifikasjon av potensielle mudringstiltak i områder med ålegras/bløtbunn, ved bruk av flybilder (ortofoto)

6 Fragmentert forvaltning Summen av tiltak er utfordringen, særlig når man ikke har noen helhetlig plan for dette (ei heller noe samlet registreringssystem) Til dels uklarhet om lovverk, når et tiltak er søknadspliktig, ansvarsforhold, koordinering, etc. Flyfoto fra Hvaler

7 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN Målsettinger for prosjektet Dokumentere arealutvikling og omfanget av utbygging og spredte tiltak i kystsonen, med hovedvekt på sjøområdene Vurdere hvilke konsekvenser denne utviklingen har for marint biologisk mangfold, truede marine naturtyper / arter, samt for fiskerinæringen. Der det er naturlig skal også konsekvenser av og for akvakultur vurderes Belyse dagens planlegging og forvaltning knyttet til ulike tiltak i kystsonen Vurdere hvordan kartleggingen av marint biologisk mangfold og fiskeriforvaltningens kartlegging av fiskeområder best kan integreres med kystsoneplanlegging etter PBL og annen forvaltning knyttet til ulike tiltak i kystsonen Utarbeide råd for en bedre og mer helhetlig og integrert planlegging og forvaltning av kystområdene, bl.a. sett i lys av en ny PBL, ny naturmangfoldlov, ny havne- og farvannslov og EUs Vanndirektiv 7

8 Ålegress eksempel på utsatt naturtype Viktig som oppvekstområde for fiskeyngel Svært sårbar i forhold til inngrep (mudring, båthavner) Ligger ofte lokalisert på beskyttete lokaliteter godt egnet for andre aktiviteter som brygger og småbåthavner

9 Aktuelle inngrep langs Skagerrak Boliger og hytter i strandsonen ofte utgangspunkt for videre utbygging i sjø Brygger/bryggeanlegg, småbåthavner mudring Kunstige sandstrender Dumping av masse i sjø P Vann- og avløpsanlegg i sjø Andre rør og kabler i sjø Utleggelse av moringer/bøyer Det er summen av alle tiltakene som anses som den store utfordringen

10 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN Case kommuner Tvedestrand kommune: Tvedestrandsprosjektet pioner i forhold til helhetlig marin kartlegging (marine naturtyper og gyte- og oppvekstområder), med etterfølgende tilleggskartlegginger og verdiklassifisering Hvaler kommune Hurum kommune Ytterligere to kommuner 10

11 Suksesskriterier i Tvedestrand Dataenes kvalitet Bruk av kart/gis tilgjengeliggjør kunnskapen på nye måter Lokalt kompetente mottakere av kunnskapen Spredning av kunnskapen Grundig verdiklassifisering Verdiklassifisering av naturtyper: A: Svært viktig (nasjonalt viktig) B: C: D: Viktig (regionalt viktig) Lokalt viktig C-1 lokalt lite viktig C-2 lokalt viktig C-3 lokalt svært viktig Mangelfull kunnskap

12 Noen kritiske punkter Behov for kontinuerlig kritisk blikk på verdiklassifisering Lokal forankring Behov for mer kunnskap om konsekvenser av ulike tiltak Fragmentert forvaltning: Studien bekrefter at det er flere uklare grensedragninger mellom ulike lov- og regelverk, og at forvaltningen av de kystnære sjøområdene er fragmentert og uoversiktlig Det er uklart i hvilken grad tiltak er søknadspliktige (vesentlighetskriteriet ) Flere tiltak, bl.a. etablering av mindre, kunstige sandstrender, skjer i stor grad uten at dette søkes/meldes, og er derfor utenfor offentlig kontroll Behov for juridisk beskyttelse av særlig viktige sjøområder (PBL, Naturmangfoldlov, Havressurslov)

13 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN Hovedprosjekt (2011?) 1: Gjennomgang av et utvalg planer i kystsone/sjø langs Skagerrak 2: Undersøkelse av beslutninger om arealbruk i kystsonen 3: Erfaringer med å anvende kartleggingsdataene om marint biologisk mangfold i planlegging og forvaltning Hurum, Hvaler og Tvedestrand. Samt 2 nye kommuner 4: Geodata for kystsonen dokumentere utbredelse av ålegrasenger ift omfang av bebyggelse i kystsonen 5: Konsekvenser av tiltak og utbygging for marine naturtyper. Foreløpig begrenset til småbåthavn og ålegras 6: Vurderinger av ny PBL, ny Naturmangfoldlov, ny Havne- og farvannslov, ny naturressurslov og EUs Vanndirektiv ift å oppnå en helhetlig kystsoneforvaltning seminar høst

14 EUs vanndirektiv og kystsonen Et bidrag for en mer regional og økosystembasert kystsoneforvaltning i vannregionene/vannområdene? Et bidrag for å se arealforvaltning av kystsonen i sammenheng med tiltak for å forbedre vannkvalitet/redusere forurensing og eutrofiering? Dette vil kreve et nært og forpliktende samarbeid mellom planmyndighet etter PBL (kommuner og fylkeskommuner) og vannregionmyndighet (og andre deltakende aktører) Fylkeskommunene som samordner?