Asta&ordprosjektet - mal for kunnskapsbasert kystsoneplanlegging

Transkript

1 Asta&ordprosjektet - mal for kunnskapsbasert kystsoneplanlegging Marinbiolog Tone Rasmussen PRESENTASJON Miniseminar TFK 8. NOVEMBER 2011 SEA ECO 2011

2 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III Start i ferdig i mai 2012 Eies av 12 kommuner i Sør- og midt Troms Samarbeidsprosjekt for bærekralig bruk av felles kystsone Finansiert av Troms fylkeskommune, kommunene, oppdreosaktørene og Norges Geologiske Undersøkelser Tverrsektorielt og faglig samarbeid mellom en rekke aktører for å skape reell kunnskapsbasert forvaltningsregime for kommunenes arealer SEA ECO 2011

3 FORMÅLET MED PROSJEKTET: Målet er at AstaTordene skal bli det best dokumenterte kystsoneområdet i landet. Derfor er samarbeidet mellom kommunen og de næringsaktørene som bruker området vikvg og sentral i prosjektet. Det forvaltningsmessig aspektet ved prosjektet skal ivareta alle interessene i kystsonen, spesielt med tanke på fiskeri-, havbruks-, turist- og frilulsinteressene. Målet er å fremme en bærekralig næringsutvikling basert å på biologisk bruk av kystsonen i regionen. DeOe skal så kunne brukes videre i for eksempel markedsføring av sjømat og andre produkter fra region. SEA ECO 2011

4 KUNNSKAPSBASERT FORVALTNING Godt, langsikvg, tverrfaglig samarbeid kreves for å dokumentere hva bærekralig bruk er. Vi mangler grunnleggende kunnskap og verktøy for å dokumentere bærekral. Forvaltning av arealer på land i dag er en utopi uten detaljerte kart med terrenginformasjon, naturtyper og ortofoto av situasjonen Forvaltning av arealer i sjø skjer hovedsak uten forståelse av undervannsterreng og med minimal informasjon om bunnsubstrat, naturtyper og vannutskiling prosesser. SEA ECO 2011

5 HVA SKAL KOMMUNENE SITTE IGJEN MED? KompleO kartverk: Undervannlandskap, sedimentkart og temakart (fiskeri, akvakultur, biologisk mangfold, dumping/forurensing)- GIS Strøm- modell for området kan brukes for vurdering av bæreevne, VdevannskraLetableringer, beredskapsplanlegging (forurensing/smioe) Kokebok for egen kystsoneplanlegging; strategiske utvikling basert på naturressursene Dokumentasjon av miljøstatus for sine områder - Kunnskap om arealkvaliteter som gjør en aorakvv for næringsutvikling i kystsonen

6 UNDERVANNSLANDSKAP

7 Marine grunnkart Bølger Undersjøiske kart Lagvis informasjon Strøm Sediment Terreng SEA ECO 2011

8 Modellområde for Sør- Troms 160 horisontal gridpunktavstand

9 Sannsylighet for strømhasvghet < 5 cm/s i overflatelaget. Januar 2009

10 Sannsynlighet for strømhasvghet < 5 cm/s i overflatelaget. juni 2009

11 Sannsynlighet for strømhasvghet > 10 cm/s langs et snio på tvers av VågsTorden (se forrige slide). Juni Depth (m) Distance (Grid points)

12 PRAKTISKE RESULTATER OppdreOs- lokalitet laks Gytegrunne: KysOorsk Biodiversitet/ turisvnfo: Håkjerring Utredningsinfo: Plassering av kabeltrase TidevannskraLverk

13 SELVE PLANPROSESSEN IBESTAD kartnr Nr. og navn. Beskrivelse Sørrollnes Fergekai Småbåthavn Sørrollnes havn: Havn klasse D. Liggehavn. Havnekrav: Forlengelse av molo, mudring og fortøyningsinnretning for stedets fartøyer. Arealbegrensninger for fartøyer over 10 m. Havna er utsao for vind fra øst og har begrensede manøvreringsareal og dybdeforhold. Havna kan utbedres ved å forlenge moloen, mudring og fortøyningsinnretning (flytebrygger) for stedets fartøyer. Fergeleie, fergestrekning Sørrollnes Harstad NyO fergeleie er under planlegging inkl. ny oppsvllingsplass for kjøretøy Breivoll Lakseslakteri Utskipingshavn Småbåthavn Breivoll havn: Havn klasse D. Ligge- og mooaksfunksjon. Havnekrav: Mudring av innløpet. Breivoll havn betjener den lokale fiskeriflåte med dyptgående < 2,5 m med liggekai samt flytebryggeanlegg for frivdsbåter og yrkesfiskere. Havna er et nybygg fra Utenfor havna har kommunen en industrikai i betong med lengde ca 50 m. EOer en ombygging av innløpet i 1999, er det behov for mudring i innløpet for å trygge innseilingen for dagens fiskeriflåte. På Breivoll er det et lakseslakteri, Breivoll Marine Produkter.

14 Utarbeidet av Tone Rasmussen, marinbiolog

15