En kyst av muligheter

Transkript

1 En kyst av muligheter Dybdedata som grunnlag for aktivitet i kystsonen Hanne Hodnesdal, Kartverket sjødivisjonen Steinkjer 18. september 2014 Fotomontasje. Foto: Arnfinn Lie

2 Marine geodata Dybdedata brukes f.eks. til kystsoneplanlegging, lokalisering av alternative energikilder, koraller, planlegging av rørtrasé, kaier, oppdrettsanlegg

3 Pålitelige dybdedata danner grunnlaget for sikker og bærekraftig aktivitet i kystog havområder.

4 Pålitelige dybdedata danner grunnlaget for «den blå økonomien».

5 Den blå økonomien En bærekraftig verdiskapning i sjøområdene er avhengig av tilgang på kunnskap.

6 Mulighetene for Norge Bedre forvaltning av havareal og kystsonen Fra vei til sjø Biologisk mangfold Utnyttelse av strandsone Femdobling av oppdrettsfisk innen 2050 Utvidelse av vindmølleparker Bedre kriseberedskap Gruvedrift Fritidsliv

7 Brukere

8 Kritiske suksessfaktorer Forutsetninger: At data finnes data er tilgjengelig data er egnet Hensikt: At data brukes

9 Norske kystog havområder Ansvarsområde: 2,3 millioner km²

10 Status norskekysten 0 20 meters dyp: 73 prosent er ennå ikke kartlagt med multistråleekkolodd skjulte grunner Tidshorisont: 30 år

11 Teknologisk utvikling 1. Håndlodd 2. Enkeltstråle-ekkolodd 3. Multistråle-ekkolodd

12 Nord- Trøndelag

13 Nord- Trøndelag Kartplan Kystverket FFI

14 Trøndelag Data fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Målt ved Vikna og Folda Plan Frohavet til Folda Målt i Trøndelag Plan Rørvik til Sandnessjøen

15 Olex dybdedata Dybdedata fra fiskebåter 50m grid

16 Kystsoneforvaltning Plan- og bygningsloven Kystsoneplaner Næringsutvikling Vern og forvaltning Kyst-MAREANO FOTO: ØYVIND HAGEN/STATOIL ASA

17 Regionale kystsoneprosjekter Troms-regionen Trøndelagsregionen Agder-regionen Tvedestrand kommune

18 Astafjordprosjektet Evaluering: Sammfunnsøkonomisk lønnsomt Betydelig potensielle nytteeffekter Investeringene er engangskostnader, mens nytteverdiene kommer i lang tid fremover

19 Kystsoneforvaltning vs. Graderte data

20 Detaljerte dybdedata er gradert på innsiden av territorialgrensen

21 Avslag på søknad

22 Hva kan gjøres? Kartverket er i dialog med Forsvaret Kontakt egne departementer Påvirk politikere Få utfordringen fram i offentligheten Høring 1. okt 2014: Forslag til lov om ikraftsetting av straffeloven 2005 mv.

23 MAREANO-programmet

24 MAREANO Et kartleggingsprogram fra Primært fokus på forvaltningsplaner, men også svært nyttig for petroleumsnæring og fiskeri! Tverrfaglig Dybde (terreng), geologi, biologi, kjemi

25 Datainnsamling, forvaltning og formidling Datainnsamling gjennom to typer tokt. Forvaltning hos tre etater. Formidling av kombinert resultat.

26 Finansiering MAREANO finansieres over statsbudsjettet 2005: 5,0 mill. kroner 2006: 23,6 mill. kroner 2007: 32,6 mill. kroner 2008: 32,6 mill. kroner 2009: 51,5 mill. kroner 2010: 51,5 mill. kroner 2011: 96,4 mill. kroner 2012: 88,4 mill. kroner 2013: 90,5 mill. kroner 2014: 91,7 mill. kroner Koraller på Sularevet kartlagt sommeren

27 MAREANO Suksessfaktorer: Kart over sårbare naturtyper: Resultatene - Betydelige arealer er kartlagt, produkter er publisert og etterspurt Tverrfaglig samarbeid Samkjørt produksjonslinje i tre etater Områder som er geologisk, biologisk og kjemisk kartlagt Oppslutning Fra politikere, offentlig forvaltning, næring og miljøorganisasjoner Gjenbruk av data Dybdedata samlet inn av Forsvaret, petroleumsnæringen, Olex, Kartverket, m.fl.

28 Kyst-MAREANO Et kunnskapsløft for bærekraftig bruk av kystsonen En kyst av muligheter Nasjonalt kartleggingsprogram for kystsonen Verdiskapingspotensial på mrd. kr Initiativ av NGU, Kartverket, Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

29 Marine landskap Produkter Sedimenter Eksepler fra MAREANO og Astafjordprosjektet Bunnreflektivitet Terrengmodeller og skyggerelieff

30 Planlegging Troms Lidar trad Tradisjonell Tørrfall 8 mill Umulig mill 90 mill Resten 71 mill 71 mill Totalt 86 mill 161 mill

31 Pilotprosjektet TopoBaty 2014: Lasermåling av kystsonen Kartlegging av områder på 0 5 meters dyp med LiDAR-tekonologi

32 Resultater fra TopoBaty-prosjektet

33

34 Hvilke dybdedata har Kartverket?

35 Dybdedata fra Kartverket Tilgjengelige dybdedata Sjømålingsdata Marine primærdata Dybdekurver Terrengmodeller Sjøkart Prispolitikk

36 Takk for oppmerksomheten «Anda» - den første av tre nye målebåter.