MAREANO. Aktivitetsplan 2010 PROGRAMGRUPPEN

Transkript

1 MAREANO Aktivitetsplan 2010 PROGRAMGRUPPEN

2 Innhold 1. Sammendrag MAREANO Foreløpig status for MAREANO Status for informasjonsarbeid Status for innsamling, opparbeiding og analyse av biologiske og geologiske prøver Planlagte aktiviteter i Troms III FORSLAG A: Transekt Finnmark Øst Lopparyggen Øst Merknader fra Programgruppen FORSLAG B: Nordland VI Planlagte leveranser i Rapportering av resultater fra Nordland VII, Troms II, Tromsøflaket og Eggakanten Fordeling av bevilgede midler Bruk av 2010-midler til innhenting av etterslep Potensial for å bruke andre aktører og eksisterende data 20 VEDLEGG 1- Grunnlag for budsjettering for Budsjett for SKSK...23 Budsjett for NGU.24 Budsjett for HI.26 VEDLEGG 2- Leveranser og aktiviteter innen delprosjektene fordelt på deltakerne i utøvende gruppe..29 2

3 1. Sammendrag MAREANO 2010 MAREANO-programmet vil i 2010 prioritere: Rapportering av resultater fra Nordland VII, Troms II, Tromsøflaket og Eggakanten Formidling av MAREANO-resultater gjennom Faglig Forums fellesrapport, konferanse 6.mai og bokutgivelse. Samle inn nye dybdedata og biologi samt geologi fra gjenstående områder i Troms III, og avhengig av beslutningen fra styringsgruppen i MAREANO vil man A: Starte innsamling av dybdedata, biologi- og geologiprøver i et transekt i Finnmark Øst og dybdekartlegge deler av Nordland VI eller B: Starte innsamling av dybdedata, biologi og geologi Nordland VI. Etter fullført datainnsamling i 2010 vil Troms III være ferdigstilt innenfor MAREANO-området (som er utenfor 4 nm og ned til 1000 meter). 2. Foreløpig status for MAREANO MAREANO (Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder) skal systematisk kartlegge havbunnen i norske kyst- og havområder. I den første fasen ( ), fokuseres det på områdene i det sørlige Barentshavet, fra den norsk-russiske grensen til og med Lofoten. Områdeavgrensningen utgjør til sammen km 2 (inkludert km 2 i områder dypere enn 1000m). I 2009 ble det gjennomført to tokt med F/F G. O. Sars ( april og 18. september oktober) for å kartlegge bunnforhold, naturtyper, biologisk mangfold, marine naturressurser, fiskerieffekter og miljøgifter. Det totale arealet som ble dekket i 2009 var km 2 dette er 80 % av de km 2 som var planlagt. Totalt gikk 11 (26 %) av 43 døgn tapt, 8 døgn grunnet dårlig vær og 3 døgn på grunn av tekniske problemer. Totalt er det i perioden målt km 2 med dybdedata i regi av MAREANO innenfor prosjektområdet (Se Figur 1). Det er videre produsert høyoppløselige terrengmodeller og avledede geodatasett for å understøtte den påfølgende geologiske og biologiske kartleggingen (noen av disse er midlertidige produkter siden dataene ikke er endelig godkjent). Dybdedataene inngår også i ulike karttjenester som bl.a. tilgjengeliggjøres gjennom MAREANO-portalen og Norge digitalt. I 2009 ble feltarbeid (sjømåling og datainnhenting for bunnmiljø og naturressurser) i de prioriterte områdene, inkludert områder dypere enn 1000 m, ferdigstilt. Det var ikke rom for å innhente geologiske og biologiske data fra Troms III. Dybdekart basert på sjømålingen er levert av SKSK for de prioriterte områder. Noen av disse kartene er basert på midlertidige data. Endelig godkjente data vil bli levert i løpet av MAREANOs kartlegging starter med detaljert dybdemåling. Basert på dybdeinformasjonen planlegges så kartleggingen av biologi, geologi og forurensning. Dybdemålingen er sluttført for Troms II og Nordland VII (Figur 1). Detaljert kartlegging av geologi, biologi og miljøgifter ble i 2009 utført på to tokt med F/F 3

4 G.O. Sars. I 2009 ble det kartlagt ned til 1000 m på Eggakanten og 2700 m Nordland VII (Figur 2). Resultat fra analyser av prøver og observasjoner med tilhørende karttjenester vil foreligge i Det var ikke rom for å innhente geologiske og biologiske data fra Troms III. I Barentshavet er anslagsvis km 2 kartlagt med feltobservasjoner for biologi og geologi. Det vil si at ca km 2 gjenstår av det planlagte området som inkluderer dypområdene utenfor Troms II, Nordland VI og Nordland VII. Følgende kart er ferdige, og er lagt ut på Geologiske havbunnskart (kornstørrelse, dannelse, terrengformer, sedimentasjonsmiljø, bunnhardhet), skala 1: for Tromsøflaket, Troms II, og Nordland VII. Sedimentkart - kornstørrelse, kart over sedimentasjonsmiljø og bunnhardhet er lagt ut for Eggakanten. Naturtypeanalyse på natursystemnivå (nivå i Naturtyper i Norge-systemet) med en oppløsning på gridstørrelse 10 meter for østlige deler av Tromsøflaket. Skyggerelieffkart for alle områder som er dybdekartlagt i regi av MAREANO og noen områder som har blitt dybdekartlagt i andre sammenhenger. Figur 1. Status for dybdekartlegging. Det er målt km 2 i Hele MAREANOområdet er km 2 inkludert områder dypere enn 1000 m i Nordland VII og Troms II. Nordland VI dypere enn 1000 m er ikke med i beregningsgrunnlaget. 2.1 Status for informasjonsarbeid HI har analysert videoopptak og faunaprøver fra Troms II og Nordland VII og presentert resultater på MAREANO sin hjemmeside på internett ( i form av kart og tekst. En gruppe for datahåndtering og informasjon med medlemmer fra alle de tre institusjonene har etablert nye nettsider for MAREANO og videreutviklet kartinnsynsløsningen i webportalen. Data er gjort tilgjengelig på WMSformat, bl.a. kart for utbredelse av korallrev, biomasse, forurensning, biologisk 4

5 mangfold og dominerende fauna/naturtyper. Det er lagt inn administrative grenser som territorialgrense og grunnlinje. Det er også opprettet en database for uorganiske miljøgifter og sedimentegenskaper, samt produsert kart over nivåer av uorganiske miljøgifter i sedimentene (jfr rapport til Overvåkningsgruppen for Forvaltningsplanen). 2.2 Status for innsamling, opparbeiding og analyse av biologiske og geologiske prøver I perioden har Havforskningsinstituttet på til sammen syv tokt samlet inn video fra 492 stasjoner og prøver fra 106 fullstasjoner (se Tabell 1). En fullstasjon er en lokalitet der det i tillegg til video tas prøver med bunnredskap. Ikke alle fullstasjoner er mulig å prøveta med alle redskap da bunnforholdene kan umuliggjøre bruken av enkelte redskap, spesielt multicorer, boxcorer og RP-slede. Totalt er det for kartlegging av naturresurser utført 505 videotransekter (~350 km havbunn filmet) og innsamlet 236 grabb-prøver, 120 bomtrål trekk og 148 RP-slede-trekk. For dokumentasjon av sediment og forurensing er det totalt samlet inn 96 boxcorer-prøver og 63 multicorer-prøver (hver med ~6 kjerneprøver). For en fullstendig oversikt over status for kartlegging og dokumentasjon av geologi og biologi henvises til mareano.no. Tabell 1. Tabellen viser antall prøver og stasjoner som er innsamlet i perioden for kartlegging av biologi (video, grabb, Boxcorer og RP-epibentisk slede) og for geologi og forurensing (multicorer). Video Grabb Bomtrål RP Boxcorer Multicorer Tokt# st prøver st prøver St prøver st prøver st prøver st prøver Sum Totalt i perioden Full Video st st Mareano området Utenfor Mareano området* Totalt *Se figur 1 for avgrensning av MAREANO-området. Prøver har blitt tatt utenfor dette området i perioder med dårlig vær. Bearbeiding og analyse er ferdig for og materialet. Rapportering vil foregå suksessivt for områdene angitt i Tabell 2. For tiden pågår opparbeiding av materiale fra 2008 og Status for dette arbeid er vist i Tabell 2. Våren 2010 vil bunnprøver innsamlet i 2008, og video opptak fra 2008 og våren 2009 være ferdig bearbeidet og analysert. Før utgangen av 2010 vil innsamlet materiale fra 2008 være ferdig rapporter og video materialet fra 2009 være ferdigstilt. 5

6 Tabell 2. Tabellen viser antall stasjoner innsamlet med ulike redskap fordelt på tokt sammen med opparbeidings-status (i %) i de ulike prioriterte områdene. *Levering av naturtypekart for Nordland VII >2000 m kan ikke leveres før videoresultater er ferdige. Opparbeiding av disse er ikke startet, jfr. tokt MATERIALE FRA MAREANOOMRÅDET OPPARBEIDINGSSTATUS (%) Sektor Toktnr Video Grabb Bomtrål Slede Video Grabb Bomtrål Slede Tromsøflaket Troms II Nordland VII N * Nordland VII S * Eggakanten * Naturtype-analyse og kartframstilling skjer på to nivåer. Fra data registrert i felt under videoopptak kan grove naturtyper predikeres og fremstilles på kart. Denne analysen tar lite tid, men mangler den taksonomiske oppløseligheten og kvantitative aspektet som detaljert analyse (labdata) gir. Prosessen fram til ferdig kart over predikerte naturtyper kan deles inn i: analyse av video (registrering av observasjoner), klassifikasjon av resultater, og til slutt prediksjon basert på klassene av video-prøver. Her er det sammenhengen mellom miljøindikatorer avledet fra flerstråleekkolodd og video-klasser blir brukt for predikering. Den siste delen av naturtypeprediksjonen utføres i tett samarbeid mellom HI og NGU (Se tabell 3). Detaljert informasjon om artsantall, biomasse og produktivitet knyttet til naturtypene for Tromsøflaket, Troms II, Nordland VII sør til og med "Hola-området" utenfor Vesterålen vil fortløpende legges ut på mareano.no. 6

7 Tabell 3. Tabellen viser status for naturtype- analyse basert på video og geologisk tolking av signaler fra flerstråle-ekkolodd. Levering sedimentkart (kornstørrelse) Levering natursystemkart basert på erfaringsdata* Videodata ferdig analysert og klassifisert feltdata Levering Natursystemkart basert på feltdata Videodata ferdig analysert og klassifisert Labdata Levering natursystemkart basert på labdata Levering landskapskart Tromsøflaket Øst Ferdig NA NA NA Ferdig Oktober Tromsøflaket Vest Ferdig NA NA NA Ferdig Troms II Ferdig NA NA NA Til ? Nordland VII, N, <2000m Ferdig NA NA Nordland VII, S, <2000m Ferdig NA Nordland VII, >2000 m Ferdig NA NA Eggakanten Ferdig NA Ferdig Alle natursystemkart leveres som foreløpige rasterkart publisert på Endelig klassifisering og polygonisering utføres i løpet av *Natursystemkart basert på erfaringsdata: natursystemkart basert på fysiske variabler (sediment, akustikk, terreng etc.), og erfaringsdata (biologiske grupper og kobling mot fysiske variabler) fra nærliggende områder. 7

8 3. Planlagte aktiviteter i 2010 Programgruppen er enig i å prioritere kartlegging av Troms III i Det blir oversendt to forslag (A og B) til styringsgruppen i MAREANO, hvor Troms III er prioritert i begge. Tabell 4 nedenfor viser en oversikt over de tre områdene som er aktuelle å kartlegge i Tabell 4. Arealer som kan sjømåles og kartlegges med hensyn til geologi og biologi i de ulike områdene Troms III* (Tromsøflaket og Lopphavet kommer i tillegg), Finnmark Øst (Forslag A) og Nordland VI (Forslag B). På tilgjengelig tokttid med G.O. Sars (42 døgn) kan ca km 2 kartlegges. Kartlegging av Troms III krever ~21 døgn. Rest til andre aktiviteter og inkludert gangtid er 21 døgn. Etter å ha kartlagt Troms III og transektet i Finnmark øst sitter man igjen med tot 4,8 MNOK som enten kan brukes til kun bio/geo i 6000 km2 i Nordland VI eller kun sjømåling i 1700 km2 Nordland VI. **Ekstra gangtid på 2 døgn må påregnes for kartlegging i Finnmark Øst (1200 km eller 670 sjømil ekstra gangtid T/R). Alternativ A med to alternative løsninger for Nordland VI: Troms III * Alt A: Finnmark Øst Alt A1 Nordland VI (sjømåling) Alt A2: Nordland VI bio/geo Areal Kostnad Areal Kostnad Areal Kostnad Areal Kostnad Sjømåling 1500 km 2 4,8 (tot 16,6 MNOK) 3623 km 2 MNOK 1500 km 2 MNOK MNOK Geologi 4,1 0,8 (tot 6,4 MNOK) km 2 MNOK 2000 km 2 MNOK 6000 km 2 MNOK Biologi (tot 6,9 MNOK) km 2 4,5 MNOK 2000 km 2 0,8 MNOK 6000 km 2 MNOK Effektiv tokttid (døgn) 21 4 Tokttid etter kartl (17-2)** 5,5 ( 16,6 11,1) MNOK e. dybdekartl 1,7 (5,5 3,8) MNOK e. Geo 2,3 (6,4 4,1) 1,5 (2,3 0,8) MNOK e. Bio 2,4 (6,9 4,5) 1,6 (2,4 0,8) 8

9 Alternativ B: Sjømåling ** 2 2 Troms III * Alt B: Nordland VI Areal Kostnad Areal Kostnad 3623 km 11,1MNOK 2000 km MNOK 5,5 Geologi km 2 4,1 MNOK 6000 km 2 MNOK 2,3 Biologi km 2 4,5 MNOK 6000 km 2 MNOK 2,4 Effektiv tokttid (døgn) Tokttid etter kartl MNOK e. dybdekartl 5,5 ( 16,6 11,1) 0 MNOK e. Geo 2,3 (6,4 4,1) 0 MNOK e. Bio 2,4 (6,9 4,5) Troms III Troms III binder sammen de tidligere kartlagte og prioriterte områdene Troms II og Eggakanten i Barentshavet. Restområdet i Troms III (Figur 3) er mht. dybdemåling 3623 km 2, og ligger nå ute på anbud. Området er i snitt ca 200 meter dypt, og det vil anslagsvis koste rundt 11,1 MNOK for dybdemåling avhengig av resultatet av anbudsprosessen. For å fullføre den systematiske kartleggingen av Troms III innenfor MAREANOs grenser (fra 4 nm til ca meter vanndyp) vil MAREANO dekke dette området i Innsamling av geologiske og biologiske data vil dekke et 7990 km 2 stort område i Troms III, samt 2560 km 2 i de ytre delene av Lopphavet (Figur 4). Området mellom MAREANOs yttergrense ved 1000 meters vanndyp og den vestlige begrensningen av Troms III er ikke planlagt kartlagt i Dette området utgjør 3560 km 2. MAREANOs kartlegging vil heller ikke gå inn i det marine verneområdet Lopphavet ettersom verneområdets yttergrense går ved 4 nautiske milsgrensen, og MAREANOs innergrense går ved den samme grensen. Det er gode grunner til å tro at det i Troms III finnes store naturverdier. Det er bl.a. kjent at det i området finnes korallrev. Dette er også et område med til dels betydelig fiskeriaktivitet, for eksempel bunntråling etter torsk og hyse. 9

10 Figur 3. Areal av områder som skal dybdekartlegges i Troms III. Oransje områder utgjør 3623 km 2. Figur 4. Status i området Troms III og Tromsøflaket. I de markerte områdene i vest er bunnmiljø og naturressurser ikke kartlagt. Samlet er disse arealene 7,990 km 2. Sørøst for TromsIII/ Tromsøflaket ligger et 2560 km 2 stort område mellom 4 og 12 Nm som grenser opp mot de ytre delene i sørvest av det marine verneområdet Lopphavet. 10

11 Figur 5. Særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) ihht. Helhetlig Forvaltningsplan Lofoten Barentshavet (Kilde St.mld. 8). 3.2 FORSLAG A: Transekt Finnmark Øst Lopparyggen Øst MAREANO-programmet har så langt kartlagt deler av Tromsøflaket og deler av eggakanten fra Barentshavet og ned tom. Nordland VII. Størstedelen av Barentshavet og sokkelområdene er ikke kartlagt, og man har ikke kunnskap om sjøbunnen i disse områdene. Klima- og forurensningsdirektoratet, Norsk polarinstitutt og Direktoratet for naturforvaltning ønsker derfor å prioritere kartlegging av et 2000 km 2 stort område (arealet markert i rosa og oransje på Figur 6) som går fra SVO-områdene (Se Figur 5) ved Nordkapp og nordover til grensen for det opprinnelige MAREANO-området. Dette transektet vil gi data fra lav-diversitetsområder sammenlignet med de høydiversitetsområder som er kartlagt til nå, og vil dekke både kystnære SVO-områder og områder med igangsatt petroleumsaktivitet. Arealet som ønskes kartlagt er også representativt for store sokkelområder i nord og øst som ikke planlegges kartlagt av MAREANO i nær framtid. 11

12 Figur 6. Foreslått transektområde i Finnmark Øst er rektangelet i rosa og oransje, som utgjør 2000 km 2. Transektet starter ved kysten av Finnmark Øst, og ender opp i Lopparyggen Øst. Ca 500 km 2 er allerede dekket av dybdemålinger og ca 1500 km 2 kan dybdemåles. Miljødirektoratene foreslår derfor at det skisserte området prioriteres i 2010 sammen med Troms III, og at dybdekartlegging av et 2000 km 2 stort område i Nordland VI påbegynnes. Nordland VI er et særdeles viktig område både for miljøet og næringsinteressene, og bør prioriteres utredet videre for 2011 og Med en slik fremdrift vil vi få de beste forutsetningene for konsekvensvurdering av videre aktiviteter i forvaltningsplanområdet. De faglige begrunnelser for prioriteringen er: 1) Kartlegging av områder med lavere diversitet vil være avgjørende for å kunne ferdigstille systemet som skal benyttes til verdisetting av blant annet de områdene MAREANO til nå har kartlagt. I dag har vi kun data fra høydiversitetsområder, og det er vanskelig å argumentere for disse områdenes verdi når vi ikke har data fra andre områder som de kan vektes opp mot. Vi trenger bredden i variasjon og verdier for å kunne vurdere områder opp mot hverandre når industrien ønsker ny aktivitet. 2) Det er viktig å få kunnskap om et bredest mulig spekter av naturtyper, både artsrike og artsfattige og deres tilhørende miljø. Dette er verdifullt i seg selv og en forutsetning for å kunne evaluere nasjonale miljømål om bevaring av biologisk mangfold og ulike naturtyper. Denne kunnskapen vil dessuten kunne brukes inn mot effekter av både fiskeri, petroleumsvirksomhet og 12

13 klimaendringer. I tillegg vil vi ha stort behov for disse dataene for å fylle behovene i forhold til Havstrategidirektivet. 3) Tileggsinformasjonen man vil få ved å prioritere nordøstlige områder vurderes som så viktig at dette bør prioriteres. Det er også et moment at det her kan skaffes mye verdifull informasjon for en relativt billig penge, ettersom det foreslåtte området vil kreve under halve aktiviteten i Basert på erfaringene fra tidligere kartlegging, så vil det ta ca to fulle år å kartlegge Nordland VI, og miljøforvaltningen har behov for data fra et nordlig område med lav diversitet så fort som mulig. Etter vår vurdering vil det være betydelig mer hensiktsmessig å gjennomføre en kartlegging av Nordland VI i sammenheng i 2011 og 2012, fremfor å begynne på en liten del i ) På Tromsøflaket og sokkelområdene er det også petroleumsvirksomhet under utvikling. Det er identifisert TFO-områder (Tildeling i Forhåndsdefinert Område), og det er ønsker om å utvide disse områdene bl.a. østover. Det er tildelt lisenser jevnt over i de åpnede områdene i Barentshavet syd. Det er derfor en forutsetning at vi så raskt som mulig får på plass basiskunnskap om havbunnen i denne delen av Barentshavet, slik at vi kan forvalte områdene best mulig i forhold til pågående og planlagte aktiviteter. 5) Transektet vil også gi grunnlagsdata om det biologiske mangfoldet som kan brukes i en videre overvåking av klimaeffekter og innvandring/forskyving av arter i Barentshavet. 6) Miljødirektoratene vurderer det også slik at det i årene fremover vil være presserende behov for kartlegging av viktige områder i forbindelse med forvaltningsplanarbeidet og nye næringsaktiviteter i Norskehavet og Nordsjøen. Vi tror derfor det vil være vanskelig å komme tilbake til Barentshavet for å kartlegge sokkelområdene innen rimelig tid. Siden det er tidskritisk for oss å få på plass slike data, mener vi det er både kosteffektivt og fornuftig å få kartlagt et representativt område nå Merknader fra Programgruppen Med uendret bevilgning på 20,6 MNOK i 2010 kan SKSK dybdekartlegge 5750 km 2 i grunne områder i 2010, 3600 km 2 i Troms III og 1500 km 2 i transekt i Finnmark Øst og 650 km 2 i Nordland VI. Det foreslåtte transektet vil kreve innsamling av nye dybdedata fra et 1500 km 2 stort område, ettersom den innerste delen (50 km-sonen utenfor grunnlinjen) allerede er dekket av detaljerte dybdedata. Innsamlede dybdedata vil være tilgjengelig som grunnlag for innsamling av geologiske og biologiske prøver i Det området der det er foreslått å starte opp dybdekartlegging i Nordland VI, er lagt på ca 200 meters dyp. Det er i 2010 satt av to toktperioder med F/F G.O. Sars til feltkartlegging av geologi, miljø og naturressurser. Det ene toktet vil være et 3 ukers tokt i juli/august og det andre i september/oktober. På disse toktene er det mulig å dekke km 2. Det første toktet vil dekke de gjenstående 7900 km 2 i Troms III, inkludert 1400 km 2 i SVO- området Tromsøflaket, og starte datainnsamling i ytre deler av Lopphavet 13

14 (2560 km 2 ). Det andre toktet vil kunne dekke det foreslåtte transektet i Finnmark Øst (2000 km 2 ), og fullføre de ytre delene av Lopphavet (2560 km 2 ) som grenser opp mot verneområdet. De planlagte områdene dekker et område på km 2. Dersom styringsgruppen fatter beslutning om å gjennomføre Forslag A, vil programgruppen foreslå enten å starte kartlegging av biologi og geologi i Nordland VI i et ca km 2 stort område, eller dybdekartlegge ca 1700 km 2 i Nordland VI, forutsatt at detaljeringsgrad og stasjonstetthet tilpasses tilgjengelig tokttid, basert på erfaringstall fra tidligere tokt. Ved å allokere mer penger til dybdekartlegging vil vi kunne opparbeide en buffer på dybdekartlagt areal som erfaringsmessig viser seg å være det kritiske punktet hvert år i forhold til toktplanlegging av bio/geo som skal komme i etterkant av dybdekartleggingen. 3.3 FORSLAG B: Nordland VI Nordland VI har stor betydning forvaltningsmessig fordi området ligger i innstrømmingsruten for atlanterhavsvann. I dette området er det, gjennom året, en relativt stor økologisk dynamikk. Det er nærhet til utbredelse og gyteområder for fisk, så vel pelagiske, demersale som dyphavsarter, og det er i larvedriftområder for mange bestander som gyter langs kysten. Det er derfor viktig å få kartlagt benthossamfunnene i disse områdene for å få en helhetlig oversikt over naturtyper og økologi, og deres funksjon i forhold til fiskeressurser. Videre er det store næringsinteresser i forhold til fiskeri- og oljeindustri i disse områdene. Nordland VI er utpekt i Forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet som et særlig verdifullt område (SVO) (Se Figur 5, s. 10). Viktige kriterier for å vurdere om et område kan være sårbart for påvirkning er ihht. St. mld. 8: stor produksjon og konsentrasjon av arter, stor forekomst av truede eller sårbare naturtyper, at området er et nøkkelområde for norske ansvarsarter, truede eller sårbare arter, og at området har viktige nasjonale eller internasjonale bestander av enkelte arter i hele eller deler av året. Forvaltningsplanen slår fast at Det er ikke mulig med en nøyaktig definert avgrensning av de særlig verdifulle og sårbare områdene,.. Mareanos kartlegging i andre SVO-områder gjør det mulig å foreta en slik avgrensing, noe som vil være svært nyttig for videre forvaltning av disse områdene. Dersom det blir besluttet å gjennomføre Forslag B vil man starte innsamling av dybdedata i Nordland VI i SKSK vil kartlegge 1500 km 2 på grunt område med eget fartøy (det innerste området i Figur 8). I tillegg vil et område på ca 500 km 2 kunne måles enten av eksterne eller med eget fartøy. Størrelsen på dette siste området vil avhenge av resultatet fra anbudsprosessen for Troms III. Hydro (nå Statoil) har tidligere kartlagt en del av de dype områdene i Nordland VI (Figur 7). Dette utgjør ca 6000 km 2 innenfor Nordland VI-området. SKSK vil få tilgang til disse dataene av Statoil, og deretter gjøre en faglig vurdering av dataene. Foreløpig antar vi at dataene er gode nok som grunnlag for geologisk og biologisk prøvetaking. Deler av Nordland VI er allerede dekket av sjømåling. Hvis det blir bestemt at Nordland VI skal kartlegges i 2010 vil man starte innsamling av dybdedata i et 2000 km 2 stort område. Innsamling av geologiske og biologiske data vil foregå i et ca km 2 stort område i Troms III, på Tromsøflaket og i Nordland VI. 14

15 Tabell 5. Oversikt over arealer i Nordland VI Sted areal km2 Nordland VI, totalt Nordland VI innenfor opprinnelig Mareano-område Nordland VI utenfor opprinnelig Mareano-område (dypere enn 1000m) 7703 Nordland VI, innenfor opprinnelig Mareano-område, ikke dybdemålt per I Nordland VI vil innsamling av geologiske og biologiske data foregå i et ca km 2 stort område i dyphavet og på kontinentalskråningen/eggakanten. Her er dybdedata tidligere innsamlet av oljeindustrien og av HI/NGU for studier av Røstrevet. Området som gjenstår for slik datainnsamling etter 2010 vil være km 2 (dette inkluderer også de dype deler av Nordland VI). Figur 7. Nordland VI. I det grå området eksisterer dybdedata fra tidligere kartlegginger. MAREANO vii samle inn geologiske og biologiske feltdata i dette området, som er ca km 2. 15

16 I Nordland VI er det dokumentert forekomster av en mengde korallrev, deriblant Røstrevet, som er verdens største kaldtvannskorallkompleks. HI og NGU har tidligere (vha FFI) kartlagt Røstrevet som ligger i Nordland VI. Disse dataene er allerede i SKSK sine databaser. Dette området utgjør ca 300 km 2. Videre representerer Nordland VI en markant biogeografisk grense for bunnfauna (Brattegard og Holthe, 1997). Deler av Nordland VI er av Direktoratet for naturforvaltning (DN) utredet som aktuell framtidig UNESCO verdensarvområde (DN Trondheim ). Figur 8. Nordland VI. De gule områdene viser planlagt dybdekartlegging i Nordland VI i Størrelsen vil avhenge av tilgjengelige midler etter anbudsprosessen for TROMS III. 16

17 4. Planlagte leveranser i Rapportering av resultater fra Nordland VII, Troms II, Tromsøflaket og Eggakanten Hovedrapporteringen fra MAREANO til Stortinget og forvaltningen vil skje gjennom og som bidrag til fellesrapporten som utarbeides i fellesskap mellom Faglig Forum, Overvåkningsgruppen og Risikogruppen knyttet til forvaltningsplanarbeidet for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Denne rapporten publiseres MAREANO vil levere kart og/eller geografisk stedfestet informasjon via som viser: Områder påvirket av tråling Forekomst av OSPAR-listede naturtyper (svamp, korallrev, etc) Utbredelse av naturtyper på ulik skala basert på NiN Naturtyper i Norge (landskap, landskapselement, natursystem ("habitat")) Tilstandsvurdering for ulike naturtyper, subsidiært forekomst av skadete bunndyrsamfunn/naturtyper Artsantall og biomasse Forurensning i sedimenter Annen relevant bakgrunnsinformasjon Alle resultater fra MAREANO publiseres på og via Norge digitalt. Sjette mai 2010 vil en konferanse bli holdt for å markere MAREANOs leveranse knyttet til revisjon av forvaltningsplanen som den første store milepæl. En praktbok med bilder og resultater fra MAREANOs kartlegging skal ferdigstilles til konferansen. NGU vil rapportere alle havbunnskart inkludert naturtypekart på landskapsnivå fra Eggakanten, Tromsøflaket, Troms II og Nordland VII innen april Undersøkelser av forurensede sedimenter fra Tromsøflaket, Troms II og Nordland VII rapporteres innen april 2010, mens undersøkelsene i Eggakanten-området rapporteres innen utgangen av HI vil rapportere kart/geografisk stedfestet informasjon via som viser: Områder påvirket av tråling for de prioriterte områdene: Tromsøflaket, Nordland VII, Troms II, Eggakanten. Forekomst av OSPAR-listede naturtyper (svamp, korallrev, etc) for disse områdene. Utbredelse av naturtyper på ulik skala basert på NiN Naturtyper i Norge (landskapselement, natursystem, "habitat") for alle de prioriterte områdene. Tilstandsvurdering for ulike naturtyper, subsidiært forekomst av skadete bunndyrsamfunn/naturtyper for alle de prioriterte områdene. I de sist kartlagte områdene på dypt vann i Nordland VII og i de sørlige delene av Eggakanten kan noe forsinkelse påregnes men levering vil skje innen Artsantall og biomasse kan leveres for alle de prioriterte områdene. I de sist kartlagte områdene på dypt vann i Nordland VII og i de sørlige delene av Eggakanten kan noe forsinkelse påregnes men levering vil skje innen

18 SKSK vil til april/mail 2010 levere endelige grid og skyggerelieff for alle dybdedata som er målt til og med Midlertidige grid vil leveres så snart dybdekartleggingen er avsluttet og endelige grid for dybdekartlegging i 2010 innen Naturtypekart på natursystemnivå vil bli laget av HI og NGU i fellesskap, og publiseres på Et naturtypekart basert på feltdata fra Eggakanten er blitt laget og vil bli publisert på tidlig i februar. Deretter vil HI og NGU arbeide videre på naturtypekart (natursystemnivå) for Troms II og Nordland VII basert på både feltdata og detaljerte videoanalyser. Det forventes at kart for de nordlige deler og midtre deler av dette området (sør til Eggagrunnen) vil kunne publiseres som foreløpige rasterkart i slutten av mars En del arbeid og revisjon av kartene for hele området vil fortsette utover i Produksjon av naturtypekart for Eggakanten basert på detaljerte videoanalyser vil starte i april 2010 når videoanalysene er ferdige. Ferdigstilling og publisering på vil komme senere i Når naturtypekart for alle områdene er ferdigstilt, med en omforent og veldefinert klassifisering, vil rasterkartene bli konvertert til polygonkart i målestokk 1: , altså samme skala som havbunnskartene med sedimentinformasjon. 5. Fordeling av bevilgede midler Fordelingen av bevilgede midler for 2010 er basert på to hovedleveranser. 1. Databehandling og rapportering av resultater fra til revisjon av forvaltningsplanen for Barentshavet under våren i Kartlegging av utvalgte områder i Barentshavet. Midlene vil i første halvår i hovedsak gå med til sjømåling for SKSK. For HI vil midlene i første halvår gå til bearbeiding, analyse og rapportering av data fra tidligere kartlegging i Barentshavet, inkludert avvikling av konferanse og utgivelse av bok. Høsten 2010 vil kostnadene for SKSK, HI og NGU gå til kartlegging og dokumentasjon av dybdeforhold, terreng, bunnmiljø og fauna (se Tabell 6 for mer detaljert beskrivelse). 18

19 Tabell 6. Fordeling av bevilgede midler i 2009 og i 2010 (se detaljer i vedlegg 1) Kostnader MNOK 2009 NGU SKSK HI Aktivitet/Kategori Bev. Egen. Total Bev. Bev. Egen. Total Marin arealdatabase 3,6 0,7 0,5 1,2 0,7 2,2 0,5 2,7 Basiskartlegging av dybdeforhold 19,9 19,9 Bunntyper, geologiske ressurser og grunnforhold 5,8 5,8 0,4 6,2 Naturtyper, artsmangfold og naturressurser 8,2 8,2 2,6 10,8 Basiskartlegging av forurensning 1,7 0,85 0,65 1,5 0,85 0,3 1,15 Tokt 5,1 1,8 0,7 2,5 3,3 0,1 3,4 Utstyr 0,3 0,3 1,7 2,0 Båt 6,77 6,77 6,77 SUM 51,37 9,15 2,25 11,40 20,60 21,62 5,2 26, Kostnader i mill. NOK 2010 NGU SKSK HI Aktivitet/Kategori Bev. Egen. Total Bev. Bev. Egen. Total Marin arealdatabase 4,2 1,0 1,0 2,0 1,0 2,2 0,4 2,6 Basiskartlegging av dybdeforhold 19,6 19,6 Bunntyper, geologiske ressurser og grunnforhold 5,5 5,5 0,9 6,4 Naturtyper, artsmangfold og naturressurser 8,2 8,2 4,2 12,4 Basiskartlegging av forurensning 1,7 0,85 0,85 1,7 0,85 0,6 1,45 Tokt 5,1 I,8 0,4 2,2 3,3 0,2 3,57 Utstyr 0,6 0,6 Båt 7,1 7,1 7,0 SUM 51,37 9,15 3,15 12,3 20,60 21,62 6,0 27,62 6. Bruk av 2010-midler til innhenting av etterslep HI: Artsmangfold og produktivitet for de viktigste faunagrupper (infauna, epifauna og hyperbenthos) er en hovedleveranse for å kunne revidere forvaltningsplan og løse konfliktspørsmål i de prioriterte områdene. Samtidig er dette den delen av MAREANOs leveranser som er mest tidkrevende. Norge har mangel på fagfolk som kvalitetssikret kan opparbeide marine bunndyrprøver. Dette løses vanligvis med videreforsendelse til eksperter som er etterspurt av flere aktører på området. Dette forsinker leveransen. Videre er grovbearbeiding av bunnprøver svært tidskrevende. Normalt vil derfor data fra innsamlede bunnprøver foreligge først ½ - 1 år etter at innsamlingen foretas. Etter dette kan analyser foretas for å avdekke utbredelsesmønster. Grunnet økt feltaktivitet med utstrakt prøvetaking i perioden (totalt 7 tokt) ligger behandlingstiden for bunnfauna-leveranse i MAREANO 1 til 1 ½ år etter feltkartleggingen. Dette betyr at detaljerte resultater fra 2008 først kan leveres våren Resultater knyttet til fordeling av naturtyper basert på feltregistreringer fra video er tilgjengelig ~1/2 år etter feltarbeidet. Resultater fra dette arbeidet er publisert i et internasjonalt tidsskrift. Tabell 3 gir en oversikt over leveransedato (publisering på mareano.no) for naturtypekart. Det er i 2009 allokert NOK for å redusere denne håndteringstiden ved hjelp av eksterne aktører. Det er i 2009 allokert NOK for å redusere denne håndteringstiden ved hjelp av eksterne aktører. HI har brukt bevilgede midler pluss utstrakt egeninnsats for å forsere prøvehåndteringen i 2009 og har ikke gjenstående midler til overføring i

20 Videre er det for 2010 satt av NOK til forsert prøvehåndtering. Videre er det for 2010 satt av NOK til forsert prøvehåndtering. Samtidig har HI sett seg nødt til å allokere midler ( NOK) for å sikre langsiktig lagring og tilgjengelighet av innsamlet materiale på museet i Bergen. Dette krever ekstra bevilging og en søknad om dette er tidligere sendt til styringsgruppen. NGU: NGU er i all hovedsak à jour med analyser og bearbeiding av data, og vil ikke ha noe særskilt behov for overføring /ekstra midler til dette i SKSK: SKSK er ikke ferdig med å godkjenne dybdemålingene som ble gjort i Grunnen til dette er at data ikke har vært godt nok rensket og derfor blitt underkjent NOK av midlene på budsjettet blir i praksis benyttet i 2010 for endelig godkjenning av dette arbeidet. (HI og NGU har forøvrig fått levert midlertidige terrengmodeller for alle målinger som ble gjort i 2009 selv om data ikke har vært endelig godkjent). Midlene som er på 2010 budsjettet vil i sin helhet gå til nye aktiviteter som planlegges i Potensial for å bruke andre aktører og eksisterende data HI: Arealdatabasen mareano.no: MAREANO samarbeider med en rekke private og offentlige institusjoner som bidrar med egne data til nettstedet, data som omfatter langt mer enn bare havbunnen. Slik får brukerne informasjon visuelt, ved å sammenstille ulike kart etter eget ønske: forekomst av koraller, forurensing, fiskeutbredelse, geologiske forhold, marine verneområder, klimatiske forhold, olje- og gassproduksjon, strøm og temperatur osv. Bunnfaunadokumentasjon: Det eksisterer i liten grad data for bunnfauna i de områder MAREANO kartlegger. Videre kan eksisterende informasjon ikke erstatte ny prøvetaking i felt. Informasjonen er spredt i tid og rom og stammer fra ulike redskaper og aktiviteter. Data fra forurensingsundersøkelser med grabb har en helt annen oppløsning og et annet omfang enn data fra mer sporadiske prøveinnsamlinger. Som nevnt i tidligere avsnitt benyttet HI eksterne aktører for å forsere etterslepet i prøvehåndteringen. Her er utenlandske laboratorier (bl.a. på Island), norske konsulentfirmaer og eksperter med spisskompetanse benyttet. Dette er planlagt videreført også i NGU: NGU vil i likhet med tidligere år vektlegge bruk av eksisterende data i kartleggingen. For 2010 er det særlig aktuelt å sørge for at multistrålebatymetri som NGU har tilgang til fra et samarbeidsprosjekt med oljeindustrien nyttes av MAREANO. Dette gjelder et ca km2 stort område i den sørvestlige delen av Nordland VI, som dekker dyphavet og kontinentalskråningen. Videre vil NGU bruke sedimentdata fra geokjemiske undersøkelser rettet mot hydrokarbonpotensial i Nordland VI, og data fra vitenskapelige undersøkelser utført av norske og internasjonale forskningsinstitusjoner. Med hensyn til bruk av andre aktører ser NGU det som mest formålstjenlig mht. kost/nytte-effekt å bruke egne ressurser, så lenge aktivitetene har et omfang omtrent som for Hvis aktivitetsnivået heves betraktelig, vil det bli vurdert å bruke norske eller internasjonale aktører mht. datainnsamling og bearbeiding. NGU har tidligere engasjert personell fra universitetene for å systematisere universitetenes data 20

21 og tilrettelegge for bruk i MAREANO. For dateringsanalyser og kjemiske analyser utover tungmetall bruker NGU kun eksterne aktører. SKSK: SKSK vil basere seg på bruk av allerede eksisterende dybdedata der dette finnes. Dette gjelder data fra FFI og oljeindustrien. I Nordland VI har SKSK fått grensene for måleoppdrag fra Statoil (målt av tidligere Hydro). SKSK har enda ikke fått selve dataene, og disse må selvsagt vurderes kvalitetsmessig, men det antas at dataene kan benyttes som underlag for geologiske og biologiske prøver. Dybdekartlegging vil i 2010 bestå av eksterne tjenester (12,4 mill) og eget fartøy (4,2 mill.). 21

22 VEDLEGG 1. Grunnlag for budsjettering for 2010 Tabell 1. Fordeling av bevilging for 2008, 2009 og Arealer levert i km 2 Feltkartlegging Geo/Bio tokt (km 2 ) Sjømåling (km 2 ) Aktivitet/Kategori kostnader i mill. NOK Marin arealdatabase 3,15 3,6 4,2 Basiskartlegging av dybdeforhold 11 19,9 19,6 Bunntyper, geologiske ressurser og grunnforhold 5,2 5,8 5,5 Naturtyper, artsmangfold og naturressurser 8,1 8,19 8,19 Basiskartlegging av forurensning 1,5 1,7 1,7 Tokt gjennomføring bio/geo kartlegging 2,35 5,1 5,1 Båtkostnad bio/geo kartlegging egeninns. 6,77 7,1 Utstyr 1,35 0,3 Totalt 32,65 51,36 51,36 Tabell 2. Kostnader for til areal kartlagt. Tall for sjømåling er levert av SKSK, for geologi av NGU og for biologi av HI. * I snitt kartlegger F/F G.O. Sars 1000km 2 på 2,6 døgn á ved intensiv kartlegging i de prioriterte områdene. Beregningsgrunnlag for 2010 knok Kartlagt areal i km NGU GEOLOGI HI BIOLOGI HI ANALYSE OG MODELLERING årlig FELT NGU OG HI F/F G.O. SARS 445* TOTALT HI BIOLOGI SKSK SJØMÅLING prod. av dybdedataset SKSK MOB. DEMOB. årlig TOTALT SKSK SUM HI, NGU, SKSK

23 Budsjett for SKSK Marin arealdatabase Navn i havet Generaliserte dybdekurver Karttjenester og Mareano web Sum Basiskartlegging av dybdeforhold Dybdekartlegging eksternt Dybdekartlegging internt Sammenstilling (grid og skyggerelieff) Planlegging og oppfølging dybdekartlegging og kvalitetskontroll dybdedata Innlegging av Mareanodata i NMDB innlegging av Mareanodata i primærdatabasen Sum Det er tatt utgangspunkt i kontrakt fra 2009 for å estimere kostnad i Det er anslått en markedspris for dybdekartlegging for forskjellige dybder (eksklusiv mob/demob). Disse anslagene er gitt i tabellen under. Mobilisering og demobilisering kommer i tillegg og koster totalt ca 2 mill. Dybde Pris kr/km Dybdekartlegging i Troms III: Restområde i Troms III er ca 3600 km 2. Dette er lagt ut på anbud. Området er i snitt ca 200m dypt, og det vil anslagsvis koste ca 11,1 MNOK. Resultatet av anbudsprosessen vil vise hva prisen faktisk vil bli. Dybdekartlegging i transekt i Finmark øst: SKSKs Hydrograf kan dybdekartlegge 1500km2 som gjenstår i transektet (gjennomsnittsdybde 260m). Dette koster 3,8 mill NOK og inkluderer prosessering (rensking) av data og transitt til og fra området. Dybdekartlegging i Nordland VI: SKSKs Hydrograf kan dybdekartlegge 1500km2 på 170m dyp i Nordland VI. Dette koster 4,2 mill NOK og inkluderer prosessering (rensking) av data og transitt. Det kan utløses opsjon for kontraktør, slik at det som vi har igjen av midler etter kartlegging av Troms III kan benyttes til noe kartlegging i Nordland VI, og dette vil utgjøre ca 500 km 2. Totalt er det 12,4 mill NOK til ekstern kartlegging. FFIs H.U. Sverdrup har ikke kapasitet til måling for MAREANO i

24 Budsjettgrunnlag for NGU Kostnad BUDSJETT NGU 2010, revidert Kost/1000 km2 km2 Sum Bunntyper - Havbunnskart 6396 Prosessering backscatter - (2.6 uker/1000 km2) Foreløpig tolkning backscatter, utvalg av lokaliteter for prøvetaking, (1.3 uker/1000 km2) Sammenstilling av data inkl. video, ferdige tolkningskart - (6.5 uker/1000 km2) Prosjektmøter, samarbeid og koordinering 140 Andel Campod Basiskartlegging av forurensning 1720 Labanalyser - sediment, tungmetall (1/2000km2, 25 prøver. pr. kjerne, kr pr prøve) Bearbeiding & rapportering 1000 Sedimentasjonsratebestemmelser (1/2000km2, kr pr. kjerne) Prosjektmøter, samarbeid og koordinering 80 Tokt - felles for Bunntyper, og Basiskartlegging av forurensning 2150 Tokt 3 personer, 2* 21 dager: 150 persondøgn, anslått 350' utlegg inkl reiser, feltgodtgjørelser og sosiale utgifter ( ') 2150 Marin arealdatabase, koordinering, og informasjon 2013 Prosjektledelse, UG-, PG- og RG-møter, brukerkonferanse 400 Informasjon, web-arbeid 125 Overføring av kart fra tolkning til web 600 Div. samarbeid og koordinering 100 Diverse 100 Tekst og illustrasjoner, bok 500 Trykking og layout Skipnes, bok 188 Sum

25 Detaljer analysekostnader, bok og timesatser 2010 Stk.pris eksterne analyser, kr. 210-Pb-datering TBT 1500 Stk.pris analyser, NGU-Lab. (inkl. overhead) GFAAS - Sn 150 GFAAS - As 150 GFAAS - Se 150 GFAAS - Pb 150 GFAAS - Cd CVAAS - Hg 150 LECO TS 125 LECO TC ICP-AES 300 Kornfordeling, CoulterCounter 750 Sum pr. prøve - geokjemi + kornfordeling 2200 Bok: Trykking 144 sider, 24x34cm: kr inkl. mva. Layout/redigering: kr inkl. mva Tekst & illustrasjoner, inkl. redaksjon: 500 t a kr Timesatser, faglig bearbeiding, prosjektledelse - kr Timesatser, informasjon, web-arbeid - kr. 700 Timesatser, overføring av kart fra tolkning til web - kr

26 Budsjettgrunnlag Havforskningsinstituttet Budsjettoversikt for aktiviteter i 2010 Mareano 2010 Budsjett aktivitetsplan Bevilgning Egenandel Sum Mareano ledelse Timer Marin arealdatabase Timer Utstyr Naturtyper, biologisk mangfold, biomasse og produksjon Biodiversitet Epifauna Infauna Basiskartlegging av forurensning Timer Drift Lableie Tokt Båttid G.O.Sars 42 døgn Personell Drift Campod Timer Drift: innkjøp, vedlikehold Deponering av materiale Bergen Museum Sum * 26

27 Kostnader for Havforskningsinstituttets kartlegging av naturtyper, biologisk mangfold og marine ressurser Havforskningsintituttet koordinerer og leder MAREANOs kartleggingstokt for datafangst av geologi, biologi og forurensning. Disse tokt gjennomføres med Havforskningsinstituttets båter. I 2010 er det tilgjengelig 2 tokt (totalt ~42 døgn). Disse toktene krever stor bemanning pga. teknisk avansert utstyr og utstrakt dokumentasjon av bunnforhold og fauna med mange redskaper. Kostnader for bruk av G.O. Sars samt toktbemanning i 2010 MNOK TID AREAL G.O. Sars ( ,-/døgn) 0,453 2,7 døgn 1000 km 2 Tilgjengelig tid i ,04 6 uker km 2 Toktdeltakelse per person: /uke 10 personer i 6 uker 3,3 Havforskningsinstituttet har leveranseansvar for artsmangfold, biologisk produksjon og naturtyper. En helhetlig kartlegging av artsmangfold krever prøvetaking med en rekke redskaper. Tidsforbruk ved opparbeiding av prøver øker med dyp grunnet økt taksonomisk utfordring. Antallet prøver er færre fra større dyp pga større tidsforbruk i felt og mer homogent miljø. Materiale fra ett års kartlegging blir opparbeidet året etter slik at kostnadene i 2010 for en stor del avhenger av materiale innsamlet i 2009 og til dels i Kostnader for opparbeiding av bunndyr materiale er gitt i tabellen under. Tabellen gir gjennomsnitts antall prøver per år og kostnader knyttet til bearbeiding, analyse og rapportering av disse. Tabellen viser gjennomsnittlige kostnader per år for bearbeiding og etter-analyse av innsamlet materiale og video for bunnfauna dokumentasjon. Redskap og prøver/år VIDEO BOMTRÅL GRABB SLEDE SUM Aktiviteter (140 st/år) (30 st/år) (20 st/år) (20 st/år) Prøveopparbeiding Analyse og rapportering Forbruksmateriell Toktforberedelser mm Sum Tabellen nedenfor er oppjustert for å dekke inn etterslepet i prøveopparbeiding. VIDEO BOMTRÅL GRABB SLEDE SUM Prøveopparbeiding Analyse og rapportering Forbruksmateriell Toktforberedelser mm Sum

28 NGU bruker Havforskningsinstituttets video-opptak for dokumentasjon av bunnforhold og naturtypeklassifisering og prediksjon gjøres i tett samarbeid med NGU. Resultatene fra dette arbeidet vil kunne minke behovet for prøvetaking når MAREANO kartlegger i områder hvor prediksjon har vist seg å fungere. I MAREANOs naturtypekartlegging brukes fauna resultater fra bunnprøver for å beskrive arsmangfold i naturtyper indikert fra video-analyse. På framtidige MAREANO-tokt blir en viktig oppgave å verifisere naturtype prediksjoner for å teste hvor holdbare perdiksjonene er i et større kartleggingsområde. Utenfor kystsoneområder er naturtyper dårlig definert. Arbeidet med naturtypeprediksjon krever detaljert analyse av videoopptak og utstrakt videre statistisk analyse av disse data. Dette for å finne sammenhengen mellom terrengbeskrivelse på ulik skala og forekomst av større organismer (potensielle indikatorer) på video. For å effektivisere opparbeidingen av videoopptak har HI utviklet et dataanalyseprogram til bruk ved analysering i felt. Her georefereres all informasjon direkte, noe som gir en hurtig kartfesting av bunntyper og større organismer. 28

29 VEDLEGG 2 Leveranser og aktiviteter innen delprosjektene fordelt på deltakerne i Utøvende gruppe Marin arealdatabase Leveranser SKSK - Havbunn, skyggerelieff; WMS-basert karttjeneste med fargelagte skyggerelieffbilder av alle eksisterende multistråledata innenfor Mareanoområdet og inn til kysten. - Maritime Primærdata; WMS-basert karttjeneste med detaljerte geodata som dekker kystnære områder. Inneholder kystkontur, dybdekurver og utvalgte dybdepunkt. - Hovedkartserien Sjø; WMS-basert karttjeneste med sømløse rasterkart over norske sjøområder. Innholdet er hentet fra hovedkartserien. - Dekning sjømåling; WMS-basert metadatatjeneste som gir oversikt over eksisterende dybdekartlegging som forvaltes av Statens kartverk Sjø - Regionale dybdedata; WMS-basert karttjeneste basert på dybdedata fra Fiskeridatabasen og IBCAO. - Oppstart navnetjeneste via SSR (Sentralt stedsnavnsregister) for navn i havet utenfor SSRs normale ansvarsområde (innenfor territorialgrensen). - Generaliserte dybdekurver for Norske havområder. - Aktuelt nyhetsstoff knyttet til dybdekartleggingen i Barentshavet - Tilgjengeliggjøre dybdedata i Norge digitalt HI - Kart og karttjenester for havstrømmer - Kart og karttjenester for oseanografiske data - MAREANO-arbeidsdatabase for bunndyr og bunnfauna - Kart og karttjenester: biologisk mangfold økosystemer/naturtyper dominerende fauna Biomasse Diversitet Korallrev Fiskerieffekter NGU - Oppdaterte havbunnskart (kornstørrelse, dannelse, naturtyper på landskapsnivå, sedimentasjonsmiljø, bunnhardhet) for Troms II og Nordland VII dypere enn 2000 m - Havbunnskartkart (kornstørrelse, dannelse, naturtyper på landskapsnivå, sedimentasjonsmiljø, bunnhardhet) for deler av Troms III og sørligste 1/3-del av Eggakanten - Oppdatere kart over miljøgifter (tungmetaller) med prøver innsamlet i 2008 og vår 2009 fra Troms II, Nordland VII og Eggakanten N. - NGU har tidligere levert karttjenester med havbunnskart over Tromsøflaket, Troms II og Nordland VII, samt sedimentkart (kornstørrelse) for Eggakanten.. Karttjenester med miljøgiftdata frem til 2007 er levert tidligere. Aktiviteter SKSK 29

30 - Tilrettelegge, videreutvikle og vedlikeholde karttjenester som benyttes i Mareano-portalen. - Bidra til innlegging av Mareanodata i system for forvaltning og nettbasert formidling av dybdedata (NMDB) i Statens kartverk Sjø. - Teknisk samarbeid om karttjenester og metadata - Bidra i videreutviklingen av innhold og redaksjon på Mareano-webportal - Deltakelse i redaksjonsgruppen for MAREANO-webportalen HI - Videreutvikling av MAREANO-arbeidsdatabase for bunndyr og bunnfauna - Videreutvikle kart og karttjenester for: biologisk mangfold økosystemer/naturtyper dominerende fauna Biomasse Diversitet Korallrev Fiskerieffekter Havstrømmer oseanografiske data - Videreutvikling og drift av MAREANO-webportalen (mareano.no) - Utvikling av faginnhold i MAREANO-webportalen (mareano.no) - Deltagelse i redaksjonsgruppe for MAREANO-webportalen (mareano.no) - Vurdere bruk av WFS- og WCS-tjenester i kartklienten for datanedlasting - Prototype for 3D-presentasjon av data på Internett - Planlegging og gjennomføring av konferanse - Produksjon av presentasjonsmateriell - Løpende mediekontakt NGU - Utvikling av faginnhold i MAREANO-portalen - Generering av kart og karttjenester for: Kornstørrelse Dannelse Naturtyper på landskapsnivå Sedimentasjonsmiljø Bunnhardhet Mengde av miljøgifter (tungmetaller) - Deltakelse i redaksjonsgruppen for MAREANO-webportalen - Videreutvikle databasene for metadata, geologiske kart og tolkninger, og miljøgifter - Drifte tjenester for Nedlasting av kart fra NGU Basiskartlegging av dybdeforhold SKSK SKSK skal ferdigstille dybdekartleggingen i Troms III og fortsetter i Nordland VI eller i transekt i Finmark øst. Området i Troms III er satt ut på anbud, og foreløpige antagelser går på at det vil bli målt 3600km 2 i dette området. Eget fartøy settes inn i Nordland VI eller transekt i Finmark Øst. I tillegg vil det være mulig å utløse opsjon for ekstern kontraktør til kartlegging i Nordland VI. Det meste av de aktuelle områdene er grunne områder, slik at det ikke er mulig å dekke like mange km 2 som foregående år. Leveransene som er knyttet opp til planlegging og bruk under geologisk og biologisk kartlegging i 2010 prioriteres, det vil si Troms III. Leveranser - Sjømålingsdata for utvinning av backscatterdata hos NGU - Vannkolonne data (videresendes til NGU) 30