Mareano. Resultater 2008 Dybdekartlegging. Datafangst, dataforvaltning og formidling. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mareano. Resultater 2008 Dybdekartlegging. Datafangst, dataforvaltning og formidling. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder"

Transkript

1

2 Mareano Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Resultater 2008 Dybdekartlegging Datafangst, dataforvaltning og formidling Trond Skyseth, Statens kartverk Sjø

3 Hovedprosesser i Mareano Mål Ressurser Mareno kartlegging Kunnskapsbasert beslutningstøtte innen forvaltning av norske kyst og havområder Marin geografisk infrastruktur Dybde kartlegging Geologisk kartlegging Biologisk kartlegging

4 Prosesser i Sjøkartverket Mål Plan Ressurser Dybde kartlegging Dybdedata som grunnlag for ytterligere geologisk og biologisk kartlegging Geografisk infrastruktur Nasjonalt forvaltningsansvar for dybdedata Datafangst Sjømåling Data forvaltning Formidling Forvaltningstilknyttet formidling

5 Kritiske suksessfaktorer innen geodataforvaltning At data finnes datafangst og dataforvaltning At data er tilgjengelig formidling At data er egnet kvalitet Mareano datapolitikk Nasjonal geodatainfrastruktur Norge digitalt Forutsetninger At data er i bruk SAMFUNNSNYTTE Hensikt

6 Multistråle Enkeltstråle Kunnskapsbasert forvaltning av våre kyst og havområder Nær 2.1 mill km 2 84% av totalt sjø og landareal Forvaltningsplan for Barentshavet Dekke kunnskapshull! 1.4 mill km 2 Mareano km 2 Mareano sjømåling til nå: km 2 Forvaltningsplan for Norskehavet 1.3 mill km 2

7 Dybdekartlegging: : km : km 2 Annen: km 2 Rest: km 2 Tot. sjømåling i Mareanoregi t.o.m. 08: km 2

8 Sjøkartverket i tall 2008 Estimert totalbudsjett Mareano: Bevilget t.o.m. 2008: Sjøkartverkets andel (41%): 250 mill kr 93.8 mill kr 38.8 mill kr Mareano sjømåling : km 2 Mareano sjømåling : km 2 Pågående Mareano sjømåling 08: km 2 Tot. Mareano sjømåling : km 2 På budsjett: både total og for 2008: I rute: leveranse i forkant av alle oppfølgingstokt

9 FFIs H.U.Sverdrup Sjømåling i hovedsak som kjøpte tjenester Spesifikasjoner forutsetter markedsledende utstyr og metodikk - Høy kvalitet gir lav pris FOSAEs Victor Hensen

10

11

12

13

14

15

16 Rasskrenter og undervannsraviner nord for Lofoten

17

18 Tilgjengelighet: I henhold til Mareano datapolitikk Data i Norge digitalt, på mareano.no og fra Sjøkartverket:

19 Tilgjengelig fra Sjøkartverket: DTM 50 (50m grid) Nedlastbare grid i Norge digitalt

20 Tilgjengelig fra Sjøkartverket: DEKNINGSOMRÅDE SJØMÅLING Karttjeneste i Mareano

21 Tilgjengelig fra Sjøkartverket: OVERSIKT SKYGGERELIEFF Karttjeneste i Mareano og Norge digitalt

22

23

24 Tilgjengelig fra Sjøkartverket: FARGELAGT SKYGGERELIEFF Karttjeneste i Mareano og Norge digitalt

25 Tilgjengelig fra Sjøkartverket: SJØKART RASTER Karttjeneste i Mareano og Norge digitalt

26 Tilgjengelig fra Sjøkartverket: SJØKART RASTER Karttjeneste i Mareano og Norge digitalt

27 Tilgjengelig fra Sjøkartverket: PRIMÆRDATA/DYBDEDATA Karttjeneste i Mareano og Norge digitalt

28 Tilgjengelig fra Sjøkartverket: PRIMÆRDATA/DYBDEDATA Karttjeneste i Mareano og Norge digitalt

29 Tilgjengelig fra Sjøkartverket: PRIMÆRDATA/DYBDEDATA Karttjeneste i Mareano og Norge digitalt

30 Fra 2009: NMDB Nytt forvaltnings og F formidlingssystem for r høyoppløslige dybdedata

31 Kritiske suksessfaktorer At data finnes datafangst og dataforvaltning At data er tilgjengelig formidling At data er egnet kvalitet Standardbasert, ledende metodikk og utstyr Sjømålt i Mareano km 2 NMDB (nedlastbart) grid Div karttjenester i Norge Digitalt, Mareano eller hos Sjøkartverket Forutsetninger At data er i bruk SAMFUNNSNYTTE Hensikt

32 Eksempler på anvendelse av dybdedata Planlegging og lokalisering av annen kartlegging Kartlegging av bunntyper, ras/stabilitet, strukturer, geologiske ressurser Habitatkartlegging, koraller, skjellsanking, fiskebestand Grunnlag for strømmodeller Identifisering av vrak og dumpeplasser, transport og deponering av forurensning, utslippsberegninger Rednings og lete operasjoner Lokalisering av rørledningstraseer og utbygging Kystsoneplanlegging, kommunekart, friluftsliv Administrative grenser, utvidelse av økonomisk sone Lokalisering av havbruk, avgrensing av verneområder Marin arkeologi Forsvarsformål og nasjonal suverenitet

33 Vesterålsgrunnen Koraller! 1 km 25m grid 50m grid

34 Sandbølger Karbonatskorper med bakteriematter Koraller Lophelia pertusa

35 Israndavsetning Hammerfestt

36 Fra Vestfjorden, ser vestover

37

38 Sopphola Fra Tromsøflaket 1 km Isbreen klabber Glaciotectonic feature A hill-hole pair Steinbittryggen

39 50m diameter hull i havbunnen (pockmarks) fra naturlig gassutstrømming nær Goliat oljefeltet 5x5m grid ved 425 m dyp

40 Pløyespor fra isfjell 100m

41 Fargelagte skyggerelieff basert på 50m og 25m grid tilgjengelig fra Sjøkartverket Melkøya

42 Sjøkartverkets primærdata lagt over skyggerelieff Melkøya

43 Havbunnen ved Hammerfest Med rørledning fra Melkøya til Snøhvit Melkøya

44 Sjøkartverkets primærdata lagt over skyggerelieff

45

46 Sjøkartverkets primærdata lagt over skyggerelieff

47 2.5 km Fra Troms her har isbreen formet landskapet under vann

48 Fra Vestfjorden, ser østover

49 Fra Troms

50 Fra Finnmarkskysten 2 km

51 Fra Finnmarkskysten 2 km

52 Fra Finnmarkskysten 2 km

53 Kartlegging av vrak i Narvik havn

54 Kartlegging av vrak i Narvik havn

55 Kartlegging av vrak i Narvik havn

56 artlegging av vrak i Narvik havn

57 km SKSK FFI Fra sverd til plog. Tverretatlig samarbeid SKSK og FFI

58 Tilstand? x Finnes! Tilgjengelig Datatilstand typisk SDI ND? x Egnet Men er data er i bruk? Finnes Måling på bruk sier noe om SAMFUNNSNYTTEN Utnyttes potensialet? Tilgjengelig Datatilstand Mareano!!! Egnet

59 Datapolitikk i Mareano Tar først og fremst utgangspunkt i spørsmål rundt tilgjengelighet Datafangst, forvaltning og kvalitet er viktig, men foreløpig ingen beskrevne felles retningslinjer Basert på noen foreløpige grunnprinsipper

60 Prinsipp 1 Geodata skal tas i bruk Det grunnleggende prinsipp i Mareano er at geodata som samles inn i Mareanoregi kun har nytte for samfunnet i den grad de er i bruk. Derfor skal det legges innsats i å sørge for at data er lett tilgjengelig for ulike brukere og at de faktisk tas i bruk. Retningslinjer og politikk for datatilgang skal da understøtte dette bruks og nytteperspektivet gjennom å skape klare, konsistente og ryddige forhold rundt formidling. Hovedprinsippet er at data er tilgjengelige etter at rådataene er kvalitetssikret, til bruk for instituttenes egne forskere, nasjonale og internasjonale kollegaer, myndigheter og samfunnet for øvrig, der ikke annet er bestemt."

61 Prinsipp 2: Unngå en prosjektspesifikk tilnærming Data som samles inn gjennom Mareanoprogrammet skiller seg ikke nødvendigvis vesentlig fra annen datafangst i havområdene som utføres gjennom andre initiativ, og som også kan inngå i en marin geodatainfrastruktur. Det er derfor lite hensiktsmessig å utvikle en prosjektspesifikk tilnærming til formidling av Mareanodata. Da vil man også unngå uklarheter ved evt. samfinansieringsprosjekter som utløses i samband med Mareano. Dette medfører at Mareanos datapolitikk bør være den samme som statens politikk for tilgang til geodata i havområdene. Dette er ikke klart definert og utviklet i dag, og Mareano vil bidra for en avklaring på dette området gjennom Norge Digitalt. Mange større tilsvarende prosjekter har en egen prosjektspesifikk tilnærming, men alle tilpasser seg etterhvert den nasjonale geodatainfrastrukturen Da er det særlig det langsiktige forvaltningsperspektivet som påvirker beslutningene I Norge heter den nasjonale geodatainfrastrukturen Norge Digitalt

62 Prinsipp 3 Dataeier er dataforvalter Foreløpig peker det seg særlig ut to viktige forhold som regulerer tilgang til geodata fra offentlige etater i havområdene: dataeiers egen datapolitikk utvikling innen Norge digitalt Det skal etableres et klart eierskap til de ulike datatyper som samles inn og forvaltes i Mareanoregi. Dataeier har forvaltningsansvar og opphavsrett til egne data, og det er dataeier som gjennom egen datapolitikk styrer tilgang til egne data. Bruksrett og eventuelle kostnader eller restriksjoner avtales direkte med dataeier. Eventuell videreformidling av andres data gjøres kun etter avtale, men bruk av kopidatasett skal i utgangspunktet ikke brukes for at det til enhver tid bør brukes de beste og mest oppdaterte data. Ved bruk bør tydelig referanse til opprinnelige datakilde vektlegges. Tilbakemelding på dataprodukter og tjenester formidles til dataeier. Dybdedata, geologidata og biologiske data forvaltes av henholdsvis Sjøkartverket, Norges geologiske undersøkelser og Havforskningsinstituttet Data gjøres tilgjengelig for brukerne i henhold til de regler som måtte finnes for de enkelte datatyper i etterkant av kvalitetssikring og tilrettelegging hos dataforvalter. Dette prinsipp er ikke tilstrekkelig eller hensiktsmessig alene sett i forholdet til en norsk marin geodatainfrastruktur da brukerne i så fall må forholde seg til flere ulike dataeiere med ulik tilnærming til datapolitikk

63 Prinsipp 4 Inngå i nasjonal geodatainfrastruktur Norge digitalt bør utvides til også å omfatte havområdene slik at den nasjonale geografiske infrastrukturen som forvaltes gjennom Norge Digitalt kan dekke hele det norske ansvarsområdet. Gjennom å utnytte det teknologiske og avtalemessige rammeverket i Norge digitalt vil man imøtekomme de aller fleste offentlige brukere av Mareanodata på en standardisert og effektiv måte. Dette vil kreve en viss videreutvikling og tilpasning av Norge digitalt slik det framstår i dag. Her vil Mareanopartnere bidra aktivt, og en plan for fremdriften av datatilgang gjennom ND må utarbeides. Gjennom ND vil man også oppnå å knytte seg til de tilpasninger som eventuelt må gjøres i retning INSPIRE.

64 Prinsipp 5 Forholdet til private og internasjonale miljøer Forholdet til brukere utenfor det offentlige samarbeidet vil bli regulert gjennom etatenes egen datapolitikk samt internasjonale forskningsavtaler. Det bør utarbeides egne avtaler som forenkler forholdet til de største kommersielle aktørene; oljeindustrien og fiskeri. Da oljeindustrien også vil bli en leverandør av data til etatene bl.a. gjennom myndighetspålagt kartlegging bør det etableres et hensiktsmessig forvaltnings og formidlingssamarbeid, f.eks. gjennom Norge digitalt. Mareano vil også støtte tilgang og videreformidling gjennom kommersielle portaler eller andre private verdiøkende tjenester, men dette avklares og avtales foreløpig i hvert enkelt tilfelle. Datapolitikkens svakeste punkt? Avklaringer kommer ifm INSPIRE og Offentlighetslov? Kan derfor vente med å avklare dette?

65 Prinsipp 6 Innsynstjenester er tilgjengelige på Et utvalg av relevante stedfestede data fra Mareanokartlegging gjøres tilgjengelig gjennom nettbaserte karttjenester på eller etatenes egne hjemmesider. Slik gjør vi det i dag

66 Prinsipp 7 Standardbasert tilnærming Mareano skal bruke standardbasert tilnærming til forvaltning og formidling, og aktuelle standarder og formater skal identifiseres og gjøres kjent Da data fra Mareanokartlegging skal kunne brukes til mange ulike formål må man ha et fokus på å dekke ulike brukeres krav, behov og forventninger gjennom en standardbasert og generisk forvaltning og formidling. Ikke en rett fram problemstilling Krevende! Mangler gode standarder for marine data Krav til standardiserte produktspesifikasjoner, metadata, standardbaserte kvalitetsbeskrivelser, kvalitetskontroll ihht ISO... S-100, S-44, Industristandarder, ISO, SOSI, Norsk standard... Mye vil avklares gjennom Norge Digitalt allikevel

108 DATAFORVALTNING OG FORMIDLING

108 DATAFORVALTNING OG FORMIDLING Dataflyt i MAREANO: Kartleggingen i MAREANO starter med en arealdekkende dybdekartlegging fra overflatefartøy utstyrt med ekkolodd. Dataene sendes til Statens kartverk Sjø i Stavanger for kvalitetskontroll

Detaljer

En kyst av muligheter

En kyst av muligheter En kyst av muligheter Dybdedata som grunnlag for aktivitet i kystsonen Hanne Hodnesdal, Kartverket sjødivisjonen Steinkjer 18. september 2014 Fotomontasje. Foto: Arnfinn Lie Marine geodata Dybdedata brukes

Detaljer

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. www.mareano.no

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. www.mareano.no MAREANO Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Samler kunnskap om havet MAREANO kartlegger havbunnen utenfor Norge og gir informasjon om: Bunntyper geologisk og biologisk sammensetning Naturtyper

Detaljer

MAREANO. Utkast til Aktivitetsplan for 2009

MAREANO. Utkast til Aktivitetsplan for 2009 MAREANO Utkast til Aktivitetsplan for 2009 1 Aktivitetsplan 2009 Til Styringsgruppen Fra Programgruppen for MAREANO Status for MAREANO MAREANO (Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder) skal

Detaljer

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet St. Meld. 8 (2005 2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdeneutenfor

Detaljer

Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU

Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU Innhold Marine grunnkart definisjon Marine grunnkart Astafjordprosjektet fase II og status fase

Detaljer

OECDs prinsipper og retningslinjer for tilgang til offentlig finansierte data sett fra Havforskningsinstituttet

OECDs prinsipper og retningslinjer for tilgang til offentlig finansierte data sett fra Havforskningsinstituttet OECDs prinsipper og retningslinjer for tilgang til offentlig finansierte data sett fra Havforskningsinstituttet Helge Sagen Norsk Marint Datasenter Et nasjonalt institutt HAVFORSKNINGSINSTITUTTET AVDELING

Detaljer

Marine grunnkart Sogn og Fjordane. Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU

Marine grunnkart Sogn og Fjordane. Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU Marine grunnkart Sogn og Fjordane Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU Marin kartlegging, Florø, 6. mars 2014 Photo: Erling Svensen Photo: Erling Svensen Foto: Jan Ove Hoddevik Fjordlandskap i Tafjorden Kyst

Detaljer

MAREAN O -programmet

MAREAN O -programmet MAREANO status 2007 MAREANO-programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere informasjonen i en arealdatabase

Detaljer

Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng

Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng Oddvar Longva NGU NOKIOS2012, Trondheim 30.10.2012 Innhold Hva - type data snakker vi om? Hvem - har bruk

Detaljer

Virksomhetsplan Mareano 2007

Virksomhetsplan Mareano 2007 Virksomhetsplan Mareano 2007 Status for Mareano februar 2007 MAREANO (Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder) skal kartlegge havbunnen i norske kyst- og havområder. I første fase (2006-2010)

Detaljer

Fra dybdekartlegging til digitale terrengmodeller og skyggerelieff

Fra dybdekartlegging til digitale terrengmodeller og skyggerelieff Fra dybdekartlegging til digitale terrengmodeller og skyggerelieff HYDROGRAPHIC DATA FOR THE BENEFIT OF SOCIETY Hanne Hodnesdal Statens kartverk Sjø Programmøte i MAREANO Bergen 29-30 May 2011 MAREANO

Detaljer

MAREANO datapolitikk

MAREANO datapolitikk MAREANO datapolitikk Marin geodatainfrastruktur og Norge digitalt Mer geografisk informasjon til flere brukere på nye måter Oslo 21. oktober 2008 Kåre Kyrkjeeide, Statens kartverk Norge digitalt - bidrar

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

Innspill fra MAREANOs referansegruppe

Innspill fra MAREANOs referansegruppe Innspill fra MAREANOs referansegruppe v/kari Nygaard, Forskningssjef NIVA Hvem deltar i referansegruppen Ivar Aarrestad, Riksantikvaren Kjersti Lie Gabrielsen, MarBank Elling Lorentsen, Norges Fiskarlag

Detaljer

Møte Marin/Maritim SDI, Oslo 7/10-15

Møte Marin/Maritim SDI, Oslo 7/10-15 Møte Marin/Maritim SDI, Oslo 7/10-15 Navn Mail-adresse Etat Tilstede Frode Skjævestad Frode.skjevestad@kystverket.no Kystverket X Guro Sylling guro.sylling@miljodir.no Miljødirektoratet X Arvid Lillethun

Detaljer

Elektroniske sjøkart/marine grunnkart kan ikke brukes på grunn av et regelverk som er nærmere 100 år gammelt

Elektroniske sjøkart/marine grunnkart kan ikke brukes på grunn av et regelverk som er nærmere 100 år gammelt Elektroniske sjøkart/marine grunnkart kan ikke brukes på grunn av et regelverk som er nærmere 100 år gammelt Staten har brukt flere hundre millioner kroner i offentlige midler på å lage detaljerte undersjøiske

Detaljer

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008.

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO ny kunnskap om havområdene KAPITTEL 2 MAREANO

Detaljer

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE KAPITTEL 2 MAREANO

Detaljer

MAREANO. Aktivitetsplan 2010 PROGRAMGRUPPEN 12.02.10

MAREANO. Aktivitetsplan 2010 PROGRAMGRUPPEN 12.02.10 MAREANO Aktivitetsplan 2010 PROGRAMGRUPPEN 12.02.10 Innhold 1. Sammendrag MAREANO 2010... 3 2. Foreløpig status for MAREANO... 3 2.1 Status for informasjonsarbeid... 4 2.2 Status for innsamling, opparbeiding

Detaljer

mareano HAVFORSKINGSTEMA MAREANO Marin AREaldatabase for NOrske havområder

mareano HAVFORSKINGSTEMA MAREANO Marin AREaldatabase for NOrske havområder 2-2008 HAVFORSKINGSTEMA MAREANO mareano s a m l e r k u n n s k a p o m h a v e t samler kunnskap om havet Marin AREaldatabase for NOrske havområder Av Pål Buhl-Mortensen, Beate Sunnset Hoddevik, Terje

Detaljer

Veileder for produktark og presentasjonsregler

Veileder for produktark og presentasjonsregler Veileder for produktark og presentasjonsregler Tittel: Veileder for produktark og presentasjonsregler Utarbeidet av: Norge digitalt Søkeord: Veileder, produktark, presentasjonsregler, leveranser, NSDI,

Detaljer

Mareano-området. www.mareano.no. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen

Mareano-området. www.mareano.no. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen Mareano-området www.mareano.no MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen Geologisk kartlegging Hola korallrev i glasialt trau www.mareano.no www.mareano.no www.mareano.no

Detaljer

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 MAREANO og framtidige generasjoner MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 GRATULERER! Gratulerer med strålende resultater så langt! Detaljert kartlegging av et viktig havområde Oppdagelsen

Detaljer

Produktspesifikasjoner for Norge digitalt

Produktspesifikasjoner for Norge digitalt Produktspesifikasjoner for Norge digitalt Betydning for Norge digitalt-samarbeidet og viktig del av det teknologiske rammeverket Kåre Kyrkjeeide, Statens kartverk Produktspesifikasjoner Trenger vi det

Detaljer

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer

Detaljer

Rapport MAREANO* 2006

Rapport MAREANO* 2006 Rapport MAREANO* 2006 *Marin arealdatabase for norske hav og kystområder Innledning Mareano prosjektet skal kartlegge havbunnen i norske kyst- og havområder. I første fase (2006-2010) prioriteres områdene

Detaljer

Roller og ansvar i Det offentlige kartgrunnlag. Gjennomføring og oppgaver.

Roller og ansvar i Det offentlige kartgrunnlag. Gjennomføring og oppgaver. NOTAT Emne Roller og ansvar i Det offentlige kartgrunnlag. Gjennomføring og oppgaver. Til Fra Dato Utkast 6. mai 2015 Kopi til Notatet tar utgangspunkt i KMDs veileder, Veiledning til forskrift om kart,

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR TEMADATA

HANDLINGSPLAN FOR TEMADATA HANDLINGSPLAN FOR TEMADATA 2013-2015 Mandat Temadataforum identifisert store utfordringer rundt distribusjon av temadata. Spesielt knyttet til infrastrukturen. Behov for målretta tiltak. Vedtak i Norge

Detaljer

Takk for invitasjon til å åpne denne etter hvert årvisse MAREANO-konferansen.

Takk for invitasjon til å åpne denne etter hvert årvisse MAREANO-konferansen. Fra blå flater og sorte dyp til kunnskapsbasert forvaltning Statssekretær Heidi Sørensen MAREANOs brukerkonferanse, 21.10.2008 Takk for invitasjon til å åpne denne etter hvert årvisse MAREANO-konferansen.

Detaljer

Geonorge Presentasjon på temadataforum Arvid Lillethun Kartverket

Geonorge Presentasjon på temadataforum Arvid Lillethun Kartverket Dekningskart-generator Geonorge Presentasjon på temadataforum 7.2.2017 Arvid Lillethun Kartverket Infrastrukturen skal levere til «alle» geodatastrategi felles nasjonale mål og tiltak Hver sektor - hva

Detaljer

Hva er DOK? Hvorfor bekrefte kommunens DOK? Veiledning

Hva er DOK? Hvorfor bekrefte kommunens DOK? Veiledning GEONORGE DOK PLAN Hva er DOK? Hvorfor bekrefte kommunens DOK? Veiledning Det offentlige kartgrunnlag - DOK hva er det? Det offentlige kartgrunnlaget er en samling offentlige og kvalitetssikrede geografiske

Detaljer

Forutsetninger for at landskap skal kunne etableres i en database

Forutsetninger for at landskap skal kunne etableres i en database Forutsetninger for at landskap skal kunne etableres i en database Landskap - kartlegging og metodeutvikling Seniorrådgiver Pål Theodorsen, DN 8.12.2011 Diskusjon om tittelen på innlegget Alle kan etablere

Detaljer

Konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven regelverket og relevans for planlegging i sjø seniorrådgiver Jørgen Brun

Konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven regelverket og relevans for planlegging i sjø seniorrådgiver Jørgen Brun Konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven regelverket og relevans for planlegging i sjø seniorrådgiver Jørgen Brun Utstein kloster, 21. november 2013 Disposisjon KU-regelverket - bakgrunn KU regelverket

Detaljer

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Crestock KAPITTEL 12 VEIEN VIDERE Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Fra den forsiktige oppstarten i 2005, har MAREANO-programmet gjennomført en detaljert kartlegging og framskaffet helt

Detaljer

Tanker om framtida. Hvilke utfordringer vil vi møte de nærmeste årene? Trøndelagskartdagan 2009 30. januar 2009. Kartverksjef Anne Cathrine Frøstrup

Tanker om framtida. Hvilke utfordringer vil vi møte de nærmeste årene? Trøndelagskartdagan 2009 30. januar 2009. Kartverksjef Anne Cathrine Frøstrup Tanker om framtida Hvilke utfordringer vil vi møte de nærmeste årene? Trøndelagskartdagan 2009 30. januar 2009 Kartverksjef Anne Cathrine Frøstrup Mini-CV Cand jur 1981 Justisdepartement et Agder. lagmannsrett

Detaljer

Årsrapport for MAREANO * 2007 Utarbeidet av Programgruppen for MAREANO

Årsrapport for MAREANO * 2007 Utarbeidet av Programgruppen for MAREANO Årsrapport for MAREANO * 2007 Utarbeidet av Programgruppen for MAREANO * Marin arealdatabase for norske hav og kystområder 1 Innhold Sammendrag..... 3 Innledning........ 3 Organisering. 4 Informasjon og

Detaljer

Kvalitet på kartdata, bruk av SOSI-standarder Bø 26.oktober 2016 Fylkeskartsjef Geir Mjøen

Kvalitet på kartdata, bruk av SOSI-standarder Bø 26.oktober 2016 Fylkeskartsjef Geir Mjøen Kvalitet på kartdata, bruk av SOSI-standarder Bø 26.oktober 2016 Fylkeskartsjef Geir Mjøen Kartverkets oppgaver Samle inn Forvalte Formidle Bidra til at data blir brukt Digital saksbehandling Digitalisering

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

Mareano som kunnskapsleverandør til BarentsWatch Frode Kjersem Kystverket

Mareano som kunnskapsleverandør til BarentsWatch Frode Kjersem Kystverket Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må

Detaljer

Statens kartverks leveranser i den Norske infrastrukturen. STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET

Statens kartverks leveranser i den Norske infrastrukturen. STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET Statens kartverks leveranser i den Norske infrastrukturen. HVEM ER STATENS KARTVERK? MANGE FAGFELT INNEN EN ETAT. HVORFOR ETABLERE EN FORMIDLING? Kartverkets strategiplan 2010-2015: Formidling Kartverket

Detaljer

Andre aktuelle tema. Det ukjente Norge. Ny metodikk oppdager nye korallrev

Andre aktuelle tema. Det ukjente Norge. Ny metodikk oppdager nye korallrev IV Andre aktuelle tema Det ukjente Norge. Ny metodikk oppdager nye korallrev Terje Thorsnes*, Jan Helge Fosså og Kjell Olsen, *NGU Sjøkartverket Bruk av multistråle-ekkolodd er en meget god metodikk til

Detaljer

FORPROSJEKT NY NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL

FORPROSJEKT NY NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL FORPROSJEKT NY NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL Status per 20.11.2013 jon.arne.trollvik@kartverket.no Meld. St. 33 (2012-2013) Klimameldingen Eget kapittel om kartgrunnlaget og behovet for detaljerte høydedata

Detaljer

GIS I STEIGEN - Kystsoneforvaltning - Utfordringer. Gunnar Svalbjørg, Plan og miljøvernleder, Steigen kommune Bodø, 20.1.12

GIS I STEIGEN - Kystsoneforvaltning - Utfordringer. Gunnar Svalbjørg, Plan og miljøvernleder, Steigen kommune Bodø, 20.1.12 GIS I STEIGEN - Kystsoneforvaltning - Utfordringer Gunnar Svalbjørg, Plan og miljøvernleder, Steigen kommune Bodø, 20.1.12 GIS i Steigen = arealforvaltning Formål med foredraget begeistre? Fokusere på

Detaljer

Beredskap og kart/geodata. Fylkeskartsjef Geir Mjøen

Beredskap og kart/geodata. Fylkeskartsjef Geir Mjøen Beredskap og kart/geodata Fylkeskartsjef Geir Mjøen Beredskap og geodata Geodata er i bruk hos hovedredningssentralene, politiet, AMK-sentralene (helse), 110-sentralene (brann), Forsvaret, fylkemannsembetene

Detaljer

FORPROSJEKT NY NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL

FORPROSJEKT NY NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL FORPROSJEKT NY NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL GIS-dagen MD 20.11.2013 jon.arne.trollvik@kartverket.no Meld. St. 33 (2012-2013) Klimameldingen Eget kapittel om kartgrunnlaget og behovet for detaljerte høydedata

Detaljer

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp?

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Nordområdekonferansen 28.11.2012 Ellen Hambro Marine forvaltningsplaner 2002 2011 Helhetlig økosystembasert forvaltning Kilde: Joint Norwegian-Russian environmental

Detaljer

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2012): > 2 mill. tonn villfisk høstet > 1 mill.

Detaljer

Årsrapport for MAREANO * 2008 Utarbeidet av Programgruppen for MAREANO

Årsrapport for MAREANO * 2008 Utarbeidet av Programgruppen for MAREANO Årsrapport for MAREANO * 2008 Utarbeidet av Programgruppen for MAREANO * Marin arealdatabase for norske hav og kystområder 1 Innhold Sammendrag 3 Innledning 3 Organisering 4 Leveranser og resursbruk 4

Detaljer

I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1.

I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1. Vedlegg innsamlede kartdata Innsamlede kartdata I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1. Sammenstilling av

Detaljer

Birgitte Arstein Temadataforum 09.09.14

Birgitte Arstein Temadataforum 09.09.14 Birgitte Arstein Temadataforum 09.09.14 Gis-koordinator i Fiskeridirektoratet Mål i Fiskeridirektoratet at Geodata skal bidra til å bedre beslutningsgrunnlaget i plan og vedtaksprosesser i kyst- og havområdene

Detaljer

Strategisk handlingsplan

Strategisk handlingsplan Strategisk handlingsplan Trender 1.Globalisering av kartbransjen 2.Modellert virkelighet 3.Teknologisk utvikling 4.Kampen om ressursene 5.Sikkerhet og beredskap 6.Internasjonal arbeidskraft 7.Press på

Detaljer

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her.

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her. Forventninger til MAREANO Innlegg av Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter

Detaljer

ETABLERING AV FYLKESDEKKENDE DATASETT FOR FOTRUTER, SYKKELRUTER, SKILØYPER OG ANDRE FRILUFTSLIVSTEMA

ETABLERING AV FYLKESDEKKENDE DATASETT FOR FOTRUTER, SYKKELRUTER, SKILØYPER OG ANDRE FRILUFTSLIVSTEMA Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 11.03.2009 2009/562-4937/2009 / C22 Saksframlegg Saksbehandler: Øystein Kristensen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget ETABLERING AV FYLKESDEKKENDE DATASETT

Detaljer

MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN)

MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN) MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN) Bakgrunn Gruppen for overvåking av de marine økosystemene (Overvåkingsgruppen) er etablert som rådgivende faggruppe i arbeidet med

Detaljer

DOK er DOK virkelig løsningen? - hvilke praktiske konsekvenser har bekreftelse av DOK i kommunens planarbeid?

DOK er DOK virkelig løsningen? - hvilke praktiske konsekvenser har bekreftelse av DOK i kommunens planarbeid? DOK er DOK virkelig løsningen? - hvilke praktiske konsekvenser har bekreftelse av DOK i kommunens planarbeid? Arvid Lillethun, Teknologiforum, 3. november 2016 DOK viktig informasjon som brukes i de store

Detaljer

Norge digitalt. nasjonal geografisk infrastruktur

Norge digitalt. nasjonal geografisk infrastruktur Norge digitalt nasjonal geografisk infrastruktur Einar Jensen, Statens kartverk einar.jensen@statkart.no +47 3211 8520 (a) +47 9508 5531 (m) St.meld. nr. 30 (2002-2003) 2003) «Norge digitalt» - et felles

Detaljer

Notat om Norge digitalt og Norvegiana

Notat om Norge digitalt og Norvegiana mai 2015 Notat om Norge digitalt og Norvegiana Rammer og forutsetninger Dette notatet tar for seg problemstillinger som er aktuelle for samhandling mellom Norvegiana og Norge digitalt i et fremtidig digitalt

Detaljer

Arvid Lillethun, Kartverket Smartkommune-samling, 31. august 2015, Sandnes,

Arvid Lillethun, Kartverket Smartkommune-samling, 31. august 2015, Sandnes, DOK faktagrunnlag for arealplanlegging, byggesak, ROS og KU Arvid Lillethun, Kartverket Smartkommune-samling, 31. august 2015, Sandnes, Plan- og bygningsloven definerer det offentlige kartgrunnlaget Det

Detaljer

MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning

MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning Erlend Moksness MAREANO brukerkonferanse Gardermoen 1 november 2014 www.mareano.no Målsetning Målsetningen med MAREANOprogrammet er å fremskaffe bedre kunnskap

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

IKT satsing på mer effektive planprosesser

IKT satsing på mer effektive planprosesser IKT satsing på mer effektive planprosesser Hilde Johansen Bakken 8. Desember 2015 25 mill. til digitalisering bygg- og planprosesser Det er bevilget 8 mill. kroner over statsbudsjettet for 2015 til en

Detaljer

NiN landskap og kartlegging av friluftslivsområder. Innlegg på samling , Pål Theodorsen, Miljødirektoratet

NiN landskap og kartlegging av friluftslivsområder. Innlegg på samling , Pål Theodorsen, Miljødirektoratet NiN landskap og kartlegging av friluftslivsområder Innlegg på samling 08.12.2015, Pål Theodorsen, Miljødirektoratet Dette er Miljødirektoratet forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet etablert

Detaljer

MAREANOTOKT 2006612 I BARENTSHAVET MAI-JUNI 2006 TOKTRAPPORT FRA BUNNKARTLEGGING PÅ TROMSØFLAKET OG LOPPHAVET

MAREANOTOKT 2006612 I BARENTSHAVET MAI-JUNI 2006 TOKTRAPPORT FRA BUNNKARTLEGGING PÅ TROMSØFLAKET OG LOPPHAVET Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 6-2006 MAREANOTOKT 2006612 I BARENTSHAVET MAI-JUNI 2006 TOKTRAPPORT FRA BUNNKARTLEGGING PÅ TROMSØFLAKET OG LOPPHAVET MAREANOTOKT I BARENTSHAVET MAI-JUNI

Detaljer

Det offentlige kartgrunnlaget. Tromsø, 11.11. 2015 Arne Olav Berg, Kartverket Tromsø

Det offentlige kartgrunnlaget. Tromsø, 11.11. 2015 Arne Olav Berg, Kartverket Tromsø Det offentlige kartgrunnlaget Tromsø, 11.11. 2015 Arne Olav Berg, Kartverket Tromsø Det offentlige kartgrunnlag - DOK Hva er nå det? Det offentlige kartgrunnlaget er en samling offentlige og kvalitetssikrede

Detaljer

AKTIVITETSPLAN 2011. Innhold. 1. Sammendrag... 2. 2. Innledning... 4. 3. Mål, tid og kostnader... 5 Budsjett... 7

AKTIVITETSPLAN 2011. Innhold. 1. Sammendrag... 2. 2. Innledning... 4. 3. Mål, tid og kostnader... 5 Budsjett... 7 MAREANO Programgruppen 9.11.2010 AKTIVITETSPLAN 2011 Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Innledning... 4 3. Mål, tid og kostnader... 5 Budsjett... 7 4. Gjennomføring... 8 Nordland VI... 8 Havområdet utenfor

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Geovekst-samarbeidet i Norge Einar Jensen Statens kartverk

Geovekst-samarbeidet i Norge Einar Jensen Statens kartverk Geovekst-samarbeidet i Norge Einar Jensen Statens kartverk Statens kartverk Statens kartverk (SK) har hovedkontor på Hønefoss, ca 60 km NV for Oslo Det er 4 divisjoner Sjø (Stavanger), Geodesi, Tinglysning

Detaljer

Bærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver

Bærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver Bærekraftig bruk av kysten vår Fride Solbakken, politisk rådgiver Innledning Vannforskriften er viktig: Tverrsektorielt samarbeid mellom miljøpåvirkere Vi trekker i samme retning for å oppnå god miljøtilstand

Detaljer

Hva skjer i den norske geografiske infrastrukturen (NSDI) frem mot 2020. Kåre Kyrkjeeide

Hva skjer i den norske geografiske infrastrukturen (NSDI) frem mot 2020. Kåre Kyrkjeeide Hva skjer i den norske geografiske infrastrukturen (NSDI) frem mot 2020 Kåre Kyrkjeeide KARTDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET Hva skjer i den norske geografiske infrastrukturen frem mot 2020 NSDI i 2020 -

Detaljer

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Geir Klaveness 18. November 2013 RM-meldingene, tilstand og måloppnåelse 2 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Regulering av landbasert industri

Detaljer

Roller og oppgaver i Det offentlige kartgrunnlaget (utkast)

Roller og oppgaver i Det offentlige kartgrunnlaget (utkast) Kartverket, august 2015 Roller og oppgaver i Det offentlige kartgrunnlaget (utkast) Dokumentet tar utgangspunkt i KMDs veileder, Veiledning til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og

Detaljer

Geodata is only real when shared

Geodata is only real when shared Nasjonal Geodatakoordinator Geodata is only real when shared Det nye landskapet 2015 Oppfølging av partene Nasjonal Geodatakoordinator Hvem følger opp partene? Geodatakoordinatorseksjonen i Kartverket

Detaljer

For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning.

For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning. 1 For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning. Det forutsetter også at negativ utvikling for det biologiske mangfoldet må få konsekvenser for forvaltningen og medføre

Detaljer

Bruken av sjøareala kamp om plass?

Bruken av sjøareala kamp om plass? Bruken av sjøareala kamp om plass? Jahn Petter Johnsen*, Bjørn Hersoug* og Otto Andreassen, NOFIMA *Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø Jahn.Johnsen@uit.no Norges fiskerihøgskole, Universitetet

Detaljer

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning Siri Hals Butenschøn, styringsgruppen for Mareano Mareanos brukerkonferanse 1. november 2013 Bærekraftig bruk av havet Norge har et 7 ganger større havområde enn landområde Stor fiskerinasjon verdens nest

Detaljer

Mer geografisk informasjon til flere brukere på nye måter

Mer geografisk informasjon til flere brukere på nye måter geoportal Geografisk informasjon for enorge Internett Mer geografisk informasjon til flere brukere på nye måter Fylker Kommuner Hvem kan delta i Norge digitalt? Stortingsmeldingen fastslår at alle offentlige

Detaljer

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

Forsvarets kystnære kartlegging av havbunnen

Forsvarets kystnære kartlegging av havbunnen Forsvarets kystnære kartlegging av havbunnen GeoForum Stikningskonferansen 2016 Clarion Hotel Oslo Airport Gardermoen Arnfinn Karlsen Forsvarets forskningsinstitutt Avdeling for maritime systemer Prosjektleder:

Detaljer

1. Definisjoner Forholdet mellom SOSI fagområdestandard og SOSI produktspesifikasjon SOSI fagområdestandard... 4

1. Definisjoner Forholdet mellom SOSI fagområdestandard og SOSI produktspesifikasjon SOSI fagområdestandard... 4 Gjelder for: Geomatikkbransjen i Norge Retningslinjer for forholdet mellom fagområdestandarder og produktspesifikasjoner, og deres objektkataloger Dokumentansvarlig: IT-standarder og teknologiutviklingsseksjonen

Detaljer

Nasjonal geoportal nasjonale fellesløsninger og geosynkronisering

Nasjonal geoportal nasjonale fellesløsninger og geosynkronisering Nasjonal geoportal nasjonale fellesløsninger og geosynkronisering Fagdirektør Arvid Lillethun, Kartverket Lokale geomatikkdager, Sandefjord, 14. oktober 2014 KARTDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET Agenda Situasjonen

Detaljer

PILOT NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL

PILOT NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL PILOT NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL Geomatikkdagene 18.03.2015 Marit.bunaes@kartverket.no Innhold Behovet for og nytte av en detaljert høydemodell Pilotprosjekt Forvaltningsløsning Norge har behov for

Detaljer

DOK DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET. Geir Heksem, Norkart Lokale kartdager 2015

DOK DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET. Geir Heksem, Norkart Lokale kartdager 2015 DOK DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET Geir Heksem, Norkart Lokale kartdager 2015 AGENDA Hva er DOK Realisering Hvordan få tilgang til DOK-data Datainnhold Demo: DOK-data for Flora og Stryn Forenkle tilgang

Detaljer

Ny kartforskrift og planregister. Kathrine Falch, Statens kartverk Bergen

Ny kartforskrift og planregister. Kathrine Falch, Statens kartverk Bergen Ny kartforskrift og planregister Kathrine Falch, Statens kartverk Bergen Viktige dokumenter Plan og bygningsloven Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (Kart-

Detaljer

Julemøte Trondheim Einar Jensen Statens kartverk Land

Julemøte Trondheim Einar Jensen Statens kartverk Land Julemøte Trondheim 8.12.2015 Einar Jensen Statens kartverk Land Norge digitalt- et kort historisk tilbakeblikk Bakgrunn Geovekst-samarbeidet ble etablert i 1992 og er et samarbeid om finansiering av etablering,

Detaljer

Teknisk kontroll og nasjonal geografisk infrastruktur

Teknisk kontroll og nasjonal geografisk infrastruktur Teknisk kontroll og nasjonal geografisk infrastruktur STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET Plandatakoordinator Ida Rørbye, Statens kartverk Landdivisjonen e-post: rorida@statkart.no Oppgavene til Statens

Detaljer

Aktivitetsplan MAREANO 2008

Aktivitetsplan MAREANO 2008 Aktivitetsplan MAREANO 2008 Til den Interdepartementalgruppe Fra Styringsgruppen - MAREANO, v/nepstad Status for MAREANO MAREANO (Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder) skal systematisk kartlegge

Detaljer

geonorge - en geografisk tjenestebasert infrastruktur uten sidestykke.

geonorge - en geografisk tjenestebasert infrastruktur uten sidestykke. egovernment omstilling av offentlig sektor ved hjelp av IKT. geonorge - en geografisk tjenestebasert infrastruktur uten sidestykke. Seksjonsleder Erland Røed Nasjonalt Geografisk InformasjonsSenter, Statens

Detaljer

Arealverktøy for forvaltningsplanarbeidet. Marint maritimt forum oppstartsmøte 18. januar Gjermund Hartviksen, BarentsWatch

Arealverktøy for forvaltningsplanarbeidet. Marint maritimt forum oppstartsmøte 18. januar Gjermund Hartviksen, BarentsWatch Arealverktøy for forvaltningsplanarbeidet Marint maritimt forum oppstartsmøte 18. januar 2017 - Gjermund Hartviksen, BarentsWatch Hovedmål: BarentsWatch skal samle, kople og dele informasjon om hav og

Detaljer

NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL - Status og planer. Geomatikkdagene Lillehammer Håkon Dåsnes

NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL - Status og planer. Geomatikkdagene Lillehammer Håkon Dåsnes NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL - Status og planer Geomatikkdagene Lillehammer 28.03.2017 Håkon Dåsnes NDH - Norges største kartleggingsprosjekt Nymåling med laser 2 pkt/m 2 230.000 km 2 Gjenbruk eksisterende

Detaljer

Rogaland fylkeskommune sin satsing på marin grunnkartlegging og marine grunnkart Del 2.

Rogaland fylkeskommune sin satsing på marin grunnkartlegging og marine grunnkart Del 2. Rogaland fylkeskommune sin satsing på marin grunnkartlegging og marine grunnkart Del 2. GIS-koordinator, Maléne Peterson Regionmøter i Norge digitalt Rogaland 8. 9. februar 2017 Temakartportal for Regionalplan

Detaljer

Det offentlige kartgrunnlaget - forberedelser 2014, oppfølging fra 2015

Det offentlige kartgrunnlaget - forberedelser 2014, oppfølging fra 2015 Det offentlige kartgrunnlaget - forberedelser 2014, oppfølging fra 2015 Fagdirektør Arvid Lillethun, Kartverket, Lokale geomatikkdager, Sandefjord, 14.10. 2014 Plan- og bygningsloven definerer det offentlige

Detaljer

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2:

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2: Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Først vil jeg takke for invitasjonen til å komme og delta på dette næringsseminaret i forkant av den offisielle åpningen

Detaljer

Bruk av Naturbase. Nasjonalparkkonferansen Seniorrådgiver Pål Theodorsen, Miljødirektoratet

Bruk av Naturbase. Nasjonalparkkonferansen Seniorrådgiver Pål Theodorsen, Miljødirektoratet Bruk av Naturbase Nasjonalparkkonferansen 6.11.2013 Seniorrådgiver Pål Theodorsen, Miljødirektoratet Kunnskapsbasert forvaltning - kunnskapsgrunnlaget Naturmangfoldloven 8 (kunnskapsgrunnlaget): Offentlige

Detaljer

Hvordan organiserer vi arbeidet med dataforvaltning i SVV Region øst

Hvordan organiserer vi arbeidet med dataforvaltning i SVV Region øst Hvordan organiserer vi arbeidet med dataforvaltning i SVV Region øst Kort presentasjon av geodatamiljøet, roller, organisering og premisser Knut Jetlund Fagkoordinator Dataforvaltning Geodataseksjonen

Detaljer

EVALUERING MAREANO-PROGRAMMET. Fiskeri- og kystdepartementet 10. mai Konkurransegrunnlag. Konkurranse ihht. FOA del I

EVALUERING MAREANO-PROGRAMMET. Fiskeri- og kystdepartementet 10. mai Konkurransegrunnlag. Konkurranse ihht. FOA del I EVALUERING MAREANO-PROGRAMMET Måloppnåelse og effektivitet 2005-2011 Fiskeri- og kystdepartementet 10. mai 2012 Konkurransegrunnlag Konkurranse ihht. FOA del I Tilbudsfrist: 23. mai 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Brukerkonferanse MAREANO 21. oktober 2008 Helhetlig formidling av hav og vann på Miljøstatus.no

Brukerkonferanse MAREANO 21. oktober 2008 Helhetlig formidling av hav og vann på Miljøstatus.no Brukerkonferanse MAREANO 21. oktober 2008 Helhetlig formidling av hav og vann på Miljøstatus.no Olle Morten Grini, SFT Oppdrag fra Miljøverndepartementet: Om kunnskapsinnsamling og formidling av helhetlig

Detaljer

Bruk av digitale kart fra NGU. Ane Bang-Kittilsen, NGU Geologi i miljø- og arealplanleggingen, 4. Juni 2009

Bruk av digitale kart fra NGU. Ane Bang-Kittilsen, NGU Geologi i miljø- og arealplanleggingen, 4. Juni 2009 Bruk av digitale kart fra NGU Ane Bang-Kittilsen, NGU Geologi i miljø- og arealplanleggingen, 4. Juni 2009 Geologisk mangfold kan avgrense eller gi muligheter for arealbruk Målsetning NGU skal etablere,

Detaljer

Veilederdokumentenes forankring

Veilederdokumentenes forankring <UTKAST> Tittel: Utarbeidet av: Søkeord: Opplagstall: Versjon: 0.3 Dato: 29.04.2013 Veilederdokumentenes forankring Norge digitalt Veileder, Web Feature Service, WFS, NSDI, SDI, WMS, Web Map Service, GML,

Detaljer