Bruken av sjøareala kamp om plass?

Transkript

1 Bruken av sjøareala kamp om plass? Jahn Petter Johnsen*, Bjørn Hersoug* og Otto Andreassen, NOFIMA *Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø Jahn.Johnsen@uit.no

2 Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet Fiskeri- og havbruksvitenskap: Fiskerikandidat, tverrfaglig fiskeri- og havbruksvitenskap Fiskehelse og akvakulturutdanning Internasjonalt masterstudium i fiskeriforvaltning

3

4 Arealproblem? Lokaliteter Fysisk beslag Overflate 59 km 2 Ferdselsforbud. 82 km 2 Fiskeforbud 194 km 2 Oppankring 420 km : 1400 lok. 2000: 1806 lok. 2010: 996 lok.

5 Røsvik og Sandberg 2002 Få arealkonflikter i kystsonen I hovedsak mellom oppdrett og fiske og mellom oppdrett og villfiskinteresser Bildet det samme i dag, konflikter eksisterer, men løses i stor grad gjennom planprosesser

6 Hva er areal? Areal som forvaltningsobjekt Det er viktig å forstå «areal» som et forvaltningsgrep, en relativt tom administrativ, romlig kategori som kan fylles med det som man i det enkelte tilfelle måtte være interessert i. (Arealutvalget 2011:13)

7 Stabilitet og dynamikk Regulering Politikk Forvaltning og beslutning Forvaltningssystem (stabilt) Vitenskap Samfunn Oppdrett Natur Systemet som forvaltes (dynamisk)

8 Hvordan forvalte natur? Gjennom regulering av menneskelig atferd Atferden reguleres ved hjelp av modellering av natur som gjør det mulig å skape forvaltningsobjekter som er grunnlag for reguleringsmekanismer. Gjennom det vi kaller sti-avhengighet og institusjonelle innelukkinger vil forvaltningsobjektene bli mer og mer stabile

9 Hvordan lage et forvaltningsobjekt?

10 Fra Nedreaas, K Fra målebrett til kvote. HI:Bergen

11 Northeast-arctic cod (IMR 2012)

12 Fra Nedreaas, K Fra målebrett til kvote. HI:Bergen

13 «Den forvaltede fiskebestanden» Ikke det samme som fisken i sjøen Gjennom vitenskapens modeller skapes kunnskapsobjektet fiskebestanden Modelleringer startpunktet i en kjede av institusjonaliserte forvaltningspraksiser Gjennom modellering blir bestandene konstruert og stabilisert Tilsvarende praksiser har vi også for areal som forvaltningsobjekt, men stabiliseringsprosessen er ikke like robust og utviklet

14 Kystareal som forvaltningsobjekt er heller ikke et stabilt objekt. Boka viser fram flere sider av denne prosessen. «Kampen om plass handler om å fylle arealbegrepet med innhold»

15 Norsk kystsoneplanlegging Plan og bygningsloven (PBL)(1965) Kommunalt ansvar Fysisk planlegging på land koordinering mellomsektorer og bruk av områder Unngå konflikter mellom brukere 1985 Havner inkluderes i PBL 1989 Kystsoneplanlegging til grunnlinja 2009 (Ny PBL) Kommunal planlegging til 1 nm utafor grunnlinja Forvaltningsobjektet utvides Kompleksiteten øker Kamp om plass?

16 Teknologisk revolusjon: Muligjorde intensiv sjøbasert oppdrett Kyst- og havområdene forvandlet til en attraktiv ressurs for oppdrett Kampen om adgang til produksjon og arealressursene startet Forvaltningsregimet etableres

17

18 Fra ankerplass til areal: Oppdrettslokaliteten Interesser og interessenter: Mange Interesser og interessenter: fiske og sjøtransport Fysisk Økonomisk Kjemisk Sosialt Forankring og bruk av areal Biologisk Politisk Kulturelt Økologisk Påvirkning og risiko 1970-åra I dag

19 Økosystembasert tilnærming Skifte i tilnærming og fokus fra brukerrettigheter til brukerpåvirkning på økosystemet Rettigheter, påvirkning og ansvar ses i større og større grad i sammenheng ØB fokuserer på økosystemfunksjon og dynamikk Sammenhenger mellom mange aktører og komponenter Utvikling fra 2D(plass) til 3D (område), i et tidsperspektiv (4D) Kystsoneplanlegging kan sees som en bevegelse mot en mer økosystembasert planlegging som skal møte framtidas utfordringer

20

21 Funksjoner og påvirkning Utkikkspunkt og møtested Fiskemed Kraftlinjer Infrastruktur Bosted Natur- og kulturverdier Fritidsfiske Sjøkabel Feriested Fiskerihavn Farlei Småbåthavn Hekkeplass Hummerplass Dumpeplass Industri

22 Kunnskapsproduksjon Mange ansvarlige Kartlegging mer enn modellering Kvantitativ og kvalitativ informasjon Prosedyrer for datainnsamling Lokal brukerkunnskap blir relevant, men må verifiseres av Fiskeridirektoratet og HI Ikke bare en sterk kunnskapsautoritet som produserer den grunnleggende kunnskapen Avveiing mellom ulike faglige innspill

23 Kunnskapsproduksjon Lokale myndigheter (kommunen) er ansvarlige Kartlegging mer enn modellering Kvantitativ og kvalitativ informasjon Prosedyrer for datainnsamling Lokal brukerkunnskap blir relevant, men må verifiseres av Fiskeridirektoratet og HI Til tross for det så er det ikke bare en sterk kunnskapsautoritet som produserer den grunnleggende kunnskapen

24 Arealet/området får lag av egenskaper gjennom kartfesting Ved hjelp av GIS kan informasjon i en database enkelt brukes til å framstille et områdes egenskaper og verdier Dersom en bruker kan dokumentere bruk eller påvirkning så er kan en kreve å bli innlemmet i databasen Og er du i basen kan du også etterhvert havne i kartet Kommuner har muligheter til å bygge opp sine egne baser og gjennom det fylle sine områder med egenskaper Det vil si at kommunene kan definere sine områder som unike forvaltningsobjekt og sy sine planer mot sine mål og ønsker Har havbruk da en plass?

25 Oppdrettslokaliteter (røde prikker) og gyteområder (skravert område,) i Alta fjorden. (

26 Samiske interesser

27 Arealplan for Altafjorden

28 Er du ikke kartfestet så vil dine interesser kunne tape! Kystarealer er fortsatt under definering Planer endrer seg fra styringsinstrument til forhandlingsarena. Prosess blir viktig Samstyring mer enn styring samstyring er konfliktdempende Lokal kunnskap blir viktig fordi den er koplet til området Kompleksitet, informasjonsmengde og mangel på kapasitet er utfordringer som må handteres i de stadig mer omfattende planprosessene

29 De to delsystemene utvikles sammen Regulering Politikk Forvaltning og beslutning Forvaltningssystem (dynamisk) Vitenskap Samfunn Oppdrett Natur Systemet som forvaltes (dynamisk) Påvirkning og samspill

30 Noen teser fra boka 1. Planoppgaver for omfattende for små kommuner 2. Mer kunnskap genererer behov for mer kunnskap 3. Overdramatisert konfliktbilde men planlegging øker bevisstheten til interessene 4. Interesser må kartfestes 5. Planlegging blir 3D (4D) 6. All virksomhet setter spor 7. Små direkte økonomiske effekter i kommunene 8. Kommunene vil bruke areal mer målretta 9. Mer innviklet utvikling stadig mer komplekse krav 10.Areal som en nasjonal ressurs favorisering av sterke interesser

31 Utfordringer Regelverk på etterskudd dynamisk næring i dynamisk system Plan og samordning flere lov og regelverk, ulike etater, kommunale vedtak avgjørende Lokalitetsstrukturen har historisk forklaring konsesjoner flyttes ikke Næringsstruktur Teknologivalg binder en i forhold til framtida Ny teknologi gir nye muligheter, men skaper også press på nye områder Hva får kommunene tilbake?

32 Takk for oppmerksomheten!