Møte Marin/Maritim SDI, Oslo 7/10-15

Transkript

1 Møte Marin/Maritim SDI, Oslo 7/10-15 Navn Mail-adresse Etat Tilstede Frode Skjævestad Kystverket X Guro Sylling guro.sylling@miljodir.no Miljødirektoratet X Arvid Lillethun arvid.lillethun@kartverket.no Kartverket X Frances Toynbee frances.toynbee@fiskeridir.no Fiskeridirektoratet X Sjur Ringheim Lid sjur.ringheim.lid@imr.no Havforskningsinstituttet X Gerhard Heggebø gerhard.heggebo@kartverket.no Kartverket X Aave Lepland aave.lepland@ngu.no NGU X Stein Arne Rånes stein.a.raanes@tromsfylke.no Troms fylkeskommune X Kjell Knutsen kjell.knudsen@barentswatch.no Barents Watch X Herman Iversen Herman.iversen@kartverket.no Kartverket X Astrid Espe Astrid.espe@npd.no Oljedirektoratet - Overordnede mål for marine og maritime data Enkel gjenbruk - data produsert for ett formål skal kunne brukes til også andre relevante oppgaver Enklest mulig bruk færrest mulig barrierer Komme til torgs med relevante data - dataeiere skal enkelt kunne dele data med aktuelle brukere. For å komme dit hvem har data og hvem bruker data. Første skritt på veien er å få oversikt over brukerne hvem er dette og hvilke behov har de. Møter Felles problemstillinger som tas opp med ulike brukere; litt sjekkliste. F.eks. hvilke standarder brukes. Bør sette opp noen tema for en slik sjekkliste. Ansvar: Frode S lager en kort listen med sjekkpunkter som tas opp med de ulike brukergruppene gjennom møtene som er gjengitt nedenfor. Listen sendes til gruppen senest fredag 23. okt oktober, Stavanger. Olje/gass-fokus (Møteansvarlig: Gerhard Heggebø) o Oljedirektoratet, snakke med brukere, petroleumsfokus, EPIM kan inviteres inn, Gerhard. Olje/gass-sektor, og på dybdedata, demonstrere noe november: Oslo. Havforvaltning (Møteansvarlig: Guro Sylling) o litt med forberedene på strategi, eventuelt Helsfyr Miljødirektoratet, snakke med brukere. Guro. Forvaltningsplanene. Få til noe på Lync.

2 - 16. desember: Tromsø Kommunal - og regional planaktivitet (Møteansvarlig: Stein Arne Rånes) o dagsmøte - hvor mye tid brukes på dialog med brukerne. Kommunal og regional planaktivitet. Forslag til møtedatoer for våren 2016 Som avtalt har jeg satt opp noen forslag til møtedatoer i Møtested er ikke bestemt. Tirsdag 19. januar Tirsdag 16. februar Torsdag 17. mars Tirsdag 19. april Leveranser gjennomgang Dokumentere interessenter (Ansvar: Frode) - Brukermøter gjennomføres høsten interessentanalyse - Vurdere internasjonale initiativ (Ansvar: Gerhard) lage en kort sammenstilling av ulike internasjonale initiativ som er relevant for vårt arbeid. - Gerhard mot sjømålingsetater - Emodnet Frode, Gerhard og Sjur deltar på Emodnetmøte i oktober Få fram de viktige internasjonale initiativ som påvirker oss Standarder (Ansvar: Kartverket) - Kartverket kan ta på seg oppgaven, se nasjonale og internasjonale standarder, Gerhard mv. - Internasjonale standarder - Eu stiller spørsmålet hvorfor bruke mange penger på Inspire men ikke tar det i bruk Organisatorisk samarbeidsmodell Norge digitalt? (Ansvar: Ikke fordelt ennå) - Deling eller tettere samvirke - Forretningscase må vurdere dagens samarbeidsmodell før en har - Er Norge digitalt god nok for vårt formål? Tiltaksplan (Ansvar: ikke fordelt ennå) - Forslag må forankres i brukerbehov

3 o Kommune og fylkeskommuner de største og mest hyppige brukerne. Kravet om å kunne kombinere data fra flere. Det er stort volum og mange høringsinteresser. Barrierer for bruk: - Ikke klar over at data finnes - Ikke klar over at vi trenger data/hva data kan brukes til - Manglende dekning/informasjon om dekning - Manglende informasjon om Administrative datafangst prosjektrelaterte data - Forskjellige formater og ulike plattformer - Projeksjoner, koordinatsystem og referansenivåer - Systembarrierer - brukeren har et annet system enn det som dataeier har - Graderingsregimet knyttet til dybdedata - Metadata og dokumentasjon av data er viktig for bruk. - Prispolitikk - Opphavsrett spesielt der man kombinerer egne og andres data. Hva betyr de ulike typene av opphavsrett - Språk - Datakvalitet - Kompetanse - Vanskelig tilgjengelig tar for mye tid å nyttiggjøre seg av data - Data bør enklere kunne kombineres. Data kan være for statiske. Må være enklere å kunne kombinere data - Avklarte tilganger og rettigheter til data - Dokumentert begrepsapparat Krav til data - God dokumentasjon (Metadata) - Dokumentert kvalitet o Behov for kvalitet varierer med oppgaven o Rett tjeneste til rett tid - Autoritative data (sjøkart er et eksempel) til understøttelse av beslutningsprosesser - Noen tjenester har behov for å være nær sanntid - Dokumentert begrepsapparat

4 - Bør det være en SLA mellom dataleverandør og GeoNorge o Denne bør være differensiert slik at data som benyttes til operative tjenester har krav om høyere oppetid enn data brukt til forvaltning - Maritime/marine data har høy andel av data som benyttes i operative tjenester Datakilder: - En del brukere går direkte på dataeier og ikke veien og GeoNorge - Status på tjenesten inn som en del av metadataene i Geonorge Kjell og Arvid tydeliggjør ovenfor etatene hva som skal til for å få til høsting av metadata til Geonorge. Dette må på plass innen utgangen av 2015

5 Jeg tar også med som en del av referatet Arvids notater om Arealverktøy og om Mareano. Her er det mye interessant for det arbeidet som vi skal gjøre. Interessentanalyse case: Arealverktøy for forvaltningsplaner v/ Kjell - Havforvaltning har utført interessentanalyse o Ca 12 etater i faglig forum, alle disse har fylt inn datasett som etaten har og som har aktualitet i forvaltningsplanarbeidet. To skjema pr etat Data: Gir god oversikt over data og status på disse dataene Behov: Gir god oversikt over behovene o Mye er ikke fylt ut- dette gir verdifull informasjon om problemer/utfordringer o Men utfylling av kunnskap om data-status kan gjøres også ved høsting fra metadata og etablering av dekningsoversikter mv som i DOK o En skal konkludere med en vurdering av situasjonen hva trengs av tiltak videre. Vurderingen er gjort ut fra visse kriterier, kvalitet, dokumentasjon mv o Framdriftsplan sender ut en tolkning 16. oktober en tilbakemelding fra etatene basert på de innspillene så må de se hva som er realistisk å gjøre. Lage plan for 2016 og 2017 for når vi kan sette opp tekniske løsninger o Etatene vil fra til 1 november komme med satsnings/ prosjektplan. o Behovene som har kommet fram er ikke bare for sluttkart, men data som egner seg for å kjøre modeller og analyser o Som bruker hvilke datasett kunne de tenke seg for å understøtte verdikjeden 5 brukergrupper er identifisert, som deltar i samhandlingen rundt faglig forum. o Det er behov utenfor det som kommer inn in rapporten og politiske prosesser o En vil heller fram til utvidet visualisering av slike problemstillinger. - Miljødir og BW utarbeider i tillegg brukerhistorier - Faglig forum, gis-gruppen i faglig forum og vårt «forum» o Hva er havforvaltningsverktøyet- Undergrupper/ etater under faglig forum gjør analyser og bringer dette fram for forumet. Havforvaltningsanalysen er et verktøy for å se aktivitet og miljø i sammenheng. Typisk for analysene er at en har dårlig tid osv, Data trengs enkelt tilgjengelig. o Selve faglig forum gjør faglige vurdering og beslutninger o I dag er det en gis-faglig gruppe i faglig forum o Kan oppgavene til denne etter hvert flyttes inn i geo-infrastrukturens marine forum o Forankre det gis-faglige som knyttes opp til faglig forum- i en geomatikk-kontekst inn i vår gruppe o Tilsvarende kan en tenke seg at også andre behov og grupper heller kan samles inn i en felles bruker/interessent/leverandørgruppe BW forum kan også flyttes inn i «vårt» forum/gruppe A) konkrete tiltak for oppfølging B) mer strategiske forhold - DOK-opplegget o Konseptmessig som for det offentlige kartgrunnlaget. Konseptet er

6 Identifisere viktige data for en større bruker i samfunnet som har langsiktige behov. For DOK er det plan og bygningslovens oppgaver som er brukeren. Dette har resultert i identifisering av 92 definerte datasett Disse 92 datsaettene får spesiell oppfølging i etatene med kvalitetsheving mv Disse 92 datasettene får også spesifikke krav knyttet til seg når det gjelder standardisering og dokumentasjon, dvs mer tekniske forhold Kartverket som geodatakoordinator følger opp Bruksbehov og nye data vurderes årlig. Listen over DOK vil bli revidert for 2016, tilsvarende konsept kan tenkes for havforvaltning - Tiltak for havforvaltning bygd på DOK-konseptet o Må ta de kjedelige kartene først på lengre sikt kommer mer dynamisk informasjon o Dekningskart for alle data sett opp mot forvaltingsregionene For identifiserte havforvaltningsdata etablere dekningsdata som for DOK hvilket område av havforvaltningsområdene dekker datasettene I geonorge er det laget et automatisk opplegg som brukes for DOK/ planlovens areal og som kan brukes også for havforvaltningsarealer. Dette kan være et eget tiltak. o Metadata En kan begynne å få gode vanlige metadata inn i geonorge. Dette er et eget tiltak. Og å få ut data slik en vil ha dem presentert for havforvaltningsprosjektet Men det er behov for mer faglige metadata om kvalitet, oppdateringsfrekvens mv. Dette bør spilles inn som behov i standarder knyttet til metadata i geonorge En egen aktivitet bør få fram slike utvidete kvalitetsmetadata spesielt for input-dataene til havforvaltning. o Goenorge med tre case:- havforvaltning er en, pbl en annen, krise en tredje. Bør utnytte mulighetene som dette gir. Mareano og bruksbehovkartleggig - Herman

7 Kyst-mareano marine grunnkart i norge MAGIN - Samfunnsøkonomisk analyse - Investeringsprogram -satsning spilles inn - NGU og Kartverket - Fokuserer på fysiske forhold - ikke biologiske - Gjenbruk av data - Mareano-gis-gruppe kan det overføres til denne gruppen marin gruppe i infrastrukturen - Fra kart til kunnskap - Antall forum må reduseres - Innspill til større prosjekter - Interessent-analyser av ulike slag blir input for oss o Forvaltningsplan-arbeidet o MAGIN-kartleggingen fysik fokus, ikke biologi o DOK- og pbl-behov o Kartlegging av marint biologisk mangfold

8 - Vi bør velge ut noen case Spørsmål i usecase eksempel : Fiskerne det som gjør meg til kjeltring - Det som gjør at jeg kan tjene mer penger Hvordan får du brukt det for at det skal bli brukt kunnskap om brukerne. Når brukerne får noe så endres også ønskene og behovene. Behov er ikke statiske Vi snakker om at en ikke bare kan legge mange data ut i infrastrukturen. Vi må identifisere behov og skreddersy leveranser slik at en sikrer at data tas i bruk. Men hvem skal gjøre dette - markedet eller etatene/ det offentlige? Geologiske data bør navne dem i forhold til hva de skal brukes til ankring synliggjøre at de er nyttige