MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Transkript

1 MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

2 Norsk sjømatnæring (2012): > 2 mill. tonn villfisk høstet > 1 mill. tonn oppdrettsfisk produsert Det ble eksportert sjømat for over 50 mrd. kr (tilsvarende 33 mill. middager, hver dag, hele året ) Sjømatnæringen genererer ca arbeidsplasser i Norge Sjømatnæringen skal også være en av MAREANOs viktigste samarbeidspartnere og brukere

3 Fiskarlagets innspill til MAREANO (første gang formidlet i 2006): Norges Fiskarlag er positiv til MAREANO, fordi dette kan bidra til et mer bærekraftig og effektivt fiske, gjennom å: gjøre det mulig å fiske mer effektivt og presist, og dermed kunne unngå koraller, svamp og brukstap bruke lettere utstyr, noe som kan gi redusert bunnpåvirkning og mindre drivstofforbruk og CO 2 -utslipp bruke mindre tid og ressurser på å oppnå samme fangstutbytte som tidligere

4 Andre forhold Fiskarlaget har gitt innspill om at MAREANO må vurdere er: etablere ny kunnskap om sammenhengene mellom marine arter og bunnforhold avklare hva Forsvaret bør frigi av detaljert sjøbunnsinformasjon («speilvende» dagens forbudsregime?) starte kystnær kartlegging i større skala

5 AIS-sporing Senja - Lofoten - trålere og snurrevadfartøy ( ) AIS-data: Fiskeridirektoratet

6 Fiskeaktivitet, topografi og bunnsediment

7 Optimalisering av trålgear, relatert til sjøbunn

8 Hvilken informasjon fra MAREANO har fiskerne bruk for? (Innspill gitt MAREANO-sekretariatet våren 2013)

9 Har forvaltningen etablert en god nok felles standard for «sårbare marine naturtyper»?

10 Har data fra MAREANO blitt tilgjengeliggjort på brukernes premisser? Fra evalueringen av MAREANO i 2012: «Mer utfordrende er det at flere viser til at nettsiden oppleves som i større grad å gi informasjon om MAREANOs arbeid, enn å fungere som et verktøy eller hjelpemiddel som kan brukes av ulike aktører. Et tydelig eksempel på dette er Fiskarlagets innspill til PG, der de fokuserte på kartenes begrensede bruksområde. Per i dag er det ikke mulig for fiskerne å bruke informasjonen om blant annet sårbare områder på en hensiktsmessig måte i sitt arbeid. Konsekvensen er at til tross for at det på mareano.no eksisterer kart, som for eksempel viser hvor det er korallrev, foreligger ikke denne informasjonen i et format som gjør at fiskerne kan bruke dette når de er på sjøen... Det er derfor viktig at det lyttes til innspill som kommer fra blant annet Norges Fiskarlag»

11 MAREANO-data er inntil nå kun blitt gjort tilgjengelig for brukere på havet gjennom mindre prosjekt, initiert og finansiert av brukerne selv

12 Kan MAREANO-data bli gjort raskere tilgjengelig for brukerne? «Direkte kartlagt informasjon» (video / bilder, dybde, backscatter m.m.) bør kunne gjøres raskt tilgjengelig for brukerne «Avledet kartinformasjon» (sårbare marine naturtyper m.m.), miljøgifter og bunndyrtellinger vil ta lengre tid å kvalitetssikre Raskere og friere tilgang til all aktuell informasjon vil øke interessen for- og legitimiteten til MAREANO

13

14 Det må også etableres et godt felles kunnskapsgrunnlag for næring, forvaltning og forskning i kystsonen I forhold til havområdene har kystsonen: Flere brukere Flere arealkonflikter Mer sammensatt forvaltningssystem Et bredere utvalg av aktuelle FoU-institusjoner Ikke egne forvaltningsplaner (men kommunale planer ) En kartlegging av kystsonen med «MAREANOmetodikk» må tilpasses disse forholdene

15 Et nytt felles kunnskapsgrunnlag i kystsonen? Foto: O.I. Worsøe Foto: E. Svensen Foto: K. Andresen 1. En mer bærekraftig og lønnsom fiskeri- og havbruksnæring Foto: Fiskeridir. reg. Trøndelag Modellering: UiO v/ Bjørn Gjevik Foto: E. Svensen Foto:FMC Biopolymer 4. Planlegging og forvaltning av kystsonen Foto: E. Svensen 3. Kartlegging av marine naturtyper Foto: E. Svensen 2. Grunnlag for strømmodellering og vurdering av smitterisiko

16 Akvakultur Gullestad 10.3: «Tilstrekkelige kartverktøy bør på plass langs hele kysten, og utvalget ser det som naturlig at det arbeidet som i dag utføres gjennom Mareanoprogrammet, også etter hvert bør omfatte de mer kystnære arealene» Fiskarlagets uttalelse: «Det er uheldig at de fleste kystsoneplaner fortsatt utarbeides uten tilgang på tilfredsstillende informasjon om sjøbunnen. Slik info kan bl.a. bidra til å identifisere og avgrense fiskeområder, gyteområder, oppvekstområder, andre områder med viktig marint biologisk mangfold og egnede oppdrettslokaliteter. Norges Fiskarlag støtter derfor forslaget».

17 Marint vern og MPAs

18 Gruvedrift med mulig utslipp til sjø Nussir ASA (under utredning) 2 mill. tonn avfall per år (15 år), spredning av finmateriale Tungmetallproblematikk Kjemikaliebruk? Nasjonal laksefjord og gyteområde for kysttorsk Sydvaranger gruve AS (utvidelse) 9 mill. tonn avfall per år, spredning av finmateriale Giftige kjemikalier? Nasjonal laksefjord Rana Gruber AS (søkt om utvidelse) 3 mill. tonn avfall per år, spredning av finmateriale Giftige kjemikalier? Nasjonal laksefjord Hustadmarmor AS < tonn avfall per år Kjemikaliebruk? Nordic Mining AS (under utredning) 6 mill. tonn avfall per år, spredning av finmateriale Kjemikaliebruk? Viktig gyteområde for kysttorsk, viktig oppdrettsområde Nasjonal laksefjord i indre del av fjorden Titania AS 2-3 mill. tonn avfall per år Landdeponi Framtidig utslipp på Dyngadjupet? (gyteområde for sild)

19 Veien framover for MAREANO: Vil data fra MAREANO snart kunne tas i praktisk bruk på havet? Finner forvaltningen fram til en god standard for kartlegging og presentasjon av sårbare marine naturtyper? Er det ønske om at fiskerne skal kunne bidra med informasjon til MAREANO (jfr. anbefaling i Hav21 om etablering av en nasjonal databank for innsamling, behandling og distribusjon av miljø- og fangstdata fra fiskeflåten )

20 Vil det bli startet opp et en større kartlegging med «MAREANO-metodikk» i kystsonen? Vil MAREANOS referansegruppe bli avviklet, og hva vil evt. komme stedet?