HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune

Transkript

1 HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING NGU-DAGEN 2012, Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune

2 Ka eg ska snakke om: Havbruksnæringa i Troms Fylkeskommunen som tilrettelegger Mål og visjon Hva trenger vi for å kunne strekke oss mot målet Arealutfordring i fht akvakultur Eksempel på interessekonflikt Økende konfliktnivå utdaterte arealplaner Om Kystsoneprosjektet et initiativ for økt revisjon Astafjordprosjektet Mål for framtida

3 Fiskeområder og Akvakulturlokaliteter i Troms Monstertorsk!?

4 Havbruksnæringa i Troms tall og fakta (2010) Matfisk laks og ørret: tonn = 3,6 milliarder NOK. 94 konsesjoner / 110 lokaliteter - 18 selskap, hvorav 16 med i alt 64 kons. lokalt/regionalt eid slakterier gir viktige distriktsarbeidsplasser Torsk og skalldyr ~ 0 (pr. februar 2012) 11 konsesjoner for settefisk l/ø, selvforsyningsgrad 46% 364 årsverk i matfiskproduksjonen av laks Hvert årsverk skaper 1,1 årsverk i tilstøtende næringer (kilder: Fiskeridirektoratet / Sintef)

5 Fylkeskommunen som tilrettelegger Fylkeskommunen skal legge til rette for næringsvirksomhet og er regional planmyndighet Forvaltningsreformen medførte ansvar og myndighet i fht akvakultur: Tildelingsmyndighet for akvakulturtillatelser Ansvar for å fremme innsigelser på vegne av havbruksinteresser i kommunale kystsoneplanprosesser Forvaltningsreformen har gitt bedre innsikt i havbruksnæringens utfordringer, og økt vår bevissthet om at vår rolle som planmyndighet, forvalter og utvikler kan gjøre det mulig å stimulere til en ønsket utvikling. Legge til rette for verdiskapning i kystsonen

6 OVERORDNA MÅL - VISJON En best mulig utnyttelse av verdiskapningspotensialet som kystarealene utgjør, og at dette kan realiseres med minst mulig konflikter og innenfor miljømessig bærekraftige rammer. Balansering av bruk og vern. (jf. Fylkesplan for Troms )

7 Hva trenger vi for å strekke oss mot målet? Gode, fleksible og konfliktavklarende kystsoneplaner som tar høyde for framtidig utvikling At planleggingen er en dynamisk og løpende prosess som fremmer en ønsket utvikling Kunnskapsbasert planlegging og forvaltning bygd på: Kartlegging og kunnskap om marint biologisk mangfold og kystsonens økologi Marine grunnkart Gode strømmodeller Gode og oppdaterte data på viktige plantema Kravspesifikasjon for akvakulturlokaliteter

8 AREALUTFORDRING AKVAKULTUR Finne de optimale lokalitetene: - produksjonsmessig - miljømessig - som inngår i en smitteforebyggende lokalitets- og driftsstruktur - i mest mulig harmoni med annen arealbruk (stikkord: dynamisk kystsoneplanlegging)

9 NLV/NLF

10

11 11

12 Virkelighetsbeskrivelse for Troms anno 2012 Økende konfliktnivå i kystsonen pga.: Mange og kryssende interesser (oppdrett, fiske, ferdsel, energi, reiseliv, rekreasjon og friluftsliv, vern, biologisk mangfold, deponier for gruvedrift, masseuttak mv.). Utvikling mot større og mer arealkrevende lokaliteter i oppdrett. Dersom lakseproduksjonen forskyves nordover, gir det økt press på arealene. Samtidig mange gamle og utdaterte kystsoneplaner: Manglende konfliktavklaring i planen (mye uplanlagt/flerbruk) medfører at arealkonflikter løses på enkeltsaksnivå = uheldig. Ved revisjon videreføres gammel plan i ny - uten nye prioriteringer for arealbruken. Ressurskrevende for næring og forvaltning (tiltak i strid med plan = må søke dispensasjon). Hemmer snarere enn fremmer utviklingen i havbruksnæringen.

13 Vi fant ut at fylkeskommunen som regional planmyndighet måtte ta et INITIATIV! Vi må kjøre et PROSJEKT som kan stimulere til at kommunene får revidert sine kystsoneplaner Men kommunene mangler ressurser både kompetansemessig og økonomisk. Fylkeskommunale virkemidler må til!

14 : Fylkesrådet vedtar 12 mill. til prosjektet Prosjektkostnader År 1 (2012) År 2 (2013) Ar 3 (2014) Totalt Lønnsmidler til kommuner/regionråd Prosjekter Strømmodellering/fagverktøy Interkommunale prosjekter Prosjektstillinger Prosjektleder/Prosjektmedarbeider TFK Arena, møteplass, kjøp av tjenester Sum kostnader

15 Kystsoneplanen er et styringsdokument Andre myndigheter kan ikke gjøre vedtak i strid med vedtatt arealplan i kommunen: Muliggjør styring av utviklingen i egen kystsone: Harmonisering og interesseavveining mellom ulike brukerinteresser Tilrettelegging for næringsvirksomhet og utvikling Ivaretakelse av marint biologisk mangfold deriblant lokale fiskebestander (også anadrome) Bestemme plassering av akvakulturlokaliteter og type akvakultur

16 Kystsoneprosjektet Alle kommuner og regionråd i Troms er invitert til å være med i prosjektet. TFK vil være kompetanse og ressurssenter for kommunene ved å: Drive faglig veiledning Sikre fremdrift, koordinering og kvalitet Sørge for samme digitale kartformat (SOSI) Sørge for felles kunnskapsinnhenting og være database for de ulike plantema Legge til rette for interkommunale prosesser Kystsoneplanlegging tas inn i regional planstrategi

17 Astafjordprosjektet Astafjordprosjektet er et tverrfaglig samarbeidsprosjekt med mål å legge til rette for bærekraftig bruk av felles kystsone i Sør-Troms. Finansiert av Troms fylkeskommune, kommunene, oppdrettsaktører og NGU. Prosjektet har siden 2002 kartlagt kyst- og fjordområdene i Sør-Troms med tanke på: Undervannstopografi Sedimentkartlegging Utarbeidelse av ulike temakart (fiskeri, akvakultur, biologisk mangfold mv.) Dokumentasjon av miljøstatus Utarbeiding av strømmodell Ved sluttføring av fase III (mai 2012) er målet å ha det best mulige kunnskapsgrunnlag for planlegging og forvaltning

18 Bølger Strøm Sediment Terreng

19 Astafjordprosjektet mal for mål Målet er å få et kunnskapsgrunnlag à la Astafjord for hele Troms På kort sikt: Bevilget penger til strømmodellering modell klar i løpet av 2-3 år Marin grunnkartlegging dersom penger - 4 år NGU har signalisert at de er med på spleiselag Kyst-Mareano?

20 Villaks Sjøørret PD ILA Lakselus Verdiskapning Lønnsomhet Kommuneplaner Kystsone Fiskeri Planlegging Bærekraft 20

21 Takk for oppmerksomheten!