Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU"

Siw Birkeland
8 år siden
Visninger:

1 Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU

2 Innhold Marine grunnkart definisjon Marine grunnkart Astafjordprosjektet fase II og status fase III Nytten av og tilrettelegging for bruken av slike kart for Forvaltning Havbruk og fiske

3 Marine grunnkart Eksponering Gir detaljert informasjon om forholdene i havet (terreng, bunntype, strøm osv.) Strøm Kan tilpasses et bredt spekter av bruksområder (arealplanlegging, Sedimenter Terreng

4 Marine grunnkart Basiskart (måledata): Dybde Relativ hardhet (backscatter) Skråning Skyggerelieff (osv.) Tematiske kart (tolkning): Sedimentfordeling Ankringsforhold Gravbarhet Strømforhold Eksponering Forurensing Habitater (osv.) Eksponering Strøm Sedimenter Terreng

) Tematiske kart (tolkning): Sedimentfordeling Ankringsforhold

5 Astafjordprojektet I 2007 NGU ble involvert i prosjektet for å lage marine grunnkart Dyrøy Andørja Rolla Dybdekart FFI/NGU Kornstørrelse bunnsedimenter

6 Basisdata for marine grunnkart Detaljerte dybdedata Hard og bløt bunn

7 Verifisering av bunnforhold Seismikk Prøvetaking Fotografering/filming Sedimentanalyser Biologiske analyser

8 Sedimentenes fordeling på fjordbunnen

10 Temakart på Dybde Skråning Bunnfellingsområder Ankringsforhold Gravbarhet

11 Tolkning: Bunnfellingsområder

12 Tolkning: Ankringsforhold

13 Tolkning: Gravbarhet

14 Astafjordprosjektet fase III Regional kunnskapsoppbygging 7,5 mill. kroner Troms fylkeskommune bevilger 3,7 mill Resten egeninnsats fra: Kommunene Oppdrettsnæringen NGU Senja Forutsetning: Detaljerte dybdekart SKSK/FFI Andøya Strømmodellering

15 Skyggerelieff/dybder Hardhet

16 Feltdata samlet av NGU 2010

17 Status på analyser Videoanalyser Biologiske prøver Kornfordeling Forurensing Tungmetall Organiske miljøgifter

18 Forurensning i Oslo havn

19 Miljøprøver i Oslo havn

20 Røntgenanalyse av metallinnhold i sedimentene

21 Miljøtilstand i Oslo havn

22 Nyttig kunnskap om fjordsystemet Marine grunnkart (NGU) Dybdekart (3m) 10 m grid Bunnreflektivitet - hard og bløt bunn Bunnsedimentkornstørrelseskart Avleda kart ankringsforhold, fare for miljøbelastning, Astafjordprosjektet Miljøtilstand basert på MOM-prøver og NGU s materiale Fiskeplasser, gyteområder Brukere av kunnskapen Forvaltningen arealplaner, miljøtilstand, kabel og rørledningstraseer, beredskap Næringsinteresser havbruk, fiske Undervisning og forskning Områder og ressurser kan best forvaltes basert på felles kunnskap

23 Marine grunnkart i forvaltningen Areal Infrastruktur Konsesjoner Forvaltningsplaner Beredskap Eksponering Straum Portaler Andre offentlige databaser NGUs kommuneprosjekt Sediment Terreng

24 Felles delmål i VP 2010 ved de tre lagene i informasjonsavdelingen I løpet av en 3-års periode vil NGU utvikle og tilrettelegge aktuelle geologiske data, karttjenester og produkter som kan bidra til at geologiks kunnskap i større grad blir brukt i arealplanlegging og arealforvaltning på lokalt og regionalt nivå. Eksisterende og nye data og tjenester skal i innhold og funksjon i større grad tilpasses bruk i kommunenes og fylkenes egne fagsystemer.

25 Pilotkommuner og konktaktpersoner Ringerike (Gunnar Hallsteinsen) Bergen (Gunn Østvik Petersen) Trondheim (Wencke Stinessen) Oppdal (Eirin Berge) Ibestad (Geir Sætre) Sør-Varanger (Arnt Pederesen) Rana (Vilgunn Pedersen)

26 Vi henter verdiene fra havet De viktigste næringene i Norge: Olje, gass og rørledninger: eksport milliarder Kroner Fiskeriene: landa fangst ,6 milliarder kroner Havbruk: solgt fisk milliarder kroner Økt kunnskap gir bedre forvaltning og bærekraftig utnyttelse av arealer og ressurser

27 Elektroniske sjøkart Marine grunnkart i daglig praktisk bruk for havbrukere og fiskere Prosjekt finansiert av FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond) etter initiativ av Norges Fiskarlag og NGU. Fase 1 : Kart på OLEX - teknisk Fase 2 : Tilrettelegge for at kart skal bli lett tilgjengelige

28 Justering av anker på eksisterende anlegg Bunnhardhet og ankerfeste Posisjonen til de enkelte anker og mulig gnag på ankertaua

29 Planlegging av nye lokaliteter

30 Lokalitet Bjørnstein Tilstand (MOM prøver) etter produksjon av 4500 tonn laks X Best B X A. Dårligst

31 Lokalitet Bjørnstein Tilstand (MOM prøver) etter produksjon av 4500 tonn laks Tilstand 1 (best) Tilstand 2 Tilstand 3 Tilstand 4 (dårligst) Data frigitt av Kleiva Fiskefarm og Gratanglaks

32 Tjeldneset en god lokalitet som produserer 2000 tonn laks i året

33 Data og grafikk: Per Andersen, Flatanger Lokalitet Tjeldneset

34 Lokalitet Tjeldneset - Etter endret posisjon på anlegget, ble forfaktoren forbedret fra Det betyr 400 tonn mindre for i året eller 3.2 mill. kroner spart. - Det betyr inntil 400 tonn mindre forurensing i året. - Det betyr bedre fiskehelse, mindre dødlighet og økt profitt. - Bedre ankring, mindre rømming. Bruken av marine grunnkart i havbruksnæringen kan forbedre driftsresultatet for industrien med mange prosent. Med tanke på et resultat på 17 milliarder kroner i året i oppdrettsnæringen, kan det alene forsvare en kartlegging av kysten!

35 Elektroniske sjøkart Marine grunnkart i daglig praktisk bruk for havbrukere og fiskere Prosjekt finansiert av FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond) etter initiativ av Norges Fiskarlag og NGU. Fase 1 : Kart på OLEX - teknisk Fase 2 : Tilrettelegge for at kart skal bli lett tilgjengelige

36 AIS-sporing av fiskebåter Vesterålen Lofoten -trålere og snurrevadbåter over 24 m, AIS-data: Fiskeridirektoratet

37 Bunnsedimentkartet drapert over dypdekartet

38 Fiskeaktivitet, topografi og sjøbunnssediment

40 12 nm Fase 2: Marine grunnkart som elektroniske kart

Like dokumenter

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst