Erfaringer planlegging i sjø. Marit Aune Hitra kommune

Transkript

1 Erfaringer planlegging i sjø Marit Aune Hitra kommune

2 Først litt om Hitra 4674 innbyggere 707 km2 landareal 690 km2 sjøareal Ca km strandlinje øyer, holmer og skjær Ca vatn og tjern

3 Et område med sterk vekst

4 Vi blir stadig flere Kvartalsvis befolkningsutvikling Hitra, 01. jan april

5 Vi er multinasjonale 20,0 % 18,0 % 16,0 % 22,6 % Hitra : 70 nasjoner med 24,3% av befolkningen 15,2 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 11,8 % 10,3 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 5,4 % 4,7 % 3,7 % 3,5 % 3,0 % 2,6 % 2,4 % 2,3 % 2,1 % 2,0 % 1,8 % 2,0 % 1,4 % 1,3 % 1,2 % 1,0 % 0,9 % 0,9 % 0,0 %

6 Vår historie, vår kultur er preget av Feskarbonden og drømmen om storkastet

7 Utviklingen av Feskarbonden havbrukseventyret - Startet hos oss i juni 1970

8 Scenario 2050: Potensial for marin verdiskaping Kilde: Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (via

9 Akvakulturlokalitetene i dag

10 Produksjon av laks i vår region Verdiskapingsbrosjyre tonn Konsekvensutredning Fv tonn Transportøkonomisk institutt tonn Produsert tonn Gjennomsnittlig økning pr. år i perioden: tonn Med en laksepris på ca. kr. 57,- pr. kg utgjør dette en verdi på 14,2 mrd kr. (Kr ,-)!!

11 Målsettinger i samfunnsplanen Kommuneplanens samfunnsdel har tre hovedmål som sier: Hitra skal bli mer attraktiv som bosted Hitra skal bli mer attraktiv for bedrifter Hitra skal bli mer attraktiv for besøk

12

13 Hovedgrep i arealforvaltningen

14 Hitra industripark/ Hitra kysthavn Jøsnøya investeringer totalt på 2-2,5 mrd i første byggetrinn Det legges til rette for 800 arbeidsplasser Kommunen har allerede investert <320 mill i tilrettelegging av området

15 Logistikk Havbruksnæringen er Midt-Norges største og mest bærekraftige næring, men det er utfordringer i forbindelse med fremtidig vekst. En dobling, og på sikt en fem/seksdobling av dagens produksjon vil føre til at kapasiteten på veinettet sprenges og antall ulykker øker dramatisk. Før eller siden vil en slik utvikling medføre at lokalpolitikerne sier nei til nye lokaliteter. Noe som igjen vil føre til nedgang i arbeidsplasser og til sist tapte inntekter til storsamfunnet.

16 Årlig (2014) eksporteres ca tonn fisk fra Midt- Norge-regionen til markedene i Sentral-Europa (ca. 70%), Øst- Europa (ca. 20%) og Far East/USA (ca. 10%) på vei. Det er forventet at produksjonen i havbruksnæringen dobles til tonn i I 2050 forventes produksjonen, iflg. næringen selv, å være fem ganger dagens volum. Er veiene forberedt på dette?

17 Logistikknutepunkt

18 Kommunene sitter midt inne i kryssende interesser, de mange avveininger, meninger og konflikter og skal legge til rette for både vekst og vern.

19 Skytefelt i sjø Kulturminner, tradisjon og historie Naturvern Miljøvern Fiskerinæringa Turisme og fritid det gode liv Kommunikasjoner, transport og farleder Landbruksnæringa Havbruk - Fiskeoppdrett Havbruk - Vindmøller

20 Utfordringer for planleggingen Savner felles digitalt kartsystem og innsynsverktøy for alle kommunene Manglende kartlegging i sjø både når det gjelder biologisk mangfold, næringenes påvirkning på sine omgivelser, strømningsforhold, bunnforhold osv. Kunne vi planlagt sone for sone i sjø i felleskap med andre kommuner og myndigheter i stedet? Sektormyndighetene sitter med sine felt og vi opplever liten grad av tverrfaglig handling.

21 Interkommunal kystsoneplan Kystkommunene gikk sammen om felles plan i sjø Bedre sammenhenger Felles kunnskapsgrunnlag

22 Aktiv forvaltning av marine ressurser Frøya og Hitra kommuner ønsker å utarbeide en kystsoneplan som skal sikre en fremtidsrettet bærekraftig forvaltning av sine sjøarealer. I dette arbeidet vil det være behov for kunnskapsinnhenting innen mange fagområder. I prosjektet "Aktiv forvaltning" vil Frøya og Hitra kommuner få utarbeidet et solid kunnskapsgrunnlag som vil kunne brukes direkte inn i arbeidet med kystsoneplanen. Noen eksempler er nevnt nedenfor: I tråd med prosjektet «Kartlegging av biologisk mangfold-nasjonalt program» vil man i prosjektet gi oversikt over et utvalg sentrale marine ressurser, habitater og økosystemer i kommunene. Gjennom at det lages en oversikt over fiskeridata og brukerdata vil kystfiskernes og fritidsfiskernes interesser bli dokumentert. Relevante data for akvakulturnæring samles inn (brukerdata og kartlegging av oppdrettsnæringens interesser). Akvakulturnæringen og kommunene vil kunne dra direkte nytte av det nevnte kartleggingsarbeidet både mtp naturtyper og brukerinteresser, ved at "problemområder" identifiseres på forhånd noe som gir muligheter for sikre en effektiv og optimal lokalisering av akvakulturanlegg Utarbeidelse av strømmodeller og marine grunnkart i utvalgte områder vil ha stor relevans for akvakultursnæringen (jfr mulighet for valg av områder med lite luspåslag, organisk belastning), for å sikre at nødvendige hensyn tas mht optimal lokalisering og utnyttelse av areal.

23 Samarbeidsmodellen i prosjektet Kommunene har ansvaret for arealplanleggingen og vil være sentrale i å sikre en god informasjonsflyt til lokalmiljøet. Aktivitetene i prosjektet vil gi data som er relevante for kystsoneplanarbeidet. Sør Trøndelag Fylkeskommune spiller en viktig rolle i planarbeidet på regionalt nivå og vil ha interesser i arbeidet både mht Frøya VGS og i næringsmessig sammenheng. Havforskningsinstituttets (HI) rolle er å utvikle forskningsdesignet og gjennomføre undersøkelser og forskningen. HI vil ha hovedansvar for prosjektet. Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) deltar som samarbeidspartner med ansvar for batymetri og backscatterdata. Fiskeridirektoratets rolle i prosjektet er todelt. For det første gi innspill slik at forskningen er innrettet mot å dekke fiskeriforvaltningens kunnskapsbehov. For det andre skal Fiskeridirektoratet ivareta sin rolle som forvaltningsorgan i forbindelse med at det skal utarbeides forskrifter om opprettelse av referanseområdene for forskningen. Frøya VGS inviteres inn i prosjektet til å kunne bidra i planlegging og gjennom feltaktiviteter blant annet med elever. Videre vil det etableres et samarbeid mellom Frøya VGS og HI for å utarbeide et marinbiologisk forskningskurs. Fiskarlaget, akvakultursnæring og turistfiskenæring inviteres inn i samarbeidsprosjektet for å sikre nytteverdi for eksisterende og fremtidig næringsutvikling i kommunene.