Mareano-området. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen

Transkript

1 Mareano-området MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen

2 Geologisk kartlegging

3 Hola korallrev i glasialt trau

4

5

6 Bleiksdjupet opp til 1000 m dypt 1000 m Umbellula Source: IMR

7 Morenerygger utenfor Lofoten

8 Relevans for biologi??

9 Ensartet og fattig sandbunn mellom ryggene..

10 ..og blokkrike morenerygger, med mye liv

11 Livsmiljøet bestemmer hvor dyrene lever Livsmiljøet terrengformer, sedimenter, strøm, temperatur etc.

12 Konklusjoner - MAREANO Første fase av MAREANO rapporteres vår 2010 Nordland VII, Troms II, Eggakanten og deler av Tromsøflaket dekket med datainnsamling Kart over dybdeforhold, sedimenter, kjemi, biologisk mangfold og naturtyper publiseres fortløpende frem mot vår Rapporter og data Detaljert kunnskap om dybdeforhold og sedimenter brukes sammen med video-opptak til å kartlegge naturtyper og biologisk mangfold Kunnskapen om naturtyper og biologiske verdier skal brukes i regjeringens revisjon av forvaltningsplanen for Lofoten-Barentshavet

13 Formidling også gjennom Norge digitalt

14 Kystkartlegging i nord: Astafjord-prosjektet Oddvar Longva og Terje Thorsnes NGU

15 Er en fjord en ressurs? De viktigste næringene i Norge: Olje, gass og rørledninger: eksport 2007: 509 milliarder Kroner Fiskeriene: landa fangst ,6 milliarder kroner Havbruk: solgt fisk milliarder kroner Astafjordene

16 Harstad Samarbeid mellom seks kommuner med oppdrett som viktigste næring - men som også har kystfiske og turisme

17 Felles kystsoneplan i 2000 med fokus på bærekraftig utvikling, biologisk mangfold og rent miljø 20 lakseoppdrettsanlegg Produksjon før/etter planen har økt fra 6000 tonn til tonn F FI

18 Astafjordprojektet I 2007 NGU ble involvert i prosjektet for å lage marine grunnkart Dyrøy Andørja Rolla Dybdekart FFI/NGU Kornstørrelse bunnsedimenter

19 Verifisering av bunnforhold Seismikk Prøvetaking Fotografering/filming Sedimentanalyser Biologiske analyser

20 Database av nyttig kunnskap om fjordsystemet Marine grunnkart (NGU) Dybdekart (3m) 10 m grid Bunnreflektivitet - hard og bløt bunn Bunnsedimentkornstørrelseskart Avleda kart ankringsforhold, fare for miljøbelastning, sedimentprosesser. Astafjordprosjektet Miljøtilstand basert på MOM-prøver og NGU s materiale Fiskeplasser, gyteområder Brukere av kunnskapen Næringsinteresser havbruk, fiske Forvaltningen arealplaner, kabel og rørledningstraseer, beredskap Vanndirektivet Undervisning og forskning Områder og ressurser kan forvaltes basert på felles kunnskap

21 Havbruksnæringens krav til oppdrettslokaliteter nok oksygen for å sikre god fiskehelse sterke nok bunnstrømmer til å spre avfallet sikker oppankring FFI

22 Planlegging av ny lokalitet Bjørnstein Dybdekart/Bunnsediment Ankringsforhold 500 m Dårlig Middels God 500 m Fare for miljøbelastning 500 m

23 Lokalitet Bjørnstein Tilstand (MOM prøver) etter ett års drift med maksimalt stående biomasse < 3100 tonn laks Tilstand 1 (best) Tilstand 2 Tilstand 3 Tilstand 4 (dårligst) Data frigitt av Kleiva Fiskefarm AS/ Gratangslaks AS

24 Hvorfor er lokalisering viktig? Flytting av anlegget ca 150 m bedret forfaktoren fra 1,2 1 og ga årlig innsparing i forutgifter på 3,2 millioner kroner Data and grafikk: Marinkonsulent Per Andersen, Flatanger

25 Astafjordprosjektet fase III Regional kunnskapsoppbygging 7,7 mill. kroner Troms fylkeskommune bevilger 3,7 mill Resten egeninnsats fra: NGU Kommunene Oppdrettsnæringen Senja Forutsetning: Detaljerte dybdekart SKSK/FFI Andøya Strømmodellering

26 Troms ønsker kunnskapsbasert forvaltning av rike ressurser i et begrenset areal i kystsonen Utvikling av eksisterende og ny næring: Fiskerinæringen - verne viktige områder for fiske og fangst, dokumentere bærekraftig fangstmetodikk. Oppdrettsnæringen - finne gode lokaliteter med hensyn til utslipp, sikker forankring og fiskevelferd, dokumentere bærekraftig bruk av områdene. Reiselivsbedrifter - dokumentere og gi dimensjoner til eksisterende reiselivsprodukter som kystkultur, turistfiske og opplevelser (dykking, safari i kystlandskapet o.l) Tidevannskraftverk og utnyttelse av havstrømmene kan bli de nye kraftkommunene i fremtidens energimarked. Forsøk er allerede i gang og Sør-Troms har en rekke gode lokaliteter for plassering av slike energiverk (Tjeldsundet, Mjøsundet, Dyrøysundet) Enhetlig miljøstatus - fremtidig monitorering og markedsføring - rent miljø ren mat -

27 Beredskap ved skipshavari En mye bedre beredskap Detaljerte dybdekart Strøm - drift av fartøy/olje Oversikt over ankringsforhold for nødankring Oversikt over matproduksjonsanlegg og sårbar natur Senja Andøya Strømmodellering slik informasjon trengs langs hele kysten