Konsekvenser av taredyrking på miljøet:
|
|
- Henriette Nygård
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Temamøte om taredyrking i Trøndelag, 2. juni 2014 Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Hvordan kan vi sikre at taredyrking ikke påvirker miljøet negativt? Ole Jacob Broch SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1
2 Hvordan kan vi sikre at taredyrking ikke påvirker miljøet negativt? Generell oppfatning av tare- og algeoppdrett som et positivt bidrag i havbruket (slik jeg ser det) Vil ta utgangspunkt i de samme potensielle problemene som lakse- og blåskjelloppdrett I dag er det ingen som sitter med noe fasitsvar 2
3 Hvorfor taredyrking (i Trøndelag og ellers)? Erstatte bruk av matjord og vann til produksjon av mat, fôrråstoff, råstoff til kjemisk industri, bioenergi etc Nødvendig for å sikre tilgang til protein og motvirke overfiske Vanskelig å se taredyrking fullstendig isolert en del av havbruket som helhet Øke diversiteten i havbruket tare, blåskjell, sjøpølser, laks Utnytte fôrressursene i lakseoppdrett bedre I dag: 60 % av nitrogen og 70 % av fosfor i laksefôret går til spille IMTA Integrert MultiTrofisk Akvakultur 3
4 Enkel "budsjettmodell" for (dyrket) tare Lys CO 2 Næringssalt (nitrogen, fosfor) Avskalling av bladvev Døde planter Sedimentering Mikrobiell nebrytning Næring for bunnlevende dyr, fugl og fisk
5 Noen mulige konsekvenser av taredyrking Opptak av næringssalt Utslipp fra fiskeoppdrett? Mulig nedgang i pelagisk produksjon Avskalling Sedimentering Endring av bunnfauna Sykdom og parasitter Begroing Reservoar for virus og bakterier Fysiske forhold Endring av strømforhold Skygging Introduserte arter og genetikk Interaksjoner med naturlige populasjoner Skjul for småfisk Oppdrett på lavere nivå i næringskjeden "Den blå åkeren" Oksygen CO 2 5
6 Men husk: taren vokser naturlig langs hele kysten Estimert biomasse (tang og tare): millioner tonn 1 En stor andel av dette omsettes hvert år i økosystemet Bidrar med næring til alt fra mikrober til sjøfugl Uten tilsetning av gjødsel, kjemikalier eller lignende, og ved bruk av stedegne arter, vil taredyrking foregå uten utslipp av noen skadelige stoffer 1 Moy & Steen, Havforskningsrapporten
7 Egentlig kun to grunnleggende utfordringer Biomasse (tonn) Biomassetetthet (tonn per hektar) Kan møte utfordringen ved å utvikle gode indikatorer for et områdes eller en lokalitets tåleevne - bærekraftindikatorer Tåleevnen vil variere fra et sted til et annet Avhengig av fysiske og biologiske forhold Eventuelle negative effekter må dokumenteres og kvantifiseres 7
8 Utvikling av bærekraftindikatorer Må undersøke og kvantifisere sentrale variable, f. eks. Hvor mye tare kan faktisk produseres i et område? Hvor mye næringssalt absorberes? Hvor mye materiale slippes ut? Synkehastigheter, tetthet, sammensetning Denne informasjonen kan brukes til å utvikle og forbedre havmodellsystemer og vekstmodeller Disse modellene kan så brukes i arbeidet med indikatorene Må være forberedt på å endre indikatorene ettersom mer og bedre informasjon akkumuleres 8
9 Eksisterende systemer som brukes i oppdrettsforvaltning - bunnforhold DEPOMOD (SAMS, Cromey et al. 2002) Sedimentering, "deposition", brukes som forvaltningverktøy, lakse-, torske- og båskjelloppdrett MOM (HI, Ervik et al. 1997) Brukes hovedsakelig for lakseoppdrett, også benyttet på blåskjell-tare i Sunggou-bukten, Kina (indikerer for øvrig små problemer ved langtids storskala integrert blåskjelltareoppdrett) Systemet er utviklet for å sikre "bærekraftig lakseoppdrett" 9
10 Kart: Fiskeridirektoratet Er det kanskje riktigere å forvalte et område eller en region enn enkeltlokaliteter? MODS-prosjektene (modellering ved SINTEF), tar også opp aspekter som smittespredning mellom lokaliteter i tillegg til lokale hydrografiske forhold
11 Systemene man må studere kan være sammensatte og komplekse Simulert konsentrasjon av planteplankton MODS-prosjektene kan utvides også med biologisk informasjon, informasjon om dyrkingspotensial, bærekraftindikatorer etc 11
12 Havbruk langs norskekysten - trangt om plassen? Sunggou-bukten i Shandong, Kina: t/år Areal: 144 km 2 Laks Areal: 30 ha 5000 t (full syklus) Tare Areal: 30 ha Samme areal for fisk og tare gir 10-12% N-opptak Tareproduksjon (t) = Lakseproduksjon (t) DIN opptak i tare < DIN utslipp fra laks 5000 t (Aug-Juni) N-opptak: 10 % 2250 t (Feb-Juni) N-opptak: 12%
13 Effekt av taredyrking på konsentrasjon av oppløste næringssalter (nitrat og ammonium) Dyrkingsområde: 100 ha Lakseoppdrettsanlegg: 10 ha Produksjonstetthet: ca. 170 t/ha En forventet nedgang inne i dyrkingsområdet Liten endring utenfor området Merk: 90 % av nitrogenopptaket i mars-mai Kilde: Broch et al. (2013) Hva betyr dette? 13
14 Store tareanlegg utenfor Trøndelagskysten? Produksjon "Effekt" Areal: Ca. 130 km 2 Total produksjon: 1 mill t
15 Hvordan kan vi sikre at taredyrking ikke påvirker miljøet negativt? Avveining mellom positive og negative effekter All aktivitet har en effekt på noe hvor settes grensen for "negativ effekt"? Se en region og et økosystem under ett, og ikke fokusere utelukkende på enkeltlokaliteter Vi må være åpne for å endre praksis basert på ny informasjon (kunnskapsbasert forvaltning) 15
Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?
Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs? Kjell Inge Reitan kjell.i.reitan@ntnu.no NTNU Institutt for biologi Tema i dag: Akvakultur interaksjon med marin økosystem Avfallsproduksjon
DetaljerDyrking av tare i IMTA
Dyrking av tare i IMTA Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Silje Forbord, Jorunn Skjermo Årsmøte Norsk algeforening, Bergen 23. mai 2013 Næringsstoffer fra lakseoppdrett som ressurs i IMTA? Fôr (100% N)
DetaljerHva kan tang og tare brukes til?
Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,
DetaljerModellering av tarebiomasseproduksjon
SIG Seaweed dyrkingsteknologi, 28. mai 2015 Modellering av tarebiomasseproduksjon Ole Jacob Broch, S. Forbord, A. Handå, J. Skjermo, K.B. Steinhovden, I.H.Ellingsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Hvorfor
DetaljerVedlegg 1: Behovet for søknaden
Vedlegg 1: Behovet for søknaden Engesund Fiskeoppdrett As har fått innvilget FoU tillatelse for dyrking av tare og laks som del av FoU prosjektet Tarelaks hvor Møreforskning er forsknings partner. Prosjektet
DetaljerGrønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land?
Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land? Tema i dag: Akvakultur interaksjon med marin økosystem Kjell Inge Reitan, Olav Vadstein og Yngvar Olsen Avfallsproduksjon
DetaljerPotensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi
Tare grønn energi fra havet, FKD, 25.oktober 2011 Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi Jorunn Skjermo 1 Hvorfor bør Norge dyrke tare? SINTEF Seaweed Energy Solutions En biomasse med
DetaljerVedlegg 1: Behovet for søknaden
Vedlegg 1: Behovet for søknaden Osland Havbruk har søkt om FoU konsesjon sammen med Sulefisk og Engesund Fiskeoppdrett i samarbeid med Møreforskning som FoU partner. FoU konsesjonen har som målsetning
Detaljer"Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk?
"Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk? Aleksander Handå, PhD Forskningsleder Aleksander.handa@sintef.no, 1 "Grønne laksekonsesjoner" Skjerpede miljøkrav 1. Rømming og genetiske effekter 2. Avfall
DetaljerINTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE. Øivind Strand
INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE Øivind Strand Innhold Hva er IMTA? Noen tanker vedrørende muligheter og begrensninger i Norge Betydningen av vannstrøm Et utvidet
DetaljerMiljøutfordringer i havbruksnæringen
Miljøutfordringer i havbruksnæringen Tema i dag: Havbruk i nasjonalt Kjell Inge perspektiv Reitan interaksjon kjell.i.reitan@ntnu.no med økosystemet NTNU Norges Avfallsproduksjon Teknisk Naturvitenskapelige
Detaljer9 milliarder mennesker i 2050! Mat og energi behov økning, henholdsvis 70% og 100%
9 milliarder mennesker i 2050! Mat og energi behov økning, henholdsvis 70% og 100% Årlig fangst på 140 millioner tonn villfisk 68% av fiskemel og 87% fiskeoljen - går til akvakultur produksjon Norsk laksenæring
DetaljerIntegrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett
Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig
DetaljerDyrking av tare i IMTA
Marin Ressursutnyttelse,Tekna 3.1.2012 Dyrking av tare i IMTA Jorunn Skjermo, Silje Forbord, Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Kristine B. Steinhovden, Johanne Arff, Trond Størseth, Stine W. Dahle, Kjell
DetaljerHavet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat
1 Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat Professor Yngvar Olsen Norges teknisk-vitenskapelige universitet Trondheim Cermaq: innsikt gjennom dialog 2013 Hvordan påvirkes laksen
DetaljerFHF Strategisamling 2. juni Pia Kupka Hansen
FHF Strategisamling 2. juni 2010 Pia Kupka Hansen Miljøvirkninger av utslipp av næringssalter og organisk stoff før og nå Hvordan vi løste problemene tidligere Pågående forskning Fremtidige miljøpåvirkninger
DetaljerRisikorapport norsk fiskeoppdrett
Risikorapport norsk fiskeoppdrett - råd for bærekraftig havbruk Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet Havforskningsinstituttet Direkte underlagt Nærings- og fiskeridepartementet Fusjonert med NIFES
DetaljerPOTENSIALET FOR DYRKING AV MAKROALGER I TRØNDELAG ALGESEMINAR PÅ VAL, 23. NOVEMBER 2017
POTENSIALET FOR DYRKING AV MAKROALGER I TRØNDELAG ALGESEMINAR PÅ VAL, 23. NOVEMBER 2017 Ole Jacob Broch (ole.jacob.broch@sintef.no), Rachel Tiller, Jorunn Skjermo, Aleksander Handå SINTEF Ocean www.sintef.no,
DetaljerTaredyrking som klimatiltak
Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Globale utfordringer 2 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler bærekraftig produksjon av
DetaljerOcean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek
Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer
DetaljerEt nytt haveventyr i Norge
Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive
DetaljerHva er bærekraftig havbruk?
Hva er bærekraftig havbruk? Geir Lasse Taranger Presentasjon av Kyst og havbruksrapporten 3. april 2008 Bærekraftig havbruk? Definisjon: 1.Skal kunne drive produksjon over langt tid med akseptable miljøvirkninger
DetaljerKommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009
Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kunnskapsbasert forvaltning Arne Ervik Innhold hva er kunnskapsbasert forvaltning? kobling politikk - forskning -forvaltning hva er forskningens oppgaver? forvaltningens
DetaljerMiljødokumentasjon Nordmøre fase 1
Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Akva Møre-konferansen 2012, Ålesund Astrid Woll (prosjektleder / koordinator) Miljødokumentasjon Nordmøre På initiativ fra oppdrettsnæringen på Nordmøre organiserte FHL
DetaljerRisikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett
Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Hardangerfjordseminaret 2011,
DetaljerAreal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6.
Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6. februar 2012 Medlemmer av utvalget Peter Gullestad, fagdirektør,
DetaljerRisikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015
Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014
DetaljerDyrking av tare i IMTA
Marin Ressursutnyttelse,Tekna 3.1.2012 Dyrking av tare i IMTA Jorunn Skjermo, Silje Forbord, Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Kristine B. Steinhovden, Johanne Arff, Trond Størseth, Stine W. Dahle, Kjell
DetaljerFra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU
Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst
DetaljerRisikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett
Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011,
DetaljerDet store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand
Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Havforskningsinstituttet Et forskningsinstitutt for Nærings- og fiskeridepartementet Med omlag 750 tilsette er Havforskingsinstituttet
DetaljerMiljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen
Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Else Marie Stenevik Djupevåg Kyst og Havbruksavdeling Tilsynsseksjonen Tema: Regjeringens miljømål Risikovurdering forurensning og utslipp (HI) Fiskeridirektoratets
DetaljerHavstrømmodell for Nordland et nytt verktøy i kystberedskap?
Havstrømmodell for Nordland et nytt verktøy i kystberedskap? Et pilotsamarbeid mellom Havbruksnæringa og Nordland Fylkeskommune Sandnessjøen 24.mars 2011 Mona Gilstad, Sør-Helgeland Regionråd Prosjektleder
DetaljerBærekraftig havbruk. Ole Torrissen
Bærekraftig havbruk Ole Torrissen Det blir påstått At norsk lakseproduksjon utrydder villaksen Lakselusa dreper utvandrende smolt Rømt oppdrettslaks vatner ut villaksens gener At oppdrettsnæringen tømmer
DetaljerInnspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.
Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen
DetaljerTaredyrking Muligheter, utfordringer og suksessfaktorer
Taredyrking Muligheter, utfordringer og suksessfaktorer Forskningsleder Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Presentasjon Norsk senter for tang- og tareteknologi
DetaljerAkvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret
Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret Havbruk og intelligente transportsystemer (som et element i integrert kystsoneutvikling) -muligheter og trusler i vann sett i
DetaljerMorgendagens oppdrett store visjoner versus økonomiens tyngdelov
Morgendagens oppdrett store visjoner versus økonomiens tyngdelov Ragnar Tveterås Centre for Innovation Research Aqkva konferansen, Bergen, 17. januar 2019 Hva betyr egentlig disse målene for veksten til
DetaljerNæringssalter en ressurs eller et problem?
1 æringssalter en ressurs eller et problem? Yngvar Olsen orges teknisk-naturvitenskapelige universitet (TU) Trondheim yngvar.olsen@bio.ntnu.no rogram Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 2-3. mars 2010
DetaljerMareano-området. www.mareano.no. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen
Mareano-området www.mareano.no MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen Geologisk kartlegging Hola korallrev i glasialt trau www.mareano.no www.mareano.no www.mareano.no
DetaljerMarine næringer i Nord-Norge
Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013
DetaljerMed havbruk inn i framtida i Nord-Troms
Med havbruk inn i framtida i Nord-Troms Foto: Mette Breiland Havbruksseminaret 30 september 2014 Av: Sten Ivar Siikavuopio sten.siikavuopio@nofima.no Fakta om Nofima Nasjonalt matforskningsinstitutt, etablert
DetaljerDyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver
Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Politisk forankring BIOENERGI: Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et
DetaljerKyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg
Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Verdiskapning i Nordområdene Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, FHL Disposisjon Havbruksnæringas betydning
DetaljerModell for spredning av lakselus
Modell for spredning av lakselus Anne D. Sandvik, Ingrid A. Johnsen, Lars C. Asplin og Pål Arne Bjørn Havforskningsinstituttet. SLRC, Lakselus seminar Bergen, 12. sep 2013 Havforskningsinstituttet Underlagt
DetaljerPROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking
PROMAC Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking Jorunn Skjermo, Seniorforsker SIG-Seaweed workshop Bakgrunn Makroalger (tang og
DetaljerHøringsuttalelse til søknad fra Edelfarm AS om økt biomasse i Daumannvika, Saltdal kommune
Saltdal kommune 8250 Rognan Fauske, 01.05.2018 Følgende FNF-organisasjoner har sluttet seg til uttalelsen: - Norsk Ornitologisk Forening (NOF ) - Norges Jeger- og fiskerforbund (NJFF-) - Naturvernforbundet
DetaljerKlimaendringer og konsekvenser for havbruk
Programkonferansen HAVBRUK 2008, Norges Forskningsråd, Tromsø, 8. april 2008 Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Ole Arve Misund ppm 380 CO 2 Mauna Loa, Hawaii 370 360 350 340 330 320 310 1956 1964
DetaljerAkvakultur og biologiske belastninger
Akvakultur og biologiske belastninger Erlend Standal Rådgiver, DN - marin seksjon Foto: Erlend Standal Biologiske belastninger Organiske avfallsprodukter Uorganiske avfallsprodukter Rømning Sykdommer Parasitter
DetaljerRapport. MacroBiomass. En kompetansebase for industriell taredyrking
- Åpen Rapport MacroBiomass En kompetansebase for industriell taredyrking Forfatter(e) Jorunn Skjermo Silje Forbord, Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Johanne Arff, Stine Wiborg Dahle, Stein Fredriksen,
DetaljerSjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning
Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning Guttorm N. Christensen NUSSIR og Ulveryggen kobberforekomst, Kvalsund kommune, Finnmark Feltet oppdaget på 1970-tallet og er en av
DetaljerBærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett
Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.
DetaljerEffekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet
Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø
DetaljerLERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse
LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse Sjur S. Malm Lerøy Seafood Group 1 1 Historie Lerøy Seafood Group kan spore sin opprinnelse tilbake til 1899. Siden 1999 har
DetaljerOmrådeorganisering og sonestruktur
Områdeorganisering og sonestruktur FHF lusekonferanse 2019 - Lene-Catrin Ervik DEFINISJONER Sone Et definert område med stor grad av vannslektskap mellom lokaliteter. Alt inn alt ut. Felles brakklegging.
DetaljerOvervåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning
Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer
DetaljerTare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof
Tare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof Kjell Inge Reitan, Aleksander Handå, Silje Forbord, Jorunn Skjermo SINTEF Fiskeri & havbruk AS Kan vi utnytte næringssaltene
DetaljerMiljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt
Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,
DetaljerFISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen
FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk
DetaljerHvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?
Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Kan det gjøre større skade enn nytte Odd-Ivar Lekang, Universitet for miljø og biovitenskap Asbjørn Bergheim, IRIS bakgrunn Fiskefjøs Innlandsfiskprogrammet
DetaljerPresentasjon av prosjektet Miljødokumentasjon Nordmøre
Presentasjon av prosjektet Miljødokumentasjon Nordmøre Møte om Forvaltning av kystvann 5. april 2011, Oslo Gardermeon Astrid Woll Møreforsking Marin (prosjektleder / koordinator) Miljødokumentasjon Nordmøre
DetaljerSender merknader til regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram. Mvh Fosen Naturvernforening Magnar Østerås
From: Magnar Østerås Sent: 13. januar 2015 10:37 To: Postmottak STFK Subject: Regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram Attachments: fnfvannforvaltning311214.docx Sender merknader
DetaljerFolla Alger AS Avslag på søknad om utviklingstillatelser til akvakultur av laks, ørret og regnbueørret
Folla Alger AS Adm.enhet: Kyst- og havbruksavdelingen V/Tarald Sivertsen Nordfoldveien 108 Saksbehandler: Vetaas/Landhaug Telefon: 94824835 8286 NORDFOLD Vår referanse: 16/5626 Deres referanse: Dato: 28.04.2017
DetaljerKunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL
Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring Aina Valland, direktør miljø i FHL Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Næringspolitikk og arbeidsgiverspørsmål Tilsluttet NHO Representerer
DetaljerBærekraftig bruk av kystsonen. Einar Dahl Havforskningsinstituttet
Bærekraftig bruk av kystsonen Einar Dahl Havforskningsinstituttet Seminar vannforvaltning SFT 14.-15. april 2009 Behov for kunnskap Men vi vet også nokså mye Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens
DetaljerUtslipp fra fiskeoppdrett hva er problemet? Tom N. Pedersen Miljøvern- og klimaavdelinga 19. januar 2016
Utslipp fra fiskeoppdrett hva er problemet? Tom N. Pedersen Miljøvern- og klimaavdelinga 19. januar 2016 Havet "vårt største matfat" 2 Havet dekker 70% av jordas overflate Mennesker henter 5% av proteinbehovet
DetaljerTrøndelag verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal. Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag
Trøndelag verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag Bakgrunn Fra fiskarbonde til industrikonsern 900 000 Slaktet kvantum av
DetaljerHAVBASERT FISKEOPPDRETT
HAVBASERT FISKEOPPDRETT et eksempel på samspill mellom havbruks- og oljeindustrien Manifestasjon Trondheim 8.9.2015 Gunnar Myrebøe Havbasert Fiskeoppdrett - utgangspunkt FNs matvareorganisasjon FAO; -
DetaljerÅlegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters
Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Eli Rinde, NIVA Biologisk mangfold i Follo 22. november 2016, Kulturhuset på Ås 1 Ålegrasenger - en rik og viktig naturtype
DetaljerMiljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen?
Fiskeri- og havbrukskonferanse Alta 11. nov 2014 Miljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen? Forskningsleder Drift og operasjon Havbruksteknologi Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og
DetaljerEr norsk lakseproduksjon berekraftig?
Er norsk lakseproduksjon berekraftig? Ole Torrissen Professor, Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Programleder for Biologiske mekanismer, Havforskningsinstituttet 1 Jeg vil diskutere Hva er bærekraft?
DetaljerAkvakulturforvaltningen etter forvaltningsreformen Turid Susort Jansen Næringsavdelingen Rogaland fylkeskommune
Akvakulturforvaltningen etter forvaltningsreformen 21.11.2013 Turid Susort Jansen Næringsavdelingen Rogaland fylkeskommune Agenda: Kort om forvaltningsreformen og saksgang innen akvakulturforvaltningen.
DetaljerVekst og innovasjon i norsk sjømatnæring hva kreves det for at den blå revolusjonen kan forsette?
Vekst og innovasjon i norsk sjømatnæring hva kreves det for at den blå revolusjonen kan forsette? Global oppdrettsproduksjon kan norske storbyer spille en rolle? Frank Asche Storby marin, 22. januar 2013
DetaljerVillaksens krav til oppdrettslaksen
Villaksens krav til oppdrettslaksen Vegard Heggem Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag, 15.02.2012 1 Sportsfiske og bevaring av villaksen et paradoks? 2 Sportsfiske og bevaring av villaksen Et paradoks?
DetaljerHvordan sikre felleskapet inntekter fra ressursutnyttelsen av havets verdier? Ragnar Tveterås
Hvordan sikre felleskapet inntekter fra ressursutnyttelsen av havets verdier? Ragnar Tveterås NFKK, Oslo, 19. april 2017 Grunnlaget for inntekter til fellesskapet En offentlig forvaltning av næringen som
DetaljerBærekraftig vekst i havbruksnæringa
Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Trude H Nordli Rådgiver Miljø FHL Elin Tvedt Sveen Marø Havbruk Bærekraftig vekst i havbruksnæringa - med litt ekstra fokus på settefisk Konferansen i Florø
DetaljerHavbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012
«Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har
DetaljerHavbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk
Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel
DetaljerMarine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU
Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU Innhold Marine grunnkart definisjon Marine grunnkart Astafjordprosjektet fase II og status fase
DetaljerNorge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima
Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi Bent Dreyer Nofima Innhold Naturgitte fortrinn og ulemper Status Utfordringer Mange og til dels motstridende mål Mål Bærekraft (max. volum)
DetaljerMiljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014
Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering Lars Andresen, WWF-Norge 9. Januar 2014 Agenda Om WWF Havbruk i dag Næringens veivalg Hvorfor sertifisere Hva er ASC og hvorfor er det viktig Forventninger
DetaljerSøknadsnr Søknadsår 2017 Arkivsak. Kort beskrivelse Er i startgropen med å etablere et aksjeselskap Barents Seaweed (sus)
Søknad Søknadsnr. 2017-0003 Søknadsår 2017 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Kommunalt næringsfond Tana Etableringstøtte Kort beskrivelse Er i startgropen med å etablere et aksjeselskap Barents Seaweed
DetaljerAkvakultur av tare og IMTA Fiskeri- og kystdepartementets rolle
Akvakultur av tare og IMTA s rolle Marius Dalen Stavanger 27. september 2013 TEMA Akvakultur av tare Politiske signaler Regelverk og saksgang Forskriftsendring Status i dag IMTA Grønne konsesjoner Kort
DetaljerNekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Bedriftspresentasjon AkvArena Svein Martinsen
Nekton AS Varig verdiskapning vs integrert havbruk Bedriftspresentasjon AkvArena 04.11.13 Svein Martinsen Smølen handelskompani AS Smøla klekkeri og settefisk AS Nekton AS Sagafisk AS Nekton havbruk AS
DetaljerTaredyrking som klimatiltak
Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Verdikjede for taredyrking Kimplanteproduksjon Dyrking i Sjø Høsting Forbehandling, Lagring
DetaljerVannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010
Vannforskriften Fokus på kunnskapsbehov i sjøområdene Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Foto 1,2,4 og 5 Kari H. Bachke Andresen Kari H. Bachke Andresen og Hege
DetaljerSustainable food. Ole Torrissen
Sustainable food Ole Torrissen Det blir påstått At norsk lakseproduksjon utrydder villaksen Lakselusa dreper utvandrende smolt Rømt oppdrettslaks vatner ut villaksens gener At oppdrettsnæringen tømmer
DetaljerMiljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré
Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av
DetaljerDeres ref: Vår ref: Løpenr: Arkivkode Dato «REF» 2016/ /2016 U
Lyngen kommune Plan, næring og teknikk «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Deres ref: Vår ref: Løpenr: Arkivkode Dato «REF» 2016/209-53 10453/2016 U43 13.10.2016 Høring søknad om dispensasjon
DetaljerVannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint
Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)
DetaljerHvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat?
Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat? Frokostseminar 30 oktober, 2015 Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerIMTA, smittevernprinsippet og sykdom. Stein Mortensen
IMTA, smittevernprinsippet og sykdom Stein Mortensen Noen grunnleggende prinsipper Utsetting av levende organismer sjø er i prinsippet ikke lov (i henhold til Naturmangfoldsloven) Transport av levende
DetaljerTEKMAR 2007 Valg og drift av lokaliteter Nye muligheter for folk og utstyr. Rett produksjon på rett plass! Et blikk på Norges konkurransefortrinn
TEKMAR 2007 Valg og drift av lokaliteter Nye muligheter for folk og utstyr Rett produksjon på rett plass! Et blikk på Norges konkurransefortrinn Arne Ervik Innhold Naturgitt fortrinn Ulike påvirkninger
DetaljerTaredyrking i integrert havbruk Praktiske erfaringer fra TARELAKS
Dialogmøte om integrert havbruk, Fiskeridirektoratet, Bergen 15. Januar 2019 Taredyrking i integrert havbruk Praktiske erfaringer fra TARELAKS Michael Niesar Kvem er Sulefisk? Innhold Kvem er TARELAKS?
DetaljerNæringssalter fra oppdrettsanlegghvor langt unna kan de detekteres? Trine Dale, Jing Liu, Andrew Sweetmann & Karl Norling
Næringssalter fra oppdrettsanlegghvor langt unna kan de detekteres? 1 Ecosystem Responses to Aquaculture Induced Stress (ECORAIS). Prosjekt nr 190474, 01.01.2009-31.12.2011 Fellesprosjekt for å undersøke
DetaljerSøknad om dispensasjon for kommuneplanens arealdel
Att: Bjugn kommune Alf Nebbs gate 2 7160 Bjugn postmottak@bjugn.kommune.no Søknad om dispensasjon for kommuneplanens arealdel Søknaden gjelder etablering av akvakultur anlegg for stamfisk i området definert
DetaljerRessursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012
Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012 Trine Ytrestøyl ogtorbjørn Åsgård Ernæring og fôrteknologi Nofima trine.ytrestoyl@nofima.no www.nofima.no Matproduksjonen må økes med 70% innen
DetaljerAreal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Presentasjon DN - Fiskeridirektoratet Gardermoen
Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Presentasjon DN - Fiskeridirektoratet Gardermoen 5.4.2011 Disposisjon Del 1 Innledning, historie og status 1. Innledning 2. Akvakulturnæringens
DetaljerTareskogene. Storskala-endringer langs kysten. Kjell Magnus Norderhaug.
Tareskogene Storskala-endringer langs kysten Kjell.norderhaug@niva.no 1 Norgeskart med påvirkede Midt- og Nord-Norge: Kråkebollebeiting Nord-Vestlandet: Stortare i god tilstand Vestlandet: 40% av sukkertaren
DetaljerTradisjonelt og Integrert Havbruk
BELLONA RAPPORT 2013 Tradisjonelt og Integrert Havbruk Dagens miljøutfordringer og morgendagens løsninger Sammendrag Havbruksnæringen har økt kraftig i Norge siden 1970-tallet, og er per i dag verdens
Detaljer