IMTA, smittevernprinsippet og sykdom. Stein Mortensen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "IMTA, smittevernprinsippet og sykdom. Stein Mortensen"

Transkript

1

2 IMTA, smittevernprinsippet og sykdom Stein Mortensen

3 Noen grunnleggende prinsipper Utsetting av levende organismer sjø er i prinsippet ikke lov (i henhold til Naturmangfoldsloven) Transport av levende organismer som er eller kan være smittebærende er ikke lov (i henhold til Matloven) Flyttinger og utsettinger krever dispensasjon fisk og skalldyr skal da fortrinnsvis være stedegne. (Hva er stedegen?) I prinsippet monokulturer (altså ikke flere arter i ett og samme anlegg).

4 Bakgrunnen for reguleringene Bioproduksjon skal være bærekraftig... Ikke varige endringer mhp genetikk og sykdom Artsskiller og avstand skal forhindre smittespredning Patogener kan endre egenskaper Noen agens (som IPNV, herpesvirus, enkelte grupper av bakterier finnes hos en rekke arter tilpasser de seg?)

5 Skjell er sentrale i IMTA Effektive i opptak av næringspartikler Også opptak av sykdomsfremkallende mikrober Overlever de - er skjellene reservoarer eller renseanlegg? Mekanismene Utskilling risikovurdering Løsninger redusere risiko

6 Prinsippet: Skjellene befinner seg i en suppe av de mikrobene som til en hver tid finnes i det vannet de lever i

7 Hva skjer med sykdomsfremkallende organismer? Vi ser på prinsippene for opptak, fordøyelse og utskilling

8 Filtrering

9

10 Direkte opptak av partikler Klassisk fagocytose Celler i ulike overflater

11 Fordøyelsesprosesser ekstracellulært intracellulært

12 Utskillelse 1 2 3

13 Altså - flere alternative veier for prosessering av partikler (også smittebærende) Via hemocytter (med en rekke intracellulære fordøyelsesprosesser) I faeces (passerer hele fordøyelsessystemet og tarmen) Via pseudofaeces (passerer ikke tarmen!)

14 Resultater fra våre studier - kunnskapsstatus IPNV - Svært robust, overlever lenge etter opptak i skjell. Virulent. ILAV brytes raskt ned og inaktiveres (både i vann og i skjell) Nodavirus en viss overlevelse i skjellene, virulent etter en uke. materialet ikke publisert Aeromonas salmonicida Vist opptak og prosessering. Ikke ferdigstilt ikke publisert

15 Nedbrytning / overlevelsestid er avhengig av hvor robust agens er Hva skjer med agens som ikke er nedbrutt? Faeces (passerer tarmen) Pseudofaeces (passerer ikke tarmen!)

16 Fersk artikkel relatert til IMTA: Potential role of Mytilus edulis in modulating the infectious pressure of Vibrio anguillarum 02β on an integrated multi-trophic aquaculture farm. Michael R. Pietrak, Sally D. Molloy, Deborah A. Bouchard, John T. Singer, Ian Bricknell. Aquaculture (2012) Blåskjell konsentrerer Vibrio anguillarum fra vannet. Høye konsentrasjoner av V. anguillarum i faeces/pseudofaeses Bakteriene er virulente (testet på torsk) Borte etter ca tre døgn?

17 Og en artikkel til... Fate of Francisella noatunensis, an Atlantic cod (Gadus morhua) pathogen, in blue mussels (Mytilus edulis). Ingvild H. Wangen, Egil Karlsbakk, Ann Cathrine B. Einen, Karl F. Ottem, Are Nylund, Stein Mortensen. Diseases of Aquatic Organisms, in press. Blåskjell tar opp Francisella noatunensis fra vannet Vi beskriver prosesseringen av bakterien i skjellets fordøyelsessystem Påvisninger av bakterien i faeces/pseudofaeses Bakteriene er virulente (testet på torsk) Virulente bakterier i minst 11 døgn etter opptak

18 Reell risiko? - Går agens inn i næringskjeden som en smittebærende partikkel (direkte eller via plankton)? Marin snø under blåskjellanlegg Føde for plankton og småfisk Sedimentering av smittebærende materiale? Mye er fremdeles ukjent...

19 Løsningene Etablere regionale modeller - oppdretts- clustere minimere risiko for smitteintroduksjon god kontroll i forhold til sykdomssituasjonen lokalt Overvåking Kontroll (diagnostikk) når det er påkrevd Risikovurdering - bruke den informasjonen som finnes Agens robusthet - tidsskala Mottakelighet hos ulike arter Skaffe mer informasjon gjennom eksperimentelle studier og felt

20 Stopp langdistanseflyttingene av levende materiale! Foto Rolf Sørensen

9 milliarder mennesker i 2050! Mat og energi behov økning, henholdsvis 70% og 100%

9 milliarder mennesker i 2050! Mat og energi behov økning, henholdsvis 70% og 100% 9 milliarder mennesker i 2050! Mat og energi behov økning, henholdsvis 70% og 100% Årlig fangst på 140 millioner tonn villfisk 68% av fiskemel og 87% fiskeoljen - går til akvakultur produksjon Norsk laksenæring

Detaljer

Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller

Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller Veterinærinstituttet: Duncan Colquhoun, Arve Nilsen, Øyvind Vågnes, Eirik Biering Havforskningsinstituttet: Egil Karlsbakk, Stein Mortensen Universitetet i

Detaljer

Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner?

Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner? Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner? Vera Lund og Helene Mikkelsen, Fiskeriforskning Susanna Børdal og Merete B. Schrøder, Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø Kjersti Gravningen, PHARMAQ

Detaljer

Helse og velferd hos villfanget leppefisk. Foto Erling Svensen

Helse og velferd hos villfanget leppefisk. Foto Erling Svensen Helse og velferd hos villfanget leppefisk Foto Erling Svensen Stein Mortensen, Anne Christine Utne Palm, Terje Jørgensen, Svein Løkkeborg, Lisbeth S. Harkestad, Cecilie K. Skår, Egil Karlsbakk Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Fiske, transport og bruk av leppefisk i oppdrettsnæringen mulige påvirkninger på økosystemet

Fiske, transport og bruk av leppefisk i oppdrettsnæringen mulige påvirkninger på økosystemet Fiske, transport og bruk av leppefisk i oppdrettsnæringen mulige påvirkninger på økosystemet Stein Mortensen Anne Berit Skiftesvik, Kjell H. Nedreaas Bakgrunn «Bærekraft» Forvaltningens behov for «verktøy»

Detaljer

Helsestatus hos oppdrettstorsk

Helsestatus hos oppdrettstorsk Helsestatus hos oppdrettstorsk Hege Hellberg Sats på Torsk, Bergen 2011 Oversikt Kort om Veterinærinstituttets rolle som nasjonalt referanselaboratorium for fiskesykdommer Fiskehelserapporten 2010 Hvordan

Detaljer

Francisellose: -status i torskeoppdrett -Hvor kommer smitten fra? Duncan J. Colquhoun

Francisellose: -status i torskeoppdrett -Hvor kommer smitten fra? Duncan J. Colquhoun Francisellose: -status i torskeoppdrett -Hvor kommer smitten fra? Duncan J. Colquhoun Francisellose - ikke bare Norge????? Francisellose. villfisk oppdrettsfisk Affiserte fiskearter Bekreftet Francisellose:

Detaljer

Dyrking av tare i IMTA

Dyrking av tare i IMTA Dyrking av tare i IMTA Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Silje Forbord, Jorunn Skjermo Årsmøte Norsk algeforening, Bergen 23. mai 2013 Næringsstoffer fra lakseoppdrett som ressurs i IMTA? Fôr (100% N)

Detaljer

Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg

Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg Trond E. Isaksen 1, Karl F. Ottem 1, Egil Karlsbakk 2, Linda Andersen 1, Are Nylund 1 1 Institutt for biologi, Universitetet i Bergen 2 Havforskningsinstituttet

Detaljer

Deres ref: 2016/19391 Vår ref: 16/ april 2016 SVAR PÅ BESTILLING AV KUNNSKAPSSTØTTE BRAKKLEGGING OG DESINFEKSJON AV OPPDRETTSANLEGG

Deres ref: 2016/19391 Vår ref: 16/ april 2016 SVAR PÅ BESTILLING AV KUNNSKAPSSTØTTE BRAKKLEGGING OG DESINFEKSJON AV OPPDRETTSANLEGG BREV Mattilsynet Hovedkontoret Seksjon fiskehelse og fiskevelferd postmottak@mattilsynet.no Deres ref: 2016/19391 Vår ref: 16/18359 5. april 2016 SVAR PÅ BESTILLING AV KUNNSKAPSSTØTTE BRAKKLEGGING OG DESINFEKSJON

Detaljer

Nyre biopsi, en metode for påvisning av smittebærende stamfisk. Øyvind J. Brevik Fiskesykdomsgruppen

Nyre biopsi, en metode for påvisning av smittebærende stamfisk. Øyvind J. Brevik Fiskesykdomsgruppen Nyre biopsi, en metode for påvisning av smittebærende stamfisk Øyvind J. Brevik Fiskesykdomsgruppen Sykdommer i villfisk, stamfisk og oppdrettsfisk Bakterielle Francisellose, Fransicella piscicida syn.

Detaljer

Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest. Rensefiskleder Olav Breck Biologisk ansvarlig Espen Grøtan

Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest. Rensefiskleder Olav Breck Biologisk ansvarlig Espen Grøtan Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest Rensefiskkonferansen Gardermoen 08.02.16 Fiskehelseansvarlig MH Rensefisk Henriette Glosvik Rensefiskleder Olav Breck Biologisk

Detaljer

Sykdomsbildet i Norsk Lakseoppdrett

Sykdomsbildet i Norsk Lakseoppdrett Sykdomsbildet i Norsk Lakseoppdrett & Patogener hos ville laksefisker Are Nylund 2013 Virussykdommer i norsk lakseoppdrett 373 509 473 480-489 Virus i lakseoppdrett ISA Virus ISAV (ISA) SAV (PD) IPNV (IPN)

Detaljer

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Publisert 04.07.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat

Detaljer

Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller

Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller FHF prosjekt nr: 900818 Veterinærinstituttet: Duncan Colquhoun, Arve Nilsen, Øyvind Vågnes, Eirik Biering Havforskningsinstituttet: Egil Karlsbakk Universitetet

Detaljer

Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land?

Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land? Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land? Tema i dag: Akvakultur interaksjon med marin økosystem Kjell Inge Reitan, Olav Vadstein og Yngvar Olsen Avfallsproduksjon

Detaljer

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs? Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs? Kjell Inge Reitan kjell.i.reitan@ntnu.no NTNU Institutt for biologi Tema i dag: Akvakultur interaksjon med marin økosystem Avfallsproduksjon

Detaljer

FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO! www.patogen.com

FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO! www.patogen.com FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO! PatoGen Analyse AS Forebygg smitte - reduser risiko! Real-Time PCR analyser for å fastslå smittestatus i fisk Kompetanse og beslutningsgrunnlag for å forebygge smitte

Detaljer

Konsekvenser av taredyrking på miljøet:

Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Temamøte om taredyrking i Trøndelag, 2. juni 2014 Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Hvordan kan vi sikre at taredyrking ikke påvirker miljøet negativt? Ole Jacob Broch SINTEF Fiskeri og havbruk AS

Detaljer

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? Nina Santi Aqua Gen AS Disposisjon Viktig å vite om IPN viruset Ulike stammer av IPN viruset IPN forebygging i settefiskanlegget 1 Virus Arvemateriale: DNA eller

Detaljer

Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017

Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017 Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017 Sunniva Wannebo Kui Kunderådgiver PatoGen Analyse Stamfisk Settefisk Matfisk Beslutningsgrunnlag for riktige tiltak til rett tid Stamfisk Stamfisk Settefisk

Detaljer

Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015

Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015 Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks Abdullah Madhun 05. mai 2015 Risikovurdering-miljøvirkning av norsk fiskeoppdrett Smitteoverføring mellom Oppdrettslaks og Villaks Smitteoverføring

Detaljer

Hva med sykdommer på stillehavsøsters? Stein Mortensen

Hva med sykdommer på stillehavsøsters? Stein Mortensen Hva med sykdommer på stillehavsøsters? Stein Mortensen En art som stadig gir oss noen overraskelser Blir den syk? Sprer den smitte til andre arter? Konsekvenser - konklusjoner visjoner Robust Invaderende

Detaljer

BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean)

BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean) BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean) Mulige kilder til mikrober i landbasert oppdrett Luft Fôr Kolonisering av tarm, skinn og gjeller Fisk Tankvann Tankintern vekst

Detaljer

Pankreassykdom (PD) Se her ( for mer informasjon om prøvetaking for de ulike analysene vi tilbyr.

Pankreassykdom (PD) Se her (  for mer informasjon om prøvetaking for de ulike analysene vi tilbyr. Pankreassykdom (PD) Pankreassykdom (pancreas disease, PD) er en virussykdom hos laks (Salmo salar L.) og regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) forårsaket av salmonid alfavirus (SAV). PD er en meldepliktig

Detaljer

Patogener hos ville laksefisker

Patogener hos ville laksefisker Patogener hos ville laksefisker Patogener hos ville laksefisker Are Nylund, Øystein Staveland, Oddvar Repstad, Endre Blindheim, Stian Nylund, Heidrun Plarre, Patricia Apablaza, Øivind Brevik Fiskesykdomsgruppen,

Detaljer

ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo

ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo ILA Infeksiøs lakseanemi Forårsakes av virulent ILA virus (HPR-del virus) Gir normalt ikke et «stormende»

Detaljer

VRI Hordaland: Marin sektor

VRI Hordaland: Marin sektor VRI Hordaland: Marin sektor 3 Hovedområder Næringsmiddel og bioprosessering marine råstoff Alf E. Slinning. Omdømme Rømming, interaksjon med villfiskbestander, smitte, miljøpåvirkning med mer. Eksempel:

Detaljer

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem Prosjekt: Immunostimulation of Atlantic cod (Gadus

Detaljer

Fangst, transport og bruk av vill leppefisk. Miljøeffekter, sykdommer og smittespredningsrisiko risikoanalyse eller kostnyttevurdering

Fangst, transport og bruk av vill leppefisk. Miljøeffekter, sykdommer og smittespredningsrisiko risikoanalyse eller kostnyttevurdering Fangst, transport og bruk av vill leppefisk. Miljøeffekter, sykdommer og smittespredningsrisiko risikoanalyse eller kostnyttevurdering Stein Mortensen Lisbeth Sælemyr, Cecilie K. Skår og Egil Karlsbakk

Detaljer

Er det mest miljøgifter i sør eller i nord?

Er det mest miljøgifter i sør eller i nord? Er det mest miljøgifter i sør eller i nord? Et blikk på data fra MILKYS (Miljøgifter i norske kystområder), et overvåkingsprogram finansiert av Miljødirektoratet, utført av NIVA «Hvordan står det til med

Detaljer

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert?

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert? Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert? Ragnhild Hanche-Olsen Bakgrunn for tarmhelsefokus I 1 ble det registrert store mengder flytefeces

Detaljer

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig

Detaljer

Kan akvakulturmedisiner utgjør en risiko for det norske vannmiljøet? Kathy Langford, Ailbhe Macken og Kevin Thomas

Kan akvakulturmedisiner utgjør en risiko for det norske vannmiljøet? Kathy Langford, Ailbhe Macken og Kevin Thomas Kan akvakulturmedisiner utgjør en risiko for det norske vannmiljøet? Kathy Langford, Ailbhe Macken og Kevin Thomas 1 Undersøkelsen Undersøkte forekomsten av 2 kitinsyntesehemmere Diflubenzuron (Releeze)

Detaljer

AGD-status i Norge. Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi

AGD-status i Norge. Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi AGD-status i Norge Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi Foredragets innhold Generelt om Paramoeba perurans og AGD Forekomst av Paramoeba perurans og AGD i Norge Påvisning og diagnostikk

Detaljer

Høringsuttalelse,

Høringsuttalelse, Havforskningsinstituttets vurdering av Veterinærinstituttets Faglig vurdering i forbindelse med bekjempelse av viral hemoragisk septikemi i Storfjorden, samt forhold tilknyttet forvaltning av VHSV i oppdrettede

Detaljer

Miljøutfordringer i havbruksnæringen

Miljøutfordringer i havbruksnæringen Miljøutfordringer i havbruksnæringen Tema i dag: Havbruk i nasjonalt Kjell Inge perspektiv Reitan interaksjon kjell.i.reitan@ntnu.no med økosystemet NTNU Norges Avfallsproduksjon Teknisk Naturvitenskapelige

Detaljer

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus Prosjekt nr 901120: Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus Lill-Heidi Johansen Prosjektgruppe: Duncan Colquhoun, Haakon Hansen,

Detaljer

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk Hvor stort er problemet Rapporteringsdilemmaet Trond Mork Pedersen Grieg Cod Farming AS Sats på Torsk, Bergen 14 16 Februar 2007 Grieg Cod Farming as Våre eiere

Detaljer

Rapport fra møte angående IMTA, polykultur og lovverket

Rapport fra møte angående IMTA, polykultur og lovverket Rapport fra møte angående IMTA, polykultur og lovverket Tilstede: Eva-Mari Rahkola (Norges Vel), Bjørn Aspøy (Smart Farm), Mads van Deurs (Smart Farm), Brynjar Berg (Lysefjorden skjell og kråkeboller),

Detaljer

+HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ

+HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ +HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ 7RUHÃ+nVWHLQÃRJÃ%ULWÃ+MHOWQHVÃ 2JVnÃLÃÃKDUÃKHOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃVWRUWÃVHWWÃY UWÃJRGÃ /DNVHOXVÃHUÃIRUWVDWWÃHQÃDYÃGHÃYDQOLJVWHÃLQIHNVMRQVV\NGRPPHQHÃPHQÃ DQJUHSÃDYÃGHQQHÃSDUDVLWWHQÃLÃODNVHRSSGUHWWÃNRQWUROOHUHVÃLÃGDJÃYHGÃKMHOSÃ

Detaljer

Utarbeiding av vaksineregimer og oppfølging av vaksinert rognkjeks i felt

Utarbeiding av vaksineregimer og oppfølging av vaksinert rognkjeks i felt Utarbeiding av vaksineregimer og oppfølging av vaksinert rognkjeks i felt FHF-prosjekt: 901264 Overordnende mål/del-prosjekter Arbeidspakke 1 Hvor fort utvikler beskyttende respons etter vaksinering Undersøke

Detaljer

Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak

Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak Hilde Elise Heldal Hjelmeland Spa 26.-27. januar 2015 Kilder til radioaktiv forurensning Prøvesprengninger Tsjernobyl-ulykken Gjenvinningsanlegg

Detaljer

Følgeskjema PCR analyser

Følgeskjema PCR analyser Følgeskjema PCR analyser LABORA AS Notveien 17, 8013 Bodø Telefon 75 56 63 00 E-post: firmapost@labora.no Analyselaboratorium og fiskehelsetjeneste Navn Adresse E-post Telefon Svar til Regning til Bestillingsreferanse:

Detaljer

The Cod Health Project

The Cod Health Project Fris k Tors k The Cod Health Project Financed by the Ministry of Fisheries and Coastal Affairs Administered by Go for Cod Merete Bjørgan Schrøder, University of Tromsø Cod health; Challenges High mortality

Detaljer

Vurdering av GellyFeed metoden som hygienisering ved bruk av akvakulturdyr i fôr til akvakulturdyr

Vurdering av GellyFeed metoden som hygienisering ved bruk av akvakulturdyr i fôr til akvakulturdyr Uttalelse fra Faggruppe for fôr til terrestriske og akvatiske dyr i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 09.04.08 Vurdering av GellyFeed metoden som hygienisering ved bruk av akvakulturdyr i fôr til akvakulturdyr

Detaljer

HAVFORSKNINGS TEMA LOKALISERING. av oppdrettsanlegg HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

HAVFORSKNINGS TEMA LOKALISERING. av oppdrettsanlegg HAVFORSKNINGSINSTITUTTET HAVFORSKNINGS TEMA 4-2003 LOKALISERING av oppdrettsanlegg HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Lokalisering av oppdrettsanlegg Opprinnelig betyr lokalisering å stedfeste, men i forbindelse med havbruk har begrepet

Detaljer

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus Prosjekt nr 901120: Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus Lill-Heidi Johansen Prosjektgruppe: Duncan Colquhoun, Haakon Hansen,

Detaljer

Nye metoder for mer effektiv notvasking og forlengelse av vaskeintervaller på kommersielle oppdrettsanlegg i sjøen.

Nye metoder for mer effektiv notvasking og forlengelse av vaskeintervaller på kommersielle oppdrettsanlegg i sjøen. Nye metoder for mer effektiv notvasking og forlengelse av vaskeintervaller på kommersielle oppdrettsanlegg i sjøen. Jana Guenther, Isla Fitridge, Ekrem Misimi, Nina Bloecher, Lars Gansel SINTEF Fisheries

Detaljer

13/ Svar til Fiskeri og kystdepartementet. Utdypet faglig bakgrunn for rådene. 1. Genetiske interaksjoner

13/ Svar til Fiskeri og kystdepartementet. Utdypet faglig bakgrunn for rådene. 1. Genetiske interaksjoner 13/12-2007 Svar til Fiskeri og kystdepartementet - Torskeoppdrett og stedegne stammer av kysttorsk Utdypet faglig bakgrunn for rådene 1. Genetiske interaksjoner Genetisk påvirkning på ville bestander er

Detaljer

Lukka og semi-lukka teknologi for økt helse- og sykdomskontroll. Lill-Heidi Johansen Avd. leder, Forebyggende Fiskehelse CtrlAqua SFI Nofima

Lukka og semi-lukka teknologi for økt helse- og sykdomskontroll. Lill-Heidi Johansen Avd. leder, Forebyggende Fiskehelse CtrlAqua SFI Nofima Lukka og semi-lukka teknologi for økt helse- og sykdomskontroll Lill-Heidi Johansen Avd. leder, Forebyggende Fiskehelse CtrlAqua SFI Nofima Avd. Forebyggende Fiskehelse Innovasjoner for å forebygge, detektere

Detaljer

Ett år med nysgjerrighet og utforsking av potensial

Ett år med nysgjerrighet og utforsking av potensial Oslo 29.09.2014 Ocean Forest - ett år med nysgjerrighetens prosjekt Vi lever i en tid med gigantiske utfordringer som må løses. Jordkloden står ovenfor en eksplosiv befolkningsvekst. Folketallet skal vokse

Detaljer

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus Prosjekt nr 901120: Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus Lill-Heidi Johansen Prosjektgruppe: Duncan Colquhoun, Haakon Hansen,

Detaljer

Smitte mellom oppdrettsfisk og villfisk hva vet vi?

Smitte mellom oppdrettsfisk og villfisk hva vet vi? Smitte mellom oppdrettsfisk og villfisk hva vet vi? Lill-Heidi Johansen, Ingvill Jensen og Helene Mikkelsen, Nofima, Tromsø Pål-Arne Bjørn, Havforskningsinstituttet, Tromsø Øivind Bergh, Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Vaksinering av. Rognkjeks. Cyclopterus lumpus. vaxxinova.no

Vaksinering av. Rognkjeks. Cyclopterus lumpus. vaxxinova.no Vaksinering av Rognkjeks Cyclopterus lumpus Vaksinering i yngelfasen (settefisk) Vaksinering i yngelfasen utføres i hovedsak for å beskytte fisken frem til den har nådd stikkbar størrelse. Oftest ønsker

Detaljer

Vurdering av smitterisiko ved fôring av oppdrettsfisk med ubehandlet villfanget fisk

Vurdering av smitterisiko ved fôring av oppdrettsfisk med ubehandlet villfanget fisk Uttalelse fra Faggruppe for dyrehelse og dyrevelferd (dyrevern) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 20.12.2007 Vurdering av smitterisiko ved fôring av oppdrettsfisk med ubehandlet villfanget fisk SAMMENDRAG

Detaljer

Kompetanseheving skjellpatologi

Kompetanseheving skjellpatologi Nr. 5-2009 r a p p o r t f r a H A V FOR S K N I N G e n Nov 2009 www.imr.no Kompetanseheving skjellpatologi Modulbasert videreutdanning inklusiv intern opplæring ved Havforskningsinstituttet 2006-2009

Detaljer

Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd

Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd Asgeir Østvik, Åkerblå AS asgeir@akerbla.no www.åkerblå.no Åkerblå AS TROMSØ SVOLVÆR TRONDHEIM FRØYA KRISTIANSUND MOLDE SJØHOLT VOLDA Rensefisk

Detaljer

Kan ILA virus spres via rogn og melke? Espen Rimstad, NMBU- Veterinærhøgskolen

Kan ILA virus spres via rogn og melke? Espen Rimstad, NMBU- Veterinærhøgskolen Kan ILA virus spres via rogn og melke? Espen Rimstad, NMBU- Veterinærhøgskolen Vertikal overføring definisjoner, risikovurdering OIE s Aquatic Animal Health Code (2008) har følgende definisjon på vertikal

Detaljer

1 million tonn laks, - og hva så?

1 million tonn laks, - og hva så? TEKMAR 2010 SINTEF-rapporten 10 år etter ; 1 million tonn laks, - og hva så? v/ adm.dir. Karl A Almås 1 1999: Norges muligheter for verdiskaping inne havbruk Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab,

Detaljer

Er lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret

Er lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret Er lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret Fiskehelse i et høyteknologisk miljø Fiskehelse relatert til smittsom

Detaljer

AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing

AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing Disposisjon Kort om gjellenes form og funksjon og vanlige funn ved gjellesykdom Agensfunn og årsak til gjellesykdom: ligning

Detaljer

"Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk?

Grønne laksekonsesjoner med Integrert havbruk? "Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk? Aleksander Handå, PhD Forskningsleder Aleksander.handa@sintef.no, 1 "Grønne laksekonsesjoner" Skjerpede miljøkrav 1. Rømming og genetiske effekter 2. Avfall

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Vintersår hos Atlantisk laks

Vintersår hos Atlantisk laks Vintersår hos Atlantisk laks -Problemstilling i produksjon av postsmolt? Helene Mikkelsen og Hilde Toften 31.10.2012 Sunndalsøra_23-24 oktober 2012 1 Sykdom et komplekst samspill mellom fisk, patogen og

Detaljer

FISKEHELSE - 7. årgang nr. 2, 2005 FISKEHELSE

FISKEHELSE - 7. årgang nr. 2, 2005 FISKEHELSE FISKEHELSE 1 Annonsering i tidsskriftet Fiskehelse Fiskehelse utgis av Fiskehelseforeningen (FHF), en underforening av Tekna. Målgruppen til tidsskriftet er fiskehelsebiologer, veterinærer, konsulenter,

Detaljer

Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg

Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg FHF - møte Rica Hell Hotell, Stjørdal 28.10.2014 Asgeir Østvik Havbrukstjenesten AS www.havbrukstjenesten.no Avdeling for fiskehelsetjenester;

Detaljer

Sjødeponi i Førdefjorden NIVAs analyser

Sjødeponi i Førdefjorden NIVAs analyser Sjødeponi i Førdefjorden NIVAs analyser ved 1. Partikler, utsynking og partikkelspredning 2. Vil partikler fra deponiet ha konsekvenser for livet i de øvre vannmassene? 1 200-340 m 2 1. Partikler finnes

Detaljer

Carnobacterium divergens vs. Aeromonas salmonicida hos Atlanterhavs laks (Salmo salar L.) Hvem vil seire?

Carnobacterium divergens vs. Aeromonas salmonicida hos Atlanterhavs laks (Salmo salar L.) Hvem vil seire? Carnobacterium divergens vs. Aeromonas salmonicida hos Atlanterhavs laks (Salmo salar L.) Hvem vil seire? Mali Hartviksen, Josè L. G. Vecino, Anu Kettunen, Einar Ringø Atlanterhavslaks (Salmo salar L.)

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

Kan mineralrike biprodukter gi bedre vekst og smak på oppdrettstorsk? Sissel Albrektsen, Jogeir Toppe, (Anders Aksnes) FISKERIFORSKNING, Bergen

Kan mineralrike biprodukter gi bedre vekst og smak på oppdrettstorsk? Sissel Albrektsen, Jogeir Toppe, (Anders Aksnes) FISKERIFORSKNING, Bergen Kan mineralrike iprodukter gi edre vekst og smak på oppdrettstorsk? Sissel Alrektsen, Jogeir Toppe, (Anders Aksnes) FISKERIFORSKNING, Bergen Viktige iprodukt 10-20% av fiskevekt Ca 50% av fiskeavskjær

Detaljer

Hva er biopati? Den første pilaren Den andre pilaren

Hva er biopati? Den første pilaren Den andre pilaren Hva er biopati? Biopati er en kombinasjon av klassisk naturmedisin og vestlig medisin, og henter det beste fra både østlig og vestlig kunnskap. Dette beskrives gjerne som biopatiens 4 pilarer. Den første

Detaljer

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet Gran Canaria november 2016 PatoGen Analyse Beslutningsgrunnlag for riktige tiltak til rett tid Stamfisk Settefisk Matfisk Beslutningsgrunnlag for riktige

Detaljer

Hva er bærekraftig havbruk?

Hva er bærekraftig havbruk? Hva er bærekraftig havbruk? Geir Lasse Taranger Presentasjon av Kyst og havbruksrapporten 3. april 2008 Bærekraftig havbruk? Definisjon: 1.Skal kunne drive produksjon over langt tid med akseptable miljøvirkninger

Detaljer

Helse- velferdsplan Dato

Helse- velferdsplan Dato Helse- velferdsplan Dato 27.07.2018 Anlegg: Onarheim Bruk AS avd. Postsmolt, lokalitetsnr. Hovedmål: Anlegget skal produsere postsmolt slik at fiskens velferd ivaretas og fisken ikke utsettes for

Detaljer

FHF-prosjekt# Parvicapsula pseudobranchicola; -Øke kunnskap og redusere tap

FHF-prosjekt# Parvicapsula pseudobranchicola; -Øke kunnskap og redusere tap FHF-prosjekt# 900896 Parvicapsula pseudobranchicola; -Øke kunnskap og redusere tap Arbeidspakke A4: Beskrive vevstropisme til P. pseudobranchicola og utvikling av parvicapsulose i laks. Are Nylund, UiB

Detaljer

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Marin forsøpling. Pål Inge Hals Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier

Detaljer

Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer

Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer Ragnar Thorarinsson, Seniorrådgiver fiskehelse Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane Program Nettverksmøte Sats på torsk. Tromsø 13.02.2008

Detaljer

Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis

Betydningen av nye patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Gastroenteritt

Detaljer

Hvordan kan oppdretter skape og opprettholde mikrobiell stabilitet i RAS?

Hvordan kan oppdretter skape og opprettholde mikrobiell stabilitet i RAS? Hvordan kan oppdretter skape og opprettholde mikrobiell stabilitet i RAS? Kari Attramadal Mikrobiell kontroll: Spesifikke patogene og opportunister Spesifikke patogener bør stoppes av sterke hygieniske

Detaljer

Hummer på havbeite i kunstige rev under blåskjellanlegg. Natur, næring og friluftsliv

Hummer på havbeite i kunstige rev under blåskjellanlegg. Natur, næring og friluftsliv Hummer på havbeite i kunstige rev under blåskjellanlegg Natur, næring og friluftsliv Hummer på havbeite i kunstige rev under blåskjellanlegg UTGIVET AV Forum Skagerrak II WP3 Fish and shellfish LAYOUT

Detaljer

VHSV Storfjord 2007-2008

VHSV Storfjord 2007-2008 VHSV Storfjord 2007-2008 Are Nylund Institutt for biologi Universitetet I Bergen 2008 VHS virus utbredelse Group I: European inland waters and northern marine coastal areas Group II: Marine isolates from

Detaljer

FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen

FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett Lill-Heidi Johansen Prosjektdeltagere: Aleksei Krasnov, Sven Martin Jørgensen, Gerrit Timmerhaus, Lill-Heidi Johansen (prosjektleder)

Detaljer

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige

Detaljer

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk Ragnar Thorarinsson Seniorrådgiver fiskehelse Mattilsynet, Seksjon for fisk og sjømat, Tilsynsavdelingen Sats på Torsk 2009, Scandic Bergen City

Detaljer

Fiskekultivering. Anne Kristin Jøranlid Stjørdal 1.november Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning

Fiskekultivering. Anne Kristin Jøranlid Stjørdal 1.november Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning Fiskekultivering Anne Kristin Jøranlid Stjørdal 1.november Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning Aktuelle tema fra nasjonal forvaltning Kultivering i innlandet vs. anadrome vassdrag Arbeidet

Detaljer

Havbruksforskning

Havbruksforskning Havbruksforskning 2000 2005 Magny S Thomassen Programstyreleder for Havbruk - Produksjon av akvatiske organismer Hovedmål Programmet skal medvirke til å sikre og videreutvikle det faglige grunnlaget for

Detaljer

Trenger vi STOPP ILA 2.0?

Trenger vi STOPP ILA 2.0? ILA seminar 20.mars 2019 ILA og biosikkerhet Trenger vi STOPP ILA 2.0? ILA smitteforsøk ferskvann Ole Bendik Dale, Even Thoen, Mona Gjessing, Brit Tørud Stopp ILA 1.0 Generelle tiltak: Bryte smittekjeder

Detaljer

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ 9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ

Detaljer

BÆREEVNE FOR SKJELLDYRKING

BÆREEVNE FOR SKJELLDYRKING BÆREEVNE FOR SKJELLDYRKING Strategisk Institutt Program CArrying capacity in NOrwegian Aquaculture (CANO) WP2 bivalves Øivind Strand, Tore Strohmeier, Henrice Jansen, Ramon Filgueira, Jan Aure, Jon Grant,

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Sats på Torsk 2010. Veien videre for torskeoppdrett. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør

Sats på Torsk 2010. Veien videre for torskeoppdrett. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør Sats på Torsk 2010 Veien videre for torskeoppdrett Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør Hvor kommer vi fra og hvor skal vi Fra vanlig maraton løp til 4,2 mil hinderløp Treigingene fra den store

Detaljer

Risikovurdering for spredning av pancreas disease virus (PD-virus) ved bruk av leppefisk i norsk laksefiskoppdrett

Risikovurdering for spredning av pancreas disease virus (PD-virus) ved bruk av leppefisk i norsk laksefiskoppdrett Rapport 7 2011 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Risikovurdering for spredning av pancreas disease virus (PD-virus) ved bruk av leppefisk i norsk laksefiskoppdrett

Detaljer

Frisk villfisk og syk oppdrettsfisk dobbel myte, gordisk knute

Frisk villfisk og syk oppdrettsfisk dobbel myte, gordisk knute Frisk villfisk og syk oppdrettsfisk dobbel myte, gordisk knute Øivind Bergh Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Stikkord: Oppfatninger hos folk flest Sykdom som problem Hos oppdrettsfisk

Detaljer

Miljøvernforbundets høringsuttalelse for kystsoneplan Tysfjord kommune

Miljøvernforbundets høringsuttalelse for kystsoneplan Tysfjord kommune Tysfjord kommune Postboks 104 8591 KJØPSVIK postmottak@ tysfjord.kommune.no 11.03.14 Miljøvernforbundets høringsuttalelse for kystsoneplan Tysfjord kommune Norges Miljøvernforbund krever at all fremtidig

Detaljer

Tillatelse til gruvedrift etter forurensningsloven. Kari Kjønigsen

Tillatelse til gruvedrift etter forurensningsloven. Kari Kjønigsen Tillatelse til gruvedrift etter forurensningsloven Kari Kjønigsen Bergindustrien - miljøutfordringer Felles Naturinngrep sår i landskap Forurensning støv, avrenning, støy Ulike utfordringer på avfallssiden

Detaljer

Erfaringer med fiskehelse og fiskevelferd fra felt - Rensefisk 2017: Midt - Norge. Asgeir Østvik, Åkerblå AS

Erfaringer med fiskehelse og fiskevelferd fra felt - Rensefisk 2017: Midt - Norge. Asgeir Østvik, Åkerblå AS Erfaringer med fiskehelse og fiskevelferd fra felt - Rensefisk 2017: Midt - Norge Asgeir Østvik, Åkerblå AS asgeir@akerbla.no www.åkerblå.no Åkerblå AS 11 avdelingskontor 75 ansatte Tromsø Svolvær Sortland

Detaljer

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. Meldinger om blåskjell som er forsvunnet oppsummering for Nr

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. Meldinger om blåskjell som er forsvunnet oppsummering for Nr ISSN 1893-4536 (online) RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 4 2017 Meldinger om blåskjell som er forsvunnet oppsummering for 2016 Av Sissel Andersen, Ellen S. Grefsrud, Stein Mortensen, Lars J. Naustvoll, Øivind

Detaljer

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016 Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn Dialogmøte: 9. februar 2016 Natur, kultur og tradisjon Risikovurdering Gjennomført i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer TA 2802/2011: Veileder

Detaljer

Helse. Nye sjukdommer Fra fenomen til problem Virulensmekanismer Immunsystemet hos fisk

Helse. Nye sjukdommer Fra fenomen til problem Virulensmekanismer Immunsystemet hos fisk Helse Nye sjukdommer Fra fenomen til problem Virulensmekanismer Immunsystemet hos fisk Atle Lillehaug 1), Aud Skrudland 2) 1) Veterinærinstituttet, 2) Mattilsynet Nye sjukdommer Fra fenomen til problem

Detaljer