POTENSIALET FOR DYRKING AV MAKROALGER I TRØNDELAG ALGESEMINAR PÅ VAL, 23. NOVEMBER 2017

Transkript

1 POTENSIALET FOR DYRKING AV MAKROALGER I TRØNDELAG ALGESEMINAR PÅ VAL, 23. NOVEMBER 2017 Ole Jacob Broch (ole.jacob.broch@sintef.no), Rachel Tiller, Jorunn Skjermo, Aleksander Handå SINTEF Ocean

2 Potensialet for dyrking av makroalger i Trøndelag Rapport: Prosjekt TAREAL Trøndelag Vil fokusere på det grunnleggende potensialet for dyrking - de "naturgitte forholdene" og se på produksjonspotensialet Vil også si litt om arealkonflikter miljøinteraksjoner/effekter hvordan kan vi sikre en bærekraftig produksjon? noen perspektiver fra tarenæringen 2

3 Hva er en god lokalitet for algedyrking? Gode vekstforhold (fysiske, kjemiske og biotiske faktorer) Strøm, bølger, temperatur, lys, næringssalt, begroing Denne informasjonen er etterspurt blant algedyrkere! Logistikk Ikke konflikt med andre aktiviteter Miljøgifter, tungmetaller, forurensning Artsavhengig Forvaltning 3

4 Viktige perspektiver Hensikten med TAREAL Trøndelag er å bidra til kunnskapsgrunnlaget for utvikling av industriell makroalgeproduksjon Det er ikke basert på eksisterende areal- eller forvaltningsplaner Det er et objektivt grunnlag som kan brukes til å etablere, revidere og gi innspill til slike planer 4

5 Taredyrking Det brukes for det meste taukulturer Dyrking på horisontale eller vertikale tau 5

6 Mye større areal tilgjengelig for dyrking enn for naturlige bestander (eksempel fra Froan) Naturlige bestander Områder tilgjengelig for dyrking Viktig 6 Frøya

7 SINMOD - koblet biologisk og fysisk modellsystem Drivkrefter Makroalger v Konkurranse Dyreplankton v Planteplankton v Strøm Temperatur Salinitet Næringssalt v Økologisk modell Hydrodynamisk modell 7

8 Modellområder, oppdeling Horisontal oppløsning Temperatur Saltholdighet Strømfart Næringssaltkonsentrasjon Konsentrasjon av planteplankton dyreplankton 8

9 Vekstmodell for sukkertare 9 Kunnskapsdrevet modell basert på Grunnleggende biologiske prinsipper Vitenskapelig litteratur om hvordan sukkertare responderer til ulike miljøvariable: vannstrøm, temperatur, næringssaltkonsentrasjon, lys, saltholdighet Beregner vekst, størrelse og sammensetning over tid som funksjon av miljøbetingelsene Formulert som differensialligninger Ligningene endres ut fra miljøbetingelsene

10 Taremodell og dyrkedata Delvis validering Delvis validering 10

11 Indeks for dyrkingspotensial Utsett Basert på potensialet for tørrstoffproduksjon Tar hensyn til potensialet ned til 25 m dyp Tar hensyn til alle mulig utsett- og innhøstingstidspunkt over fire sesonger ( ) Utsett Utsett 11 0 < Indeks < 1

12 Indeks for dyrkingspotensial Midt-Norge Trøndelag De 25 % beste områdene 12

13 Miljøbetingelser Simulert nitratkonsentrasjon utenfor Fosen Våroppblomstringen av planteplankton fører til at næringssaltene i de øvre vannmassene gradvis blir oppbrukt 13

14 14 Miljøbetingelser

15 15 Kyststrømmer i grove trekk

16 Tidevannsstrømmer Simulert maksimal tidevannsstrøm (januar) Strømfart (m/s) 16

17 17 Potensial for biomasseproduksjon

18 18 Potensial for biomasseproduksjon

19 19 Nord-Trøndelag

20 Andre tall for produksjonspotensial Total kinesisk produksjon: t på 402 km t ha -1 Trondheimsfjordens areal: 1400 km 2 20

21 Andre arter Et eksperiment for søl Mye av fokuset her er på sukkertare Andre aktuelle arter er Butare Fingertare Søl Kanskje også havsalat og fjærehinne? Må beherske livssyklus Kan potensialet økes ved å velge ulike arter for fjord, kyst og hav? 21

22 Biomassesammensetning Biomasse med et passende innhold kan være like interessant som høy biomasse Nitrogen og karbon antyder innhold av protein og karbohydrat 22

23 Biomassesammensetning Indeks for nitrogeninnhold Fra "Potensialet for storskala dyrking av makroalger i Møre og Romsdal" 23

24 Mulige konflikter Nord-Trøndelag Farledsareal innenfor røde linjer Fiskeriområder i gulgrønt Havbruk (ikke tegnet inn) Taretråling? 24 men også muligheter resultatene kan brukes til å finne potensielt gode lokaliteter, få mest ut av det man har

25 1,4 millioner tonn? 25

26 Er potensialet realiserbart hvor går grensen? Modelløvelse Dyrking januar - juni ~ 130 km 2 område Total produksjon ~ t 75 t ha -1, stor romlig variasjon Frøya Hitra 26

27 KELPPRO - Kelp industrial production: Potential impacts on coastal ecosystems Research focus: WP#1: Industrial kelp cultivation scenarios WP#2: Effects of industrial kelp farming on sea floor ecosystems WP#3: Effects on open water ecosystems WP#4: Industrial kelp facilities as artificial kelp forests WP#5: Integration and dissemination Integrated fieldwork, mesocosms experiments and numerical modelling is planned 27 Kasper Hancke et al. Source: SES

28 Trender i trøndersk tarenæring Dybdeintervjuer av "informanter" i næringen Gir et innblikk i hvordan næringen ser seg selv Utfordringer og konflikter Muligheter og fremtidsutsikter 28

29 Utfordringer og konflikter " Folk må bli kjent med tare som matprodukt. For at det skal skje må vi få det ut i butikkene og ut til folk" Jodinnhold en utfordring For lite kunnskap i forvaltningen om taredyrking Differensiere mellom storskala biomasseproduksjon og småskala produksjon for høyverdiprodukter Dyrking vs taretråling 29

30 Femtiden og muligheter "Dette kommer til å bli en bredspektret industri i Norge i fremtiden" Om 5-10 år kommer dette til å bli en stor industri i regionen, med et stort mangfold av produksjonsmetoder "Produktene vi selger er norske de kommer fra det rene norske havet det er et godt råstoff" "Vi må bare gå opp stiene og veien til markedet og se om noen vil kjøpe miljøvennlig og bærekraftige produkter fra Norge i fremtiden også" 30

31 Kunnskapsplattform for industriell taredyrking Program finansiert av Norges Forskningsråd ( ) 31

32 Teknologi for et bedre samfunn