Bærekraftig bruk av kystsonen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bærekraftig bruk av kystsonen"

Transkript

1 Bærekraftig bruk av kystsonen Kunnskap for fremtidens vannforvaltning, SFT april 2009 forutsetter en kunnskapsbasert forvaltning Et viktig område som har vært truet av en ikke-bærekraftig utvikling er artsmangfoldet i naturen Mats Walday, NIVA

2 Bærekraftig bruk av kystsonen Press, varierende, men lokalt meget stor utbygging, brukerkonflikter, fiskeri, forurensning etc. Miljøtilstand, ofte god, men til dels svært dårlig miljøgifter, oksygensvinn i bunnvann etc. Kunnskap, varierende, men ofte fragmentarisk avrenning, tilførsler, miljøgifter, biologi, oseanografi, sedimentologi, geologi etc. Mangler et helhetlig bilde vanskelig for politikere og miljømyndigheter å se skogen for bare trær og ha oversikt over hva som er viktig og hvordan ulike faktorer henger sammen

3 Bærekraftig bruk av kystsonen Stikkord: Verktøy: Kartlegging arealdekkende kunnskap Overvåking kunnskap om utvikling Vanndirektivet økologisk tilstand Tiltak høyere økologisk tilstand Vern naturtilstand Spørsmål: Tilførsler lokal vs. langtransportert Storskala endringer temperatur, forsuring Økologisk kobling mellom ulike naturtyper Naturtypers sårbarhet/naturtilstand Top-down effekter

4 Fragmentert kunnskap Det er et behov for kartfesting og klassifisering av eksisterende informasjon eksempel for naturtyper i Oslofjorden gjøres for prioriterte naturtyper under det nasjonale kartleggingsprogrammet Alle naturtyper er klassifisert til nivå 4 og noen til nivå 5 basert på biotisk og abiotisk informasjon Det er klassifisert 1049 punkter fordelt på 24 habitater 11 habitater tilhører hardt substrat og 13 bløtbunn For Bunnefjorden er miljømål til stor del satt på grunnlag av eksisterende kunnskap

5 Arealdekkende kunnskap - modellering Datainnsamling Data Arealdekkende informasjon (GIS-lag) for relevante faktorer Sannsynlig utbredelse av arten naturtypen Analyser av sammenhenger

6 Modellere utbredelse av en art eller naturtype gir forventet utbredelse og kan derfor gi et mål for avvik fra naturtilstand men vi trenger tilgang til, og utvikling av bedre Arealdekkende dybdedata Substratdata Strømmodeller er særlig viktig for naturtyper med liten eller flekkvis utbredelse

7 Overvåking - gir kunnskap om utvikling Artsmangfoldet på bunnen (H ) Ytre Oslofjord Sørlandet Sør-vestlandet Vestlandet DFS Relativ forekomst Vannfiltrerende solitære dyr DESAC Relativ forekomst Kjerringhår A B C D snitt A snitt B snitt C snitt D Data fra Kystovervåkningen (KYO)

8 Overvåking Det norske Kystovervåkningsprogrammet (KYO) er i henhold til Vannrammedirektivets krav og har gitt oss god kunnskap om biologiske forhold, men mangler stasjoner i indre kystområder og nord for Fedje!

9 Overvåking ny teknologi Behov 12.0 for videre utvikling 11.0 av prosessering etc Algal_2 (mg/m 3 ) Latitude Chl-a HPLC IPF Algal_2 FUB Algal_2 C2R Algal_2 Salinity Klorofyll-a med ulike prosessorer og vannprøver samlet inn medferrybox Salinity

10 Tiltak Kan et forurenset havnebasseng endres til et attraktivt fjord-miljø? Kostbart! Effekt av tiltak?

11 Press på strandlinjen eks. Brygger Utfylling Mudring Tilførsler Ålegrasenger og bløtbunnsstrender er utsatte og viktige naturtyper Slependenrenna mangler kunnskap om sårbarhet og økologisk funksjon. Begrenset tilgang på basisdata (substrat og dybde)

12 Næringssalter Skagerrak lokale tilførsler størst fra landbruk Vestlandet lokale tilførsler størst fra havbruk Vi trenger mer kunnskap rundt lokale tilførslers betydning vs. langtransporterte tilførsler for tilstanden i våre fjorder! Photo by Dennis Sarson

13 Skifte fra tareskog til undervannsørken Top-down effekter arter som befinner seg på de høyeste trofiske nivå (topp predatorer) kontrollerer bestandene av byttedyr på de lavere trofiske nivå. Topp predator Predator Grazer Tare (primær produsent) Management of top-down influences such as fishing may be more important in coastal marine ecosystems, particularly in kelp forest systems, than is commonly thought. Halpern et al. 2006, Science

14 Takk for oppmerksomheten!

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet Korallførekomster viktige økosystem i sjø Tina Kutti Havforskningsinstituttet Dagskonferanse - Naturmangfold i sjø - Bergen 19 januar 2016 Korallførekomster viktige økosystem i sjø Inndeling: Kaldtvannskorallrev

Detaljer

Marine grunnkart Sogn og Fjordane. Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU

Marine grunnkart Sogn og Fjordane. Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU Marine grunnkart Sogn og Fjordane Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU Marin kartlegging, Florø, 6. mars 2014 Photo: Erling Svensen Photo: Erling Svensen Foto: Jan Ove Hoddevik Fjordlandskap i Tafjorden Kyst

Detaljer

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Karakterisering og klassifisering + noko attåt Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert

Detaljer

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Vannforskriften Fokus på kunnskapsbehov i sjøområdene Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Foto 1,2,4 og 5 Kari H. Bachke Andresen Kari H. Bachke Andresen og Hege

Detaljer

Vanndirektivet - Kystvann

Vanndirektivet - Kystvann Vanndirektivet - Kystvann Einar Dahl Havforskningsinstituttet Foredrag, Fylkesmannen i Aust-Agder 1. juni 2010 Kystvann Vannforskriften Saltvann fra en nautisk mil utenfor grunnlinjen og inntil land eller

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av

Detaljer

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Resultat 1) Fastsette naturkvaliteter/ økosystemer som skal bevares 2) Definere bevaringsmål 3) Identifisere

Detaljer

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer

Detaljer

Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene?

Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene? Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene? Programleder Jan Atle Knutsen Havforskningsinstituttet Oversikt Økosystemet kystsonen Klima og miljøtrender Ressursovervåkningen / forvaltning Veien videre

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Overvåkingsgruppens statusrappporter

Overvåkingsgruppens statusrappporter Overvåkingsgruppens statusrappporter Oslo 29. januar 2015 Per Arneberg Leder av Overvåkingsgruppen Havforskningsinstituttet Overvåkingsgruppens statusrapporter 1. Hva er de? 2. Hvilke behov skal de svare

Detaljer

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala: Målet med vanndirektivet og den norske vannforskriften Hovedformålet vårt er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Norge. Målet er også at tilstanden ikke skal bli dårligere enn den er i

Detaljer

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften, NIVA Fremdrift Vannforekomster skal ha minst god miljøtilstand innen 2021 For å vurdere om dette er mulig, må først relevante data om naturforhold

Detaljer

Saksutskrift. Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter

Saksutskrift. Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter Saksutskrift Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter Saksbehandler: Eli Moe Saksnr.: 13/00302-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalget for miljø-,

Detaljer

Tareskogene. Storskala-endringer langs kysten. Kjell Magnus Norderhaug.

Tareskogene. Storskala-endringer langs kysten. Kjell Magnus Norderhaug. Tareskogene Storskala-endringer langs kysten Kjell.norderhaug@niva.no 1 Norgeskart med påvirkede Midt- og Nord-Norge: Kråkebollebeiting Nord-Vestlandet: Stortare i god tilstand Vestlandet: 40% av sukkertaren

Detaljer

«Marinbiologiske aspekter»

«Marinbiologiske aspekter» «Marinbiologiske aspekter» Fagtreff om «Forurensninger fra marinaer og småbåthavner skjerpede krav» Eli Rinde (NIVA) CIENS, forskningsparken, Oslo 27. August 2012 Eli Rinde 27 august 2012 1 Konflikter

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)

Detaljer

RAPPORT LNR Modellering av utbredelse av ålegras i Østfold

RAPPORT LNR Modellering av utbredelse av ålegras i Østfold RAPPORT LNR 5377-2007 Modellering av utbredelse av ålegras i Østfold Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Gaustadalléen

Detaljer

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i

Detaljer

Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa. Dagsseminar Vanndirektivet Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa. Dagsseminar Vanndirektivet Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa Dagsseminar Vanndirektivet 30.9.2010 Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Innhold i presentasjonen Hva er en tiltaksplan for opprydding av forurenset

Detaljer

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs

Detaljer

Bit for bit utbygging i kystsonen konsekvenser for natur og samfunn

Bit for bit utbygging i kystsonen konsekvenser for natur og samfunn Bit for bit utbygging i kystsonen konsekvenser for natur og samfunn Knut Bjørn Stokke (UMB) DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN Kort om prosjektet Samarbeid mellom UMB (Institutt for landskapsplanlegging),

Detaljer

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Einar Dahl, Lars Johan Naustvoll, Jon Albretsen Erfaringsutvekslingsmøte, Klif, 2. des. 2010 Administrative grenser Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens

Detaljer

Cecilie H. von Quillfeldt. HAV21-lansering Oslo, 7. november 2012

Cecilie H. von Quillfeldt. HAV21-lansering Oslo, 7. november 2012 Cecilie H. von Quillfeldt HAV21-lansering Oslo, 7. november 2012 å være verdens fremste sjømatnasjon sikre et rent og rikt hav for kommende generasjoner å drive helhetlig og økosystembasert forvaltning

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning

Detaljer

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning.

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Prosjektet, som baseres på uttesting av soneplanlegging, bygger på behovet for en helhetlig og økologisk planlegging og forvaltning av

Detaljer

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Status og fremdrift. Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Status og fremdrift. Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning Status og fremdrift Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet I HAV 21 uttales følgende: Nye prinsipper for organisering

Detaljer

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Eli Rinde, NIVA Biologisk mangfold i Follo 22. november 2016, Kulturhuset på Ås 1 Ålegrasenger - en rik og viktig naturtype

Detaljer

Kunnskapskilder og formidling av kunnskap. Hege Sangolt Fagsamling innlandsfiskeforvaltning,

Kunnskapskilder og formidling av kunnskap. Hege Sangolt Fagsamling innlandsfiskeforvaltning, Kunnskapskilder og formidling av kunnskap Hege Sangolt Fagsamling innlandsfiskeforvaltning, 7.12.2011 Kunnskapsbehov mange prosesser HELHETLIG VANNFORVALTNING Lakse- og innlandsfiskeloven Vannforskriften

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland

Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland 05.02.2014 Blue Planet AS Forretningsområder Miljø og bærekraft Forretningsutvikling Konsumentbehov Klyngeutvikling Konsulent virksomhet Agenda Gjennomgang

Detaljer

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning

Detaljer

Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA

Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA 1 Innhold Bakgrunn inkl. info om vannforskriften Definisjon av sårbarhet Aktuelle sårbarhetskriterier Hvordan klassifisere sårbarhet? Veien videre 2

Detaljer

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

Overvåking av norskekysten i forhold til vannforskriften

Overvåking av norskekysten i forhold til vannforskriften Overvåking av norskekysten i forhold til vannforskriften Aktiviteter rundt VD Biologi Miljøgifter Norman Green, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Bilde: Ferdi Rizkiyanto 2011 Et av havets «sluk»

Detaljer

Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gersjøvassdraget

Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gersjøvassdraget Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gersjøvassdraget Organisering av arbeidet så langt videre utfordringer 19. November 2007 Fungerende prosjektleder Knut Bjørnskau Medlemskommuner Frogn, Nesodden,

Detaljer

Overvåking. Steinar Sandøy, DN.

Overvåking. Steinar Sandøy, DN. Overvåking Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning Erfaring frå første runde

Detaljer

RØSVIKRENNA BORG HAVN

RØSVIKRENNA BORG HAVN RØSVIKRENNA BORG HAVN KONSEKVENSER AV PLANLAGTE TILTAK FOR VANNFOREKOMSTEN -VURDERINGER I FORHOLD TIL FORUTSETNINGENE I VANNFORSKRIFTEN AUD HELLAND MILJØRINGEN 21.03.2013 INNHOLD Bakgrunn og målsetting

Detaljer

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. www.mareano.no

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. www.mareano.no MAREANO Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Samler kunnskap om havet MAREANO kartlegger havbunnen utenfor Norge og gir informasjon om: Bunntyper geologisk og biologisk sammensetning Naturtyper

Detaljer

Mareano-området. www.mareano.no. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen

Mareano-området. www.mareano.no. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen Mareano-området www.mareano.no MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen Geologisk kartlegging Hola korallrev i glasialt trau www.mareano.no www.mareano.no www.mareano.no

Detaljer

Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann

Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann Maria Pettersvik Salmer Direktoratet for naturforvaltning (DN) Innhold Nye elementer i forskriften Oversikt over tidsfrister Sammenhengen

Detaljer

Planteplankton og støtteparametere

Planteplankton og støtteparametere Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

Tiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv

Tiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv Tiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv Seminar - Opprydding av forurenset sjøbunn Norsk vannforening 29.04.2009 Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Detaljer

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning

Detaljer

Naturforvaltning i kystvann

Naturforvaltning i kystvann Naturforvaltning i kystvann - rammer, mål og samarbeid Janne Sollie, DN-direktør Naturforvaltning i kystvann 1. Utviklingstrekk 2000-2010. 2. Lov- og regelverk. 3. Nasjonale miljømål og føringer. 4. Felles

Detaljer

Tilstandsregistrering Ålegrass, Indre Viksfjord,

Tilstandsregistrering Ålegrass, Indre Viksfjord, Tilstandsregistrering Ålegrass, Indre Viksfjord, 29.09.2017 TILSTANDSREGISTRERING ÅLEGRASS, INDRE VIKSFJORD, 29.09.2017 SIDE 1 Innledning Ålegrass inngår som et av de biologiske kvalitetselementene som

Detaljer

Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng

Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng Oddvar Longva NGU NOKIOS2012, Trondheim 30.10.2012 Innhold Hva - type data snakker vi om? Hvem - har bruk

Detaljer

Fordeler med biologiske indikatorer på vannmiljøtilstanden

Fordeler med biologiske indikatorer på vannmiljøtilstanden Fordeler med biologiske indikatorer på vannmiljøtilstanden Verktøy Vannforvaltningens VVV Viten Vilje Vannkvalitet: Klassifisering før og nå SFT s klassifiseringssystem Basert på forskjellige påvirkningstypers

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge Gjennomføring av vanndirektivet i Norge og de største utfordringene så langt Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen 11. november 2014 Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Vann som økosystem Hvorfor?

Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan Colman, Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan E. Colman Jonathan Colman, Økosystemer Hva er det som definerer et økosystem? Energi og næringskjede, diversitet/mangfold, økologiske interaksjoner,

Detaljer

Effekter av småbåthavner på ålegrasenger

Effekter av småbåthavner på ålegrasenger Effekter av småbåthavner på ålegrasenger Eli Rinde (NIVA) PRAKTISK BRUK AV NATURMANGFOLDLOVEN 4. desember 2012, Trondheim Eli Rinde 4. desember 2012 1 Konflikter mellom småbåthavner og naturmiljø og biologisk

Detaljer

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til Anne Britt Storeng Disposisjon Bakgrunnen for forvaltningsplanene Hva er en forvaltningsplan Hva skal en forvaltningsplan

Detaljer

Trysil kommune. Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak. Saksframlegg

Trysil kommune. Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 23.03.2017 Referanse: 11004/2017 Arkiv: M30 Vår saksbehandler: Kinga Adam Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak Saksnr Utvalg Møtedato 17/20

Detaljer

Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold

Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold RAPPORT L.NR. 6572-2013 Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold Rett fra nettet «Texturisert» Paint brush Norsk institutt for vannforskning RAPPORT

Detaljer

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern?

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern? Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern? Sogn og Fjordane Fylkeskommune Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og indirekte

Detaljer

Soneforvaltning som verktøy

Soneforvaltning som verktøy Soneforvaltning som verktøy Einar Dahl Havforskningsinstituttet Erfaringsseminar om Aktiv forvaltning, Strand hotell Fevik 6/1-2013 Soneforvaltning marine områder Områdebaserte tiltak: Noen områder gis

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt 24.02.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann-

Detaljer

Klima- og miljødepartementets prioriterte forskningsbehov

Klima- og miljødepartementets prioriterte forskningsbehov Klima- og miljødepartementet s prioriterte forskningsbehov Kristin T. Teien, KLIMAMARIN, 16. november 2016 Menneskets påvirkning på jordas miljø D J McCauley et al. Science 2015;347:1255641 Global oppvarming

Detaljer

Nasjonal handlingsplan mot stillehavøsters - Crassostrea gigas Status pr Maria Pettersvik Arvnes Kyst og sedimentseksjonen Sandefjord

Nasjonal handlingsplan mot stillehavøsters - Crassostrea gigas Status pr Maria Pettersvik Arvnes Kyst og sedimentseksjonen Sandefjord Nasjonal handlingsplan mot stillehavøsters - Crassostrea gigas Status pr 1.2.2016 Maria Pettersvik Arvnes Kyst og sedimentseksjonen Sandefjord tirsdag 2.2.2016 Handlingsplanen et oppdrag fra KLD Oppdraget

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms

Detaljer

NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING

NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING Kurs om avløpsregelverket 25. og 26. april 2006 Et samarbeid mellom SFT, NORVAR og Fylkesmannen Fylkesmannen i Telemark NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING Basert på standardforedrag

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Geir Klaveness 18. November 2013 RM-meldingene, tilstand og måloppnåelse 2 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Regulering av landbasert industri

Detaljer

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning Foto: Jo H. Halleraker Foto: Vegdirektoratet Foto: Magnus Voje Foto: Direktoratet for naturforvaltning Foto:

Detaljer

Resultater fra kartleggingen i Hordaland. Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner. Tone Kroglund. Norsk institutt for vannforskning

Resultater fra kartleggingen i Hordaland. Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner. Tone Kroglund. Norsk institutt for vannforskning Norsk institutt for vannforskning Resultater fra kartleggingen i Hordaland Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner 1 Kartlegging i Hordaland Ålegras Bløtbunnsområder i strandsonen Tareskog

Detaljer

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion

Detaljer

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Else Marie Stenevik Djupevåg Kyst og Havbruksavdeling Tilsynsseksjonen Tema: Regjeringens miljømål Risikovurdering forurensning og utslipp (HI) Fiskeridirektoratets

Detaljer

Sømløse terrengmodeller, fra dybdedata i sjø til høydedata på land

Sømløse terrengmodeller, fra dybdedata i sjø til høydedata på land Sømløse terrengmodeller, fra dybdedata i sjø til høydedata på land Forsker, NIVA/UiO Faglig koordinator, Nasjonalt program for kartlegging av biologisk mangfold - kyst GeoForum Karttreff 1 Sola, 26.09.2014

Detaljer

Hvem trenger hvilke typer NiN-data? Hvordan kan disse kartlegges?

Hvem trenger hvilke typer NiN-data? Hvordan kan disse kartlegges? Hvem trenger hvilke typer NiN-data? Hvordan kan disse kartlegges? Anders Bryn Naturhistorisk Museum, UiO NiN-kurs 23. mars 2017 10.15 11.00 Foto: Anders Bryn, Ringsaker Rødliste for naturtyper Habitat

Detaljer

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Fagsamling Hurdal 17. -18. april 2012 SFTs klassifiseringssystem 1989 bibelen

Detaljer

På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden

På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden Anders Iversen Seniorrådgiver / prosjektleder Direktoratet for naturforvaltning Et nytt løft for norsk vannforvaltning Initiert

Detaljer

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Åsa Renman, vannkoordinator FRIFO - Friluftslivets fellesorganisasjon SABIMA - Samarbeidsrådet for biologisk mangfold SRN - Samarbeidsrådet for Naturvernsaker

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 12.05.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 07.12.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget

Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget Hva har vi som grunnlag for tiltaksanalysen og hva suppleres det med i 2008 Fungerende prosjektleder Knut Bjørnskau Tidligere arbeide Det foreligger

Detaljer

Bruk av fjord- og kystmodeller

Bruk av fjord- og kystmodeller Bruk av fjord- og kystmodeller Lars Asplin, Nasjonal vannmiljøkonferanse, Oslo. 16. mars 2011. Plan for presentasjonen Litt om prosjektet Fjord og kystmodeller relevant for helhetlig vannforvaltning i

Detaljer

PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET

PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Utvalg for samfunn og miljø, Ski kommune, 03.12.2008 Anita Borge, prosjektleder PURA HVA ER PURA? Et spleiselag mellom kommunene Ski, Ås,

Detaljer

Bioindikatorer i kystvann. Indikatorer og påvirkningstyper

Bioindikatorer i kystvann. Indikatorer og påvirkningstyper Bioindikatorer i kystvann Indikatorer og påvirkningstyper 29. mars 2012 1 Innhold 1. Bakgrunn bioindikatorer 2. Økoregioner og vanntyper 3. Hvilke bioindikatorer har vi 4. Når/Hvor skal bioindikatorene

Detaljer

Havstrømmodell for Nordland et nytt verktøy i kystberedskap?

Havstrømmodell for Nordland et nytt verktøy i kystberedskap? Havstrømmodell for Nordland et nytt verktøy i kystberedskap? Et pilotsamarbeid mellom Havbruksnæringa og Nordland Fylkeskommune Sandnessjøen 24.mars 2011 Mona Gilstad, Sør-Helgeland Regionråd Prosjektleder

Detaljer

Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor?

Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor? Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor? KLIF 21.09.2011 - Leif Nilsen Kort om Vannmiljø og Vann-Nett. Store kartbaserte databaser som driftes sentralt Web-basert grensesnitt

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 12.10.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Bruk av data i vannforvaltningen. Hege Sangolt, Samling om kartlegging og bruk av biomangfolddata, juni 2012 på Saltstraumen hotell, Bodø

Bruk av data i vannforvaltningen. Hege Sangolt, Samling om kartlegging og bruk av biomangfolddata, juni 2012 på Saltstraumen hotell, Bodø Bruk av data i vannforvaltningen Hege Sangolt, Samling om kartlegging og bruk av biomangfolddata, 12. 14. juni 2012 på Saltstraumen hotell, Bodø Arbeidet med forvaltningsplanene Gjennomføring av tiltak:

Detaljer

En kyst av muligheter

En kyst av muligheter En kyst av muligheter Dybdedata som grunnlag for aktivitet i kystsonen Hanne Hodnesdal, Kartverket sjødivisjonen Steinkjer 18. september 2014 Fotomontasje. Foto: Arnfinn Lie Marine geodata Dybdedata brukes

Detaljer

RAPPORT L.NR Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold revidert rapport

RAPPORT L.NR Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold revidert rapport RAPPORT L.NR. 6721-2014 Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold revidert rapport Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør

Detaljer

Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard. Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013

Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard. Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013 Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten HMS sjef Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte

Detaljer

Adaptiv overvåking som grunnlag for forskning på økosystemprosesser

Adaptiv overvåking som grunnlag for forskning på økosystemprosesser Seminar: Forskning, overvåking og kartlegging i forbindelse med økosystembasert havforvaltning, Oslo 28-29.01 2015 Adaptiv overvåking som grunnlag for forskning på økosystemprosesser Per Fauchald Hva er

Detaljer

EU SITT VA RAMMEDIREKTIV

EU SITT VA RAMMEDIREKTIV EU SITT VA RAMMEDIREKTIV Forskrift om rammer for vannforvaltningen: Formål: Å gje rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene..

Detaljer

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp?

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Nordområdekonferansen 28.11.2012 Ellen Hambro Marine forvaltningsplaner 2002 2011 Helhetlig økosystembasert forvaltning Kilde: Joint Norwegian-Russian environmental

Detaljer

EUs vanndirektiv og Norges vannforskrift: Nasjonal samordning av vannforvaltningen og norsk deltakelse i felles europeisk strategi for gjennomføring

EUs vanndirektiv og Norges vannforskrift: Nasjonal samordning av vannforvaltningen og norsk deltakelse i felles europeisk strategi for gjennomføring EUs vanndirektiv og Norges vannforskrift: Nasjonal samordning av vannforvaltningen og norsk deltakelse i felles europeisk strategi for gjennomføring Foto: Paal Staven Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen

Detaljer

Oppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning

Oppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning Oppsummering Samordning for godt vannmiljø - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning Innføring i Vanndirektivet Trondheim 25. september 2007 Introduksjon (Anders Iversen) Globalt perspektiv: vann

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning - og felles virkelighetsforståelse. Yngve Svarte Avdelingsdirektør Direktoratet for naturforvaltning

Helhetlig vannforvaltning - og felles virkelighetsforståelse. Yngve Svarte Avdelingsdirektør Direktoratet for naturforvaltning Helhetlig vannforvaltning - og felles virkelighetsforståelse Yngve Svarte Avdelingsdirektør Direktoratet for naturforvaltning Helhetlig vannforvaltning - og felles virkelighetsforståelse Hvordan får vi

Detaljer

Karakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder

Karakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder Karakterisering og klassifisering - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder 1 juni 2010 Innhold Karakterisering av vannforekomster Vurding av mulig risiko Klassifisering av miljøtilstand

Detaljer

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. s ~as A (V-~ft-ni~k.~o~ tl3utiotd.,er, Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] o o, " 'l.i1{ ' -. '! i ~.. '"'.:. i-";, A FORSTA ØKOSYSTEMER o - Havforsl

Detaljer

Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Kommunens oppfølging av vannforskriften Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Innhold Kort om regional plan for vannforvaltning for Vannregion Nordland og Jan Mayen

Detaljer