Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat?
|
|
- Aase Våge
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat? Frokostseminar 30 oktober, 2015 Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1
2 Bioøkonomien I Foods of Norway skal vi: Øke matproduksjonen, redusere avhengigheten av importerte fôrressurser, maksimere ressursutnyttelsen og derved minimalisere miljøpåvirkningen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2
3 FOODS OF NORWAY Konsortiet: NMBU-IHA, NMBU-IKBM, NMBU-BasAM, NMBU-MatInf; Internasjonale partnere: Copenhagen Univ., Swedish Univ. of Agric. Sci., Agrifood Research Finland, Århus Univ., Univ. of Minnesota, Univ. of Western Australia, USDA-ARS, USA Industri: NORTURA, Norilia, ANIMALIA, BIOMAR, AQUAGEN, NORSVIN, GENO, TINE, FKF; Norske Felleskjøp, Borregaard, Viken Skog, Yara, Seaweed Energy Solutions, AgriFirm NL Innovasjon: Norges Bondelag, Innovasjon Norge, NHO mat og drikke, Norsk landbruksamvirke Industripartnere: Borregaard, Viken Skog, Yara, Felleskjøpet Fôrutvikling, Norske Felleskjøp, TINE, NORTURA, Norilia, ANIMALIA, AQUAGEN, NORSVIN, GENO, Seaweed Energy Solutions, AgriFirm NL
4 Matsikkerhet Nasjonal matsikkerhet er sårbar Og vi har lav selvforsyningsgrad mens husdyrproduktene våre bidrar med 80% av norsk matproduksjon på kaloribasis
5 Kjempevekst i sjømatsnæringa (Verdiskapning basert på produktive hav i 2050) Lakseproduksjonen i Norge I 2013 ble det produsert 1,3 millioner tonn laks
6 Behov for norske fôrråvarer Import av fôrråvarer: In Norge importerer vi ~ tonn soya pr år 85% av dette er fra Brasil NMBU i stikkord Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 6
7 Mikrobielle ingredienser i fôr til fisk og husdyr Bakterier Methylococcus capsulatus Gjær Candida utilis Mikroalger Phaeodactylum, Chlorella,
8 Norsk skog utgjør en stor nasjonal bioressurs ~ 43% av norsk landareal Stående biomasse: ~ 912 mill. m3 Store muligheter til verdiskapning Skogen binder CO2, lagrer grønne karboner, og erstatter svarte karboner NMBU i stikkord Foto: Skog 22 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 8
9 Skogen som råstoff Trebiomasse består av (%) Cellulose Hemicellulose Lignin Norsk gran Furu Bjørk Cellulose Hemicellulose
10 Verdikjede fra tre til filét Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 10
11 Nye enzymer gjør de grønne ressursene tilgjengelige Cellulose: Aggregater av mikrofibriller Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 11
12 Gjær produsert fra trær en høykvalitets næringskilde Gjærsopp: ~ 55% protein, 6-10% nukleinsyrer, 2-8% fett Høg proteinkvalitet Vi har tested ut gjær i forsøk med laks: 1. Torula/ Candida utilis 2. Kluveromyces marxianus 3. Bakegjær/ Saccharomyces cereviciae Kilde: Øverland et al.,2013, Aquaculture , 1 7
13 Gjennomføring av lakseforsøket Laksene får 30% gjær i form av tørt mel i fôret: Fiskefôr Fiskelaboratoriet på Ås Vekst og fôropptak blir målt Fôrrester blir samlet opp
14 Vekst og fôrfaktor hos laks fôret med 30% gjærsopp Vekst, %/dag Fôrfaktor, kg fôr/kg fisk * * Kilde: Øverland et al.,2013, Aquaculture, , 1-7
15 Enkelte gjærsopp inneholder en rekke bioaktive stoffer som gir god tarm-helse Magesekk Enkelte planter kan gi tarmbetennelse hos laks Blindsekker Midtarm Baktarm Fôring med gjær: Motvirker betennelse i baktarm hos fisk fôret med soya Betent tarm Normal tarm Kilde: Grammes et al., 2013; PlosOne, 8-12, 1-13.
16 Skogen - vår viktigste bioressurs Verdikjede fra tre til filét NMBU i stikkord Foto: Skog 22 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 16
17 Makroalger som fôr Aktuelle arter Brunalger: Sukkertare, Butare, Fingertare Dyrking gir muligheter: Jevn tilgang på biomasse Økt biomasseproduksjon Økt næringsverdi gjennom prosessering Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 17
18 Makroalger mulig råvare i fiskefôr Rødalgen søl (Palmaria Palmata) SINTEF Brunalgen sukkertare (Laminaria saccharina) Grønnalgen havsalat (Ulva lactuca) SINTEF Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
19 Makroalger - bruksområder Bruksområder Mat, Binde- og fortykningsmidler Kosttilskudd, Kjemikalier, Fôr, Bioenergi Gjødsel Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 19
20 Bioraffinering av makroalger Best mulig biomasse-utnyttelse krever en prosessering gjennom bioraffinering som gir forskjellige produkter med ulikt kvantum og pris. Målrettet bruk i fôr kan gi muligheter for lønnsom bulk-applikasjon Bioreaktor Brunalger Fiskefôr
21 Takk for oppmerksomheten! BIOFEED NFR, Havbruk / BioTek 2021 FeedMileage NFR, Bionær Foods of Norway, NFR, SFI For more information please visit NMBU i stikkord Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 21
Foods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon
Foods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Abu Dhabi,
DetaljerFra trær til fôr Råvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter
Fra trær til fôr Råvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter Oslo 15.05.2014 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Behov for nye norske fôrråvarer Matsikkerhet - norsk
DetaljerFoods of Norway Biomasse fra skog og hav blir til fôr
Foods of Norway Biomasse fra skog og hav blir til fôr Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Senter for forskningsdrevet innovasjon
DetaljerFoods of Norway Biomasse fra hav og skog blir til fôr
Foods of Norway Biomasse fra hav og skog blir til fôr Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Bioøkonomien Økonomisk verdiskaping
DetaljerNye norske råvarer til fôr er mulig!
Nye norske råvarer til fôr er mulig! Margareth Øverland, Norges miljø og biovitenskaplige universitet, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Matsikkerhet
Detaljer«Fôr for framtida» Snåsa-samling 2016 25. november Knut Røflo
«Fôr for framtida» Snåsa-samling 2016 25. november Knut Røflo Før vi begynner. ER DET VIKTIG Å PRODUSERE MAT? - I NOREG? www.nrk.no 4. oktober 2011 Kort om meg Utdanning - UMB (NLH) 1995 - BI Master of
DetaljerFoods of Norway. Proteiner fra skog og makroalger. Forsking og innovasjon for økt matproduksjon. Frøya, Kari Kolstad, Dekan
Foods of Norway Forsking og innovasjon for økt matproduksjon Proteiner fra skog og makroalger Frøya, 01.11.2017 Kari Kolstad, Dekan Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 0 Bioøkonomien Økonomisk
DetaljerFlerfaglighet framtidens kompetansebehov
Flerfaglighet framtidens kompetansebehov Mari Sundli Tveit, rektor 3. mars 2015 Nordisk rektormøte: Akademikernes rolle i framtidens Norden Tittel på presentasjon 1 Samlokalisering på Ås i 2019 Campus
DetaljerFoods of Norway blir fôrmarkedet en ny bærebjelke for skogbruket? Margareth Øverland, NMBU
Foods of Norway blir fôrmarkedet en ny bærebjelke for skogbruket? Margareth Øverland, NMBU Foods of Norway aims to feed fish and farm animals using sustainable new ingredients Three faculties Tre fakulteter
DetaljerBærekraftige fôrressurser laksen blir vegeterianer. Margareth Øverland Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås
Bærekraftige fôrressurser laksen blir vegeterianer Margareth Øverland Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås Produksjon av fiskefôr Behov for fiskefôr og prognoser mot 2030 Global fôrproduksjon: Totalt
DetaljerKvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap?
Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap? Torstein Steine 10.11.2015 SFI - IHA 1 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Torstein
DetaljerSkogen, den nye oljen. Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap
Skogen, den nye oljen Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap Skogen, den nye oljen Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap? Skogen /= olje; hvorfor?
DetaljerDyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver
Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Politisk forankring BIOENERGI: Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et
DetaljerDyrking av tare i IMTA
Marin Ressursutnyttelse,Tekna 3.1.2012 Dyrking av tare i IMTA Jorunn Skjermo, Silje Forbord, Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Kristine B. Steinhovden, Johanne Arff, Trond Størseth, Stine W. Dahle, Kjell
DetaljerOCEAN FOREST ANNO 2016
OCEAN FOREST ANNO 2016 Ved Solveig van Nes, Leder Havbruk, Bellona I takt med en eksplosiv befolkningsvekst øker det globale behovet for mat og ren og fornybar energi. I Ocean Forest ser vi på de unike
DetaljerFra lav-verdi biomasse til høy-verdi fôrressurs hvilke muligheter finnes? Margareth Øverland Aquaculture Protein Centre
Fra lav-verdi biomasse til høy-verdi fôrressurs hvilke muligheter finnes? Margareth Øverland Aquaculture Protein Centre Produksjon av laksefisk i Norge og globalt 2,5 Produksjon og verdi av laks og regnbueørret
DetaljerFoods of Norway - Nye Fôrressurser Hva betyr dette for norsk korn?
Foods of Norway - Nye Fôrressurser Hva betyr dette for norsk korn? Margareth Øverland, NMBU Hvete Bygg Havre Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 0 Foods of Norway aims to feed fish and farm
DetaljerPotensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi
Tare grønn energi fra havet, FKD, 25.oktober 2011 Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi Jorunn Skjermo 1 Hvorfor bør Norge dyrke tare? SINTEF Seaweed Energy Solutions En biomasse med
DetaljerTaredyrking som klimatiltak
Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Globale utfordringer 2 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler bærekraftig produksjon av
DetaljerTare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof
Tare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof Kjell Inge Reitan, Aleksander Handå, Silje Forbord, Jorunn Skjermo SINTEF Fiskeri & havbruk AS Kan vi utnytte næringssaltene
DetaljerKan forskning sikre oss norskprodusert mat uten soya fra Brasil? Jessica Kathle - fagsjef forskning Norsk Landbrukssamvirke
Kan forskning sikre oss norskprodusert mat uten soya fra Brasil? Jessica Kathle - fagsjef forskning Norsk Landbrukssamvirke Forskning som basis for innovasjon. Målet: øke andelen norskproduserte fôrråvarer
DetaljerOcean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek
Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer
DetaljerHva kan tang og tare brukes til?
Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,
DetaljerMikrober - en framtidig bærekraftig fôrressurs.
Mikrober - en framtidig bærekraftig fôrressurs. Liv Torunn Mydland Odd Helge Romarheim, Thor Landsverk, Anders Skrede, Fabian Grammes, Stanko Skugor, Trond Storebakken, Anne- Helene Tauson, Karl Shearer,
DetaljerKlimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene
Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad
DetaljerKornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier
Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap
DetaljerTang og taredyrking; en industri som kan brukes til "alt"
Tang og taredyrking; en industri som kan brukes til "alt" Forskningsleder Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Presentasjon Norsk senter for tang og tareteknologi
DetaljerVerdensledende enzymforskning på Ås campus og hvordan vi kom dit. Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, NMBU, Ås
Verdensledende enzymforskning på Ås campus og hvordan vi kom dit Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, NMBU, Ås «Protein Engineering and Proteomics» (PEP) gruppen ved IKBM
DetaljerALSMAK ALger: Sunn MAt fra Kysten. RFF forprosjekt Lise Chapman, Pierrick Stévant 29. 04. 2014
ALSMAK ALger: Sunn MAt fra Kysten RFF forprosjekt Lise Chapman, Pierrick Stévant 29. 04. 2014 Alger til mat Foto: Fremtidens Mat Lang tradisjon i asiatisk mat-kultur og i mindre grad i Island, Irland,
DetaljerFormålene til Norsk Algeforening
29.04.2014 Makroalger på verdensbasis, hva skjer i Norge v/asbjørn Stavland, Norsk Algeforening Marin Arena, Kristiansund 28.04.14 Foto: Seaweed Energy Solutions AS Formålene til Norsk Algeforening Foreningen
DetaljerUtvikling av en bærekraftig algenæring i Norge, med vurderinger rundt kommersialisering, markeder og lønnsomhet
Utvikling av en bærekraftig algenæring i Norge, med vurderinger rundt kommersialisering, markeder og lønnsomhet Tekna Havbruk, NTNU Kursdager 3. januar 2012 Anne Mugaas Om Norges Vel Kunnskap Norges Vel
DetaljerTaredyrking Muligheter, utfordringer og suksessfaktorer
Taredyrking Muligheter, utfordringer og suksessfaktorer Forskningsleder Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Presentasjon Norsk senter for tang- og tareteknologi
DetaljerMakroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier
Makroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier Inga Marie Aasen SINTEF Materialer og kjemi Teknologi for et bedre samfunn 1 Industriell bioteknologi ved SINTEF Mikrobielle
DetaljerSpecial Interest Group Seaweed samarbeid for en sterkere makroalgenæring
Special Interest Group Seaweed samarbeid for en sterkere makroalgenæring IBNN's årsmøteseminar 3.juni 2015 Jorunn Skjermo, SINTEF Fiskeri og havbruk AS NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi Bakgrunn
DetaljerRessursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2010
Ressursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2010 Trine Ytrestøyl, Gerd Marit Berge, Mette Sørensen, Turid Synnøve Aas, Magny Thomassen, Bjarne Hatlen, Bente Ruyter, Torbjørn Åsgård (Nofima) Erik Skontorp
DetaljerJordbrukets utfordringer og løsninger
Jordbrukets utfordringer og løsninger Evje 7 august Birte Usland Norges Bondelag Ramme : Klima er vår tids største utfordring Komplisert politisk og økonomisk landskap Mengder av rapporter, forhandlinger
DetaljerHavet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat
1 Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat Professor Yngvar Olsen Norges teknisk-vitenskapelige universitet Trondheim Cermaq: innsikt gjennom dialog 2013 Hvordan påvirkes laksen
DetaljerTaredyrking som klimatiltak
Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Verdikjede for taredyrking Kimplanteproduksjon Dyrking i Sjø Høsting Forbehandling, Lagring
DetaljerBioøkonomien og bruk av bioressurser på nye måter
Bioøkonomien og bruk av bioressurser på nye måter Colin Murphy Nestleder Forskningsavdelingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Hva er bioøkonomi? Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerProteinråvarer til fôr. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling
Proteinråvarer til fôr Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling VÅRT NORSKE PARADOKS Norsk korn, kraftfôr og matkorn i 2034 3 500 000 60 % 3 000 000 Økende forbruk, kraftfôr og matkorn 50 % 2 500 000 40 %
DetaljerALT KAN LAGES AV SKOGEN!
ALT KAN LAGES AV SKOGEN! BORREGAARD - VERDENS MEST AVANSERTE BIORAFFINERI A v a n s e r t e k j e m i s k e l ø s n i n g e r f r a b æ r e k r a f t i g e o g f o r n y b a r e r å v a r e r F o r s k
DetaljerIndustriell bioraffinering av tremasse og makroalger
Industriell bioraffinering av tremasse og makroalger Innspill til forskningsagenda: Utnyttelse av biomasse i produksjon av proteinrike fôrråvarer Forfattere: Margareth Øverland, Liv Torunn Mydland og Anders
DetaljerEt konkurransedyktig grønt næringsliv
Et konkurransedyktig grønt næringsliv Akademikernes høstkonferanse 2015 Gisle Løhre Johansen Konserndirektør FoU og Forretningsutvikling Borregaard er globalt ledende innen biobaserte kjemikalier Høy råvareutnyttelse
DetaljerEt nytt haveventyr i Norge
Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive
DetaljerMarine ressurser et kjempepotensial for Norge
Tareseminar: Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Vegar Johansen Administrerende direktør SINTEF Fiskeri og havbruk AS Møte med næringskomiteen på Stortinget, 14. april 2015 1 Etter foredraget
DetaljerHvorfor investerer Aker i marin bioteknologi
Bioteknologi i sentrum Hvorfor investerer Aker i marin bioteknologi Helge Midttun, CEO Oslo, 25.September 2007 Naturens gaver til Norge Fisk Olje/gass Akvakultur Marin Biotek part of the Aker the group
DetaljerIntegrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett
Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig
DetaljerDet søkes om et lokalitetsareal på 350 dekar for en årlig produksjon på 1750 tonn.
Vår dato: 07.09.2017 Vår referanse: 17/60629 Deres dato: Deres referanse: Kopimottaker Kystverket Nordland Postboks 1502 Org.nr: 964 982 953 6025 ÅLESUND Salten Algae AS org. nr. 918 774 939 - Akvakulturtillatelse
DetaljerKonsekvenser av taredyrking på miljøet:
Temamøte om taredyrking i Trøndelag, 2. juni 2014 Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Hvordan kan vi sikre at taredyrking ikke påvirker miljøet negativt? Ole Jacob Broch SINTEF Fiskeri og havbruk AS
DetaljerBærekraftig verdikjedesamarbeid
Bærekraftig verdikjedesamarbeid Generasjonsskifte AquaGen Trondheim 22.05.2019 Erik Olav Gracey Global Sustainability Analyst Stortingsforslag om bærekraftig fiskefôr Representantforslag 150 S (2018 2019)
DetaljerTaredyrking som ny norsk næring
Taredyrking som ny norsk næring Silje Forbord SINTEF Fiskeri og havbruk AS Oslo, 29.01.13 Dagens tekst: Kort presentasjon av SINTEF Eksisterende makroalgeproduksjon Hvorfor dyrke tare i Norge? Biomasseproduksjon
DetaljerSatsing på bærekraftig industri i Norge
Satsing på bærekraftig industri i Norge, 16. august 2012 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri 2050 - To viktige politiske visjoner for Norge Bærekraftvisjonen: En politikk som vektlegger en forvaltning
DetaljerPROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking
PROMAC Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking Jorunn Skjermo, Seniorforsker SIG-Seaweed workshop Bakgrunn Makroalger (tang og
DetaljerSkogbasert fôr ny mulighet for den skogbaserte næringen? Karin Øyaas, PFI Arena SiT, Stjørdal,
Skogbasert fôr ny mulighet for den skogbaserte næringen? Karin Øyaas, PFI Arena SiT, Stjørdal, 20.04.2017 Innhold PFIs forskningsfokus Fôrnæringen utfordringer og muligheter Skogbasert råstoff muligheter
DetaljerBioProtein. Protein for fremtidens matproduksjon
BioProtein Protein for fremtidens matproduksjon Med naturgass som næringskilde Gassmaks prosjekt: UMB, UiB, IRIS/UiS, StatoilHydro 1 BioProtein Ny proteinkilde Potensiale for industriutvikling 2 Proteiner
DetaljerSkog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017
Skog og klima Johan C. Løken Gimsøy Rotary, 14. mars 2017 Skogen og klimaregnskapet Hedmark Norge Tømmerregnskapet mill m3 Tilvekst 4.1 25 Avvirkning 2.9 11 Økning 1.2 14 Karbonregnskapet mill. tonn CO2
Detaljer"Gull fra grønne skoger - et skifte til biobaserte produkter"
"Gull fra grønne skoger - et skifte til biobaserte produkter" Tune Rotary 11. Mars 2015 Dag Arthur Aasbø Direktør Organisasjon og samfunnskontakt Borregaard gjennom 125 år Fra manuelt arbeid - til kunnskapsindustri
DetaljerNye visjoner for biogass - en verdiskapende driver i bioøkonomien. Roar Linjordet NIBIO Divisjon for Miljø og Naturressurser
Nye visjoner for biogass - en verdiskapende driver i bioøkonomien Roar Linjordet NIBIO Divisjon for Miljø og Naturressurser Skandinavisk Biogasskonferanse, Fredrikstad 25. april 2018 Dagens budskap Biogass
DetaljerHvorfor og hvordan la forskningen ved IKBM grunnlag for SFI
Hvorfor og hvordan la forskningen ved IKBM grunnlag for SFI Are Halvor Aastveit og Vincent Eijsink Vitenparken 10.11.2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Institutt for kjemi, bioteknologi
DetaljerENGESUND FISKEOPPDRETT AS - LOKALITET LEIRVIKA - VEDTAK OM GODKJENNING
Engesund Fiskeoppdrett AS Postboks 64 5418 FITJAR Dykkar ref: Vår ref: 2016/128150 Dato: 07.11.2016 Org.nr: 985399077 ENGESUND FISKEOPPDRETT AS - LOKALITET 13699 LEIRVIKA - VEDTAK OM GODKJENNING Mattilsynet
DetaljerLUFTFARTSKONFERANSE 11.03.2014 BIODRIVSTOFF TIL SIVIL LUFTFART FRA IDÉ TIL REALISERING. Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Seksjonsleder, Rambøll Energi
LUFTFARTSKONFERANSE 11.03.2014 BIODRIVSTOFF TIL SIVIL LUFTFART FRA IDÉ TIL REALISERING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Seksjonsleder, Rambøll Energi GJENNOMGANG AV: Mål med prosjektet Metode og prosess
DetaljerMAKROALGER NY MARIN NÆRING I NORGE. Annelise Chapman Marin Samhandlingsarena Ålesund,
MAKROALGER NY MARIN NÆRING I NORGE Annelise Chapman Marin Samhandlingsarena Ålesund, 15.04.2015 INNHOLD Makroalger i medvind Ambisjon og potensiale Innholdsstoffer og Bruksområder Fra råstoff til produkt
DetaljerTEKNOLOGI FOR ØKT LØNNSOMHET OG REDUSERTE KLIMAAVTRYKK. Vegar Johansen Adm. dir. SINTEF Ocean AS Klimamarin 2017
TEKNOLOGI FOR ØKT LØNNSOMHET OG REDUSERTE KLIMAAVTRYKK Vegar Johansen Adm. dir. SINTEF Ocean AS Klimamarin 2017 Prosessindustri Vindkraft Oppdrett Olje og gass Maritim Fiskeri Miljøteknologi Nye marine
DetaljerKlimasmart matproduksjon
Seminar «Utnytting av beiteressurser i et rovdyrtett Nord-Trøndelag Stjørdal, 3. mars 2017 Klimasmart matproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerKlimasmart mjølk- og kjøttproduksjon
Grovfôrseminar - Fjellandbruket Tynset Kulturhus, 16. februar 2017 Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerStatens Vegvesen- Borregaard/ Flagstad. Møte 13 januar 2010 Hvorfor og hvordan kan Statens Vegvesen sikre miljøhensyn gjennom funksjons kontrakter
Statens Vegvesen- Borregaard/ Flagstad Møte 13 januar 2010 Hvorfor og hvordan kan Statens Vegvesen sikre miljøhensyn gjennom funksjons kontrakter Lignosulfonat/Lignin Ett grønt og bærekraftig kjemikalium
DetaljerUNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol
(Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol Vincent Eijsink & Svein Horn Universitet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap http:///ikbm/ http://pep.umb.no
DetaljerDyrking av tare i IMTA
Marin Ressursutnyttelse,Tekna 3.1.2012 Dyrking av tare i IMTA Jorunn Skjermo, Silje Forbord, Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Kristine B. Steinhovden, Johanne Arff, Trond Størseth, Stine W. Dahle, Kjell
DetaljerHAVTARE AS - LOKALITET KJENESET - ETABLERING AV TAREPRODUKSJON I FLYTENDE ANLEGG
Havtare as Nesevågen 46 5970 BYRKNESØY Deres ref: Vår ref: 2017/121260 Dato: 30.06.2017 Org.nr: 985399077 HAVTARE AS - LOKALITET KJENESET - ETABLERING AV TAREPRODUKSJON I FLYTENDE ANLEGG Mattilsynet viser
DetaljerOm ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper
Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Pernille Baardseth 9. Februar 2012 Klostergården, Tautra Kostrådene fra januar 2011 anbefaler Et variert kosthold med mye grønnsaker,
DetaljerKlimasmart matproduksjon
Fjellandbruksprosjektet i Sel og Vågå Lalm samfunnshus, 7. februar 2017 Klimasmart matproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerNæringssalter fra oppdrettsanlegghvor langt unna kan de detekteres? Trine Dale, Jing Liu, Andrew Sweetmann & Karl Norling
Næringssalter fra oppdrettsanlegghvor langt unna kan de detekteres? 1 Ecosystem Responses to Aquaculture Induced Stress (ECORAIS). Prosjekt nr 190474, 01.01.2009-31.12.2011 Fellesprosjekt for å undersøke
DetaljerMØTEBOK. Styremøte i NorZymeD
MØTEBOK FRA STYREMØTE 10.02.2014 GODKJENT PER E-POST 03.03.2014 MØTEBOK Styremøte i NorZymeD 10.02.2014 Til stede: Forfall: Trygve Brautaset, SINTEF Materialer og kjemi Anders Goksøyr, Universitetet i
DetaljerKjente ressurser uante muligheter
Landbruks- og matdepartementet Kjente ressurser uante muligheter Regjeringens bioøkonomistrategi Guri Tveito 16.Februar 2017 Torbjørn Tandberg Hva skjer globalt? Mer enn 40 land har strategier G7-landene
DetaljerRessursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012
Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012 Trine Ytrestøyl ogtorbjørn Åsgård Ernæring og fôrteknologi Nofima trine.ytrestoyl@nofima.no www.nofima.no Matproduksjonen må økes med 70% innen
DetaljerSKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG
SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG Norges Skogeierforbund Over 36.000 andelseiere Over 80 prosent av all tømmerforsyning
DetaljerSkogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!
Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling
DetaljerHvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?
Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i
DetaljerGrønn bioøkonomi og vekst på Innlandet
06.12.2016 BioSmia bioøkonomisenter Grønn bioøkonomi og vekst på Innlandet Bioøkonomi? all industri og økonomiske sektorer som produserer og utnytter biologiske ressurser herunder jordbruk, skogbruk, reindrift,
DetaljerHvordan vurdere kvalitet på areal? Nhien Nguyen & Ingrid Bay-Larsen Algeverksted i Lofoten 3-4 oktober 2017
Hvordan vurdere kvalitet på areal? Nhien Nguyen & Ingrid Bay-Larsen Algeverksted i Lofoten 3-4 oktober 2017 Pågående prosjekter v NF ALTPRO Bønders holdninger til nye forstoffer Arealforvaltning- er det
DetaljerBruk av skogsråvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter
Bruk av skogsråvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter Kristin Syverud Prosjekt trefiber 15. mai 2014 Innhold Bakgrunn Skogsråvaren hva består den av? Egenskaper til komponenter fra trær Teknologiske
DetaljerNekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Bedriftspresentasjon AkvArena Svein Martinsen
Nekton AS Varig verdiskapning vs integrert havbruk Bedriftspresentasjon AkvArena 04.11.13 Svein Martinsen Smølen handelskompani AS Smøla klekkeri og settefisk AS Nekton AS Sagafisk AS Nekton havbruk AS
DetaljerFôrer vi fisken syk på planteingredienser?
Fôrer vi fisken syk på planteingredienser? Margareth Øverland, Aquaculture Protein Centre, CoE Innhold Kort introduksjon av APC Utfordringer ved ruk av planteråvarer Resultater ved ruk av planteråvarer
DetaljerHavet som matfat i globalt perspektiv
Havet som matfat i globalt perspektiv Havdagen, Hav i sentrum Litteraturhuset, Oslo, 11. oktober 2011 Torgeir Edvardsen 1 Bakgrunn Verdensbefolkningen Verdens matproduksjon Landarealer er begrenset Knapphet
DetaljerNorsk industri i bioøkonomien
Norsk industri i bioøkonomien Regjeringens nasjonale strategi for bioteknologi Oslo Kongressenter Folkets Hus, 21 September 2010 Ole Jørgen Marvik Satsingsansvarlig, Helse og Bioteknologi www.innovationnorway.no
DetaljerCO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff
CO 2 to Bio CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff Samrådsmøte med Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen Norsk Sjømatsenter, 17.april 2012 Hans Kleivdal, forskningsleder Uni Research,
DetaljerBærekraftig storfeproduksjon
Beitebruksseminar 2016 Øyer, 26. oktober Bærekraftig storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Premisser for diskusjonen
DetaljerSIG Seaweed. Bioøkonomi basert på dyrking og prosessering tang og tare. introduksjon til gruppearbeid v Jorunn Skjermo:
SIG Seaweed 19.september 2014, Rica Hell SIG Seaweed introduksjon til gruppearbeid v Jorunn Skjermo: Bioøkonomi basert på dyrking og prosessering tang og tare 1 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler
DetaljerPOTENSIALET FOR DYRKING AV MAKROALGER I TRØNDELAG ALGESEMINAR PÅ VAL, 23. NOVEMBER 2017
POTENSIALET FOR DYRKING AV MAKROALGER I TRØNDELAG ALGESEMINAR PÅ VAL, 23. NOVEMBER 2017 Ole Jacob Broch (ole.jacob.broch@sintef.no), Rachel Tiller, Jorunn Skjermo, Aleksander Handå SINTEF Ocean www.sintef.no,
DetaljerFoto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange
Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere
DetaljerHammerfest' Tromsø' Kirkenes' Alta' Bardufoss' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101'
Hammerfest' Tromsø' Bardufoss' Alta' Kirkenes' Ansa%e' Studenter' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' ca.'3000' ca.'12'500' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101' 1 BFE i tall 355 årsverk ca 420 ansatte
DetaljerBiokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al
Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015 1 Biogass - et vik/g klima/ltak Miljøkrisen som truer kloden må løses. Raskt! Samtidig trenger vi mer energi. Produksjonen av mat må øke. Vi har
DetaljerStørre og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland
Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland DN, 12. oktober 2015 Norges lange kyst gir store muligheter
DetaljerNorske Felleskjøp- temaseminar: Bjørvika Konferansesenter, 25. april 2019 Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge
Norske Felleskjøp- temaseminar: Bjørvika Konferansesenter, 25. april 2019 Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Husdyra,
DetaljerEffekter av gjødsling i skog
Effekter av gjødsling i skog Kjersti Holt Hanssen, ENERWOODS-seminar Ås, 26.08.2014 Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Dagens gjødslingspraksis Mest vanlig med engangs gjødsling noen år før slutthogst
DetaljerDyrking av tare i IMTA
Dyrking av tare i IMTA Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Silje Forbord, Jorunn Skjermo Årsmøte Norsk algeforening, Bergen 23. mai 2013 Næringsstoffer fra lakseoppdrett som ressurs i IMTA? Fôr (100% N)
DetaljerKlimaendringer og konsekvenser for havbruk
Programkonferansen HAVBRUK 2008, Norges Forskningsråd, Tromsø, 8. april 2008 Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Ole Arve Misund ppm 380 CO 2 Mauna Loa, Hawaii 370 360 350 340 330 320 310 1956 1964
DetaljerHvorfor og hvordan ble Borregaard et selskap i verdensklasse
Hvorfor og hvordan ble Borregaard et selskap i verdensklasse Gudbrand Rødsrud Vitenparken, Ås, 10.11.2015 Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS Det handler om å komme inn i den positivt
DetaljerTilsagn om tillatelse til akvakultur av makroalger på lokalitet Bjønnspjotneset i Høyanger kommune - Osland Havbruk AS
Osland Havbruk AS Deres ref Vår ref Dato 15/4659-25 01.06.16 Tilsagn om tillatelse til akvakultur av makroalger på lokalitet Bjønnspjotneset i Høyanger kommune - Osland Havbruk AS 1. Innledning Vi viser
Detaljer