Vedlegg 1: Behovet for søknaden

Transkript

1 Vedlegg 1: Behovet for søknaden Engesund Fiskeoppdrett As har fått innvilget FoU tillatelse for dyrking av tare og laks som del av FoU prosjektet Tarelaks hvor Møreforskning er forsknings partner. Prosjektet har som målsetning å teste synergier mellom oppdrett av makroalger og laks på samme område. Gjennom forskningsoppgaver skal IMTA (Integrert Multi Trofisk Akvakultur) med laks og tare teste ut hvordan taren påvirker laksen og hvordan taren kan nytte seg av avfallstoffer fra lakseoppdrett i stor skala. Prosjektet er et viktig bidrag til å utvikling av et miljøvennlig havbruk som vil kunne redusere forurensing av havmiljøet samtidig som det kan bidra til utvikling av en ny havbruksnæring. Engesund Fiskeoppdrett har allerede startet tareoppdrett på lokaliteten Leirvika i samarbeid med Hortimare og har opparbeidet seg kompetanse på drift av tareanlegg og IMTA i praksis. Gjennom forskningsprosjektet har Møreforskning gjort registreringer og fulgt opp tareproduksjonen i en sesong. Det har vist seg å være dårligere vekst av taren enn forventet. Møreforskning opparbeider nå analyser fra resultatene for å finne årsaker til dette. Det er ønskelig å gjøre forsøk på med taredyrking på ulike lokaliteter i Masfjorden for å kunne opparbeide erfaring med taredyrking på ulike typer lokaliteter og hvordan dette påvirker laksen. Lokaliteten Duesund har en bedre eksponering når det gjelder lys og strømforhold, noe som kan påvirke resultatene. Begge lokaliteten ligger også i samme fjordsystem, noe som gjør at det kan være synergier mellom anleggene og i tillegg til at det kan påvirke fjordsystemet generelt. Dette ønske vi å teste ut og søker derfor om en ny tillatelse på lokaliteten. Lokaliteten Duesund er godkjent for 2 MTBer. Dette gjør at en får en relativt stor biomasse av laks og mye næringssalter tilgjengelig for dyrking av tare. Engesund ønsker

2 å derfor å inkludere denne lokaliteten i forskningprosjektet til Tarelaks for å dokumentere effekten av samproduksjon av laks og tare under ulike miljø. En viktig del av FoU prosjektet vil være å vurdere de miljømessige konsekvensene av tareoppdrett, og det vil være en gradvis oppbygging av biomasse. For å kunne gjennomføre dette vil lokalitetene være avgjørende for gjennomføring og målsetningen i prosjektet. I forskningsprosjektet til Møreforskning er det lagt vekt på å dokumentere ulike lokaliteters krav til miljø. Engesund er også meget opptatt av å få mer kunnskap om lokalitetene sine og hvordan de på en best mulig måte kan opprettholde et best mulig miljø på og rundt lokalitetene. Sintef har i en studie estimert at det er mulig å fjerne mellom 0,8 og 1,2 tonn oppløst Nitrogen fra en hektar makroalger i løpet av et år. Algedyrking kan på den måten redusere miljøbelastningen fra lakseoppdrett. Det er derfor viktig med økt kunnskap om laks og tare i samproduksjon, hvordan næringssaltene spres og hvordan de best mulig kan nyttes av laksen på den enkelte type lokalitet. Areal behov Det er anslått at for å gjennomføre FoU forsøkene i kommersiell skala er basert på tarelokaliterer på ca 2 ha. Det omsøkte areal vil være innenfor akvakulturarealet AK 11 Duesund. I tillegg søkes det om å inkludere ledige areal i lakseanlegget og benytte bur som ikke brukes til laks til å dyrke tare. Dette vil gi et total tilgjengelig areal for algedyrking på ca 4 ha. Se vedlagt prosjektbeskrivelse av forsøkene hvor det vil bli lagt spesielt vekt på hvordan tareproduksjon i nærheten av merdene vil påvirke laksen. Produksjonen av tare på dette arealet vil avhengig av tettheten av dyrkingstau, men det forventes en produksjon på tonn våtvekst pr hektar. Dersom 2 ha av arealet blir brukt til tare til en hver tid vil dette gi en årlig produksjon på tonn tare våt vekt. Mafjorden Engesund Fiskeoppdrett har god erfaring med drift av denne lokaliteten som ligger i Masfjorden i Sandnesosen ved Austfjorden med god gjennomstrømning og like ved den gamle ferjekaien i Duesund. Mafjorden har store problemer med dårlig oksygenert vann i fjorden. Forholdene er gradvis blitt dårligere og forskerne er bekymret for miljøet. Tareoppdrett vil derfor være et positivt bidrag til miljøet generelt og kunnskap om dette vil være viktig slik at dette kan være et virkemiddel med positivt bidra for oppdrettsnæringen.

3 Duesund er markert med rød pil. EFs andre lokaliteter Laberget og Leirvika er markert med blå piler

4 Engesund Fiskeoppdrett har i flere år drevet FoU med ikke medikamentell behandling av lakselus. Oppdrett av tare kan bli en viktig del i denne strategien. I forsøksperioden vil anlegget bygges ut gradvis, samtidig som det gjennomføres undersøkelser om hvordan tareoppdrett påvirker lakseoppdrett med spesiell fokus på miljø og helse. Forsøket vil gi kunnskap som gjelder samproduksjon av tare og laks, men også hvordan lokaliteten egner seg til oppdrett av tare. Forsøket vil gi kunnskap som gjelder samproduksjon av tare og laks, men også hvordan lokaliteten egner seg til oppdrett av tare. Lokalitetens lys og strømforhold viser at den kan være godt egnet for tareoppdrett.

5 Figuren over viser lakseanleggets plassering på akvakulturområdet. Tareanlegget plassert slit at det benytter best mulig akvakulturområdet

6 Tegningen viser Det skisserte området viser plassering av de omsøkte tarelokalitene innenfor akvakulkturområdet. I tillegg søkes det om å kunne benytte rammer / merder i anlegget som ikke har laks ( figur øverst).

7 Tarenlegget plasseres slik at det ikke kommer i konflikt med fortøyningene og at det er god klaring for tilgang med båt på anlegget. I figuren over vises de omsøkte tarelokaliteten med skissert på sørsiden av anlegget og integrert i ledige bur når produksjonen tillater det Hovedstrøm fra nord vil ta med seg næringssalter fra lakseanlegget til tareanlegget. Det omsøkte arealet vil derfor kunne utnyttemaksimalt av næringssaltene fra lakseanlegget. Tilpasset nasjonale satsinger regionale mål Tareoppdrett er en del av Regjeringens havstrategi som ble lansert 21. Feb I rapporten (side53) etterlyses det kunnskap i tilknytning til teknologi for taredyrking. Tarelaks bidrar til utvikling av denne kunnskapen og muliggjør utvikling av denne arten. Tareoppdrett har ingen bruk av fôr og dermed ingen utslipp av avfallsstoffer til miljøet. Teknologiutvikling tareoppdrett Engesund samarbeider med Sulefisk As og Osland Havbruk om utvikling av kunnskap og teknologi til tareoppdrett. Selskapene har også et nært samarbeid med tareselskapet Hortimare som allerede har utviklet et eget konsept for tareoppdrett i Solund. Dette konseptet er utviklet av Selstad AS og basert på erfaringene til Hortimare sitt eget tareanlegg. Anleggets konseptet er videreutviklet av Selstad for Sulefisk for å passe til lokaliteten Duesund og eksisterende lakseanlegg på lokaliteten. Anlegget vil bli prosjektert slik at det ikke kommer i konflikt med lakseanleggets fortøyninger og allikevel nær nok til å få optimal utnytte av næringssaltene fra laksens utslipp.

8 Tegningen over viser Hortimare sitt anlegg i Solund som det omsøkte anlegget er basert på. Dette anlegget er 8 meter dypt og plassert på begge sider av lakseanlegget. Hver enhet består av en 8 meter dyp neddykket hovedramme som hver er forankret i hvert hjørne og festet i en bøye. Fra bunnrammen er det festet tau til en flytende ramme som holder dyrkingssubstratet i posisjon. Anlegget i Masfjorden vil bli utviklet i samarbeid med Hortimare og tilpasset lokaliteten og forholdene.