Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett"

Transkript

1 Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig (globalt, regionalt, lokalt)! Karl Norling, Andrew Sweetman, Trine Dale Karl Norling. Sweetman. Dale

2 Ecosystem Responses to Aquaculture Induced Stress (ECORAIS). Prosjekt nr , Fellesprosjekt for å undersøke hvordan utslipp fra matfiskanlegg for laks spres og påvirker omliggende miljø partikkeltransport omsetning og bunnpåvirkning vekst av alger og filtrerende organismer NIVA Havforskningsinstituttet Uni Research (UiB) 2

3 Påvirkninger Fôr del i globalt overfiske - Ikke bruk mennskemat (Fisk, blåskjell, soya) til fiskefôr Drift Rømming, fremmede Sykdommer og parasitter Endring i arter/gener Utslipp - Organisk materiale (OM) Endring i bunnhabitater økologi? økonomi? vannforvaltning? Karl Norling

4 Fiske og oppdrett i matproduksjon million tonns Naylor et al 2000 i nature 4

5 Mål Bidra med kunnskap for at Norge skall bli verdens mest bærekraftige havbruksnasjon. Minske global, regional og lokal påvirkning fra fiskeoppdrett gjennom bærekraftige metoder. akvatisk økologi økonomi samfunn 5

6 Påvirkning fra fiskeoppdrett? Føre oppdrett - fôr produceres av mat råvara til mennesker fisk (bidrar til overfiske), soya (bruker landareal) Drift oppdrett i kystsonen - rømming genetisk forurensing, truer viltbestand - velferd for oppdrettsfisk naturlig adferd? smerte? - sykdommer og parasitter truer oppdrettsfisk & viltbestand - adferd og velferd villfisk lever og spiser fôr under anlegg Utslipp (kjemikalier, OM, næring) - utslipp av tilsatte stoffer økt kjemikaliebruk i marin miljø - utslipp av organisk materiale fôr og faeces - utslipp av næringsstoffer lekkasje fra fisk og belastet bunn Karl Norling. A. Sweetman, T. Dale

7 bunn vann atmosfære Hva har ECORAIS målt? CO 2 N FARM REF 5m blåskjell & planteplankton WP4 næringsstoffer makroalge WP5 fiskeanlegg fôr faeces næringsstoffer bunnstrøm sedimentasjon WP4 200m s s s Omsetting av organisk materiale og næringsstoffer i sedimenter WP7 vekst av blåskjell og sukkertare fra høsten 2010 (sep-nov) 7

8 Oppsett, ~200m 3 måneder i sjøen Lys 3-5 s Radarreflektor Bouy Blåskjell + Makroalgae ~5m Sediment feller Blåskjell ~200m Dyp ~205 m 8

9 Sediment feller ww (g) Partikulært materiale ~200m y = 350 x -2,9 Farm 1 høy bunnstrøm ytre fjord (eksponert) Farm 2 lav bunnstrøm indre fjord Geometrisk (Farm 1) Geometrisk (Farm 2) y = 20 x -0,35 Distance from centre of farm (m) Moderat regional eller stor lokal sedimentasjon? 9

10 Bunnforhold Farm 1 (høy bunnstrøm) NIVA Farm 2 (lav bunnstrøm) NIVA 10

11 BIOMASSE BLÅSKJELL (g WW) Biomasse blåskjell 200m dyp 6 Signifikant forskjell i biomasse under Farm 2 og 1800m * ANLEGG 100m 200m 600m 1800m REFERANSE STASJON / DISTANSE FRA ANLEGG (meter) Farm 1 Farm 2 FANAFJORDEN LYSEFJORDEN 11

12 BIOMASSE BLÅSKJELL (g WW) Biomasse Blåskjell 5m dyp ANLEGG 100m 200m 600m 1800m REFERANSE STASJON / DISTANSE FRA ANLEGG (meter) Farm 1 Farm 2 FANAFJORDEN LYSEFJORDEN 12

13 Potensiale blåskjell FORDELER + Godt tilslag av blåskjell på all tau (0-5m) + Fôr til dyreoppdrett matproteiner (fisk & fugl) + Drift opptak lakselus larver? lavere spredning smitte? + Utslipp opptak av organisk materiale (fôr, avføring) Økologisk bærekraftig! tiltak i vannforvaltning? ULEMPER - Arealkonflikt i kystsonen - Fôr må blandes med andre protein kilder (fisk, mikrober, soya) til fiskefôr - Drift areal / vann til anlegg larvetilslag på merder sykdommer og parasitter? - Utslipp øker organisk belastning - Økonomisk bærekraftig? 13

14 Konklusjon blåskjell Integrert oppdrett av fisk og blåskjell kan brukes for at øke vekst av blåskjell - Fôr og faeces øker det suspenderte partikulære materialet (POM) som er tilgjengelig for blåskjell (lokal) - Opptak av planteplankton vekst som blåskjell kan spise over større områder (regional) - Fysiske og kjemiske egenskaper muliggjør effektivt opptak gjennom at blåskjellene filtrere, spisser, og tar opp POM og plankton - Fiskeoppdrett er i dag lokalisert i kystsonen hvor det er bedre oksygentilgang og god tilgang på mat 14

15 VEKST MAKROALGER (g) Vekst makroalger Farm 1 Farm 2 høy bunnstrøm ytre fjord (exponert) lav bunnstrøm indre fjord FANAFJORDEN LYSEFJORDEN ANLEGG 100m 200m 600m 1800m REFERANSE STASJON / DISTANSE FRA ANLEGG (meter) 15

16 Potensiale makroalger FORDELER + God vekst nær anlegg + Fôr potensiale til dyreoppdrett (fisk & fugl) + Drift + Utslipp opptak næringsstoffer Økologisk bærekraftig! tiltak i vannforvaltning? ULEMPER - Arealkonflikt i kystsonen - Fôr må blandes med andre protein kilder (fisk, blåskjell, mikrober, soya) til fiskefôr - Drift areal til anlegg - Utslipp organisk belastning på bunnområder - Økonomisk bærekraftig? 16

17 Konklusjon makroalge Integrert oppdrett av fisk og makroalger kan brukes for at øke vekst av makroalger hvis: - Lekkasje fra fisk o bunnområder øker konsentrasjon av næringsstoffer (N og P) under lengre perioder utover året - Fysiske forhold (temperatur, salinitet, lysforhold) muliggjør effektivt assimilering av næringsstoffer (N og P) i alge - Fiskeoppdrett er per ida oftere lokalisert I kystsonen hvor det er god tilvekst på makroalger Løsning på flere miljøpåvirkninger - Alginat industri (redusere taretråling) - Karbonnøytralt energi og drivstoff (redusere olje, lan - Råvare inn i produksjon av bærekraftig fiskefôr (redusere fisk/soya) 17

18 Lineær produksjon fisk/soya fôr fiskeoppdrett materiale næring resipient Blå sykkel/syklus (bicycle) fôr energi energi fôr blåskjell/villfisk fiskeoppdrett alger resipient organisk material nærings stoffer 18

19 Takk! Samarbeidende institusjoner! Norges Forskningsråd (NFR ) Fiskeri og Havbruksnæringens Forskningsfond Fiskeri og Kystdepartement Fylkesmannen Hordaland Mattilsynet Flere kommuner og havnevesen på Vestlandet 19

Næringssalter fra oppdrettsanlegghvor langt unna kan de detekteres? Trine Dale, Jing Liu, Andrew Sweetmann & Karl Norling

Næringssalter fra oppdrettsanlegghvor langt unna kan de detekteres? Trine Dale, Jing Liu, Andrew Sweetmann & Karl Norling Næringssalter fra oppdrettsanlegghvor langt unna kan de detekteres? 1 Ecosystem Responses to Aquaculture Induced Stress (ECORAIS). Prosjekt nr 190474, 01.01.2009-31.12.2011 Fellesprosjekt for å undersøke

Detaljer

FHF Strategisamling 2. juni Pia Kupka Hansen

FHF Strategisamling 2. juni Pia Kupka Hansen FHF Strategisamling 2. juni 2010 Pia Kupka Hansen Miljøvirkninger av utslipp av næringssalter og organisk stoff før og nå Hvordan vi løste problemene tidligere Pågående forskning Fremtidige miljøpåvirkninger

Detaljer

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kunnskapsbasert forvaltning Arne Ervik Innhold hva er kunnskapsbasert forvaltning? kobling politikk - forskning -forvaltning hva er forskningens oppgaver? forvaltningens

Detaljer

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Else Marie Stenevik Djupevåg Kyst og Havbruksavdeling Tilsynsseksjonen Tema: Regjeringens miljømål Risikovurdering forurensning og utslipp (HI) Fiskeridirektoratets

Detaljer

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Konsekvenser av taredyrking på miljøet:

Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Temamøte om taredyrking i Trøndelag, 2. juni 2014 Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Hvordan kan vi sikre at taredyrking ikke påvirker miljøet negativt? Ole Jacob Broch SINTEF Fiskeri og havbruk AS

Detaljer

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Forvaltning av kystvann, Gardemoen 4.-5.-april Håkon Kryvi, Fylkesmannen i Hordaland 1 God kystvannforvaltning Vil oppfyllelse av Vannforskriftens krav sikre

Detaljer

Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland

Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland 05.02.2014 Blue Planet AS Forretningsområder Miljø og bærekraft Forretningsutvikling Konsumentbehov Klyngeutvikling Konsulent virksomhet Agenda Gjennomgang

Detaljer

Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land?

Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land? Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land? Tema i dag: Akvakultur interaksjon med marin økosystem Kjell Inge Reitan, Olav Vadstein og Yngvar Olsen Avfallsproduksjon

Detaljer

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer

Detaljer

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6.

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6. Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6. februar 2012 Medlemmer av utvalget Peter Gullestad, fagdirektør,

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Blue Planet AS FORRETINGS- UTVIKLING BÆREKRAFT KONSULENT KLYNGE. Forretningsområder

Blue Planet AS FORRETINGS- UTVIKLING BÆREKRAFT KONSULENT KLYNGE. Forretningsområder Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle sjømatindustrien Blue Planet AS Forretningsområder

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Lus Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Rømming - Forurensing - Fòr - Areal - Sykdommer Tiltross for faglige råd gis det tillatelse til større produksjon og flere konsesjoner Direktoratet for

Detaljer

Et hav av muligheter, men også begrensninger

Et hav av muligheter, men også begrensninger Et hav av muligheter, men også begrensninger Fredrik Myhre fiskeri- & havmiljørådgiver WWF Verdens naturfond Forvaltning av naturmangfaldet i sjø 7. november 2017 Bergen KORT OM WWF +100 WWF er tilstede

Detaljer

Næringssalter en ressurs eller et problem?

Næringssalter en ressurs eller et problem? 1 æringssalter en ressurs eller et problem? Yngvar Olsen orges teknisk-naturvitenskapelige universitet (TU) Trondheim yngvar.olsen@bio.ntnu.no rogram Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 2-3. mars 2010

Detaljer

Dyrking av tare i IMTA

Dyrking av tare i IMTA Dyrking av tare i IMTA Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Silje Forbord, Jorunn Skjermo Årsmøte Norsk algeforening, Bergen 23. mai 2013 Næringsstoffer fra lakseoppdrett som ressurs i IMTA? Fôr (100% N)

Detaljer

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014 Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering Lars Andresen, WWF-Norge 9. Januar 2014 Agenda Om WWF Havbruk i dag Næringens veivalg Hvorfor sertifisere Hva er ASC og hvorfor er det viktig Forventninger

Detaljer

Akvakultur og biologiske belastninger

Akvakultur og biologiske belastninger Akvakultur og biologiske belastninger Erlend Standal Rådgiver, DN - marin seksjon Foto: Erlend Standal Biologiske belastninger Organiske avfallsprodukter Uorganiske avfallsprodukter Rømning Sykdommer Parasitter

Detaljer

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Hardangerfjordseminaret 2011,

Detaljer

Lokale problemer - globale løsninger: Hva vil WWF med havbruksnæringen

Lokale problemer - globale løsninger: Hva vil WWF med havbruksnæringen Lokale problemer - globale løsninger: Hva vil WWF med havbruksnæringen Hardangerfjordseminaret 24 april 2009, Øystese Rasmus Hansson & Maren Esmark, WWF Atlantisk villaks Bestanden i Nord-Atlanteren er

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER ET HAV AV MULIGHETER Norsk nøkkeltall 550 milliarder 250 milliarder 5 millioner tonn Hva som må til for å realisere vekst og videreutvikling av havbruksnæringen Fra oppdretterens synspunkt 63 prosent sier

Detaljer

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Adm.dir. Per Olav Skjervold, EWOS Innovation Cermaq worldwide Fiskefôr EWOS Oppdrett Mainstream Canada Scotland Norway Forskning og utvikling

Detaljer

Hva kan tang og tare brukes til?

Hva kan tang og tare brukes til? Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,

Detaljer

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen Bærekraftig havbruk Ole Torrissen Det blir påstått At norsk lakseproduksjon utrydder villaksen Lakselusa dreper utvandrende smolt Rømt oppdrettslaks vatner ut villaksens gener At oppdrettsnæringen tømmer

Detaljer

Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett

Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011,

Detaljer

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N Nr. 4-2010 Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk Ole Bent Samulesen og Arne Ervik www.imr.no VURDERING

Detaljer

"Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk?

Grønne laksekonsesjoner med Integrert havbruk? "Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk? Aleksander Handå, PhD Forskningsleder Aleksander.handa@sintef.no, 1 "Grønne laksekonsesjoner" Skjerpede miljøkrav 1. Rømming og genetiske effekter 2. Avfall

Detaljer

Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN

Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN Økosystempåvirkning Økosystem - et dynamisk kompleks av planter, dyr og mikroorganismer som i samspill med det ikke-levende miljø utgjør

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

Er norsk lakseproduksjon berekraftig?

Er norsk lakseproduksjon berekraftig? Er norsk lakseproduksjon berekraftig? Ole Torrissen Professor, Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Programleder for Biologiske mekanismer, Havforskningsinstituttet 1 Jeg vil diskutere Hva er bærekraft?

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

Modell for spredning av lakselus

Modell for spredning av lakselus Modell for spredning av lakselus Anne D. Sandvik, Ingrid A. Johnsen, Lars C. Asplin og Pål Arne Bjørn Havforskningsinstituttet. SLRC, Lakselus seminar Bergen, 12. sep 2013 Havforskningsinstituttet Underlagt

Detaljer

INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE. Øivind Strand

INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE. Øivind Strand INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE Øivind Strand Innhold Hva er IMTA? Noen tanker vedrørende muligheter og begrensninger i Norge Betydningen av vannstrøm Et utvidet

Detaljer

CO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff

CO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff CO 2 to Bio CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff Samrådsmøte med Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen Norsk Sjømatsenter, 17.april 2012 Hans Kleivdal, forskningsleder Uni Research,

Detaljer

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Havforskningsinstituttet Et forskningsinstitutt for Nærings- og fiskeridepartementet Med omlag 750 tilsette er Havforskingsinstituttet

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008 Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008 Liv B. Ulriksen Adm. Dir Nofima Marin Akvaforsk Fiskeriforskning Matforsk Norconserv 2008 Fusjon Hovedkontor Tromsø

Detaljer

Taredyrking som klimatiltak

Taredyrking som klimatiltak Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Globale utfordringer 2 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler bærekraftig produksjon av

Detaljer

Hva er bærekraftig havbruk?

Hva er bærekraftig havbruk? Hva er bærekraftig havbruk? Geir Lasse Taranger Presentasjon av Kyst og havbruksrapporten 3. april 2008 Bærekraftig havbruk? Definisjon: 1.Skal kunne drive produksjon over langt tid med akseptable miljøvirkninger

Detaljer

Akvakulturforvaltningen etter forvaltningsreformen Turid Susort Jansen Næringsavdelingen Rogaland fylkeskommune

Akvakulturforvaltningen etter forvaltningsreformen Turid Susort Jansen Næringsavdelingen Rogaland fylkeskommune Akvakulturforvaltningen etter forvaltningsreformen 21.11.2013 Turid Susort Jansen Næringsavdelingen Rogaland fylkeskommune Agenda: Kort om forvaltningsreformen og saksgang innen akvakulturforvaltningen.

Detaljer

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO 2 to Bio integrering av verdikjeder Hva? CO 2 Fanget CO 2 O 2 Raffineri TCM CO 2 Restvarme Hvorfor? Hvordan?

Detaljer

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse?

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse? Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse? 45 laksebestander i Norge er utryddet Ca. 150 av 401 gjenværende bestander er truede, sårbare eller svake Beregnet innsig

Detaljer

Interaksjoner - Havbruk og Fiskeri. Ingebrigt Uglem

Interaksjoner - Havbruk og Fiskeri. Ingebrigt Uglem Interaksjoner - Havbruk og Fiskeri Ingebrigt Uglem Hvordan kan havbruk påvirke miljøet? Rømning og lakselus, og effekter på vill laksefisk Gjødsling pga. løste næringsstoffer Bentiske effekter pga. partikulært

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2012): > 2 mill. tonn villfisk høstet > 1 mill.

Detaljer

Vedlegg 1: Behovet for søknaden

Vedlegg 1: Behovet for søknaden Vedlegg 1: Behovet for søknaden Osland Havbruk har søkt om FoU konsesjon sammen med Sulefisk og Engesund Fiskeoppdrett i samarbeid med Møreforskning som FoU partner. FoU konsesjonen har som målsetning

Detaljer

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014

Detaljer

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring Aina Valland, direktør miljø i FHL Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Næringspolitikk og arbeidsgiverspørsmål Tilsluttet NHO Representerer

Detaljer

Foods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon

Foods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon Foods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Abu Dhabi,

Detaljer

HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION HORDALAND 2016-2021

HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION HORDALAND 2016-2021 Hordaland Fylkeskommune Pb 7900 5020 Bergen 31.12.2014 BERGEN HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION HORDALAND 2016-2021 Innledning Viser til Hordaland Vannregion sitt høringsbrev

Detaljer

Faktaark Figur 1. Molekylstruktur av HBCD (E. Heimstad, NILU) Store programmer

Faktaark  Figur 1. Molekylstruktur av HBCD (E. Heimstad, NILU) Store programmer Store programmer Faktaark www.forskningsradet.no/havkyst Utslipp av bromerte flammehemmere i Åsefjorden Prosjekt: Assessment of risk posed by high levels of the brominated flame retardant hexabromocyclododecane

Detaljer

Gyter torsk nær oppdrettsanlegg? Mari Myksvoll, Raymond Bannister, Terje van der Meeren og Jon Egil Skjæraasen

Gyter torsk nær oppdrettsanlegg? Mari Myksvoll, Raymond Bannister, Terje van der Meeren og Jon Egil Skjæraasen Gyter torsk nær oppdrettsanlegg? Mari Myksvoll, Raymond Bannister, Terje van der Meeren og Jon Egil Skjæraasen Havbrukssamling FHF 12.oktober 2016 Bakgrunn - Arealkonflikt Oppdrettsnæringen utvider stadig

Detaljer

Søknad om akvakulturtillatelse Skårliodden Lenvik kommune.

Søknad om akvakulturtillatelse Skårliodden Lenvik kommune. Lenvik Kommune, Plan og utvikling. Pb 602. 9306 Finnsnes postmottak@lenvik.kommune.no Dokumentet sendes bare pr. e-post. Kopi : Spesialrådgiver Frode Mikalsen, Troms Fylkeskommune Fylkesmannen i Troms,

Detaljer

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Akva Møre-konferansen 2012, Ålesund Astrid Woll (prosjektleder / koordinator) Miljødokumentasjon Nordmøre På initiativ fra oppdrettsnæringen på Nordmøre organiserte FHL

Detaljer

Oppdretts fisk som matråvare. Jón Árnason Prosjektleder

Oppdretts fisk som matråvare. Jón Árnason Prosjektleder 8. mai 2009: Oppdretts fisk som matråvare Prosjektleder Oversikt 1. Hvor kommer matfisken fra 2. Hvorfor er fóret til fisken viktig 3. Fiskens sitt næringsbehov 4. Bærekraft 5. Utviklingen fremover 2 Utvikling

Detaljer

Naturforvaltning i kystvann

Naturforvaltning i kystvann Naturforvaltning i kystvann - rammer, mål og samarbeid Janne Sollie, DN-direktør Naturforvaltning i kystvann 1. Utviklingstrekk 2000-2010. 2. Lov- og regelverk. 3. Nasjonale miljømål og føringer. 4. Felles

Detaljer

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Arve Nilsen, Veslemøy Sunniva Oma, Veterinærinstituttet Martin H. Iversen, UiN Anders Næss, Aquaculture Innovation AS Veterinærinstituttets

Detaljer

ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF

ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF WWFs formål WWF arbeider for å Verne mangfoldet av arter og økosystemer Sikre bærekraftig bruk av fornybare

Detaljer

Sender merknader til regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram. Mvh Fosen Naturvernforening Magnar Østerås

Sender merknader til regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram. Mvh Fosen Naturvernforening Magnar Østerås From: Magnar Østerås Sent: 13. januar 2015 10:37 To: Postmottak STFK Subject: Regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram Attachments: fnfvannforvaltning311214.docx Sender merknader

Detaljer

Akvakultur av tare og IMTA Fiskeri- og kystdepartementets rolle

Akvakultur av tare og IMTA Fiskeri- og kystdepartementets rolle Akvakultur av tare og IMTA s rolle Marius Dalen Stavanger 27. september 2013 TEMA Akvakultur av tare Politiske signaler Regelverk og saksgang Forskriftsendring Status i dag IMTA Grønne konsesjoner Kort

Detaljer

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Vannregion Rogaland VMR Rogaland Fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger 19.12.2014 BERGEN HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Innledning Viser til Rogaland

Detaljer

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet For KLV, Namsos, 06.11.2013 Kunnskapsgrunnlaget Vitenskapelig råd for lakseforvaltning

Detaljer

Vanndirektivet og kystvannet

Vanndirektivet og kystvannet Vanndirektivet og kystvannet Tom Hansen, Fiskeridirektoratet region Troms Vannregion Troms Antall kystvannsforekomster 196 Areal kystvannsforekomster 12576 km 2 Fiskeridirektoratets sektoransvar/rolle

Detaljer

På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg

På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg Jorunn Vallestad, Fagrådgiver Naturmangfald Naturvernforbundet, 20.11.2013 Marine økosystem under press - Klima/oppvarming - Overbeskatting

Detaljer

Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet.

Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet. Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet. Lars Asplin, Jon Albretsen, Ingrid A. Johnsen, Anne Sandvik, Jofrid Skardhamar, Bjørn Ådlandsvik. Miljøseminar for akvakulturnæringa, Florø, 4. februar,

Detaljer

BESTILLING AV RISIKOVURDERING FRA VITENSKAPSKOMITÉEN FOR MATTRYGGHET (VKM)

BESTILLING AV RISIKOVURDERING FRA VITENSKAPSKOMITÉEN FOR MATTRYGGHET (VKM) Vitenskapskomitéen for mattrygghet vkm@vkm.no Deres ref: Vår ref: 2011/59307 Dato: 21.01.2013 Org.nr: 985 399 077 BESTILLING AV RISIKOVURDERING FRA VITENSKAPSKOMITÉEN FOR MATTRYGGHET (VKM) Vurdering av

Detaljer

Vedlegg 6. MOM-B resultat på matfisklokaliteter i Sør- og Nord - Trøndelag for vår - og høstgenerasjon 2012

Vedlegg 6. MOM-B resultat på matfisklokaliteter i Sør- og Nord - Trøndelag for vår - og høstgenerasjon 2012 Vedlegg 6 MOM-B resultat på matfisklokaliteter i Sør- og Nord - Trøndelag for vår - og høstgenerasjon 2012 Havbrukstjenesten AS 7260 Sistranda Telefon: 72 44 93 77 Internett: www.havbrukstjenesten.no E-post:

Detaljer

Villaksens krav til oppdrettslaksen

Villaksens krav til oppdrettslaksen Villaksens krav til oppdrettslaksen Vegard Heggem Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag, 15.02.2012 1 Sportsfiske og bevaring av villaksen et paradoks? 2 Sportsfiske og bevaring av villaksen Et paradoks?

Detaljer

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Manifestasjon 2010 Cato Lyngøy 4 milliarder svært sunne porsjoner Laks tilfører næringsstoffer som er viktige i en balansert diett Lett fordøyelige proteiner

Detaljer

Marine næringer i Nord-Norge

Marine næringer i Nord-Norge Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013

Detaljer

Fisk er fisk og kjøtt er mat?

Fisk er fisk og kjøtt er mat? Fisk er fisk og kjøtt er mat? Lakseproduksjon versus andre proteinkilder Professor Atle G. Guttormsen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Norsk lakseproduksjon 2014 Litt over 1,2 millioner

Detaljer

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Havbruk og forvaltning i Tysfjorden Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Nordlaks - from the clear arctic waters of Norway Lokalt eid havbrukskonsern Familieselskap grunnlagt i 1989 av

Detaljer

Arbeidsmøte IKPU. 17 november 2014. Skånland

Arbeidsmøte IKPU. 17 november 2014. Skånland Arbeidsmøte IKPU 17 november 2014 Berg Dyrøy Lenvik Sørreisa Torsken Tranøy Gratangen Harstad Ibestad Kvæfjord Lavangen Salangen Skånland Dagens agenda Referat fra møte med fiskeriministeren 5 nov Høring

Detaljer

Høringsuttalelse til melding til Stortinget om vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett

Høringsuttalelse til melding til Stortinget om vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett Saksbehandler, innvalgstelefon Tom N. Pedersen, 5557 2119 Vår dato 09.01.2015 Deres dato 07.11.2014 Vår referanse 2014/13510 542.0 Deres referanse 14/8781 Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090

Detaljer

Nyhetsbrev juni 2014. Blåskjellene kommer!

Nyhetsbrev juni 2014. Blåskjellene kommer! Nyhetsbrev juni 2014 Nr 4-2014 Blåskjellene kommer! Fra midten av mai og litt utover i juni kan man observerer store mengder «sandkorn» på nøter og tauverk som står i sjø. Dette er blåskjell yngel. Men

Detaljer

Hvorfor miljømerking? Karoline Andaur, marine team leder WWF-Norge 2. juni 2010 FHF

Hvorfor miljømerking? Karoline Andaur, marine team leder WWF-Norge 2. juni 2010 FHF Hvorfor miljømerking? Karoline Andaur, marine team leder WWF-Norge 2. juni 2010 FHF WWFs grunnleggende prinsipper Verdensomspennende og politisk uavhengig Bruke best tilgjengelig vitenskaplig dokumentasjon

Detaljer

Lokalitet: Djupvika 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand

Lokalitet: Djupvika 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Djupvika 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand Dato: 20.09.2006 Innholdsfortegnelse Side Forside, metodikk, firmaopplysninger

Detaljer

Havet som matfat i globalt perspektiv

Havet som matfat i globalt perspektiv Havet som matfat i globalt perspektiv Havdagen, Hav i sentrum Litteraturhuset, Oslo, 11. oktober 2011 Torgeir Edvardsen 1 Bakgrunn Verdensbefolkningen Verdens matproduksjon Landarealer er begrenset Knapphet

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

Høring: Oppdrett av torsk i Trondheimsfjorden - forslag til utredningsprogram

Høring: Oppdrett av torsk i Trondheimsfjorden - forslag til utredningsprogram Til Fiskeridirektoratet region Trøndelag Postboks 1225 Pirsenteret, 7462 Trondheim Høring: Oppdrett av torsk i Trondheimsfjorden - forslag til utredningsprogram Norges Naturvernforbund er svært bekymret

Detaljer

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland DN, 12. oktober 2015 Norges lange kyst gir store muligheter

Detaljer

Dyrking av tare i IMTA

Dyrking av tare i IMTA Marin Ressursutnyttelse,Tekna 3.1.2012 Dyrking av tare i IMTA Jorunn Skjermo, Silje Forbord, Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Kristine B. Steinhovden, Johanne Arff, Trond Størseth, Stine W. Dahle, Kjell

Detaljer

Strategisamling Verdikjede havbruk

Strategisamling Verdikjede havbruk Strategisamling 2010 Verdikjede havbruk TEAM HAVBRUK i FHF Kjell Maroni Kristian Prytz Kristin Lauritzen Merete Bjørgan Schrøder -fagsjef FoU havbruk -prosjektleder / FoU-koordinator 75% av foredling laks/ørret

Detaljer

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse Sjur S. Malm Lerøy Seafood Group 1 1 Historie Lerøy Seafood Group kan spore sin opprinnelse tilbake til 1899. Siden 1999 har

Detaljer

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012 Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Bjørn Olav Kvamme, Tore Kristiansen og Karin Kroon Boxaspen (redaktører) Hardangerfjordseminaret 3.- 4. mai 2013, Øystese

Detaljer

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Presentasjon DN - Fiskeridirektoratet Gardermoen

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Presentasjon DN - Fiskeridirektoratet Gardermoen Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Presentasjon DN - Fiskeridirektoratet Gardermoen 5.4.2011 Disposisjon Del 1 Innledning, historie og status 1. Innledning 2. Akvakulturnæringens

Detaljer

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 07.08.13 MOM B-undersøkelse ved Dale i Rennesøy kommune Juni 2013 Henrik Rye Jakobsen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt. 55, 5008

Detaljer

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Trude H Nordli Rådgiver Miljø FHL Elin Tvedt Sveen Marø Havbruk Bærekraftig vekst i havbruksnæringa - med litt ekstra fokus på settefisk Konferansen i Florø

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst? Hvordan sikre bærekraftig vekst? Aina Valland, direktør miljø Disposisjon Definisjon på bærekraft Vekst i næringen Mål Handling basert på fakta, ikke fete overskrifter kift i media Hvordan sikre bærekraftig

Detaljer

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften, NIVA Fremdrift Vannforekomster skal ha minst god miljøtilstand innen 2021 For å vurdere om dette er mulig, må først relevante data om naturforhold

Detaljer

Rapport fra møte angående IMTA, polykultur og lovverket

Rapport fra møte angående IMTA, polykultur og lovverket Rapport fra møte angående IMTA, polykultur og lovverket Tilstede: Eva-Mari Rahkola (Norges Vel), Bjørn Aspøy (Smart Farm), Mads van Deurs (Smart Farm), Brynjar Berg (Lysefjorden skjell og kråkeboller),

Detaljer

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Sjømat Norge arbeider for å sikre gode rammebetingelser for den norske fiskeri- og havbruksnæringen.

Detaljer