Med havbruk inn i framtida i Nord-Troms

Transkript

1 Med havbruk inn i framtida i Nord-Troms Foto: Mette Breiland Havbruksseminaret 30 september 2014 Av: Sten Ivar Siikavuopio sten.siikavuopio@nofima.no

2 Fakta om Nofima Nasjonalt matforskningsinstitutt, etablert 1. januar 2008 Omfatter tidligere Akvaforsk, Fiskeriforskning, Matforsk og Norconserv Målgrupper: Matindustrien og akvakultur- og fiskerinæringen Antall ansatte: ca. 380 Omsetning årlig: ca 530 mill NOK Hovedkontor i Tromsø Eiere: Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) 56,8% Stiftelsen for landbrukets næringsmiddelforskning (NSL) 33,2% Akvainvest Møre og Romsdal: 10 %

3 Inntektskilder

4 Her finner du oss Tromsø: Hovedkontor, laboratorier, forsøkshall, ferskvanns- og sjøvannstasjon, databaser Sunndalsøra: Laboratorier, ferskvanns- og sjøvannstasjon, resirkuleringsanlegg, røntgenlaboratorier Bergen: Fôrteknologisenter, BioLab, pilotproduksjonsanlegg, molekylærdestillasjonsanlegg Ås: Laboratorier, prosessutstyr, forsøkshaller Stavanger: Forsøkshall, forsøkskjøkken, laboratorier

5 Forskningsområder Akvakultur Avl og genetikk Ernæring og fôrteknologi Fiskehelse Produksjonsbiologi BioLab Fiskeri, industri og marked Forbruker og marked Næring og bedrift Sjømatindustri Prosessteknologi Marin bioteknologi Mat Mat og helse Råvare og prosess Sensorikk, forbruker og innovasjon Trygg og holdbar mat

6 Hva skal jeg snakke om: Morgensdagens havbruksnæring med fokus på nye arter. Nye marine arter: Torsk* og kveite Rensefisk* Oppdrett av skalldyr Alger (mikro alger*) Tang og tare Integrert multitrofisk havbruk (IMTA)* O.l. (røye*)

7 Status: Torsk Forventet produksjon 2014: Yngel: 1 mill. Matfisk: 1500 tonn Anlegg: 5 stk

8 Hvorfor gikk det galt? Finanskrise Økt konkurranse fra annen hvitfisk (pangasius, tilapia) Høyere torskekvoter Dårlig yngelkvalitet lav vekst, store tap Utålmodige kreditorer => «likviditetsslakting»

9 Forhold som påvirker produksjonskostnad Størrelse ved slakting Veksthastighet Svinn Kjønnsmodning Sykdom

10 Nasjonal avlsstasjon for torsk Offisielt åpnet august 2005 Kapasitet til startfôring av 300 familiegrupper test 10

11 Avl og vekst test 11

12 Genetisk fremgang for tilvekst 9 % økning i veksthastighet per generasjon 3 % per år. 12

13 Store forbedringer de senere årene Mange av de faktorene som skapte problemer i gjør seg ikke lenger så sterkt gjeldende: Bedre vekst Mindre dødelighet i yngelproduksjonen Jevnere yngelkvalitet Mindre tap i merdoppdrettet Mindre deformiteter («monstertorsk» en utdøende rase) test 13

14

15 Månedlige torskelandinger, Samlet Oppdrettstorsk som selges om høsten oppnår vesentlig bedre pris enn gjennomsnittet for villfanget torsk Kystflåte Kilde: Fiskeridirektoratets sluttseddeldatabase

16 Konklusjon: Det er fortsatt håp for en lønnsom torskeoppdrettsnæring! test 16

17 Status: Rognkjeks Foto: Mette Breiland

18 Generell biologi Rognkjeks Hunnen kalles rognkjeks og hannen kalles rognkall Arten er utbredt på begge sider av Nord-Atlanteren, og er vanlig langs hele norskekysten Hunnene kan bli opptil 60 cm og 5,5 kg, mens hannene blir sjelden større enn 35 cm 18

19 Generell biologi Forflytter seg raskt over kortere distanser, og har ingen problem med å forflytte seg motstrøms Lite kresen i matfatet Nyklekte larver er store og robuste, og kan start fôres direkte på tørrfôr Rognkjeks er siste tilskudd i gruppen av fisk vi kaller for rensefisk; nord-norske alternativ til leppefisken Foto: Mette Breiland Foto: Mette Breiland. 19

20 Rognkjeksprodusenter i Norge per dags dato, 2014 (Rensefisk nytt, Nyhetsbrev 7/7-14)

21 Hvorfor jobbe med rognkjeks i Nord Troms? På bakgrunn av egenskapen den har til å spise lakselus Er et godt alternativ til leppefisk i lusebekjempelse som en «nordnorsk» variant Et godt ikke-medikamentelt alternativ til å fjerne lus Relativt ny art i oppdrettssammenheng, med de utfordringer dette fører med seg mye å kartlegge

22 Rognkjeksene ved Nofima. 22

23 Hva skal norsk oppdrettslaks spise i fremtiden? På verdensbasis blir det produsert 6 mill. tonn fiskemel og 1. mill. tonn fiskeolje Av fiskemel går ca. 50 % til akvakulturproduksjon (resterende til : gris, kylling og kjæledyr) Av fiskeolje går 85 % akvakulturproduksjon (10 % til menneskeføde og teknisk bruk) Norge produserer årlig ca tonn fiskemel og importerer omtrent tilsvarende mengde. Fiskeolje ca tonn og importerer ca tonn. Forvente produksjon på ca. 7 mill. tonn laks i 2050 (SINTEF, 5% vekst) Fôrforbruk på ca. 1.5 mill. tonn i 2014 vil øke til 10 mill. tonn i Vil gi et behov på ca. 3 mill. tonn fiskemel og ca. 1,6 mill. tonn fiskeolje (marine oljer)

24 Løsning: Integrert multitrofisk havbruk (IMTA) Dyrking av blåskjell, alger og sekkedyr i tilknytning til oppdrett av laks (IMTA) Blåskjell, alger og sekkedyr tar opp næringssalter fra oppdrett Gir et høyverdig marint råstoff fra lavere trofisk nivå som kan brukes i laksefôr Kontroll over verdifulle næringsstoffer på avveie (fosfor og nitrogen)

25 Eksempel på IMTA fra Canada

26 Alger, blåskjell og sekkedyr som fôrråstoff til laks Alger o Kartlegging av makroalger som egner seg til laksefôr (rik på proteiner) (Bioforsk) o Dyrkningsteknologi for storskala produksjon (Bioforsk) o Prosesseringsteknologi for produksjon av høyverdige næringsstoffer fra alger (Nofima)

27 Blåskjell og sekkedyr odyrkningsteknologi og strategi for storskala produksjon oprosesseringsteknologi for kostnadseffektiv produksjon

28 Mikroalger UIT: satser på dyrking av mikroalger med høye nivå av marine oljer Prosjektleder: Proff. Hans C Eilertsen (UIT) Nofima: prosessering og bruk av mikroalger i fôr til laks Mikroalgereaktorer = fôrfabrikk

29 Status: Røye

30 Produksjon av røye i Norge Global produksjon ca tonn i 2013 Island størst: ca tonn Norge: ca. 650 tonn 15 aktive produsenter Små enheter og lav totalproduksjon per enhet (30-50 tonn) Taper mot Island og Sverige Kilde: Innovasjon Norge, 2003; SOU, 2009, FAO, 2004., EFF, , Helgi Thorarensen, pers med 2009

31 Oppdrett av røye i merd på Island og i Sverige Bilde: Helgi Thorarensen

32 Tillatelse for oppdrett i innsjøer i Sverige er basert på «Robin Hood» prinsippet Kilde: Alanärä & Anderson, 2000, Wichardt, 2000; Nordvarg et al., 2000; Johansson, 2000; Alanärä, 2000; Jonsson, 2000

33 Norske utfordringer i forhold til offentlig forvaltning Merdoppdrett i ferskvann ikke tillatt Krav til bruk av stedegen stamme - ingen avl Konsesjonsbegrensning på volum kraftig begrensing for utviklingen Forvaltning store regionale forskjeller konsesjonsvilkår

34 Fellesstrategi i fra Sintef, Bioforsk og Nofima i 2009 Møte med LMD våren 2009, hvor felles strategi ble lagt frem For å få lønnsomhet og for å møte konkurransen med våre «kjære naboer» ser vi for oss store resirkuleringsanlegg Minimum 300 tonn, optimal størrelse et sted mellom tonn/år Kilde: LMD,

35 Status for de andre marinearter Produksjon 2013 Forventet produksjon 1014 Antall produsenter Pris Kveite 1600 (tonn) kr/kg Rognkjeks 1 mill. stk kr/stk. Steinbit 100 tonn kr/kg Røye 650 tonn kr/kg Berggylte 1 mill. stk kr/stk. Kråkeboller stk kr/stk. Tunikater? 1? Blåskjell 2000 tonn kr/kg Makro alger 170 tonn 10??

36 Oppsummering: Færre torskeoppdrettere Gode resultater for kveite oppdrett Økt satsing på produksjon av rognkjeks Økt satsing på røyeoppdrett Blåskjell på opptur Økt interesse for alger (mikro- og makroalger) Sekkedyr nytt satsingsområde IMTA ny mulighet for nye arter i kombinasjon med laks

37 Røye symposium 2015