Ressursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ressursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2010"

Transkript

1 Ressursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2010 Trine Ytrestøyl, Gerd Marit Berge, Mette Sørensen, Turid Synnøve Aas, Magny Thomassen, Bjarne Hatlen, Bente Ruyter, Torbjørn Åsgård (Nofima) Erik Skontorp Hognes (Sintef) Friederike Ziegler, Veronica Sund (Institutet for Livsmedel och Bioteknik, SIK) test 1

2 Bakgrunn og mål for prosjektet Produksjonen av laks er fordoblet de siste ti åra i Norge ~1.2 million tonn fôr ble brukt til å produsere ~ tonn laks i 2010 Næringa får kritikk for bruk av marine råvarer Hvilke råvarer brukes i dag og i fremtiden? Hvor effektivt utnyttes råvarene? Konsekvenser for miljøet?

3 Befolkingen øker med 80 millioner årlig Ventes å nå 9-12 milliarder innen 2050 Matproduksjonen må økes med 70% de neste 40 år Større press på jordas ressurser Land areal Vann Energi Fosfor 40% av landarealet er dyrka mark bruk av fossilt brensel, klima Fosfor-reservene minker raskt Økt fokus på effektiv matproduksjon

4 Gjennomsnittsfôret i 2010 Diet composition ,4 % 2,2 % 24,8 % 12,5 % 35,5 % 16,6 % Fishmeal Fishoil Plant protein Plant oil binders microingredients Data fra Biomar, EWOS og Skretting

5 Marine råvarer i norsk laksefôr i tonn ble brukt totalt, 122 tusen tonn fra biprodukter tonn fiskemel (~ 6 % av total verdensproduksjon) tonn fiskeolje (~ 22 % av verdensproduksjon) Origin of fish oil used in ,4 % North Atlantic South America Mexican Gulf Other By-products Origin of fish meal used in ,0 % 0,5 % 51,8 % 4,6 % 47,2 % 9,6 % 13,8 % 27,3 % (Data fra EWOS, Biomar og Skretting)

6 10 Planteråvarer brukt i norsk laksefôr i 2010 ition 2010,8 % 16,6 % Vegetable ingredients 2010 (% of total vegetabilia) tonn totalt Planteråvarer utgjør 56.4 % av fôret 24,8 % 16,6 % soy wheat sunflower pea fababeans 4,5 3,5 21,9 8,7 rapeseed oilsunflower palm oil 0,3 Vegetable ingredients 2010 (% of total vegetabilia) soy wheat pea fababeans rapeseed oil palm oil 4,5 3,5 21,9 8,7 26,3 0,3 34,7 26,3 % av total mengde planteråvarer 34,7 (Data from EWOS, Biomar and Skretting)

7 Livs Syklus Analyse Landbruk dyrking/fangst Fiskeri Energi CO 2 Jordbruksareal Fosfor-gjødsel Plantefôrmidler prosessering transport fôrproduksjon Fiskemel og olje kjøttproduksjon Effektivitet Retensjon (% av spist)

8 % av dietten Bruken av fiskemel og olje er kraftig redusert de siste 20 år 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % ? Planteråvarer Fiskeolje Fiskemel

9 Resultat fra prosjektet Beregnet retensjon av næringsstoff i norsk lakseproduksjon i 2010 Protein Energi EPA og DHA Fosfor Beregnet bruk av jordbruksareal, energi og utslipp av CO 2 - Effekt av fôrformulering Sammenlignet effektivitet ved alternativ bruk av råvarene - Kylling og svineproduksjon

10 % av totalt forbruk/utslipp Kumulativt energiforbruk og CO 2 utslipp i lakseproduksjon 1990 HMI: : VEG: 24.5 MJ/kg spiselig produkt 60 51,7 54, energi CO2 32,2 39, ,2 2,2 2,8 2,8 8,5 8,5 0 Settefisk Tilvekst i sjø Produksjon og transport av pellet Planteråvarer (produksjon, prosessering, transport) Marine råvarer (fangst, prosessering transport)

11 kg CO 2 ekv/kg spiselig produkt CO 2 -utslipp laks, kylling og gris kg CO 2 ekv/kg spiselig produkt 4 3,5 3,4 3,9 3 2,5 2,4 2,6 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Laks 1990 HMI Laks 2010 Laks 2020 VEG Kylling Gris

12 Retensjon av næringsstoffer i laks 2010, gris og kylling (% av spist på tørrstoffbasis) Laks rund Laks Spiselig del Laks Avskjær Laks Ikke retinert Kylling Spiselig del Gris Spiselig del Energi * 14* Protein * 18* Fett EPA+DHA Fosfor *Data for kylling og gris er hentet fra Bjørkli 2002

13 Fosforbudsjett for norsk laks 2010 P gjødsel brukt tonn P fra ikke fornybare kilder tonn 70% tap av P P i planteråvarer 3069 tonn P tilskudd i fôr 2350 tonn P i marine ingredienser 6627 tonn 27% av spist P retinert P i hel laks 3263 tonn 12% av spist P retinert P i filet 1500 tonn

14 g fosfor/kg rund vekt Arealbruk og fosforbehov ved produksjon av laks, kylling og gris m 2 jordbruksareal/kg slaktevekt forbruk av fosforgjødsel/kg slaktevekt ,4 30,0 25,0 24,6 26, ,8 9,7 13,2 20,0 15,0 10,0 10,7 18,0 5 0,7 5,0 1,3 0 Laks 1990 HMI Laks 2010 Laks 2020 VEG Kylling Gris 0,0 Laks 1990 HMI Laks 2010 Laks 2020 VEG Kylling Gris

15 Oppsummering Overgang fra marine råvarer til planteråvarer gir Lavere energiforbruk Sikrere råvaretilgang Mindre kontrovers enn bruk av marine råvarer? Liten effekt på CO 2 utslipp (avskogingseffekt på soya fra Brasil) Økt bruk av fosfor Krever større landareal

16 Oppsummering Sammenlignet med kylling og svineproduksjon gir produksjon av laks Høyere retensjon av næringsstoff mindre forbruk av landbruksareal Lavere energiforbruk Lavere CO 2 utslipp Mindre bruk av fosfor Laksen er det mest ressurseffektive husdyret vi har

17 Takk for oppmerksomheten! For mer informasjon: Link til rapporten finnes På FHF og Nofima sine nettsider:

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012 Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012 Trine Ytrestøyl ogtorbjørn Åsgård Ernæring og fôrteknologi Nofima trine.ytrestoyl@nofima.no www.nofima.no Matproduksjonen må økes med 70% innen

Detaljer

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den? Norsk oppdrettslaks, en effektiv 4-åring, - men hva spiser den? Trine Ytrestøyl (Nofima) Erik Skontorp Hognes (Sintef), Friederike Ziegler (SIK), Veronica Sund (SIK), Turid Synnøve Aas (Nofima),Torbjørn

Detaljer

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig? Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig? Anita Viga Markeds Direktør Årsmøte FHL MidtnorskHavbrukslag Bærekraftig utvikling Temamøte "Et bærekraftig Norden" "En bærekraftig

Detaljer

Ressursregnskap og analyse av fôrråvarer 2012 Sluttrapport

Ressursregnskap og analyse av fôrråvarer 2012 Sluttrapport Rapport 51/2014 Utgitt desember 2014 Ressursregnskap og analyse av fôrråvarer 2012 Sluttrapport Trine Ytrestøyl, Turid Synnøve Aas, Erik Skontorp Hognes og Torbjørn Åsgård Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt

Detaljer

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år?

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år? Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år? Grethe Rosenlund, Skretting ARC Øyvind Oaland, Marine Harvest Dialogkonferansen: Laks og human helse, Stavanger, 29.02.2012 På Mærkanten 5/2001 ..og i 2022

Detaljer

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Manifestasjon 2010 Cato Lyngøy 4 milliarder svært sunne porsjoner Laks tilfører næringsstoffer som er viktige i en balansert diett Lett fordøyelige proteiner

Detaljer

FHF 900966: Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB?

FHF 900966: Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB? FHF 900966: Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB? Bjarne Hatlen, Sven Martin Jørgensen, Bente Ruyter (Nofima) Øystein Evensen (NMBU) % av resept Utvikling i oljetilsetning

Detaljer

Oppdrettsnæringens behov for fôr

Oppdrettsnæringens behov for fôr Oppdrettsnæringens behov for fôr Trygve Berg Lea, Bærekraftsansvarlig Skretting Seminar Genøk Juni 2015 - GM fôr: markedsbehov og forbrukeraksept Gardemoen 5 juni 2015 1 Skretting produksjon av fôr til

Detaljer

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som

Detaljer

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Adm.dir. Per Olav Skjervold, EWOS Innovation Cermaq worldwide Fiskefôr EWOS Oppdrett Mainstream Canada Scotland Norway Forskning og utvikling

Detaljer

Taredyrking som klimatiltak

Taredyrking som klimatiltak Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Globale utfordringer 2 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler bærekraftig produksjon av

Detaljer

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden? Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden? FHL Maring Fagdag 27. nov 2014 Petter Martin Johannessen Supply Chain Direktør 1 Oversikt 1. Et glimt av EWOS 2. Tilgang på marine

Detaljer

Kan en klimavinner bli mer klimavennlig?

Kan en klimavinner bli mer klimavennlig? Kan en klimavinner bli mer klimavennlig? FHL Årsmøte 2010: Midtnorsk oppdrettsnæring anno 2020 Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Innhold Kort om prosjektet Hva gjorde vi? Resultater

Detaljer

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget Oslo, 18.06.2013 Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Meny SINTEF Fiskeri og havbruk Et klimavennlig måltid Hva er et klimaregnskap? Klimapåvirkning

Detaljer

Vi utfordrer fôrindustrien. Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø 16.-17. februar Trond Mork Pedersen

Vi utfordrer fôrindustrien. Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø 16.-17. februar Trond Mork Pedersen Vi utfordrer fôrindustrien Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø 16.-17. februar Trond Mork Pedersen Hva er likheten? Agenda Torskefôr Et eksempel på råvarebruk Protein og proteinråvarer Marine Vegetabilske

Detaljer

Agenda. Hvorfor kan biprodukter fra laks være interessante ingredienser i fiskefôr? Hvilke råstoff vil eventuelt være av interesse?

Agenda. Hvorfor kan biprodukter fra laks være interessante ingredienser i fiskefôr? Hvilke råstoff vil eventuelt være av interesse? Agenda Hvorfor kan biprodukter fra laks være interessante ingredienser i fiskefôr? Hvilke råstoff vil eventuelt være av interesse? Til hvilke områder og arter kan vi bruke ingrediensene? Hva begrenser

Detaljer

Miljøregnskap oppdrettslaks

Miljøregnskap oppdrettslaks 13.10.2015 Miljøregnskap oppdrettslaks FHF havbrukssamling, presentert av Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk, Forskningsbasert rådgivning. 1 Agenda Hva er livsløpsregnskap? Miljøregnskap av

Detaljer

LAXA FEEDMILL Ltd. Norsk Røyeforum Gunnar Örn Kristjánsson Østersund 15. Mars 2010. PDF created with pdffactory Pro trial version www.pdffactory.

LAXA FEEDMILL Ltd. Norsk Røyeforum Gunnar Örn Kristjánsson Østersund 15. Mars 2010. PDF created with pdffactory Pro trial version www.pdffactory. LAXA FEEDMILL Ltd LAXA RØYEFÔRR Norsk Røyeforum Gunnar Örn Kristjánsson Østersund 15. Mars 2010 Laxa Feedmill Ltd Etablert på Island året 1985 som ISTESS. Eiere var Islandske bedrifter med 52% og Skretting

Detaljer

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr Grethe Rosenlund, Skretting ARC Estimert global industriell fôrproduksjon i 2009 for hovedgrupper av husdyr (totalt 708 mill.tonn) (FAO) AQUACULTURE 4% 30 %

Detaljer

BioProtein. Protein for fremtidens matproduksjon

BioProtein. Protein for fremtidens matproduksjon BioProtein Protein for fremtidens matproduksjon Med naturgass som næringskilde Gassmaks prosjekt: UMB, UiB, IRIS/UiS, StatoilHydro 1 BioProtein Ny proteinkilde Potensiale for industriutvikling 2 Proteiner

Detaljer

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen Bærekraftig havbruk Ole Torrissen Det blir påstått At norsk lakseproduksjon utrydder villaksen Lakselusa dreper utvandrende smolt Rømt oppdrettslaks vatner ut villaksens gener At oppdrettsnæringen tømmer

Detaljer

Fisk er fisk og kjøtt er mat?

Fisk er fisk og kjøtt er mat? Fisk er fisk og kjøtt er mat? Lakseproduksjon versus andre proteinkilder Professor Atle G. Guttormsen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Norsk lakseproduksjon 2014 Litt over 1,2 millioner

Detaljer

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer Omega-3 hva er det? Bente Ruyter -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer Hva er omega-3 fettsyrer? ALA, forekommer i relativt høye nivåer i planteoljer

Detaljer

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Trond Mork Pedersen Innovasjonsdirektør Produs Aqua as Bioraffinering - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Møteplass Marin, Fôrressurser for fremtiden 13.november,

Detaljer

Oppdretts fisk som matråvare. Jón Árnason Prosjektleder

Oppdretts fisk som matråvare. Jón Árnason Prosjektleder 8. mai 2009: Oppdretts fisk som matråvare Prosjektleder Oversikt 1. Hvor kommer matfisken fra 2. Hvorfor er fóret til fisken viktig 3. Fiskens sitt næringsbehov 4. Bærekraft 5. Utviklingen fremover 2 Utvikling

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

Bedre mineralernæring gir bedre kvalitet og mindre tap

Bedre mineralernæring gir bedre kvalitet og mindre tap Bedre mineralernæring gir bedre kvalitet og mindre tap Grete Bæverfjord, Nofima «Tapsreduksjon i sjø -Hvor god kan norsk laksenæring bli? «Nofima-seminar AquaNor 2013 15.08.2013 Nofimaseminar AquaNor 2013

Detaljer

FHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt

FHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt FHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt MÅL: Økt verdiskapning av marint restråstoff ved å utvikle bioteknologiske løsninger som kan øke tilgjengeligheten av næringsstoffer

Detaljer

Omega-3 fettsyrer eksempler fra sentrale forskningsspørsmål

Omega-3 fettsyrer eksempler fra sentrale forskningsspørsmål Omega-3 fettsyrer eksempler fra sentrale forskningsspørsmål Bente Ruyter Samarbeidspartnere: NMBU, UiO, SLU (Sverige), University of Southampton, (UK), Nifes, CSIRO (Australia), Salmobreed, BioMar, Nuseed

Detaljer

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene Klimasmart Landbruk, innføringskurs-modul 1 Gardermoen 30. august 2017 Sola 31. august 2017 Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene Av Odd Magne Harstad og Bente Aspeholen Åby Institutt for

Detaljer

Kan mineralrike biprodukter gi bedre vekst og smak på oppdrettstorsk? Sissel Albrektsen, Jogeir Toppe, (Anders Aksnes) FISKERIFORSKNING, Bergen

Kan mineralrike biprodukter gi bedre vekst og smak på oppdrettstorsk? Sissel Albrektsen, Jogeir Toppe, (Anders Aksnes) FISKERIFORSKNING, Bergen Kan mineralrike iprodukter gi edre vekst og smak på oppdrettstorsk? Sissel Alrektsen, Jogeir Toppe, (Anders Aksnes) FISKERIFORSKNING, Bergen Viktige iprodukt 10-20% av fiskevekt Ca 50% av fiskeavskjær

Detaljer

Hva skjer når vi gjør. oppdrettslaksen til planteeter?

Hva skjer når vi gjør. oppdrettslaksen til planteeter? Hva skjer når vi gjør oppdrettslaksen til planteeter? Bente E. Torstensen Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) Jubileumskonferanse 13.oktober 2005 Ingredienser i fiskefôr Fiskemel

Detaljer

Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning. Jon Magnar Haugen

Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning. Jon Magnar Haugen Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning i matproduksjonen Jon Magnar Haugen Disposisjon Bakgrunn Klimabelastning ved mat Klimaspor Metode Utfordringer Status 2 av 22 Teknologirådet

Detaljer

Fett fisk fôring. Påvirkning

Fett fisk fôring. Påvirkning Fett fisk fôring. Påvirkning på fettkvaliteten Arena Mat og Helse, NOFIMA Mat, Ås 16 februar 2010 Trygve Sigholt Avd. leder FoU BioMar - Norge 2009: Produksjon: 300 000 tonn Ansatte: 170 1 Utfordringer

Detaljer

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17.

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17. Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte Tromsø, 16. 17. februar 2006 Bjørn Morten Myrtvedt Produktsjef marint fôr EWOS AS Hva påvirker veksten hos torsk? Lokalitet/merder

Detaljer

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Dr Bente E. Torstensen Forskningsdirektør Fiskeernæring Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) UTFORDRINGENE Mat og ernæringsikkerhet

Detaljer

Ernæring for store og små. Aqua Training Settefisk, Gran Canaria, Oktober 2017 Roar Sandvik

Ernæring for store og små. Aqua Training Settefisk, Gran Canaria, Oktober 2017 Roar Sandvik Ernæring for store og små Aqua Training Settefisk, Gran Canaria, 18.-25. Oktober 2017 Roar Sandvik Ernæring???? 2 Kortfattet agenda F&U fokus Innfarging av fisk Slam håndtering 3 Nytt og forbedret startfôr

Detaljer

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Havbruk og forvaltning i Tysfjorden Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Nordlaks - from the clear arctic waters of Norway Lokalt eid havbrukskonsern Familieselskap grunnlagt i 1989 av

Detaljer

Drøvtyggere og klimagasser

Drøvtyggere og klimagasser Seminar: «Klimasmart landbruk», Sarpsborg, 27.mars 2014 Drøvtyggere og klimagasser Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet Disposisjon 1. Betydning av drøvtyggerne som matprodusenter

Detaljer

Fett fisk fôring. Påvirkning på fettkvaliteten. Arena Mat og Helse, NOFIMA Mat, Ås 16 februar 2010 Trygve.Sigholt@biomar.no Avd.

Fett fisk fôring. Påvirkning på fettkvaliteten. Arena Mat og Helse, NOFIMA Mat, Ås 16 februar 2010 Trygve.Sigholt@biomar.no Avd. Fett fisk fôring. Påvirkning på fettkvaliteten Arena Mat og Helse, NOFIMA Mat, Ås 16 februar 2010 Trygve.Sigholt@biomar.no Avd. leder FoU BioMar - Norge 2009: Produksjon: 300 000 tonn Ansatte: 170 1 Utfordringer

Detaljer

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest Agenda Oversikt over utvikling av villfangst globalt Oversikt over utvikling av oppdrett globalt Bærekraftig utvikling Fremtidens

Detaljer

Markedskrav og klimaregnskap

Markedskrav og klimaregnskap 18.11.2015 Markedskrav og klimaregnskap Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk, Forskningsbasert rådgivning. 1 Agenda Krav om miljø og klimaregnskap i EU markedet Enkelt klimaregnskap for norsk

Detaljer

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring Aina Valland, direktør miljø i FHL Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Næringspolitikk og arbeidsgiverspørsmål Tilsluttet NHO Representerer

Detaljer

Tid for kollektiv håndtering av underdekning av fiskeolje

Tid for kollektiv håndtering av underdekning av fiskeolje «Føre var» i laksenæringa: Tid for kollektiv håndtering av underdekning av fiskeolje Presentasjon basert på notat med samme tittel Gro Steine, NILF Ragnar Tveterås, Universitetet i Stavanger og NILF Ivar

Detaljer

Bærekraftige fôrressurser

Bærekraftige fôrressurser Bærekraftige fôrressurser Trond Mork Pedersen Direktør forretningsområde ingrediens 24.08.2009 test 1 Nofima konsernet Nofima 470 ansatte ca 200 forskere Omsetning ca 460 mnok Hovedkontor i Tromsø Forskningsavdelinger

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst? Hvordan sikre bærekraftig vekst? Aina Valland, direktør miljø Disposisjon Definisjon på bærekraft Vekst i næringen Mål Handling basert på fakta, ikke fete overskrifter kift i media Hvordan sikre bærekraftig

Detaljer

BioSustain BioMar`s program for utvikling av bærekraftig fiskefôr

BioSustain BioMar`s program for utvikling av bærekraftig fiskefôr BIO SUSTAIN FORSKNING FOR ØKT BÆREKRAFT BioSustain BioMar`s program for utvikling av bærekraftig fiskefôr Foto: Husmo Vi må bruke ressursene våre fornuftig Hva er bærekraft Bærekraft er et begrep som brukes

Detaljer

FHF prosjekt #900558:( ) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt

FHF prosjekt #900558:( ) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt FHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt MÅL: Økt verdiskapning av marint restråstoff ved å utvikle bioteknologiske løsninger som kan øke tilgjengeligheten av næringsstoffer

Detaljer

Laksevekst basert på biprodukter; kan vi knekke flaskehalser? Petter Martin Johannessen, Forsyningsdirektør EWOS

Laksevekst basert på biprodukter; kan vi knekke flaskehalser? Petter Martin Johannessen, Forsyningsdirektør EWOS Laksevekst basert på biprodukter; kan vi knekke flaskehalser? Petter Martin Johannessen, Forsyningsdirektør EWOS 1. Økt produksjon med bærekraft 2 1. Økt produksjon med bærekraft 3 Mer oppdrett krever

Detaljer

Klimasmart storfeproduksjon

Klimasmart storfeproduksjon Kommunesamling Telemark 2016 Vrådal, 30. november Klimasmart storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Premisser for

Detaljer

RUBIN-konferanse, Hell 2010

RUBIN-konferanse, Hell 2010 Laksebein som ingrediens i torskefôr Albrektsen, S. 1, Krogdahl, Å. 3, Nortvedt, R. 4, Sandnes, K. 5 og Hillestad, M. 2 1 Nofima Ingrediens, Bergen 2 Biomar 3 Veterinærhøyskolen, Oslo 4 BIO, UiB 5 Marine

Detaljer

Ørret og laks ikke ett fett?

Ørret og laks ikke ett fett? Ørret og laks ikke ett fett? FHF samling Økt overlevelse i sjøfasen Flesland, Bergen 27.august 2013 Solveig van Nes, Bente Ruyter, Tone-Kari Knutsdatter Østbye, Jens-Erik Dessen og Kjell-Arne Rørvik REGNBUEØRRET

Detaljer

Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat?

Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat? Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat? Frokostseminar 30 oktober, 2015 Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Estimert innhold av næringsstoff og energi i fôrspill og faeces fra norsk lakseoppdrett

Estimert innhold av næringsstoff og energi i fôrspill og faeces fra norsk lakseoppdrett Rapport 18/2017 Utgitt juli 2017 Estimert innhold av næringsstoff og energi i fôrspill og faeces fra norsk lakseoppdrett Turid Synnøve Aas og Torbjørn Åsgård Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt

Detaljer

Fôring i takt med laksens biologiske klokke for å bygge en robust laks med gunstig omega-3 nivå og stram tekstur. Turid Mørkøre

Fôring i takt med laksens biologiske klokke for å bygge en robust laks med gunstig omega-3 nivå og stram tekstur. Turid Mørkøre Fôring i takt med laksens biologiske klokke for å bygge en robust laks med gunstig omega-3 nivå og stram tekstur Turid Mørkøre «Vi har tro på» Større fokus på sesongbasert fôring I takt med fiskens biologiske

Detaljer

Fôrer vi fisken syk på planteingredienser?

Fôrer vi fisken syk på planteingredienser? Fôrer vi fisken syk på planteingredienser? Margareth Øverland, Aquaculture Protein Centre, CoE Innhold Kort introduksjon av APC Utfordringer ved ruk av planteråvarer Resultater ved ruk av planteråvarer

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

MER MAT FRA HAVET - PÅ EN BÆREKRAFTIG MÅTE

MER MAT FRA HAVET - PÅ EN BÆREKRAFTIG MÅTE MER MAT FRA HAVET - PÅ EN BÆREKRAFTIG MÅTE DEN BLÅ MATREVOLUSJON LITTERATURHUSET, OSLO 27.JAN 2015 Foto: Worshiphousemedia.com Solveig van Nes LEDER HAVBRUK Hvorfor dyrke havet? Hvordan viktige bærekraftsindikatorer

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk?

Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk? Norske Felleskjøp; temaseminar om matproduksjon og klima, 20. april 2016 Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk? Av Odd Magne Harstad, IHA ved NMBU Premisser for diskusjonen Stortingsmelding

Detaljer

Funkisfisk for folk flest

Funkisfisk for folk flest Funkisfisk for folk flest Bente E. Torstensen & Ingvild Eide Graff Sulten på Kunnskap 26.September 2011 1 FUNKIS = MODERNISTISK DESIGN Bruke solide, slitesterke og tilgjengelige råvarer som stål og tre

Detaljer

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig

Detaljer

FHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt

FHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt FHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt MÅL: Økt verdiskapning av marint restråstoff ved å utvikle bioteknologiske løsninger som kan øke tilgjengeligheten av næringsstoffer

Detaljer

Bærekraftige fôrressurser laksen blir vegeterianer. Margareth Øverland Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås

Bærekraftige fôrressurser laksen blir vegeterianer. Margareth Øverland Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås Bærekraftige fôrressurser laksen blir vegeterianer Margareth Øverland Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås Produksjon av fiskefôr Behov for fiskefôr og prognoser mot 2030 Global fôrproduksjon: Totalt

Detaljer

"Muligheter for norsk leverandørindustri til et voksende internasjonalt sjømatmarked" Atle Kvist Administrerende direktør, EWOS AS

Muligheter for norsk leverandørindustri til et voksende internasjonalt sjømatmarked Atle Kvist Administrerende direktør, EWOS AS "Muligheter for norsk leverandørindustri til et voksende internasjonalt sjømatmarked" Atle Kvist Administrerende direktør, EWOS AS Muligheter for norsk leverandørindustri Havbruksnæringen Se litt tilbake

Detaljer

Slam karbonbalanse og klimagasser

Slam karbonbalanse og klimagasser Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam

Detaljer

Sustainable food. Ole Torrissen

Sustainable food. Ole Torrissen Sustainable food Ole Torrissen Det blir påstått At norsk lakseproduksjon utrydder villaksen Lakselusa dreper utvandrende smolt Rømt oppdrettslaks vatner ut villaksens gener At oppdrettsnæringen tømmer

Detaljer

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere

Detaljer

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert

Detaljer

NÆRINGSFORUM S&FJ. Gunnar Domstein, regionleder 29. NOVEMBER 2016

NÆRINGSFORUM S&FJ. Gunnar Domstein, regionleder 29. NOVEMBER 2016 NÆRINGSFORUM S&FJ Gunnar Domstein, regionleder 29. NOVEMBER 2016 Vision It s all about the fish Your pelagic partner - the No 1 global provider of high quality marine products 30/11/2016 2 To divisjoner

Detaljer

Blue Planet AS FORRETINGS- UTVIKLING BÆREKRAFT KONSULENT KLYNGE. Forretningsområder

Blue Planet AS FORRETINGS- UTVIKLING BÆREKRAFT KONSULENT KLYNGE. Forretningsområder Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle sjømatindustrien Blue Planet AS Forretningsområder

Detaljer

Er plantesteroler knyttet til utvikling av fettlever og eventuelt redusert robusthet hos planteoljefôret laks ved høy og lav vanntemperatur?

Er plantesteroler knyttet til utvikling av fettlever og eventuelt redusert robusthet hos planteoljefôret laks ved høy og lav vanntemperatur? Er plantesteroler knyttet til utvikling av fettlever og eventuelt redusert robusthet hos planteoljefôret laks ved høy og lav vanntemperatur? Nini H. Sissener FHFs fiskehelsesamling, 1.-2. sept 2015 Ingredienser

Detaljer

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og næringsmiddelproduksjon Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet Generalforsamlingen FHL Styret Vestnorsk Havbrukslag Midtnorsk Havbrukslag Nordnorsk Havbrukslag

Detaljer

Proteinråvarer til fôr. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling

Proteinråvarer til fôr. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling Proteinråvarer til fôr Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling VÅRT NORSKE PARADOKS Norsk korn, kraftfôr og matkorn i 2034 3 500 000 60 % 3 000 000 Økende forbruk, kraftfôr og matkorn 50 % 2 500 000 40 %

Detaljer

Regionale ringvirkninger og økonomiske muligheter innen reststråstoff fra oppdre?snæringen

Regionale ringvirkninger og økonomiske muligheter innen reststråstoff fra oppdre?snæringen Regionale ringvirkninger og økonomiske muligheter innen reststråstoff fra oppdre?snæringen Innlegg på konferansen Blå muligheter i Asta0ordene Torsdag 15.september 2014 av Roger Richardsen SINTEF Nord

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

Bærekraft en forutsetning for vekst

Bærekraft en forutsetning for vekst Bærekraft en forutsetning for vekst Vidar Gundersen BioMar AS Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag Rica Nidelven, 2. - 3. mars 2009 Forbrukeren - Eurobarometeret, 29.07.2009 Fire av fem europeere sier

Detaljer

Klimagasser fra norsk landbruk

Klimagasser fra norsk landbruk Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv?

Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv? Klimakonferanse Elverum, 2. november 2016 Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv? Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Klimasmart storfeproduksjon

Klimasmart storfeproduksjon Storfekongressen 2016 Thon hotell Oslo Airport, 11. november Klimasmart storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig

Detaljer

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat 1 Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat Professor Yngvar Olsen Norges teknisk-vitenskapelige universitet Trondheim Cermaq: innsikt gjennom dialog 2013 Hvordan påvirkes laksen

Detaljer

Mikroalger i fiskefôr: - Status og muligheter

Mikroalger i fiskefôr: - Status og muligheter Mikroalger i fiskefôr: - Status og muligheter Kjell Inge Reitan NTNU Institutt for biologi kjell.i.reitan@ntnu.no Globale utviklings-trender Verdens befolkning vil øke, med en prognose på 9 milliarder

Detaljer

PELAGISK FISK - INGEN MARKEDSUTVIKLING. HVA SKJER DE NESTE 5 ÅR?

PELAGISK FISK - INGEN MARKEDSUTVIKLING. HVA SKJER DE NESTE 5 ÅR? PELAGISK FISK - INGEN MARKEDSUTVIKLING. HVA SKJER DE NESTE 5 ÅR? TRONDHEIM 17. AUGUST 2016 EGIL MAGNE HAUGSTAD, DAGLIG LEDER PELAGIA PELAGISK => MANGE TONN Pelagia (inkl andel Islandsk sjømat samlet Norsk

Detaljer

KVALITET I OPPDRETTSLAKS

KVALITET I OPPDRETTSLAKS KVALITET I OPPDRETTSLAKS - status & utfordringer Turid Mørkøre Felles mål Bidra til bærekraftig og kostnadseffektiv produksjon av kvalitetsmat I 2007 har vi opplevd en oppvåkning både i handel og blant

Detaljer

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Verdiskapning i Nordområdene Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, FHL Disposisjon Havbruksnæringas betydning

Detaljer

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar Nortura klimastrategier og samfunnsansvar NOFIMA sept 2008 Morten Sollerud 17.09.2008 Kilde:Livestock Long Shadows, FAO 2006 17.09.2008 2 Landbruket står for 9 % av utslippene skogen binder 50% av utslippene!

Detaljer

Med havbruk inn i framtida i Nord-Troms

Med havbruk inn i framtida i Nord-Troms Med havbruk inn i framtida i Nord-Troms Foto: Mette Breiland Havbruksseminaret 30 september 2014 Av: Sten Ivar Siikavuopio sten.siikavuopio@nofima.no Fakta om Nofima Nasjonalt matforskningsinstitutt, etablert

Detaljer

Vinnerplanen, hvorfor skal vi tenke livsløp og miljøregnskap?

Vinnerplanen, hvorfor skal vi tenke livsløp og miljøregnskap? Tekset 2016 Vinnerplanen, hvorfor skal vi tenke livsløp og miljøregnskap? Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk, Forskningsbasert Rådgivning 1 Meny Hva er miljøregnskap? Verktøyet LCA LCA innen

Detaljer

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde 12.3.2009 Klimagassutslipp i økologisk landbruk Klimagassutslipp ikke en del av regelverket

Detaljer

Havet som matfat i globalt perspektiv

Havet som matfat i globalt perspektiv Havet som matfat i globalt perspektiv Havdagen, Hav i sentrum Litteraturhuset, Oslo, 11. oktober 2011 Torgeir Edvardsen 1 Bakgrunn Verdensbefolkningen Verdens matproduksjon Landarealer er begrenset Knapphet

Detaljer

Korn og kraftfôrpolitikken

Korn og kraftfôrpolitikken Korn og kraftfôrpolitikken Eit vere eller ikkje vere for fjordabonden? AGRO NORDVEST 10.11.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Hovedmålene i korn og kraftfôrpolitikken er å: sikre avsetningen av

Detaljer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Fagdag i fornybar energi på UMB 2011-10-20 Studentsamfunnet, Campus Ås Petter Hieronymus Heyerdahl, UMB Bioenergi 15 % Annen fornybar energi 5 % Verdens energiforbruk

Detaljer

Konsekvenser av taredyrking på miljøet:

Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Temamøte om taredyrking i Trøndelag, 2. juni 2014 Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Hvordan kan vi sikre at taredyrking ikke påvirker miljøet negativt? Ole Jacob Broch SINTEF Fiskeri og havbruk AS

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på:

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: - Produksjonsvolum av mjølk og kjøtt og bruk av fôrressurser Litteraturhuset, 19 mars 2015 Laila Aass, Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt

Detaljer

Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50

Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50 Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50 CO 2 i lufta CO 2 1 Celleånding Celleånding Tar opp Gir fra seg 1 Fotosyntese 2 Forbrenning 5 CO 2 3 4 Fossilt brensel 1. Produsenter bruker

Detaljer