Er næringen moden for frislipp? Petter Arnesen, Marine Harvest. Programkonferansen HAVBRUK 2014 Havbruk i samfunnet Tromsø 31.

Transkript

1 Er næringen moden for frislipp? Petter Arnesen, Marine Harvest Programkonferansen HAVBRUK 2014 Havbruk i samfunnet Tromsø 31. mars 2014

2 Innhold Litt historie og fakta Vår holdning til frislipp og hvorfor Hva gjør vi for å bli enda mer bærekraftig? Behov for forskning og innovasjon Noen ønsker til myndighetene

3 Marine Harvests historie i Norge Vår historie Marine Harvest i Norge. Havbruksnæringen har på førti år gått fra en liten attåtnæring til en av Norges viktigste eksportnæringer. Vi bidrar til lokal verdiskaping i kyst-norge ved å produsere og levere fersk, sunn og god mat til hele verden. Siden forløperne til Marine Harvest startet opp i 1965, har vi gått fra en liten gründerbedrift til verdens ledende oppdrettsselskap.med 3,3 millioner daglige måltider, er Marine Harvest nå Norges største matprodusent. Vi har hele produksjonskjeden fra rognkorn frem til middagsbordet Gjennom vår satsing på forskning utvikler Marine Harvest fremtidens løsninger for fiskeoppdrett og er en viktig pådriver for innovasjon og bærekraft både i Norge og internasjonalt.

4 «Leading the Blue Revolution» sikre tilgang på sunn mat, produsert på en bærekraftig måte. Det største potensiale En av vår tids største utfordringer er å for klimavennlig matproduksjon ligger i havet. Blå er det nye grønn. Marine Harvest skal lede den blå revolusjonen. Våre ansatte arbeider hardt hver dag for å levere god og sunn sjømat til kunder over hele verden. Vi er stolte av å kunne følge fisken hele veien fra sjø til middagstallerken. For å være lønnsomme også i fremtiden må vi kjempe for å gjøre næringen enda mer bærekraftig. Vi må ha et «evighetens perspektiv»

5 Du må gløde litt selv for å lyse for andre! 5

6 VG 17 mars 2014 Våre holdninger er basert på erfaringer og en ærlig analyse av dagens realiteter Andre synes vi krisemaksimerer og frykter drastiske tiltak fra myndighetene Fosna-Folket 25 mars

7 Salmon aquaculture same technology, but different regulations motivated by externalities (Ragnar Tveterås 2013) Norway UK Chile Canada USA UK, Canada and USA Regulations too strict? Chile regulations too lax? Production in MT

8 Lakseoppdrett er kunskapsbasert og tuftet på velkjente prinsipper Genetikk og avl Forebyggende helse Ernæring/fôring Godt og trygt oppdrettsmiljø 8

9 Endrede krav til næringen Økt fokus fra investorer og supermarkedkjeder på bærekraftig drift og investeringer Tredjeparts sertifiseringer tvinger seg frem 9

10 ASC standarden Identifies seven areas of key potential negative impact from salmon industry: Feed Escapes Nutrient loading and carrying capacity Benthic impacts and siting Disease and parasite transfer Chemical inputs Social impacts (i.e., labor and community impacts) These are addressed by the 7 principles 10

11 Kystens fremtid Å drive bærekraftig betyr at også fremtidige generasjoner skal kunne benytte kysten til næringsvirksomhet som f.eks. havbruk og fiskeri 11

12 Hva er de største bærekraftsutfordringene per i dag? Lus Lus Lus Rømming Bruk av marint fôrråstoff 12

13 Høy fokus på reduksjon av medikamentell avhengighet i lusekontroll Holde lakselusen borte fra fisken Holde fisken borte fra lakselusen Ikke-medikamentell behandling Dypvannsfôring Holde fisken lengre nede i merdene Skjørt Bubble curtain Elektrogjerde Rensefisk Mekanisk avlusing Optisk behandling Fôringredienser 13

14

15 Sporing Rømt laks må kunne spores tilbake til anlegg Tester sporing basert på mineralanalyser i fiskeskjell

16 Lukket produksjon av smolt Lukkede anlegg kan bli et supplement til tradisjonell produksjonsteknologi 16

17 Utvikling i råvarebruk i norsk laksefôr (Trine Ytrestøyl, Sjømatdagene 2014) Planteråvarer Fiskeolje Fiskemel 100 % % av fôret 90 % 80 % 10,6 35,2 24,0 58,6 70 % 68,3 69,6 11,6 11,3 24,8 20,1 19, % 50 % 31,1 40 % 30 % 16,6 65,4 20 % 33,7 10 % 0%

18 (Trine Ytrestøyl, Sjømatdagene 2014) 18

19 Behov for forskning og innovasjon Virussykdommmer, lus, rømming, tilgang på nye fôrressurser og produktkvalitet er noen av hovedutfordringene Bærekraftig vekst betyr at vi må benytte alle tilgjengelige teknologier, både gamle og nye for å løse utfordringene 19

20 Laksens genomsekvens et nytt verktøy De siste 10 år er det funnet genetiske markører relatert til resistens for enkelte sykdommer Utviklingen innenfor molekylærgentikken går raskt og det utvikles nå markørsett som gir informasjon om flere egenskaper samtidig En rykende fersk genomsekvens lanseres i juni. Vil gi grunnlag for utvikling av mer nøyaktige metoder for genetisk forbedring av økonomisk viktige egenskaper 20

21 Langsiktig og forutsigbar vekst må være basert på bærekraftkriterier Dagens produksjonsregime med konsesjoner og fast maksimal tillatt biomasse (MTB) må videreføres. Vi støtter av miljøhensyn ikke innføring av rullerende gjennomsnitts-mtb. Vi ønsker en forutsigbar årlig økning på 3-5 prosent av den maksimalt tillatte biomassen over ti år, knyttet opp imot bærekraftsindikatorer Ordningen med grønne konsesjoner bør evalueres og vurderes opp mot bærekraftsindikatorer som tildelingskriterium Norske aktører bør oppmuntres til å sertifisere seg i henhold til ASCstandarden Mer til kommunene Øyerogn Yngel Smolt Matfisk 21

22 Verdens fremste sjømatnasjon trenger verdens fremste forvaltning Ett havbruksdirektorat som koordinerer og utøver alt tilsyn og som vil profesjonalisere både næring og forvaltning Etablering av tilstrekkelig store forvaltningsregioner samkjørt med næringens fremtidige struktur Etablering av en egen utdanning for Havbruksinspektører Et samlet effektivt og forenklet regelverk som gir tilstrekkelig forutsigbart tilsyn Et offentlig regelverk som åpner for utvikling, testing og investeringer i ny miljøvennlig teknologi Høy fagkunnskap om havbruk og miljø Likebehandling på tvers av landsdeler og selskaper 22

23

24 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN 24