Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot Bodø 30. august 2010

Transkript

1 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010

2 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF

3 Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde: EFF

4 Tilbakeblikk på 1980 I 1980 var havbruksproduksjonen marginal med om lag tonn produsert laks og ørret Hovedvekten av produksjonen foregikk sør for Bodø

5 Status 2010 Havbruk utgjør 58% av eksportverdien fra norsk sjømat, og er motoren i næringen Det produseres omtrent 1 million tonn laks og ørret Produksjonen er dreid nordover, slik at Nord-Norge står for en betydelig andel av den norske produksjonen

6 Mer effektiv bruk av arealet Kilde: Aqualine: Typisk merd anno 1985 og 2008

7 Økt volum på mindre areal Avgjørende: De gode lokalitetene

8 Fra til fiskere Kilde Fiskeridirektoratet

9 Fra til fiskefartøy Kilde Fiskeridirektoratet

10 Stabilt uttak Uttaket av villfanget fisk er stabilisert, det er noen endringer i antall tonn fanget ut fra svingningene i bestandene, men samlet ligger de på 2,5 3 millioner tonn årlig Pelagisk utgjør hovedvekten av fisket målt i volum med omtrent 2 millioner tonn.

11 Norsk matproduksjon k g ) ( e g d n e m rt se u d ro P Skall og blødtdyr Villfanget fisk Oppdrett fisk Kjøtt

12 Pelagisk Største endring i perioden er knyttet til makrell og sild som har gått fra fiskemel- og fiskeolje til konsumprodukter. I 1980 var vi eksportør av fiskemel og olje, og fiskemel og olje ble nyttegjort til dyrefôr, gjødsel, brensel etc. I 2010 er vi importør av fiskemel og olje, og en økende andel nyttegjøres til laksefôr

13 Resultater i hvitfiskindustrien 10 % 8 % 6 % % av driftsinntekter 4 % 2 % 0 % -2 % -4 % -6 % -8 % -10 % Driftsresultat Ordinært resultat Kilde: Nofima ved Bent Dreyer

14 Kriser i torskesektoren Tørrfiskkrisa på 1980-tallet. Produksjon av tørrfisk fra viktig til avgrenset til Lofoten Små torskekvoter mot slutten av tallet ga konkurser og omstilling bort fra filetproduksjon. Saltfisk/klippfisk og frysehoteller som dominerende anvendelse frem til i dag.

15 Status 2010 Færre eiermiljøer Færre landanlegg for bearbeiding Færre lakselslakteri Større oppdrettsmerder Færre og mer effektive fiskefartøy Sterk økning i produksjonen ved hver bedrift

16 Status 2010 forts Kvantum villfisk vil være stabil, men vi har innefor pelagisk fått økt produksjon til konsum Innenfor hvitfisksektoren har vi hatt en dreining mot saltfisk/klippfisk og ombordfrysing. Økende ombordfrysing, og bruk av fryselager Innenfor havbruk har vi hatt en sterk vekst i volum, og tendenser mot økt filetering

17 Bærekraftsdokumentasjon Økt fokus fra innkjøperne på bærekraftsdokumentasjon MSC sertifisering ASC sertifisering, Global Cap Klimaspor Må forvente strengere krav og tilpasninger fra næringen

18 Fokus på råvareproduksjon? Politikk med fokus på råvareproduksjon eller politikk som legger opp til økt bearbeiding i Norge? Frysehotell eller varierte sjømatprodukter? Utvikling i frysetekonologien? Rund laks eller produktspekter som vi har sett i kyllingproduksjonen

19 Drivkrefter frem mot 2030 Verdens matvarebehov Etterspørselstrender Helse og ernæring Energieffektiv produksjon Klima og miljø FOTO: Eksportutvalget for fisk/meike Jenssen

20 Verdens sjømatbehov Millioner tonn Milliarder personer Fangst til fiskemel Fangst til konsum Akvakultur Befolkning

21 Befolkningsveksten Verdens befolkning er sterkt økende, og kravet om effektiv matproduksjon vil øke Lakseoppdrett er svært effektiv matproduksjon målt mot andre høyproteinkilder. 1 kilo fôr gir: 65 kilo laks 20 kilo kylling 13 kilo svin

22 Befolkningsveksten (forts) Verdens matvareprogram spår at havbruk må stå for en stor del av veksten i matvareproduksjon. Hovedveksten globalt vil skje på andre arter enn laks og ørret Laks og ørretproduksjonen er kjennetegnet ved at den har blitt stadig mer fôreffektiv Krav til fôreffektivitet vil øke fremover

23 Eksempler på økt fôreffektivitet Større konsumsildanlegg gir grunnlag for bruk av avskjær til fiskemel og fiskeoljeproduksjon Større lakseslakteri og filetanlegg gir grunnlag for bruk av avskjær til laksemel og lakseoljeproduksjon Andel av råstoff i fiskemel og fiskeolje øker fra avskjær

24 2030? Industrialiseringen vil fortsette slik at råvaren nyttegjøres mest mulig effektivt Med økt politisk fokus på bearbeiding vil vi kunne tilby bredere spekter av sjømatprodukter Strukturendringer vil fortsette, men veterinære og miljømessige sider vil kunne begrense hvor langt den kan gå Bedriftene vil fortsatt lokaliseres utenfor de store sentraene, men det blir færre bedrifter

25 2030? (forts) Havbruksproduksjonen globalt vil øke, også i Norge er det grunnlag for vekst. Fortatt Hollandsk syke? Prognoser for olje- og gass tiliser at vi vil få økt aksept for annen næringsutvikling Teknologiutvikling vil løse utfordringer Havbruksproduksjonen må forventes å øke med 5% årlig 2020=1,6 millioner tonn 2030=2,6 millioner tonn 2040=4,3 millioner tonn

26 Økt produksjon i nord? Hvis vi opplever økende sjøtemperaturer så vil dette påvirke produksjonen Laks og ørret dreies nordover? Kan gir muligheter for andre arter med høyere temepartur? Endringer i vandringen til ville fiskearter?

27 2030? (forts) Fryseteknologi vil avgjøre valg av transport Frossen økt konsentrering, og økt bruk av båt Fersk økt behov for bane, hurtigående båter, brønnbåter, bil inn til knutepunkter? Teknologiutvikling og CO2. Ikke nødvendigvis slik at bilen svartelistes?

28 Sjømat er fremtiden!