Marin sektor er i dag bygget opp rundt to fundamentalt forskjellige produksjonskonsepter.
|
|
- Birgitte Mortensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2
3
4 Marin sektor er i dag bygget opp rundt to fundamentalt forskjellige produksjonskonsepter. Den gamle klassiske hvor det høstes fra en vill natur med all den usikkerhet det innebærer. Så har vi den moderne form for matproduksjon det industrialiserte landbruket flyttet på hav i form av akvakultur. Der usikkerhet rundt volum og kvalitet er redusert betraktelig. Så har vi en hybrid som faktisk er mye brukt i verdens akvakultur der fisken høstes vill i en tidlig fase og «foredlet» i fanget tilstand.
5 Jeg har valgt å se på den delen av sjømatsektoren som ligger på land og tar seg av det råstoffet som kommer på land enten over merdkanten fra oppdrett eller over kaikanten fra ville bestander. Jeg vil rette oppmerksomheten mot produksjon av produkter til humant konsum og blant bedrifter som er lokalisert i Norge.
6
7
8
9 Denne figuren illustrerer når et slikt sesongfiskeri foregår på de viktigste bestandene i den norske fiskeflåten. Figuren illustrerer et annet viktig fortrinn som flåten vet å utnytte de ulike bestandene er tilgjengelig nært kysten på ulike tidspunkt. Det gir rom for å ha en helårig aktivitet i flåten basert på et sesongbasert fiskeri dersom flåten har rettigheter innenfor ulike fiskerier.
10
11
12
13
14
15 Prosjektet og de problemstillingene som presenteres her tar derfor utgangspunkt i en slik markedsbasert modell for å evaluere fangstreguleringene. Referansegruppen har valgt å rette oppmerksomheten mot ulike sentrale utfordringer ved dagens fangstreguleringer og fangstmønster innenfor hvitfisksektoren. Følgende sentrale spørsmål er reist: Hvordan kan problemene med at det landes råstoff av dårlig kvalitet reduseres? Hvordan kan vi unngå at beskatningsmønsteret rettes mot deler av bestandene som kun kan anvendes til produkter som har liten verdi og konkurransekraft i sluttmarkedene? Hvilke effekter gir sesongsvingningene, spesielt for produksjons- og markedsleddet, og hvordan kan de dempes? Basert på et markedsbasert perspektiv og disse overordnede spørsmål har vi evaluert samlekvoteordningen.
16 Det er kanskje en av de viktigste årsakene til at problemene ble så omfattende. Finanskrisen kom på et særdeles utgunstig tidspunkt og i et marked som sektoren var svært avhengig av. Her ser vi den biologiske og økonomiske begrunnelsen for fangstleddets valg av høstingsstrategi for torsken. For å maksimere verdien av en knapp kvote må rederne forholde seg til sesongmessige svingninger i pris, fangstrater, avstand til fiskefelt og alternativkostnadene. I dette tilfellet innebærer alternativkostnader bortfall av inntekter fra fisket etter andre arter enn torsk. 16
17 Det er kanskje en av de viktigste årsakene til at problemene ble så omfattende. Finanskrisen kom på et særdeles utgunstig tidspunkt og i et marked som sektoren var svært avhengig av. Her ser vi den biologiske og økonomiske begrunnelsen for fangstleddets valg av høstingsstrategi for torsken. For å maksimere verdien av en knapp kvote må rederne forholde seg til sesongmessige svingninger i pris, fangstrater, avstand til fiskefelt og alternativkostnadene. I dette tilfellet innebærer alternativkostnader bortfall av inntekter fra fisket etter andre arter enn torsk. 17
18 Fiskerne baserer sin tilpasning på generasjoners erfaringer både når det gjelder marked og torskens biologi. I vinterhalvåret er fangstraten på sitt høyeste; torsken som fanges (rød linje) er best betalt (blå linje) og alternativkostnadene det vil si tap av inntekter fra andre bestander (grønn linje)- er på sitt laveste og avstanden mellom felt og kjøper er på sitt korteste (lilla linje). Svingingene i disse sentrale faktorene har ligget stabil i alle år og vi har gitt opphav til et sesongbasert uttak av torsk i vinterhalvåret. 18
19
20 Hva er det så med torsken og kriser. Denne figuren forteller det meste torskesektoren har kriser opp gjennom årene som ofte kan kobles til kraftige kutt i kvotene. Krisene skaper endringer i den underliggende produksjonsstrukturen. Tørrfiskkrisa på 80-tallet bidro til å redusere denne produksjonen kraftig fra å være en viktig produktgruppe avgrenses denne produksjonen til Lofoten. På slutten av 80-tallet fikk vi antagelig den mest alvorlige krisen med historisk lave kvoter og som ble oppfisket før april var halvveis. Konkursraset i etterkant besto først og fremst av viktige filetprodusenter samtidig som mange mindre anlegg la ned filetproduksjonen og konsentrerte seg om saltfisk. I oppturen på 90-tallet overtok saltfisk og klippfisk den dominerende rollen. Samtidig kom frysehotellene og koblet norsk fiskerinæring opp i et globalt råvaremarked. Den neste nedturen kom i årtusenskiftet og kombinert med vanskelige valutaforhold fikk filetindustrien nok et banesår. Ved inngangen til dagens saltfiskkrise sto vi altså tilbake med en underliggende produksjonsstruktur på land med to viktige utganger salfisk/klippfisk og rundfrossen. Tørrfisk- og filetproduksjonen var kraftig redusert i forhold til utgangspunktet. Antall bedrifter og sysselsatte i filetsektoren var redusert med 70 prosent siden Produksjonen halvert siden Aldri har det vært produsert mer klippfisk i Norge enn i 2007.
21 --- og normalt landes 80 % av torsken i saltfiskbeltet på vinterhalvåret som illustrert i denne figuren. I en markedskrise for torsken har fiskerne valgt/blitt tvunget til å ta lagerholdet ved å la store deler av kvoten stå ufisket. I tillegg vil de få høyere alternativkostnader og fangstkostnader ved å ta den opp på et mindre gunstig tidspunkt om de klarer det. Utviklingen i årets fiske møtte imidlertid en stor hindring knyttet til den tradisjonelle høstingen av torsk. Fisket ble forhindret av kjøpestopp og restriksjoner i fangst knyttet til salg. Hittil i å ligger vi langt etter fjoråret og totalkvoten er økt. I 2009 vil vi med andre ord få testet ut om det er mulig å få tatt ut om lag 110 tusen tonn torsk i løpet av perioden mai - desember.
22
23
24 Effekten av god forvaltning - og kanskje en ekstra grad eller to varmere Barentshavsvann - kan illustreres med dette bildet. Det er 30 favns flo med noen av de høyeste registreringene av torsk jeg har sett. Det er tatt på Malangsgrunnen en fin dag i mars. Jeg skal ikke påstå at det aldri har vært mer torsk på Malangsgrunnen men jeg tror jeg har mine ord i behold når jeg sier at aldri har det vært så få fiskere på Malangsgrunnen en fin vinterdag når det har vært slike torskemengder der særlig når så mange ikke hadde tatt sine kvoter på dette tidspunktet. Dagens problemer er ikke klassiske vi har en stor torskebestand, rikelig med kvoter, godt vær og god tilgjengelighet. Det er også en viktig dimensjon med kriseforståelsen.
25 -. Og en fantastisk fisk perfekt til salting midt i saltfiskbeltet med mange bedrifter på land med en kapasitet og en kompetanse til å ta svært store volum på kort tid. I tillegg kom innsiget på et tidspunkt og i et område som alle forventet.
26
27 På et eller annet tidspunkt ble følgende sannhet etablert; Vi kan ikke forvente større volum fra de ville bestandene fordi de er overbeskattet. Denne erkjennelsen er svært defensiv og indikerer at oppbygging og bærekraftig forvalting er så vanskelig at vi bare kan gi opp. Denne tabellen er imidlertid oppmuntrende og gjør det fristende å spørre om påstanden er riktig. En optimistisk tilnærming kan være at vi er i ferd med å gå inn i en periode hvor det gjennom god forvaltning er mulig på en bærekraftig måte å hente ut stadig større volum ut av våre bestander. Hvor stort potensial vi har er illustrert i den siste kolonnen hvor vi har sett på hvor store uttak vi har hatt tidligere fra de samme bestandene. Da snakker vi altså om en ytterligere økning på tonn svimlende tall. Det ligger altså et stort matpotensial i god forvaltning. Det kan imidlertid være på sin plass å være litt nøktern. Vi har som vist tidligere trodd at vi hadde knekket koden for god forvaltning og fått kraftige nedturer. En viktig innvending er at vi ikke kan forvente at alle bestandene kan være på topp samtidig. En annen er at de historisk høye kvotene var så høye at de i seg selv bidro til en kraftig nedtur.
28
29
30 Diskusjonen rundt dagens leveringsplikt er interessant. den var imidlertid basert på det beste i teknologi, struktur og marked på 50- og 60- tallet. Men mye har forandret seg siden den gang. Her er en våt drøm knyttet til en fremtidig klynge basert på dagens teknologi, struktur og marked i hvitfisksektoren. Og uten bindinger fra gamle strukturer og teknologiske løsninger. De nye trålerne og snurrevadbåtene som kommer kan de fange fisken levende? - og hvordan kan Bjørg Pauline kobles opp mot dem.?
31 Her er bildet utvidet med det mest oppløftende som er kommet i kystflåten speedsjarker med autoline. Alt dette kan være viktige bidragsytere for å løse fire hovedutfordringer i hvitfisksektoren Usikkerhet knyttet til når fisken landes, hvor fisken landes, hvor store volum og hvilken kvalitet den har.
32 Hvorfor vi ikke har klart å realisere min våte drøm kan være mange. Noen kan vi påvirke andre må vi bare tilpasse oss. Det ville imidlertid være svært nedslående dersom det er lovverket som er den største bremsen.
33
34
2
1 2 3 4 5 Samtidig sliter sektoren med noen kompetansemessige ulemper. 6 7 Prosjektet og de problemstillingene som presenteres her tar derfor utgangspunkt i en slik markedsbasert modell for å evaluere
DetaljerTakk for invitasjonen.
Takk for invitasjonen. Til å lage denne presentasjonen har jeg hatt god hjelp. Min gode kollegaer har som alltid foret meg med tall og statistikk FHF og FKD har kjørt prosjekt hos oss som har gitt resultater
DetaljerMarkedsbaserte reguleringer - bedre utnyttelse av råstoffet?
Markedsbaserte reguleringer - bedre utnyttelse av råstoffet? Bent Dreyer Fiskeriforskning Innhold Markedstilpassede høstingsstrategier - perspektivet Tidligere prosjekt og funn Framtidige utfordringer
DetaljerMarkedstilpassede høstingsstrategier - et alternativ til dagens olympiske fiske Bent Dreyer Fiskeriforskning
Markedstilpassede høstingsstrategier - et alternativ til dagens olympiske fiske Bent Dreyer Fiskeriforskning Innhold Markedstilpassede høstingsstrategier - perspektivet Tidligere prosjekt og funn Framtidige
DetaljerRegulerer en vekk verdiene?
Regulerer en vekk verdiene? Bent Dreyer Fiskeriforskning Innhold Hvorfor har vi strenge fangstreguleringer? Utfordringer og muligheter Konklusjon Stor bestand Lav fangstkapasitet Allmenningens tragedie
DetaljerMarkedsbaserte reguleringer
Markedsbaserte reguleringer Bent Dreyer Fiskeriforskning Innhold Hvorfor har vi strenge fangstreguleringer? Markedsbaserte reguleringer Utfordringer og muligheter Videreføring Stor bestand Lav fangstkapasitet
DetaljerNorsk sjømatsektor har vist seg å ha et svært godt utgangspunkt i en global økonomi.
1 2 3 Norsk sjømatsektor har vist seg å ha et svært godt utgangspunkt i en global økonomi. 4 Marin sektor er i dag bygget opp rundt to fundamentalt forskjellige produksjonskonsepter. Den gamle klassiske
DetaljerNorge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima
Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi Bent Dreyer Nofima Innhold Naturgitte fortrinn og ulemper Status Utfordringer Mange og til dels motstridende mål Mål Bærekraft (max. volum)
DetaljerLønn utgjør 8-18%, råstoff 62-77%, totalt 75%-83%
1 2 3 4 Lønn utgjør 8-18%, råstoff 62-77%, totalt 75%-83% 5 Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen
DetaljerTeknologiutvikling i marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer & Bjørn I. Bendiksen
Teknologiutvikling i marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer & Bjørn I. Bendiksen Innhold Marin sektor Makrotallenes tale Konkurransefortrinn Muligheter og trusler Makrotallenes tale
DetaljerOpplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd
Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd Resultater fra en intervjuundersøkelse i fiskeindustrien To prosjekter Vertikal organisering Frysehoteller Påskjøt innenfor samarbeid og koordinering
DetaljerFiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010
Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:
DetaljerMarkedsbaserte reguleringer
Markedsbaserte reguleringer Gull av gråstein eller Keiserens nye klær? John R. Isaksen Fiskeriforskning Innledning Denne meldingen legger et verdikjedeperspektiv til grunn for fiskeripolitikken St.meld.
DetaljerKjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig
Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten
DetaljerMarkedsbasert høsting Bent Dreyer Fiskeriforskning
Markedsbasert høsting Bent Dreyer Fiskeriforskning Innhold Markedstilpassede høstingsstrategier - perspektivet Tidligere prosjekt og funn Mulige retninger for prosjektet FISKERIPOLITISKE MÅL 1975 1985
DetaljerFangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning
Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning Innhold Markedsbaserte høstingsstrategier Hvem tar loddetorsken og hvorfor? Kan endringer i fangstreguleringene
DetaljerVirkemidler for økt bearbeiding og lønnsomhet
Virkemidler for økt bearbeiding og lønnsomhet Bent Dreyer 05.02.13 Styringsgruppemøte i Torskeprogrammet 1 Verdens fremste sjømatnasjon Sosial bærekraft Bearbeidingsgrad Økonomisk bærekraft Lønnsomhet
DetaljerFiletbedriftene har vært lokalisert nært de store fangst- og gytefeltene for den nordøstatlantiske torsken. Deres fortrinn har vært en unik tilgang
Filetbedriftene har vært lokalisert nært de store fangst- og gytefeltene for den nordøstatlantiske torsken. Deres fortrinn har vært en unik tilgang til fisk. Globaliseringen av råvaremarkedet, drevet av
DetaljerNorges Fiskarlag. Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere
Norges Fiskarlag Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere Vår rolle i kystens næringsliv 27 280 årsverk i næringen 1 fisker -> 2,14 årsverk 1 kr fiskeri -> Kr. 4,88 Nøkkeltall for
Detaljer3. For hvilke foredlingsbedrifter / geografiske områder er dette et eventuelt problem?
Landingsmønsteret i torskefiskeriene - svar på 21 konkrete spørsmål fra FKD 1. Hva er hovedårsaken til dagens landingsmønster i torskesektoren? Landingsmønsteret er etter vår vurdering et resultat av flere
DetaljerMarin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer
Marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer Innhold Marin sektor Makrotallenes tale Konkurransefortrinn Muligheter og trusler Flyttestrøm og lokale fortrinn Globalisering og lokaliseringsvalg
DetaljerNotat Tittel: Hva betyr verdiskaping? Verdiskaping og lønnsomhet i torskefisknæringen
Notat Tittel: Hva betyr verdiskaping? Verdiskaping og lønnsomhet i torskefisknæringen Forfatter(e)/Prosjektleder: Bjørn Inge Bendiksen Avdeling: Næring og bedrift Oppdragsgiver: Fiskeri og havbruksnæringens
DetaljerOm kapasitet og kvalitet Bent Dreyer Fiskeriforskning
Om kapasitet og kvalitet Bent Dreyer Fiskeriforskning Kapasitet - innhold Krisen og mulige årsaker Status kapasitet hvitfiskindustrien Krisen og mulige årsaker Ordinæ rt resultat før skatt (% av driftsinntekter)
DetaljerUtviklingen i kystflåten med dagens kvotesystem effekter av strukturpolitikken
Utviklingen i kystflåten med dagens kvotesystem effekter av strukturpolitikken KYST, FISK OG FRAMTID TROMSØ, 22. NOVEMBER 2018 John R. Isaksen Øystein Hermansen Thomas Nyrud Bent Dreyer Rapport 1/2017
DetaljerSpørsmål 1: Hva er hovedårsaken til dagens landingsmønster i torskesektoren?
Fiskeri- og kystdepartementet PB 8118 Dep 0032 OSLO FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 99 11 00 00 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 Oslo 5. september 2011
DetaljerSuksesskriterier i fiskeindustrien. Presentasjon for Norway Seafoods
Suksesskriterier i fiskeindustrien Presentasjon for Norway Seafoods Innhold Torskeprogrammet Utfordringer i torskesektoren Råvareleveranser som suksesskriterium i fiskeindustrien Mål Utvikle kunnskap
DetaljerFiskeriene en viktig del av kystens næringsliv
Fiskeriene en viktig del av kystens næringsliv Havnelederforum 1. 02.18 Otto Gregussen, generalsekretær Vår rolle i kystens næringsliv 10 000 fiskere - 27 280 årsverk i næringen 1 kr fiskeri -> 4,88 kr
DetaljerRåstoff- og konkurransesituasjonen. Johannes Nakken
Råstoff- og konkurransesituasjonen Johannes Nakken Definisjon / avgrensing Legger til grunn at det er pelagisk råstoff til norsk konsumindustri og konkurransesituasjonen i forhold til samlet råstofftilførsel
DetaljerVi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien
Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien og i flåten de siste 15-20 årene. Figuren viser samlet
DetaljerRåstoff til besvær? Marianne Svorken, Bent Dreyer og Kjell Grønhaug
Råstoff til besvær? Marianne Svorken, Bent Dreyer og Kjell Grønhaug Norsk fiskeindustri har alltid hatt et altoverskyggende problem usikker råvaretilgang. Bedriftene på land må forholde seg til store variasjoner
DetaljerHva blir førstehåndsprisen på torsk i 2015?
Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2015? Terje Vassdal UiT Handelshøgskulen Torskefiskkonferansen 23.oktober 2014, Radisson Blu Hotel, Tromsø Tema for denne presentasjonen Det er generelt en negativ
DetaljerBasert på: Henriksen, E (20113) «Lønnsom foredling av hvitfisk i Norge hva skal til? Oppsummering av foredragsserie holdt for LO, supplert med
1 Basert på: Henriksen, E (20113) «Lønnsom foredling av hvitfisk i Norge hva skal til? Oppsummering av foredragsserie holdt for LO, supplert med relevant litteratur.» Rapport 44/2013 Nofima. 2 Mens i overkant
DetaljerKan vi få 40 kroner kiloet for norsk torsk?
Kan vi få 40 kroner kiloet for norsk torsk? Frank Asche, University of Florida og Universitetet i Stavanger Trondheim, 17.08.2016 1 40 kroner kiloen for torsk på kaikanten? Ja, selvfølgelig er det mulig
DetaljerKonsekvenser av store kvoteøkninger
Konsekvenser av store kvoteøkninger Konsekvenser av store kvoteøkninger Forvaltningsregelen for NA torsk slår fast at man i tillegg til hensynet til torskebestanden skal: bidra til stabilitet og forutsigbarhet
DetaljerLønnsom og effektiv fiskeindustri
Lønnsom og effektiv fiskeindustri Bent Dreyer og Bjørn I. Bendiksen 29.03.2012 Generalforsamling FHL 1 Innhold Perspektiv Tallenes tale Hvor går norsk fiskeindustri? 29.03.2012 Generalforsamling FHL 2
DetaljerFylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 4.fylkesting samling En konkurransekraftig sjømatindustri 07.desember 2016, Bodø
Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 4.fylkesting samling En konkurransekraftig sjømatindustri 07.desember 2016, Bodø Havressursloven slår fast at fisken i havet er fellesskapets eiendom. Det
DetaljerFiskeri, nok råvare for liten foredling
Vi er fiskernes eget salgslag Havets muligheter er vår fremtid Våre fiskere driver et bærekraftig ressursuttak Vi driver en moderne markedsplass for villfanget sjømat Vi garanterer fiskerne oppgjør Fiskeri,
Detaljer1 2 I mellomkrigstida ble trepartssamarbeidet mellom partene i arbeidslivet og staten etablert. Samarbeidet var og er basert på en felles forståelse av et produktivt arbeidsliv skal sikre privat (arbeid
DetaljerVirkemidler for økt bearbeiding og lønnsomhet i sjømatnæringen
Virkemidler for økt bearbeiding og lønnsomhet i sjømatnæringen Bent Dreyer 15.-16.01.13 Årsmøte NNN 1 Verdens fremste sjømatnasjon Sosial bærekraft Bearbeidingsgrad Økonomisk bærekraft Lønnsomhet Økologisk
DetaljerTendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn
1 2 3 Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn uforedlet torsk (23 % av norske landinger og import
DetaljerHøstfiske og restkvoter
Høstfiske og restkvoter Hva er de relevante problemstillingene? Edgar Henriksen 13.7.211 Høstfiske og restkvoter 1 Innhold Sesongprofil og kvoteutnyttelse i kystflåten Landinger og eksport Økende grad
DetaljerMarkedsorientert Verdiskaping i norsk fiskeforedling Bent Dreyer Fiskeriforskning
Markedsorientert Verdiskaping i norsk fiskeforedling Bent Dreyer Fiskeriforskning Innhold Suksesskriterier før og nå Utfordringer gamle og nye Fra visjon til innovasjon Håp i henganes snøre? Suksesskriterier
DetaljerSametingets innspill til Pliktkommisjonens møte i Hammerfest den 5. september 2016
Notáhta Notat Geasa/Til: TilSbr_Navn. Min čuj./vår ref: 16/3898-2 Beaivi/Dato: 01.09.2016 Sametingets innspill til Pliktkommisjonens møte i Hammerfest den 5. september 2016 Viser til kommisjonens invitasjon
DetaljerSVAR TIL SPØRSMÅL OG PROBLEMSTILLINGER - LANDINGSMØNSTERET I TORSKEFISKERIENE
FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Reguleringsseksjonen Postboks 185 Sentrum Saksbehandler: Erling Johan Johansen Telefon: 959 34 455 5804 Bergen Att: Synnøve Liabø Vår referanse: 11/11343-2 Deres referanse:
DetaljerStrukturendringer i norsk hvitfiskindustri Styringsgruppemøte i Rammeprogram for økt lønnsomhet i torskesektoren 21.
Strukturendringer i norsk hvitfiskindustri Styringsgruppemøte i Rammeprogram for økt lønnsomhet i torskesektoren 21. september 2011 Bjørn Inge Bendiksen 21.09.2011 1 Mange drivere for endringer i industristruktur
DetaljerMøre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1
Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer
DetaljerUtfordringer og muligheter for kystflåten. Forum Marine Næringer , Hammerfest Jon-Erik Henriksen
Utfordringer og muligheter for kystflåten Forum Marine Næringer 2017 15.11.2017, Hammerfest Jon-Erik Henriksen Innhold Hvem er kystflåten Ressurssituasjon og økonomi i kystflåten Fiskeriene som distriktspolitisk
DetaljerArbeiderpartiet Havet, folket og maten. Bent Dreyer. Innhold. Havet som spiskammer. Utfordringer. Arbeiderpartiet
Havet, folket og maten Bent Dreyer Innhold Havet som spiskammer Utfordringer 1 Europe, according to Yanko Tsvetkov Konkurransekraft i en global økonomi Verdiposisjon Lav Normal Høy Kostnadsposisjon Lav
DetaljerSmått er godt kvalitet kontra kvantitet!
Smått er godt kvalitet kontra kvantitet! Styringsgruppemøte i Tromsø 5.2.2013 Edgar Henriksen og Morten Heide Innhold. Produktiviteten øker Mest mulig på kortest mulig tid fremmer ikke kvalitet! Dårlig
DetaljerLys i husan i verdens fremste sjømatnasjon. Petter Holm UiT Norges Arktiske Universitet Norges fiskerihøgskole
Lys i husan i verdens fremste sjømatnasjon Petter Holm UiT Norges Arktiske Universitet Norges fiskerihøgskole Mot en ny samfunnskontrakt Det er spenninger mellom ulike mål og verdier i fiskerisektoren
DetaljerHavbruks- og fiskerisektoren i Rogaland. Ragnar Tveterås
Havbruks- og fiskerisektoren i Rogaland Ragnar Tveterås Matstrategisk møte i Måltidets hus 23. august 212 Maksimering av fremtidig verdiskaping (BNP) tilsier at ressurser (arbeidskraft, kapital) bør settes
DetaljerEr det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?
Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Edgar Henriksen Stokmarknes: 3. mars 2012 Innhold Utviklingen av fiskeripolitikken over tid Lukkeprosessen Skift i politikk: Fra å beskytte fiskerne til
DetaljerUtfordringer og muligheter for norsk fiskerinæring
Utfordringer og muligheter for norsk fiskerinæring Nordland fylkesting 1.12.2009 www.rafisklaget.no Tema Status i torskefiskeriene pr november Utsikter og utfordringer 2010 Status omsetning Finanssituasjonen
DetaljerSmått er godt kvalitet kontra kvantitet!
Smått er godt kvalitet kontra kvantitet! Sjømatdagene 22.1 23.1.2013 Edgar Henriksen Innhold. Produktiviteten øker Mest mulig på kortest mulig tid fremmer ikke kvalitet! Dårlig pris og dårlig lønnsomhet.
DetaljerLandingsmønster for torsk
Landingsmønster for torsk 1980-2010 Et hovedargument for eventuelle endringer synes å være knyttet til ønsket om å redusere sesongvariasjonene i torskefisket. Vi har i det følgende kartlagt leveringsmønsteret
DetaljerFangstbasert akvakultur status, barrierer og potensial
RAPPORT 19/2006 Utgitt august 2006 Fangstbasert akvakultur status, barrierer og potensial Bent Dreyer, Bjørg Helen Nøstvold, Morten Heide, Kjell Ø. Midling og Leif Akse Norut Gruppen er et konsern for
DetaljerForvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.
Kolmule Status: Det har vært økende overbeskatning av bestanden de siste årene. Bestanden er nå innenfor sikre biologiske grenser, men høstes på et nivå som ikke er bærekraftig. Gytebestanden ble vurdert
DetaljerNærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi
Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.
DetaljerMetode Desk-top studies for some issues, field studies for others Case-studier, intervjuer med bedrifter i ulike land og med ulike strategier
1 2 3 Metode Desk-top studies for some issues, field studies for others Case-studier, intervjuer med bedrifter i ulike land og med ulike strategier Aanalysenivå Regioners konkurransedyktighet Bedrifters
DetaljerSTØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF?
STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? Foredrag Kystnæringskonferansen Leknes i Lofoten 23.9.2011 Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Universitetet i Tromsø Disposisjon
DetaljerNærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016
Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom til forslag om hevet kvotetak i kystflåten over 11 meter Oppsummering Natur og Ungdom mener det ikke bør åpnes
DetaljerHØRING AV ARBEIDSGRUPPERAPPORT OM GJENNOMGANG AV RÅFISKLOVEN
Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 0032 OSLO Vår ref.: 1273/12/SOH 11/252 Dir.innvalg: 77 66 01 23 Deres ref.: 201000973- /KPV Dato: 21.02.2012 Postboks 6162 N-9291 Tromsø Tlf.: +47 77 66 01 00
DetaljerNofima Marked Postboks 6122, 9291 Tromsø Besøksadresse: Muninbakken 9-13 Tlf.: 77 62 90 00, faks: 77 62 91 00 E-post: marked@nofima.
Nofima Marked Postboks 6122, 9291 Tromsø Besøksadresse: Muninbakken 9-13 Tlf.: 77 62 90 00, faks: 77 62 91 00 E-post: marked@nofima.no Internett: www.nofima.no ARBEIDSNOTAT Dette arbeidsnotatet inneholder
DetaljerPliktbelagte industrianlegg - hva betyr pliktbortfall for lokal sysselsetting og bosetting?
Pliktbelagte industrianlegg - hva betyr pliktbortfall for lokal sysselsetting og bosetting? Edgar Henriksen Tromsø 9.8.216, NFH Foredrag for «Pliktkommisjonen» 1 En kontrafaktisk diskusjon? Historiske
DetaljerLevendefangst og mellomlagring
Levendefangst og mellomlagring Arbeid i regi av Villfiskforum v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag / FHF Villfiskforum Villfiskforum ble opprettet av Norges Fiskarlag vinteren 2005. Forumet skal: Samle
DetaljerForskning på norsk vårgytende sild
JIM/ 24. oktober 2014 Havforskningsinstituttet Nærings- og fiskeridepartementet Forskning på norsk vårgytende sild Fiskebåt mener vi har en utilfredsstillende situasjon når det gjelder forskningen på norsk
DetaljerFiskerinæringen frem fra glemselen -
Fiskerinæringen frem fra glemselen - et historisk perspektiv på utviklingen i næringen, ispedd noen vyer for fremtiden. Bent Dreyer Innhold Den blå åker Norge som global leverandør av sjømat Naturgitte
DetaljerHva blir førstehåndsprisen på torsk i 2016?
Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2016? Terje Vassdal Handelshøgskolen ved Universitetet i Tromsø Torskefiskkonferansen 22.oktober 2015, Radisson Blu Hotel, Tromsø Årene fra 2007 har vært A. De verste
DetaljerFaktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen
Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen 1 Innledning I dette studie er mål å knytte sammen relevant kunnskap
DetaljerHvem vinner råstoffkampen?
Hvem vinner råstoffkampen? Terje Vassdal Universitetet i Tromsø Presentert på NorFishing, Trondheim, 15. august 2012 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004
DetaljerBarometer på fiskeindustrien
Barometer på fiskeindustrien Edgar Henriksen Seniorforsker Nofima Innhold, eller hva påvirker trykket Råstofftilgangen Overvåking av vinterfisket Levendelagring Litt om produktmarkedet Portugal Fersk ubearbeidet
DetaljerNorske reker fangst, priser og eksport
Norske reker fangst, priser og eksport Norsk rekefangst falt med 4700 tonn i 2012, ned fra 24500 tonn i 2011 til 19800 tonn i 2012. Det var rekefisket i Barentshavet som sviktet mens kystrekefisket hadde
DetaljerMarkeds- og omsetningssituasjonen - utsiktene videre inneværende sesong
Markeds- og omsetningssituasjonen - utsiktene videre inneværende sesong Myre 29.1.2015 Tema Litt om fjoråret omsetning og marked Omsetningen og utsikter 2015 Ny kvalitetskontroll i regi av Råfisklaget
DetaljerUtredning av konsekvenser av fiskerier i området Lofoten - Barentshavet
Fiskeridirektoratet Pb. 185 Sentrum 584 Bergen Utredning av konsekvenser av fiskerier i området Lofoten - Barentshavet Høringsuttalelse, Norges Naturvernforbund Norges Naturvernforbund har med stor interesse
DetaljerNorge verdens fremste sjømatnasjon
Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:
DetaljerMange gode drivkrefter
Utfordringer og muligheter for norsk fiskerinæring Geir Ove Ystmark Direktør Næringsutvikling FHL Bodø 01.12.2009 Mange gode drivkrefter Verdens matvarebehov Etterspørselstrender Helse og ernæring Energieffektiv
DetaljerArbeidsnotat. I dette notatet oppsummeres funnene fra disse analysene, med særlig vekt på de konkrete spørsmålene som FKD stiller.
Nofima AS Postboks 6122, NO-9291 Tromsø Besøksadresse: Muninbakken 9 13 Tlf.: 77 62 90 00, faks: 77 62 91 00 marked@nofima.no www.nofima.no Organisasjonsnr.: NO 964 441 898 MVA Arbeidsnotat Dette arbeidsnotatet
DetaljerPrisfall på over 40% fra toppen i 2008. Kraftig prisfall høsten 2012 fortsatte vinteren og våren 2013. En liten oppgang i april, mye pga av noe bedre
1 Norsk fangst og priser på torsk ICES juni 2012 : kvoteråd på 940 000 tonn for 2013, 1 020 000 inkl kysttorsk Ville gi 20% mer torsk ut i markedene Historisk topp i norsk fangst av torsk, forrige i 1971
DetaljerFORBUD MOT Å FISKE SILD I SOGNEFJORDEN OG NORDFJORD
SAK 24/2016 FORBUD MOT Å FISKE SILD I SOGNEFJORDEN OG NORDFJORD 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår et forbud mot å fiske sild med not i Sognefjorden og i Nordfjord øst for 5 N30 Ø. 2 BAKGRUNN Lokale
DetaljerStrukturering og sesongprofil
Strukturering og sesongprofil - Gir strukturering seg utslag i sterkere sesongtopper? John R. Isaksen Bakgrunn Sesongsvingningene er ei sentral utfordring for kvitfisknæringa I forrige møte henvisning
DetaljerFiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen
Fiskerinæringen i framtiden Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Norges Fiskarlag Har 183 lokale fiskarlag langs hele kysten Representerer alle typer fiskefartøy de minste kystfartøy
DetaljerEt nytt haveventyr i Norge
Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive
DetaljerTorskeprogrammet Fra diagnose til behandling. Bent Dreyer. Innhold. 1. Verdiforankring
Torskeprogrammet Fra diagnose til behandling Bent Dreyer Innhold 1. Verdiforankring 2. Utfordringer/Tiltak a) Fangstreguleringen b) Førstehåndsmarkedet c) Kapasitetstilpasning 1 Torskeprogrammet Målavklaring
DetaljerHva skjer i hvitfiskindustrien? Bent Dreyer
Hva skjer i hvitfiskindustrien? Bent Dreyer Innhold Bakgrunn Status hvitfisk Konkurransefortrinn Samspill og verdiskaping Konklusjon Hvaskjerihvitfiskindustrien?NN/dag/mnd/år - Fiskeriforskning - Kan kopieres/videreformidles
DetaljerBetydning av variabel råstoffkvalitet for resten av verdikjeden
Betydning av variabel råstoffkvalitet for resten av verdikjeden Morten Heide og Edgar Henriksen Vi har intervjuet 3 filetprodusenter 3 saltfiskprodusenter 3 tørrfiskprodusenter hvorav 2 eksporterer selv
DetaljerLevendelagret torsk og filetkvalitet Forskningsdagene 2015
Levendelagret torsk og filetkvalitet Forskningsdagene 2015 Doktorgradsstudent: september 2015 Hva er levendelagret torsk? Vill torsk fanges og holdes levende ombord til den blir levert og overført Først
DetaljerReker fangst, priser og eksport
Reker fangst, priser og eksport Norsk rekefangst ble redusert med 4300 tonn i 2016, ned fra 23000 tonn i 2015 til 18700 tonn i 2016. Det var en sterk tilbakegang i rekefisket i Barentshavet og kystrekefisket
Detaljer-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008
WWFs fiskeriarbeid i id -og holdninger til selfangst Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største
DetaljerHvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.
Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.2010 Prinsipper som tas opp i dette foredraget: Bærekraftighet/Føre-var
DetaljerMarine næringer i Nord-Norge
Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013
DetaljerLaksevekst basert på biprodukter; kan vi knekke flaskehalser? Petter Martin Johannessen, Forsyningsdirektør EWOS
Laksevekst basert på biprodukter; kan vi knekke flaskehalser? Petter Martin Johannessen, Forsyningsdirektør EWOS 1. Økt produksjon med bærekraft 2 1. Økt produksjon med bærekraft 3 Mer oppdrett krever
DetaljerFørsteleddet som tilrettelegger for resten av verdikjeden
Førsteleddet som tilrettelegger for resten av verdikjeden TRONDHEIM 22. AUGUST 2018 WEBJØRN BARSTAD KONSERNDIREKTØR HVITFISK LERØY SEAFOOD GROUP ASA #1 Trender i sjømatbransjen og visjoner for hvitfiskog
DetaljerSeksjon: Reguleringsseksjonen
FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Synnøve Liabø Boks 8118 Dep Telefon: 46802971 Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 11/8895 Deres referanse:
DetaljerDeres ref: Vår ref: Dato
Fiskeri og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 OSLO Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon: 99 11 00 00, Telefaks: 23 08 87 31 Internett: www.fhl.no, Epost: firmapost@fhl.no Org. nr.: 974 461
DetaljerFISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest
FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest Scanfishphoto/J.R.Gerhardsen, M/S "Teigenes" Foto: Guro Møen
DetaljerHva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050?
FHL`S årsmøte i Ålesund 20.mars 2013 Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050? v/ Karl A. Almås SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Verdiskaping basert på produk6ve hav i 2050 Teknologi for et bedre samfunn
DetaljerHummerfisket 2014 - arbeidsrapport
Hummerfisket 2014 - arbeidsrapport Dette er en arbeidsrapport til alle de som bidrar med hummerdagbok. Fjorårets hummerfiske var det syvende året etter at nye reguleringer ble innført i 2008. I 2014 gikk
DetaljerTorskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017
Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Gjert E. Dingsør Innhold Status og råd for: Nordøst arktisk torsk Nordøst arktisk hyse Nordøst arktisk sei Kort om blåkveite og
DetaljerPresentasjonen er basert på en artikkel i Økonomisk fiskeriforsking, Nr 1-2012, side 33-54: Finstad, B-P, Henriksen, E. & Holm, P.
Presentasjonen er basert på en artikkel i Økonomisk fiskeriforsking, Nr 1-2012, side 33-54: Finstad, B-P, Henriksen, E. & Holm, P. Fra krise til krise forventninger og svik i norsk fiskerinæring Oppbyggingen
DetaljerI mål med 2014. Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? Sjømatdagene 2015. v/ Ragnar Nystøyl. Scandic Hell, Stjørdal 20.
I mål med 2014 Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2015 Scandic Hell, Stjørdal 20. Januar - 2015 Årets Quiz: Hva er dette? Årets Quiz: Hva er dette? Svar: Antall
Detaljer