Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd

Save this PDF as:

WORD PNG TXT JPG

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd"

Gabriel Helgesen
3 år siden
Visninger:

Transkript

1 Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd Resultater fra en intervjuundersøkelse i fiskeindustrien To prosjekter Vertikal organisering Frysehoteller Påskjøt innenfor samarbeid og koordinering mellom flåte og industri To studenter på tur (Lofoten - Finnmark) Dybdeintervjuer med bedriftsledere Supplert med telefonintervju Intervjuene Noen spørsmål av sorten Hva er din mening om... Andre i form av: Ta stilling til følgende utsagn:... Hvor enig er du, på en skala fra til? Helt uenig Helt enig Bedriftene Til sammen bedrifter (Trøndelag til Øst-Finnmark) i Finnmark i Troms 0 i Nordland (hhv. / i Lofoten/Vesterålen) i Trøndelag Filet, saltfisk, klippfisk, tørrfisk og fiskematbedrifter, i alle størrelser Sysselsetter om lag.00 ansatte

er din mening om... Andre i form av: Ta stilling til følgende utsagn:... Hvor enig er du, på en skala fra til?

2 Eierskap i flåten Langsiktige avtaler bedrifter har eierinteresser i fiskeflåten Filet - Trålere Konvensjonell - Kystfartøy Ingen bedrifter har flåte på eiersiden Graden av integrasjon samvarierer i stor grad med den ledelsens subjektive oppfatning Halvparten av bedriftene har slike Men det er et definisjonsspørsmål: Hva er en langsiktig samarbeidsavtale? Avtaler mot fartøy, søster- eller datterbedrifter Avtaler på salgssiden Vi har forsøkt å få til slike mot kystflåten, men de vegrer seg for å binde seg til oss over tid. Råstoffkilder 9 fikk råstoff fra fryselagre Mellom 0 og.00 tonn Mellom og 0 prosent av totalt mottak fikk fra egne fartøy Mellom 0 og.000 tonn Mellom og 0 prosent av totalt mottak prosent av totalt mottak kom fra fristilte fartøy hadde langsiktige avtaler mot flåten og mottok om lag 0 prosent fra disse kildene Kapasitetsutnyttelse Bedriftene ble bedt om å oppgi en normal -kapasitet i produksjonen Varierte mellom 0 og tonn De fleste lå i nærheten av denne kapasitetsgrensen Gjennomsnittlig kapasitetesutnyttelse 9 % Fem bedrifter lå -0% under normal kapasitetsutnyttelse

Avtaler mot fartøy, søster- eller datterbedrifter Avtaler på salgssiden Vi har forsøkt å få til slike mot kystflåten, men de vegrer seg for å binde seg til oss over tid.

3 Råstoffkilde tilfredshet Råstoffleverandørsammensetning Fiskeind. Oppdrett Lev. lagr. Fryselager Egne fartøy Frie fartøy Fartøy m/avt. Stabilt for de fleste bedrifter de senere år Noen årsaker til endringer: Økt satsing på ferske produkter skaper behov for ferskt råstoff Færre garnbåter - både som følge av strukturering og satsing på ferske produkter - og færre små fartøy Strukturering; færre fartøy i området Råstofftilfredshet, igjen... Prisdannelsen i råstoffmarkedet Kvalitet Mengde Arter Volumvariasjoner Stor variasjon i svarene om råstoffprisen er usikker Vanskelig å ta prisøkninger igjen ute i markedet Minsteprisen stabiliserende. For lite fleksibel for å ta inn relativt raske endringer i markedet. Merprisen er det usikre elementet. Vanskelig å unngå denne usikkerheten Eierskap, langsiktige avtaler, oppdrettet råstoff Uheldig konkurranse i råvaremarkedet

på ferske produkter - og færre små fartøy Strukturering; færre fartøy i området Råstofftilfredshet, igjen.

4 Hva premieres? Muligheter og trusler i råstofftilgangen Mulighet Trussel Mulighet Trussel Strukturordning for kystflåten Turisme Oppdrett / Levendelagring Råstofftilgang / overfiske / lave kvoter 0 Stordrift (konsern) Leveringsforpliktelser Vertikal integrering Råstoffkonkurranse / Overkapasitet Langsiktige avtaler Kvote fra trål til kystflåte Industrisamarbeid Frossent råstoff Kilde Kvalitet Ferskhet Størrelse Volum Årstid Lev.avt. Endra kvoteår Ferskfiskauksjon Fleksibel produksjon Økte sesongtopper Lavkostkonkurranse Miljøaspekt trål Hvordan styre kvaliteten? Dialog med og informasjon til fiskerne /-del av bedriftene brukte pris for å få best mulig kvalitet Fangster av for dårlig kvalitet ble bortvist Bruk av pris som straff eller premie avhenger av konkurranseintensiteten Lite brukt i Lofoten. Vi tar imot alt. Det fins markeder for god fisk og dårlig fisk. Men det går ikke an å utgi en dårlig fisk for å være god. Ikke to ganger i alle fall. Kvalitet versus volum premierte kvalitet vektla begge deler (kvalitet foran volum) vektla volum, mens mente verken eller Du betaler ikke noe ekstra om det kommer en juksafisker med 00 kilo fisk av topp kvalitet. Kommer det derimot en snurrevadbåt med 0 tonn fisk av god kvalitet er det klart at du kan betale noe mer.

(konsern) Leveringsforpliktelser Vertikal integrering Råstoffkonkurranse / Overkapasitet Langsiktige avtaler Kvote fra trål til kystflåte Industrisamarbeid Frossent råstoff Kilde Kvalitet Ferskhet

5 Viktigste trusler/utfordringer Utfordringer/trusler forts. Lave marginer på våre produkter Produktspekter: Lønnsomhet: Tilgang på råstoff Dyrt råstoff Norsk kostnadsnivå Lavpris-/lavkostkonkurranse Kapitalmangel Konsentrasjon i andre deler av verdikjeden (færre og større aktører i fiskeflåten og blant kundene) Ferske produkter () Bearbeidete konsumpakninger (8) Levendelagring Ivareta biproduktene Frosset råstoff (saltfisk) Den svinger Økt konkurranseintensitet og lavere marginer () Avgjørende med fleksibilitet for å rette seg mot de best betalende markeder og anvendelser Sitater Vi kan prøve alt vi vil innen teknologi men det vil sannsynligvis aldri bli et fortrinn vi kan flyte på ettersom lavkostlandene vil komme etter ganske raskt gjennom å kopiere denne. Så selv om man rasjonaliserer og effektiviserer etter beste evne vil lavkostlandene alltid ha fordelen av lave lønnskostnader. Sitater II En hovedutfordring er at de store supermarkeds-kjedene har et enormt fokus på marginene, samtidig som tendensen er at hvitfisk er en homogen produktgruppe. I en sånn sammenheng blir torsk raskt et alt for dyrt råstoff, og det blir viktig for oss å fremheve torsk som en høykvalitetsvare. Det er økonomien i produksjonen som bestemmer produktspekteret, og særlig lønnsomheten av bearbeiding. Det viktige spørsmålet er om kunden er villig til å betale for en høyere bearbeidingsgrad.

(færre og større aktører i fiskeflåten og blant kundene) Ferske produkter () Bearbeidete konsumpakninger (8) Levendelagring Ivareta biproduktene Frosset råstoff (saltfisk) Den svinger Økt

Like dokumenter

! " # " $ $ ) $ * " $" * " " ' $ Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

! # $ $ ) $ * $ * ' $ Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des ! # % & 450000 400000 ' Tonn rund fisk 350000 300000 250000 200000 150000 100000 & 50000 0 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998