Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016"

Transkript

1 Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom til forslag om hevet kvotetak i kystflåten over 11 meter Oppsummering Natur og Ungdom mener det ikke bør åpnes for hevet kvotetaket i kystflåten. Det bør ikke åpnes for at større båter skal kunne kjøpe kvotene til mange små båter av følgende grunner: Forverrer rekrutteringa: Det er stor prisøkning på fartøy som selges med fiskerettigheter, og det blir for dyrt for unge å finansiere. Dermed vil de mest kapitalsterke og betalingsvillige ende opp med kvotene. De som tjener på å kunne kjøpe og selge fiskekvoter er de fiskerne som selger kvota si og forlater næringa. De høyere kostnadene som opphopinga av kvoter fører til, blir dermed lempa over på neste generasjon fiskere. Gjennomsnittsalderen i næringa er høy i dag, og å øke inngangsbarrieren mer er helt feil vei å gå når vi står ved et generasjonsskifte. Svekking av kystsamfunn: De mange kystbåtene mellom 11 og 15 meter representerer hundrevis av arbeidsplasser langs kysten gjennom fisket i seg selv og de arbeidsplassene som fisket fører til. Større strukturering som fører til færre båter i denne gruppa vil ramme mange samfunn og arbeidsplasser langs kysten, det har vi allerede erfart etter det nåværende struktureringsregime ble innført. Å redusere den minste delen av kystflåten vil svekke grunnlaget for lokale fiskemottak som mange steder allerede i dag sliter med råstofftilgangen, som igjen vil fjerne grunnlaget for den gjenværende delen av kystflåten. Heving av kvotetaket vil føre til en ytterligere sentralisering av fiskekvoter. Et mindre miljøvennlig fiske: Båter fra 15 meter og oppover fisker mindre miljøvennlige enn båtene som er kortere. Dette fordi de større båtene har mulighet til å bruke aktive redskaper, som er mindre selektive og bruker mer energi. Hvis kvotene flyttes fra små fartøy opp på store kystfartøy blir ikke fisken fanget med passive redskaper som garn, line og juksa - de mest natur- og klimavennlige redskapene. Mindre lokal kvalitetsfisk, mer matsvinn: De mindre kystbåtene er en garantist for å levere fisken lokalt, mens større kystbåter er mindre stedbundne. Med en utvikling mot færre og større båter vil en også få en dårligere behandling av fisken, og mer 1/5

2 matsvinn, ved at mer fisk må behandles raskere. Det er de små båtene som leverer med best kvalitet, mens store båter med mange kvoter vil drives til å fiske mest mulig fisk på kortest mulig tid. Dersom kvotetaket likevel heves, krever vi følgende: Det settes ufravikelige sperregrenser i kystflåten som hjemmelslengdekvoter ikke kan flyttes ut av. Grenser settes ved fartøylengder på 11 meter, 15 meter, 21 meter og 28 meter. Med slike sperregrenser skal med andre ord ikke et fartøy over 15 meter eller 21 meter kunne kjøpe kvoter fra båter med hjemmelslengde under 15 meter. Uten slike sperregrenser frykter vi at vi ikke vil kunne opprettholde en mangfoldig kystflåte med både små, mellomstore og store båter. Særlig med tanke på Fiskeridepartementets nye instruks om fri lengdeutforming på fiskefartøy hvor eneste krav for å være kystfartøy er at lasteromskapasiteten ikke overstiger 500 kubikkmeter. For en bærekraftig forvaltning av fiskebestandene og for å redusere energiforbruket kan vi ikke utelukkende stille krav til lasteromskapasitet, men også hva slags redskaper fartøyet bruker, hvordan de behandler fisken og hvor de leverer den. Dette forslaget vil muliggjøre flere lønnsomme arbeidsplasser i kystflåten dersom man prioriterer dette i forvaltningen. Med ytterligere strukturering gjennom hevet kvotetak og fri lengdeutforming på fartøy vil man kunne ende opp med få, forvokste kystfartøy, som skaper langt færre miljøvennlige arbeidsplasser enn det en stor og mangfoldig kystflåte kan bidra med. Det vil også bidra til et lavt energibruk i høstingen av fisken, som er skånsom mot bestandene. Vi krever forøvrig: Alle kvoter med 11 meters hjemmelslenge på fartøy med faktisk lengde over 15 meter tilbakeføres. Det må videre ikke være noen tvil om at kvoter under 11 meter, på hvilken som helst måte, skal holdes under 11 meters faktisk lengde. Et fiskefartøy over 28 meter bør fortsatt regnes som et havgående fartøy på grunn den aktive fangstmetoden det bruker. Dette anser vi som nødvendig slik at vi får bukt med dagens praksis der kvoter fra mindre kystfartøy flyttes til større fartøy. På vegne av Natur og Ungdom Anna Birkeland Olerud Sentralstyremedlem Gaute Eiterjord 1. nestleder 2/5

3 Utfyllende kommentarer Vi trenger en fiskeripolitikk for rekruttering og miljøet Natur og Ungdom mener utforming av fiskeripolitikk må basere seg på rettferdighet mellom generasjonene. Vi må sikre fiskebestander der vi også i framtida kan høste av et bærekraftig overskudd, samt redusere klimagassutslippene. Vi må også sikre at ungdom kan etablere seg som fiskere og skape fornybare, klimavennlige arbeidsplasser langs hele kysten. Natur og Ungdom mener det er flere grunner til at et lokalt fiske med mindre kystbåter er fordelaktig: Rekruttering viderefører miljøvennlig fiske: I dag blir det stadig færre fiskere i Norge, og gjennomsnittsalderen går opp. I den minste kystflåten, hvor det ikke er åpnet for kjøp og salg av strukturkvoter, opplever man derimot stor pågang av ungdom som etablerer seg med egen båt. Grunnen er at de ikke trenger å kjøpe dyr kvote som i andre flåtegrupper. For å holde det miljøvennlige kystfisket i hevd er rekruttering avgjørende. For å sikre rekrutteringa i årene som kommer, bør ikke forslag som svekker den minste kystflåten settes ut i livet. Den minste kystfiskeflåten er klimavennlig: De største båtene i kystfiskeflåten fisker i dag med et CO2-utslipp per fangst som er 4 ganger større en den minste kystflåten. Fartøy over ca 15 meter får etter hvert plass til å bruke aktive redskaper, som for eksempel snurrevad. Snurrevad regnes i forvaltningen som et passivt redskap, men brukes i virkeligheten som et aktivt redskap. Slike redskaper er svært drivstoffkrevende. Der passive redskaper lar fisken svømme til fartøyet selv, bruker aktive redskaper store menger energi på å hente inn fisken. Ved å heve kvotetaket er det mulig å samle flere kvoter på et fartøy. Da får vi flere store fartøy, og mange av de minste fartøyene vil tas ut av fisket gjennom strukturkvoteordninga. Stortingets mål er at Norge skal kutte sine klimagassutslipp med 40 % innen Å legge opp til at fisket skal foregå på færre, større båter med større utslipp er i strid med målet om utslippsreduksjon. Figur 1. Utslipp fra forskjellige lengdegrupper per tonn torskefisk. Den minste kystfiskeflåten er naturvennlig: Kystflåtens minste fartøyer bruker passive redskaper som juksa, line og garn, og det gir en skånsom beskatning av 3/5

4 fiskebestandene ettersom man er spesialisert på å fange gytemoden fisk i rett størrelse. De større kystbåtene bruker aktive redskaper, og også snurrevad. De er lite selektive, med bifangst av småfisk og utilsiktede arter. Hvis fisket legges om til å foregå på større båter med aktive redskaper vil dette gi større beskatning av småfisk og resultatet vil bli mindre bestander. Omsettelige kvoter i norsk fiskeflåte I 1990 innførte staten fartøykvoter i kystflåten. Dette er kvoter som er bundet til fartøyet og dermed ikke kan slås sammen. Fartøykvotene var en midlertidig ordning for å dempe fiskepresset på torskebestanden som da var på et historisk lavt nivå. Men selv om bestanden ble gjenoppbygget, ble fartøykvoteordningen gjort permanent: dette utviklet et privat marked for kvoteomsetning med fartøy. I dag overstiger den bokførte verdien av fartøykvotene verdien av fiskefartøyene. I 2016 er torskebestanden på et historisk høyt nivå siden målingene startet etter krigen. I 2003 åpnet myndighetene for adgang til evigvarende kvotekjøp gjennom strukturering i fiskeflåten ned til 15 m. Det betyr å slå sammen fiskerettigheter fra to eller flere fartøy på ett fiskefartøy gjennom kvoteoppkjøp, mot at kvoteavgivende fartøy tas permanent ut av fiske. Tilleggskvotene et fartøy erverver seg gjennom strukturering kalles strukturkvoter. Hovedbegrunnelsen var ikke lengre bærekraftig forvaltning, men å styrke lønnsomheten gjennom å redusere antallet fiskefartøy: i tidsrommet ble den nordnorske fiskeflåten på m mer enn halvert. Fra 2007 ble adgangen til strukturering tillatt i sjarkflåten ned til 11 m. Erfaringene med kvoteomsetning har vist at rettigheter er flyttet fra liten til stor og fra nord til sør. Strukturering er feil vei å gå Natur og Ungdom mener struktureringspolitikken har vært et feilsteg, og mener den ikke bør videreføres av følgende grunner: 1. Oppbygging av gjeld Erfaringsmessig har strukturkvotekjøp ført til oppbygging av gjeld i næringa. Det skyldes at etter det ble åpnet for strukturering har prisen på rettigheter steget. Gjennom kvotesalget vil de fiskere som selger kvota si og forlater næringa, etterlate større utgifter hos den nye eieren av kvota. Andelen lånekapital i næringa øker, og egenkapitalen blir redusert. Det er en klar årsakssammenheng mellom presset økonomi og overfiske, noe f.eks. så etter finanskrisen i 2008, også i Norge. 2. Forverrede muligheter for rekruttering Å gi fiskere muligheten til å «kjøpe hverandre ut av næringa» er negativt for rekruttering, på den måten at det er stor prisøkning på fartøy som selges med fiskerettigheter. Inngangsbarrieren blir dermed for høy, og det blir for dyrt for unge å finansiere en båt med dyr kvote. De som tjener på å kunne kjøpe og selge fiskekvoter er de fiskerne som selger kvota si og forlater næringa. På den andre siden står derimot unge fiskere, som vil inn i næringa men står på bar bakke for å betjene en økende gjeldsgrad. De høyere kostnadene som opphopinga av kvoter fører til, blir lempa over på neste generasjon fiskere. Ungdommen sitter imidlertid ikke på den egenkapitalen som trengs for å kjøpe opp en så dyr båt. Dermed vil de mest kapitalsterke og betalingsvillige ende opp med kvotene. I alle flåtegrupper er det totale antall fiskefartøy i Norge redusert med 54 % siden 2000: fra ca til ca i Det store unntaket er flåtegruppen mellom 10 og 11 meter: her 4/5

5 har flåten økt med ca 17 % på landsbasis, og 30 % i Nord-Norge. Mange steder er økningen knyttet til at ungdommer har etablert seg som fiskere fordi de i denne flåtegruppen kan komme seg inn i fisket uten å kjøpe kvoter. Flåten under 11 meter har dermed blitt en viktig rekrutteringsarena for ungdom som vil satse på næringsutvikling gjennom fiskeri. Å heve kvotetaket i kystflåten over 11 meter og gi mulighet for å strukturere vil skape større hindringer for unge som vil etablere seg, for eksempel med en båt mellom 11 og 15 meter. 3. En dårligere ressurstilpasning Argumentene for å redusere antall fiskere ved å fiske mer per båt, var i sin tid at man måtte tilpasse fiskeflåten til ressursgrunnlaget, og gi fiskerne økt lønnsomhet. Men den erfaringa fra de strukturerte flåtegruppene derimot viser er at de gjenværende fiskerne sitter igjen med en flåte som representerer et større kostnadspress på ressursene enn før, nettopp på grunn av struktureringa og den nevnte oppbygginga av gjeld. De har måttet finansiere dyre kvoteoppkjøp med lån, noe som har gitt de store faste utgifter i form av nedbetalinger på lån og renter. Fiskerinæringa er avhengig av et ressursgrunnlag med naturlige variasjoner fiskebestander går opp og ned fra år til år. Høyere finanskostnader og større gjeldsbelastning fører til et større kostnadspress, og dermed et større beskatningspress. Det oppstår også en forverret ressurselastisitet: motstandsdyktigheten flåten har mot at man eventuelt skulle få lavere fiskekvoter, er langt verre for en forgjelda fiskeflåte, enn for en som ikke har store faste utgifter. Ved nedgang i ressursgrunnlaget vil utveien for de med altfor store utgifter i verste fall være konkurs. Også et enda verre alternativ finnes: man vil ty til overfiske for å dekke de store løpende kostnadene. Lønnsomhetsundersøkelsene for fiskeflåten har vist at kystflåten under 11 meter, hvor det ikke er åpnet for kvotekjøp, har høyere egenkapitalandel og lavere gjeldsgrad sammenlignet med flåtegruppene over. Det betyr at de små kystbåtene i langt større grad enn de større båtene kan stå han av om det skulle bli uvær, dårlig fiske eller lavere kvoter. Den minste kystflåten er mer tilpasningsdyktig enn de større båtene som har samlet seg opp kvoter. Dette vil også være gjeldende for eksempel for båter mellom 11 og 15 meter, som ikke har strukturert. Høyere kvotetak truer dette, og gir oss ikke en mer bærekraftig fiskeripolitikk i Norge som sikrer fiskebestander og kystsamfunn. Natur og Ungdom krever at det ikke bør åpnes for hevet kvotetaket i kystflåten. Dersom kvotetaket likevel heves, krever vi at det settes ufravikelige sperregrenser i kystflåten som hjemmelslengdekvoter ikke kan flyttes ut av. Videre krever vi at alle kvoter med 11 meters hjemmelslenge på fartøy med faktisk lengde over 15 meter tilbakeføres og et fiskefartøy over 28 meter bør fortsatt regnes som et havgående fartøy på grunn den aktive fangstmetoden det bruker. 5/5

Høringssuttalelse fra Natur og Ungdom til NOU 2014:16 - Sjømatindustrien

Høringssuttalelse fra Natur og Ungdom til NOU 2014:16 - Sjømatindustrien Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 Oslo Oslo 29.04.2015 Høringssuttalelse fra Natur og Ungdom til NOU 2014:16 - Sjømatindustrien Oppsummering av våre innspill Sjømatindustriutvalgets

Detaljer

Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten Fylkesrådmannens innstilling

Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten Fylkesrådmannens innstilling Arkivsak: 201300722-25 Arkivkode:---/U40/&13 Næringsavdelinga Saksbehandler: Johanne Salamonsen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget (FU) 17.06.2014 Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten

Detaljer

Høringsuttalelse vedrørende hevet kvotetak i kystflåten over 11 meter

Høringsuttalelse vedrørende hevet kvotetak i kystflåten over 11 meter Vår ref.: BK Vår dato: 15.02.16 Deres ref.: 15/5414-2 Deres dato: 09.11.15 Nærings- og fiskeridepartementet Pb. 0890 Dep. 0032 Oslo Høringsuttalelse vedrørende hevet kvotetak i kystflåten over 11 meter

Detaljer

VEDTAKSPROTOKOLL MØTE I FJORDFISKENEMNDA BODØ 25.-26.02.2016

VEDTAKSPROTOKOLL MØTE I FJORDFISKENEMNDA BODØ 25.-26.02.2016 VEDTAKSPROTOKOLL MØTE I FJORDFISKENEMNDA BODØ 25.-26.02.2016 Sted Fiskeridirektoratets lokaler i Bodø Dato 25. og 26. februar 2016 Tid Dag 1: 08:00 17:15 Dag 2: 08:00-11:30 Tilstede fra FFN Tilstede fra

Detaljer

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Norges Naturvernforbund Postboks 342 Sentrum 0101 Oslo 24.11.2006 Høringsuttalelse: Forslag til reguleringstiltak på kysttorsk Norges Naturvernforbund

Detaljer

Høringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009

Høringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009 WWF Norge Kristian Augustsgt 7A P.b. 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Att: Seksjonssjef

Detaljer

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet!

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet! Smått er godt kvalitet kontra kvantitet! Sjømatdagene 22.1 23.1.2013 Edgar Henriksen Innhold. Produktiviteten øker Mest mulig på kortest mulig tid fremmer ikke kvalitet! Dårlig pris og dårlig lønnsomhet.

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /14. Strukturkvoteordning for kystflåten under 11 meter; Høringsuttalelse.

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /14. Strukturkvoteordning for kystflåten under 11 meter; Høringsuttalelse. Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 24.06.2014 121/14 Strukturkvoteordning for kystflåten under 11 meter; Høringsuttalelse. Fylkesrådet i Nord-Trøndelag

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 SAK 17/2011 REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at adgangen til å ha bifangst av breiflabb ved fiske med trål eller snurrevad reduseres fra 20

Detaljer

Stortingsmelding nr. 20 Strukturtiltak i Kystfiskeflåten Fiskeriminister Svein Ludvigsens presentasjon fredag 28. mars 2003

Stortingsmelding nr. 20 Strukturtiltak i Kystfiskeflåten Fiskeriminister Svein Ludvigsens presentasjon fredag 28. mars 2003 Stortingsmelding nr. 20 Strukturtiltak i Kystfiskeflåten Fiskeriminister Svein Ludvigsens presentasjon fredag 28. mars 2003 Dagens utfordring overkapasitet i kystflåten Nye fartøy mer effektive enn gamle,

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

Fornybare ressurser. Knut Arne Høyvik Informasjonsansvarlig Norges Fiskarlag Bodø: 1.desember 2009

Fornybare ressurser. Knut Arne Høyvik Informasjonsansvarlig Norges Fiskarlag Bodø: 1.desember 2009 Fornybare ressurser Knut Arne Høyvik Informasjonsansvarlig Norges Fiskarlag Bodø: 1.desember 2009 Stor matproduksjon De siste årene har norske fiskere bringa på land ca 2,5 million tonn fisk pr. år Det

Detaljer

Grønlandstorsk Anbefalinger om utnyttelse av den grønlandske torskebestand i 2007

Grønlandstorsk Anbefalinger om utnyttelse av den grønlandske torskebestand i 2007 Grønlandstorsk Anbefalinger om utnyttelse av den grønlandske torskebestand i 2007 av Jon Kristjansson Reykjavik 5. februar 2007 Innledning Det internationale havforskningsråd, ICES har anbefalt at det

Detaljer

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAK19/2014 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen under forutsetning av

Detaljer

TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN

TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN Torsk på vei mot utryddelse Torskebestanden i Atlanterhavet har vært under et enormt press i årtier. Det best kjente tilfellet av en kollaps av en torskebestand er

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Landsdelsutvalget 2008

Innholdsfortegnelse. Landsdelsutvalget 2008 Landsdelsutvalget Innholdsfortegnelse Sammendrag... Begrepsliste... Bakgrunn... Strukturkvoteordning... Kondemneringsordning... Datamateriale... Definisjon av kystfartøy... Fartøy med deltakelsesrettigheter

Detaljer

Framlagt på møtet 19.06.2014 Styresak 33/2014 Saknr. 14/00829 Arknr. 733.0. Høring - Forslag til endrede regler for tildeling av lakseplasser i sjøen

Framlagt på møtet 19.06.2014 Styresak 33/2014 Saknr. 14/00829 Arknr. 733.0. Høring - Forslag til endrede regler for tildeling av lakseplasser i sjøen Høring - Forslag til endrede regler for tildeling av lakseplasser i sjøen 1. Innledning Bestemmelsen i finnmarkslovens 21 fastsetter hovedprinsippene for forvaltningen av de fornybare ressursene. FeFo

Detaljer

Reguleringen av fiskeriene 2015 overordna prinsipper

Reguleringen av fiskeriene 2015 overordna prinsipper Vår dato: landsstyret 21. og 22. oktober 2014 Fiskeridirektoratet Pb. 185 Sentrum 5804 Bergen Reguleringen av fiskeriene 2015 overordna prinsipper Tradisjonelt er fiskeriene den næringa i Norge som har

Detaljer

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Høringsnotat 26.09.2014 Innhold 1 Innledning... 3 2 Historikk om fjordlinjene... 3 3 Formål og status... 4 3.1 Bærekraftig

Detaljer

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden?

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Norsk institutt for kulturminneforskning Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Fagseminar Fávllis/Senter for samiske studier 21.oktober 2010 Lokal økologisk

Detaljer

Utvalget legger til grunn en forståelse av mandatet som innebærer en utfordring for måten fiskeripolitiske beslutninger har blitt tatt til nå.

Utvalget legger til grunn en forståelse av mandatet som innebærer en utfordring for måten fiskeripolitiske beslutninger har blitt tatt til nå. Norges Naturvernforbund Barentshavkontoret 8285 Leines Kontaktperson: Gunnar Album Fiskeridepartementet postmottak@fkd.dep.no Leines 29.09.2006, Ref:200601874- /SJO Høringsuttalelse NOU 2006: 16 Strukturvirkemidler

Detaljer

FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER

FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Sak 223/14 Løpenr.: 40664/14 Saknr.: 14/7117-4 Ark.nr.: U40SAKSARKIV Dato: 12.11.2014 Til: Fra: Fylkesrådet Fylkesråd for næring, kultur og helse FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING

Detaljer

Reguleringen av fiskeriene 2016 overordnede prinsipper

Reguleringen av fiskeriene 2016 overordnede prinsipper Vår dato: Landsstyret 13. og 14. oktober 2015 Fiskeridirektoratet Pb. 185 Sentrum 5804 Bergen Reguleringen av fiskeriene 2016 overordnede prinsipper Fiskeriene har tradisjonelt vært den næringa i Norge

Detaljer

Miljøvennlige valg i fiskedisken - en rapport om hvilke produkter du kan ta for god fisk

Miljøvennlige valg i fiskedisken - en rapport om hvilke produkter du kan ta for god fisk Miljøvennlige valg i fiskedisken - en rapport om hvilke produkter du kan ta for god fisk Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Sammendrag... 2 Våre anbefalinger... 3 Villfisk... 4 Forskjellen på

Detaljer

UNNTAK FRA REGULERINGS- FORSKRIFTENES BESTEMMELSER OM KVOTEUTNYTTELSE

UNNTAK FRA REGULERINGS- FORSKRIFTENES BESTEMMELSER OM KVOTEUTNYTTELSE UNNTAK FRA REGULERINGS- FORSKRIFTENES BESTEMMELSER OM KVOTEUTNYTTELSE Rune Løvås - REF Utgangspunkt og hovedregel reguleringsforskriftenes bestemmelser om kvoteutnyttelse Første ledd: Hvert fartøy kan

Detaljer

Uttalelse i forbindelse med høring - NOU 2016:26 «Et fremtidsrettet kvotesystem»

Uttalelse i forbindelse med høring - NOU 2016:26 «Et fremtidsrettet kvotesystem» Nærings- og fiskeridepartementet post@nfd.dep.no Besøksadresse: Rådhuset, Leknes Postadresse: Boks 406, 8376 Leknes Bankkonto: 4550.19.02113 Telefon: 76 05 43 70 Mobil: 95 88 82 50 Org.nr. 971 396 679

Detaljer

HØRING - OMREGNINGSFAKTORER FOR PRODUKTER AV TORSK NORD FOR 62ºN I VINTERSESONGEN OG UMIDDELBAR SLØYING SOM DEL AV LANDINGEN

HØRING - OMREGNINGSFAKTORER FOR PRODUKTER AV TORSK NORD FOR 62ºN I VINTERSESONGEN OG UMIDDELBAR SLØYING SOM DEL AV LANDINGEN Norges Fiskarlag Saksbehandler: Per Sandberg Postboks 1233 Sluppen Telefon: 90592863 Seksjon: Kontrollseksjonen 7462 TRONDHEIM Vår referanse: 14/17412 Deres referanse: Vår dato: 16.12.2015 Deres dato:

Detaljer

Om legitimitetsspørsmål i ressurs- og kvotepolitikken

Om legitimitetsspørsmål i ressurs- og kvotepolitikken Om legitimitetsspørsmål i ressurs- og kvotepolitikken Petter Holm (NFH) og Edgar Henriksen (Nofima) Presentasjon for Styringsgruppen i Torskeprogrammet 09022016 Hva er legitimitet? Angår relasjonen mellom

Detaljer

SAK 14/2016 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I SAMMENDRAG

SAK 14/2016 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I SAMMENDRAG SAK 14/2016 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer

Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR 26 ØST FOR 2005-2006 VEDTAK, ENSTEMMIG;

Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR 26 ØST FOR 2005-2006 VEDTAK, ENSTEMMIG; Fylkesordføreren Arkivsak 200201213 Arkivnr. Saksbeh. Nordstrand, Øyvind, Næringsavdelinga, Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR

Detaljer

Tabell 1: Gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi i fisket etter sei nord for 62 N i Kvote (tonn)

Tabell 1: Gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi i fisket etter sei nord for 62 N i Kvote (tonn) 4.3 SEI 4.3.1 FISKET I 2015 Tabell 1 gir en oversikt over kvoter og fangst i 2015 fordelt på de ulike fartøygruppene i fisket etter sei nord for 62 N. Tabellen viser at totalkvoten ble overfisket med ca.

Detaljer

"Norsk fiskeriforvaltning og EU"

Norsk fiskeriforvaltning og EU "Norsk fiskeriforvaltning og EU" Seminar i Tromsø 25. mars 2003: Norsk fiskeriforvaltning og fiskeeksport - utfordringer i et nytt Europa Statssekretær Janne Johnsen, Fiskeridepartementet Den bilaterale

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Andreas Haugstvedt Postboks 8090 Dep Telefon: Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 15/17236 Deres referanse: Vår dato: 01.12.2015 Deres

Detaljer

Høringsbrev om midlertidig driftsordning for havfiskeflåten

Høringsbrev om midlertidig driftsordning for havfiskeflåten Høringsbrev om midlertidig driftsordning for havfiskeflåten Nærings- og fiskeridepartementet sender med dette på høring forslag om midlertidig driftsordning for havfiskeflåten. Høringsfristen er satt til

Detaljer

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 4.fylkesting samling En konkurransekraftig sjømatindustri 07.desember 2016, Bodø

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 4.fylkesting samling En konkurransekraftig sjømatindustri 07.desember 2016, Bodø Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 4.fylkesting samling En konkurransekraftig sjømatindustri 07.desember 2016, Bodø Havressursloven slår fast at fisken i havet er fellesskapets eiendom. Det

Detaljer

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 SAK 22/2015 A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 1 SAMMENDRAG Forutsatt at Norge etter kvoteforhandlingene med EU og Grønland får tildelt kvoter av bunnfisk ved Grønland, vil Fiskeridirektøren

Detaljer

Høring - innføring av en strukturkvoteordning for den minste kystflåten

Høring - innføring av en strukturkvoteordning for den minste kystflåten Journalpost:14/24162 SAK Saksnummer Utvalg/komite Dato 120/2014 Fylkesrådet 27.05.2014 081/2014 Fylkestinget 02.06.2014 Høring - innføring av en strukturkvoteordning for den minste kystflåten Sammendrag

Detaljer

Fiskeripolitikk for kystens folk. Nasjonaløkonomi Lokaløkonomi Politisk program

Fiskeripolitikk for kystens folk. Nasjonaløkonomi Lokaløkonomi Politisk program Fiskeripolitikk for kystens folk Nasjonaløkonomi Lokaløkonomi Politisk program Oslo/Skjånes 2015 2 Tidligere utgitt om samme emne: Barentshavet og den gylne vei til velstand i nord. 2014 Handlingsrom for

Detaljer

Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE. 1 Sammendrag. 2 Historikk

Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE. 1 Sammendrag. 2 Historikk Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE 1 Sammendrag I 2014 gjennomførte Norge et forsøksfiske etter makrellstørje. Fartøyet som ble valgt ut til å delta i forsøksfisket fikk tildelt en kvote på 30 tonn

Detaljer

Høringssvar rapport med forslag til forvaltning av hummer

Høringssvar rapport med forslag til forvaltning av hummer WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf:22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 E-post: njensen@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817

Detaljer

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet NOTAT Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet 1 Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Innledning For

Detaljer

Fiskebåt. Organiserer storparten av den norske havfiskeflåten Villfisk: Flåten over 28 meter (252 fartøy) står for 71% av verdien og 80% av fangsten

Fiskebåt. Organiserer storparten av den norske havfiskeflåten Villfisk: Flåten over 28 meter (252 fartøy) står for 71% av verdien og 80% av fangsten Fiskebåt Organiserer storparten av den norske havfiskeflåten Villfisk: Flåten over 28 meter (252 fartøy) står for 71% av verdien og 80% av fangsten Mandat for Sjømatindustriutvalget: Gjennomgå mulighetene

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2015 Dato FOR-2014-12-22-1862

Forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2015 Dato FOR-2014-12-22-1862 Forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2015 Dato FOR-2014-12-22-1862 Departement Nærings- og fiskeridepartementet Publisert I 2014 hefte 18 Ikrafttredelse 01.01.2015-31.12.2015

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2010

Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2010 Melding fra fiskeridirektøren J-7-2010 Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2010 Erstatter: J-276-2009 Gyldig fra: 13. 01. 2010 Gyldig til: 31. 12. 2010 Bergen, 13.

Detaljer

FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 2002

FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 2002 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-200-2002 (J-196-2002 UTGÅR) 3 Bergen, 25.09.2002 TH/EW FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 2002

Detaljer

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser.

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser. Vedlegg Bakgrunnsnotat Grunneiers myndighet Innlandsfisket i Finnmark reguleres av ulike lover gitt av offentlig myndighet, blant annet lakse- og innlandsfiskeloven, naturmangfoldsloven, innlandsfiskeforskriften

Detaljer

Markeds- og omsetningssituasjonen - utsiktene videre inneværende sesong

Markeds- og omsetningssituasjonen - utsiktene videre inneværende sesong Markeds- og omsetningssituasjonen - utsiktene videre inneværende sesong Myre 29.1.2015 Tema Litt om fjoråret omsetning og marked Omsetningen og utsikter 2015 Ny kvalitetskontroll i regi av Råfisklaget

Detaljer

Seksjon: Kyst og havbruksseksjonen i. region Nord 0032 OSLO Vår referanse: 16/4-22. Deres referanse: Vår dato: 08.03.

Seksjon: Kyst og havbruksseksjonen i. region Nord 0032 OSLO Vår referanse: 16/4-22. Deres referanse: Vår dato: 08.03. Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Mia Høgi Postboks 8090 Dep Telefon: 98070656 Seksjon: Kyst og havbruksseksjonen i region Nord 0032 OSLO Vår referanse: 16/4-22 Att: Deres referanse: Vår

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN A /_ -..,,..,,b. ***************************** T1ZIC.f;... 11; :;>, J I tj, /'c_ J 185/84 7'

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN A /_ -..,,..,,b. ***************************** T1ZIC.f;... 11; :;>, J I tj, /'c_ J 185/84 7' FISKERI Dl REKTØ REN l Bergen 27/8.1984 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN A /_ -..,,..,,b ***************************** T1ZIC.f;... 11; :;>, J I tj, /'c_ J 185/84 7' ENDRING I FORSKRIFTER AV 15. DESEMBER 1983

Detaljer

FORVALTNINGEN AV VANLIG UER (SEBASTES NORVEGICUS)

FORVALTNINGEN AV VANLIG UER (SEBASTES NORVEGICUS) SAK 5 FORVALTNINGEN AV VANLIG UER (SEBASTES NORVEGICUS) 1 ENDRINGER I ÅRETS REGULERING Fiskeridirektøren vil på bakgrunn av anmodningen fra arbeidsgruppen foreslå stans i det direkte fisket etter uer med

Detaljer

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAK 19/2011 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014.

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014. SAK 17/2014 REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark i 2015

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-198-2002 (J-195-2002 UTGÅR) Bergen, 24.09.2002 THÆW

Detaljer

Innst. S. nr. 39. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Dokument nr. 8:120 (2007 2008)

Innst. S. nr. 39. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Dokument nr. 8:120 (2007 2008) Innst. S. nr. 39 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument nr. 8:120 (2007 2008) Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen,

Detaljer

Regulering av fisket etter nordøstarktisk torsk i 2016

Regulering av fisket etter nordøstarktisk torsk i 2016 Vår dato: Landsstyret 13. og 14. oktober 2015 Fiskeridirektoratet Pb. 185 Sentrum 5804 Bergen Regulering av fisket etter nordøstarktisk torsk i 2016 Avtalt kvote 2016: 894 000 tonn Anbefalt kvote 2016:

Detaljer

Alta, den 22. november Fiskeridirektoratet

Alta, den 22. november Fiskeridirektoratet Alta, den 22. november 2016 Fiskeridirektoratet Postmottak@fiskeridir.no HØRINGSVAR - FORSLAG TIL REGULERING AV OG ADGANG TIL Å DELTA I FANGST AV KONGEKRABBE I KVOTEREGULERT OMRÅDE Vedlagt følger vårt

Detaljer

Norsk fare for Finnmark

Norsk fare for Finnmark Norsk fare for Finnmark Den norske fiskeripolitikken er en reell fare for kystsamfunnene i nord. For 80 år siden fryktet sentralmyndighetene "Finsk fare for Finnmark" bygd på illusjoner. Av John Gustavsen

Detaljer

Endring i forskrift om strukturkvoteordningen mv. for havfiskeflåten

Endring i forskrift om strukturkvoteordningen mv. for havfiskeflåten Fiskeri- og kystdepartementet Statsråd: Lisbeth Berg-Hansen KONGELIG RESOLUSJON Ref.nr Saksnr. 201200299 Dato 16.11.2012 Endring i forskrift om strukturkvoteordningen mv. for havfiskeflåten 1. Bakgrunn

Detaljer

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det

Detaljer

Årsmelding Skienselva Elveeierlag

Årsmelding Skienselva Elveeierlag 2009 Årsmelding Skienselva Elveeierlag 13.01.2010 Skal ligge tilgjengelig på Servicesenteret i Skien og Porsgrunn. Årsmelding Skienselva Elveeierlag 2009 Styrets sammensetning har i 2009 vært som følger:

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET SAK 8/205 REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET 8. FISKERIENE I 204 En oversikt over det norske torskefisket sør for 62 N i 204 er gitt i tabell. Totalt var Norges kvote i

Detaljer

Melding om fisket uke 45-46/2011

Melding om fisket uke 45-46/2011 Melding om fisket uke 45-46/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 18. november 2011. Brukbar omsetning i uke 45 med i overkant av 100 mill kroner, der det meste utgjøres av fryst råstoff på auksjon/kontrakt.

Detaljer

HØRINGSSVAR - STRUKTURKVOTEORDNING FOR KYSTFLÅTEN UNDER

HØRINGSSVAR - STRUKTURKVOTEORDNING FOR KYSTFLÅTEN UNDER Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Inger Ellingsen Postboks 8090 Dep Telefon: 97432107 Seksjon: Fiskeridirektøren 0032 OSLO Vår referanse: 14/6435 Deres referanse: Vår dato: 02.07.2014 Deres

Detaljer

Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV "PRISKONTROLLEN"

Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV PRISKONTROLLEN Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV "PRISKONTROLLEN" Arkiv: V62 Arkivsaksnr.: 13/2226-2 Saksbehandler: Sæming Hagen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Knut Korsbrekke Torskefisker (Gadiformes) brosmefamilien lysingfamilien dyphavstorsker skolestfamilien skjellbrosmefamilien torskefamilien og flere familier

Detaljer

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet Nasjonal marin verneplan Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet 22.07.2010 Nasjonal marin verneplan - Lopphavet Sammenstilling av innspill Vedlegg til utredningsprogrammet

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ***************************** J. 42/84 (Jfr. J. 166/83)

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ***************************** J. 42/84 (Jfr. J. 166/83) FISKERI Dl REKTØ REN 1 Bergen, 1. 3.1984 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ***************************** J. 42/84 (Jfr. J. 166/83) TORSKEREGULERINGSFORSKRIFTENE. ENDRINGAR AV 17. FEBRUAR OG 27. FEBRUAR 1984.

Detaljer

Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning

Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning Innhold Markedsbaserte høstingsstrategier Hvem tar loddetorsken og hvorfor? Kan endringer i fangstreguleringene

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal

Detaljer

Høringsnotat av 30. mars Strukturtiltak i den konvensjonelle havfiskeflåten. forslag om heving av kvotetakene for torsk og hyse

Høringsnotat av 30. mars Strukturtiltak i den konvensjonelle havfiskeflåten. forslag om heving av kvotetakene for torsk og hyse Høringsnotat av 30. mars 2012 Strukturtiltak i den konvensjonelle havfiskeflåten forslag om heving av kvotetakene for torsk og hyse Høringsfrist 25. mai 2012 1 Innledning Fiskeri- og kystdepartementet

Detaljer

Melding om fisket uke 14/2013

Melding om fisket uke 14/2013 Melding om fisket uke 14/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 05.04.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Retningslinjer for innlandsfiske

Retningslinjer for innlandsfiske Retningslinjer for innlandsfiske 1 Retningslinjer for forvaltningen av innlandsfiske i Finnmark. Sendt ut på høring desember 2008 Høringsfrist mars 2009 Kontaktmøter med gjennomgang av høringsinnspill

Detaljer

J 150/84. Forhodet mot fiske etter t orsk i 1 og 2 gjeld og sportsfiske. Fiskeridirektøren kan etter søknad dispensera frå dette forhodet.

J 150/84. Forhodet mot fiske etter t orsk i 1 og 2 gjeld og sportsfiske. Fiskeridirektøren kan etter søknad dispensera frå dette forhodet. " FISKERI Dl REK TØ REN Atk.nz. 41~. 5 ~~N~FRA FISKERIDIREKTØREN ~ ***************************** J 150/84 1 Bergen, 24.7.1984 ENDRING I FORSKRIFTER AV 15. DESEMBER 1983 NR. 1824 OM FISKE ETTER TORSK NORD

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: FISKE OG FANGST Programfag: FFA 2002 Fangst og redskap

Vurderingskriterier for programområde: FISKE OG FANGST Programfag: FFA 2002 Fangst og redskap Kompetansemål Karakteren 5 og 6 mykje god/framifrå kompetanse Planlegge, gjennomføre og Planlegge og vurdere fangsting med vurdere fangsting med rett de enkleste fangstteknikkene: garn, bruk av maskiner,

Detaljer

TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003

TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr.10 2003 TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003 av Jan H. Sundet Havforskningsinstituttet, Tromsø SAMMENDRAG Deler av

Detaljer

Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse.

Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse. Å Fiskeri- og kystdepartementet P.B. 8118 Dep 0032 OSLO Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse. B~ ru nn Undertegnede er styreleder og daglig leder

Detaljer

Resultatet av fiskeriene hvor hører det hjemme?

Resultatet av fiskeriene hvor hører det hjemme? Axel Dammann Resultatet av fiskeriene hvor hører det hjemme? Kvotesystem og ressursrente Til Eidesenutvalgets høring 15. mars 2016 Oslo, mars 2016 2 Tidligere utgitt om samme emne: Barentshavet og den

Detaljer

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fiskeri. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene

Detaljer

Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2008 (deltakerforskriften)

Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2008 (deltakerforskriften) Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-231-2007 (J-151-2007 UTGÅR) Bergen, 30.11.2007 TH/EW Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens

Detaljer

[i] FISKERIDIREKTORATET

[i] FISKERIDIREKTORATET [i] FISKERIDIREKTORATET Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tif. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-174-2002 (J-170-2002 UTGÅR) Bergen, 22.08.2002 FSU/EWI FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Stab

SORTLAND KOMMUNE Stab SORTLAND KOMMUNE Stab Dato: 12.05.2017 Saksbehandler: Geir Breivik Direkte tlf.: Ref.: 17/759 Dok nr: 17/7515 Deres dato: 04.05.2017 Deres ref.: Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032

Detaljer

Klimatilpasning til hvilken pris?

Klimatilpasning til hvilken pris? NORKLIMA brukerforum om tilpasning til klimaendringer Klimatilpasning til hvilken pris? Hva koster det å tilpasse seg klimaendringer og hva er kostnaden ved å la det være? Asbjørn Aaheim CICERO senter

Detaljer

Lukten av noe ekte. Synet av noe digitalt

Lukten av noe ekte. Synet av noe digitalt Lukten av noe ekte. Synet av noe digitalt Av Per Magnus Finnanger Sandsmark 23.09.2015 16:32 Fiskerimuseets nye utstilling er vakker, pedagogisk og lærerik, men museet har gått seg litt bort i ønsket om

Detaljer

Reguleringen av de enkelte fiskeri i 2013 overordnede prinsipper

Reguleringen av de enkelte fiskeri i 2013 overordnede prinsipper Vår ref.: Landsstyret 22. og 23. oktober 2012 Fiskeridirektoratet Pb. 185 Sentrum 5804 Bergen Reguleringen av de enkelte fiskeri i 2013 overordnede prinsipper Norges Kystfiskarlag står fast på følgende

Detaljer

Utredning av konsekvenser av fiskerier i området Lofoten - Barentshavet

Utredning av konsekvenser av fiskerier i området Lofoten - Barentshavet Fiskeridirektoratet Pb. 185 Sentrum 584 Bergen Utredning av konsekvenser av fiskerier i området Lofoten - Barentshavet Høringsuttalelse, Norges Naturvernforbund Norges Naturvernforbund har med stor interesse

Detaljer

Årsmøtet i Fiskebåt Nord tar innledningen fra statssekretær Amund Drønen Ringdal, til orientering.

Årsmøtet i Fiskebåt Nord tar innledningen fra statssekretær Amund Drønen Ringdal, til orientering. ÅRSMØTESAK 5 EN KONKURRANSEKRAFTIG SJØMATINDUSTRI Årsmøtet i Fiskebåt Nord tar innledningen fra statssekretær Amund Drønen Ringdal, til orientering. Fiskebåt Nord (FBN) mener stortingsmeldingen er viktig

Detaljer

a) Magerøysundet. Sør og øst for en linje trukket mellom punktene:

a) Magerøysundet. Sør og øst for en linje trukket mellom punktene: Forskrift om regulering av fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område øst for 26 Ø mv. i 2015 Dato FOR-2015-08-27-996 Departement Nærings- og fiskeridepartementet Publisert I 2015 hefte 10 Ikrafttredelse

Detaljer

FMC BIOPOLYMER 980859525 - TILLATELSE TIL UNDERSØKELSE AV HØSTBARE STORTARERESSURSER I NORD-TRØNDELAG 2012

FMC BIOPOLYMER 980859525 - TILLATELSE TIL UNDERSØKELSE AV HØSTBARE STORTARERESSURSER I NORD-TRØNDELAG 2012 Wit:åg FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen FMC Biopolymer AS Saksbehandler:Terje Halsteinsen Postboks 2045 Telefon: 46818565 Seksjon: Reguleringsseksjonen 5504 HAUGESUND Vårreferanse: 12/3232 Deresreferanse:

Detaljer

Melding om fisket uke 13/2014

Melding om fisket uke 13/2014 Melding om fisket uke 13/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 28.03.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Er en ansvarlig og bærekraftig fiskeressursforvaltning godt nok for konsumentene?

Er en ansvarlig og bærekraftig fiskeressursforvaltning godt nok for konsumentene? Er en ansvarlig og bærekraftig fiskeressursforvaltning godt nok for konsumentene? Ekspedisjonssjef Johán H. Williams Verdens beste fiskeriforvaltning? Norsk fiskeriforvaltning ble i 2007 kåret til verdens

Detaljer

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier 9.. Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier Referansegruppemøte i Torskeprogrammet 7 des. Innledning I dette studien er målet å kople relevant kunnskap om bærekraftig

Detaljer

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Edgar Henriksen Stokmarknes: 3. mars 2012 Innhold Utviklingen av fiskeripolitikken over tid Lukkeprosessen Skift i politikk: Fra å beskytte fiskerne til

Detaljer

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen Nr. 3-2009 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Økt transport gir økt nettleie Gavedryss til lokalt barn- og ungdomsarbeid Energieffektivisering og sparing viktig for bedre klima Lave strømpriser nå! Hva kan

Detaljer

PROTOKOLL TELEFONSTYREMØTE 3. JUNI 2014 (5/14) SØR-NORGES NOTFISKARLAG

PROTOKOLL TELEFONSTYREMØTE 3. JUNI 2014 (5/14) SØR-NORGES NOTFISKARLAG PROTOKOLL TELEFONSTYREMØTE 3. JUNI 2014 (5/14) SØR-NORGES NOTFISKARLAG 1 Det blei halde telefonstyremøte i Sør-Norges Notfiskarlag tirsdag 3. juni 2014. Møtet tok til kl 1000. Følgjande deltok: Sekretær:

Detaljer