Fiskeripolitikk for kystens folk. Nasjonaløkonomi Lokaløkonomi Politisk program

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fiskeripolitikk for kystens folk. Nasjonaløkonomi Lokaløkonomi Politisk program"

Transkript

1 Fiskeripolitikk for kystens folk Nasjonaløkonomi Lokaløkonomi Politisk program Oslo/Skjånes 2015

2 2 Tidligere utgitt om samme emne: Barentshavet og den gylne vei til velstand i nord Handlingsrom for kapitalen eller for fiskerne? 2015 Disse og nærværende hefte er fritt tilgjengelige på

3 3 Innhold Forord Fiskeripolitikkens hovedoppgaver Om lønnsomhetsmålene Fiskeripolitikkens lokaløkonomiske oppgave Utslipp av CO Kvotesystemet Konklusjoner Fiskeripolitisk program Vedlegg. Utredningsoppgaver 16

4 4 Forord Målet for dette skriftet er å legge grunnlaget for en ny oppgangstid for kystdistriktene i nord, det vil si å bryte den nåværende nedgangen. Årsaken til nedgangen er at en stor del avinntektene fra havet utenfor, Barentshavet, går dem hus forbi. Den går til Nordvestlandet. Vi viser hva som må gjøres for at inntektsstrømmen kan snus, slik at målet kan nås. Trålfisket er i dag tilgodesett med en tredjedel av det tillatte kvantum som kan fiskes i Barentshavet. Det hadde en historisk begrunnelse, som er bortfalt. De øvrige to tredjedeler fanges av kystflåten. Deres verdiskapning er i seg selv større pr tonn fisk, enn trålernes. Hertil kommer så en større verdiskapning etter landingen, ved bearbeiding og salg. Konklusjonen er klar: kvotene må føres tilbake til kystflåten. Dette vil være en nasjonaløkonomisk riktig og lønnsom politikk. Den vil maksimere avkastningen på arbeid og kapital, verdiskapningen, mens politikken i dag maksimerer avkastningen på kapitalen alene. Den vil føre til en demokratisk struktur i næringen. Den vil skape en spredning av eierskap og aktivitet, ikke en konsentrasjon, som i dag. Den vil skape nytt liv på kysten fordi det er lønnsomt. Som en bonus vil denne politikken gi en kraftig nedgang i utslippet av CO 2 gass, noe som vi i dette tilfelle tjener penger på. Det er tre ting som må gjøres. Oppsamlingen av fiskerettighetene, kvotene, hos trålerne må stanses. De oppkjøpte kvotene må bringes tilbake til kysten. Fiskerettigheter må heretter ikke være omsettelige. Det er sterk tilslutning til denne tankegangen hos alle toneangivende kretser i landsdelen, men det råder samtidig en resignasjon med hensyn til mulighetene for å få gjenomslag for den. Vestlendingenes økonomiske og dermed politiske overtak gjennom 65 år føles for strekt. Landsdelen trenger støtte for å kunne bryte dette overtaket. Denne støtten må primært komme fra Stortinget. Dette arbeidet er utført i kontakt med Norges Kystfiskarlag og Fiskekjøpernes Forening og med god assistanse med tallgrunnlag fra Fiskeridirektoratet, Råfisklaget og Fiskerihøgskolen i Tromsø. Mange personlig interesserte har også gitt oppmuntrende tilslutning. Oslo / Tromsø 12. Okt Axel Dammann

5 5 Fiskeripolitikk for kystens folk. 1. Fiskeripolitikkens hovedoppgaver. Fiskeripolitikken har tre hovedoppgaver: Den skal sørge for at fiskebestandene i havet blir forvaltet på en slik måte at de gir en varig og gjerne økende avkastning. Den skal maksimalisere den økonomiske avkastningen av det kvantum fisk som fiskes opp. Den skal se til at verdiskapningen av fiskeriene kommer de distriktene til gode som lever av denne næringen. Det som den første oppgaven har å hanskes med. er at fisken i havet er en fri ressurs som kan høstes av alle, og at den gir en grunnrente som er så attraktiv at fri adgang til å fiske raskt ville føre til en nesten utryddet fiskebestand. Fiskeriene er kort sagt en så lønnsom næring at den ikke kan slippes helt fri. Noen må sette en grense, og det kan hos oss bare gjøres av staten. Staten samarbeider med andre land om dette. I dag skjer det ved at Norge blir enig med Russland og andre land om totalt tillatt fangst av de forskjellige fiskesortene i hvert enkelt år. Når resultatet foreligger er det statens oppgave å bestemme hvorledes målet skal nås Det er en administrativ oppgave, men den er også grunnleggende politisk. Løsningen av denne oppgaven er, så langt det gjelder det totale fysiske kvantum (Total Allowable Catch (TAC)), vel ivaretatt. Mange kunne nok tenke seg en større innsats i registreringen av fiskebestandene og større delaktighet i beslutningene, men det er enighet om formålet og om arbeidsmåten. Vi kan trygt regne med at resultatet blir stadig bedre. Det samme kan ikke sies om løsningen av de to andre oppgavene, og det er derfor disse vi skal konsentrere oss om i denne utredningen. 2. Om lønnsomhetsmålene. Hovedoppgave nummer to for fiskeripolitikken er å maksimalisere den økonomiske avkastningen av fisket. Her står vi da straks overfor spørsmålet om hvordan vi måler denne avkastningen. Det er tre lønnsomhetsbegreper som har vært benyttet i senere tid: driftsmarginen, totalkapitalrentabiliteten og verdiskapningen. De er tidligere behandlet i skriftene Barentshavet og den gylne vei til velstand i nord og i høringsnotatet Handlingsrom for kapitalen eller for fiskerne. ( Driftsmarginen ble benyttet av Fiskeridepartementet i et høringsnotat av om en strukturkvoteordning også for fartøyer under 11 meter. Her gjaldt det å vise at

6 6 fartøy under 11 meter var mindre lønnsomme, og at det var påkrevet med en strukturering (rettighetskonsentrasjon) også for disse. Driftsmarginen er imidlertid et t regnskapsbegrep som bare sier noe om lønnsomheten av en del av en bedrift. Det er irrelevant for sammenligninger mellom flåtegrupper og for studiet av den nasjonaløkonomiske avkastningen. I mandatet til Tveterås-utvalget ble verdiskapningen fremhevet som den størrelsen som skal være målet, og det ble noen steder supplert med ordet lønnsomhet. Utvalget redegjorde imidlertid ikke for verdiskapningen, men benyttet begrepet totalkapitalrentabiliteten. Dette er driftsresultatet pluss finansinntekter i prosent av kapitalen (egenkapital pluss gjeld). Her er lønningen til eieren regnet som en kostnad, hvilket gir et helt fordreid bilde av forholdet mellom små og store fartøy. Dette målet dreier seg om avkastningen avproduksjonsfaktoren kapital. Verdiskapningen av fisket. Verdiskapningen 1 favner videre enn disse to målene og viser avkastningen på de to produksjonsfaktorene arbeid og kapital til sammen, eller fiskerienes bidrag til netto nasjonalproduktet. Det er dette som er av interesse her. Begrepet benyttes nokså flittig i den verbale omtalen og hyllesten til fiskerinæringen, men er påfallende, ja totalt fraværende som tallmessig grunnlag for avgjørelser. Årsaken til dette er at kapitalsterke interessegrupper dominerer beslutningsprosessen. Disse er talsmenn for at det er avkastningen på kapital som er det avgjørende lønnsomhetsmål. Kapital er imidlertid ikke en knapphetsfaktor i en så lønnsom næring som denne. Det er kvantum (TAC) som er den virkelige knapphetsfaktoren, og målet er helt klart å maksimalisere verdiskapningen pr. tonn fisk. Fiskeripolitikken må legges opp slik at dette skjer. Den reguleringsmetoden som har vært i bruk siden 1990, innebærer blant annet at fiskeflåten er inndelt i størrelsesgrupper. Fiskeridirektoratets lønnsomhetsanalyse følger derfor dette mønster. Tabell 1 viser verdiskapningen både for flåten som helhet og pr fartøy. Linje 18 i tabellen viser hvorledes verdiskapningen pr fartøy stiger med båtens størrelse og fangstvolum. Linje 7 viser at verdiskapningen pr tonn fisk allikevel avtar med fartøystørrelsen. Dette betyr at når vi skal maksimere den nasjonaløkonomiske lønnsomheten, verdiskapningen, må vi forskyve oppfisket kvantum av fisk i retning av de fartøygrupper og den redskap som gir størst verdiskapning. Dette er den ufravikelige konsekvens av å velge maksimering av det nasjonaløkonomiske resultatet som mål for fiskeriene. I fiskeripolitikken står valget mellom å utnytte denne knappe ressurs til å gi størst mulig avkastning på arbeid og kapital, eller til å gi størst mulig avkastning på den kapitalen som settes inn. 1 I et vedlegg til NOU 2012:9, Energiutredningen, redegjorde tidligere forskningsdirektør i SSB, Torstein Arne Bye, for Verdiskapning og effektivitet i samfunnsøkonomisk forstand.

7 7 Tabell 1. Fartøyslengde Fiskerienes lønnsomhet. Driftsresultater < 11m 14,99m 15-20,99m 21mover Konv >28m Trål Alle fartøyer 1 Antall fartøy Mann/fartøy 1,3 2,9 6,5 10,6 32,5 38,9 3 Tonn fisk (i 1000) Salgsverdi (mill kr) Kr pr kilo 11,54 9,7 8,85 8,42 12,26 10,14 6 Verdiskapning (mill kr) Verdiskapning pr tonn (kr) Verdiskapning (% av salg) Lønn pr mann (1000 kr) Lott pr mann Pr fartøy (1000 kr) 11 Driftsdøgn Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Netto finanskostnad Resultat før skatt Lønn Verdiskapning ( ) Egenkapital (mill kr) Gjeld (mill kr) Egenkapital % 32 % 29 % 11 % 14 % 9 % 25 % Hovedkilde: Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse. Tid til annen verdiskapning. Et viktig tilleggsmoment er her at de minste fartøyene bare har et antall driftsdøgn på 1675 i året, mens de største har over 300 døgn. Det betyr at eierne av de mindre båtene kan skaffe seg ytterligere inntekter ved å drive med andre aktiviteter, som småbruk, snekkerarbeid, vedlikehold av fartøy, kaianlegg og bolighus. Det gir et tillegg til deres verdiskapning. Det gir dem en frihet og en livskvalitet som de setter stor pris på.

8 8 Verdiskapningen av bearbeiding og salg. I lov om fiskesalgslag 1 heter det at Formålet med lova er i medverke til ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av viltlevande marine ressursar... Også når det gjelder salget setter altså loven verdiskapningen som mål. Etter at fisken er levert, enten fersk på kaikanten, eller fryst til et fryselager, kommer denne neste fase i verdiskapningen. Den kan illustreres ved figur 1 som er utarbeidet av Nofima. Figur 1 Verdiskapning i % av salg I tabell 1 så vi at verdiskapningen i prosent av salget lå på 51 % hos sjarkene, mot 42 hos trålerne. Det er altså for begge grupper betydelig høyere enn de tallene som vises her. Den er størst for de produktene som kommer fra kystflåten. Også trålerne leverer en del av fangsten til landanlegg. Den går mest til klippfisk og saltfisk, som gir mindre verdiskapning. For trålfanget fisk som leveres til fryselager for videresending er tillegget til verdiskapningen lite, anslagsvis 2 %. For fisk som mottas og håndteres videre i konvensjonell sektor er tillegget i verdiskapningen, ifølge Fiskekjøpernes Forening i størrelsesorden 100 %, det vil si at verdiskapningen her er omtrent like stor som i flåteleddet. Når vi ser på verdikjeden i sammenheng, er det altså en helt utvilsom nasjonaløkonomisk gevinst å hente ved overføring av kvoter fra trål- til kystflåten.

9 9 3. Fiskeripolitikkens lokaløkonomiske oppgave. Hovedoppgave nummer tre går ut på å bestemme hvem verdiskapningen skal tilfalle. Vårt utgangspunkt er at verdiskapningen bør tilfalle de distriktene som ligger ut mot havet, og vi vil konsentrere oss om Barentshavet og distriktene nord for 67 Gr. Her er fiskeriene en hovednæring, eller bør være det. Et nøkternt opplegg av fiskeripolitikken må ta utgangspunkt i hvilken betydning fiskeriene har, nasjonaløkonomisk og lokaløkonomisk. Ifølge nasjonalregnskapet skaper primærnæringene landbruk og fiske 1 prosent av netto nasjonalproduktet. Av dette kommer ca. halvparten fra fiskeriene, og hvis vi bare ser på fisket i Barentshavet blir verdiskapningen fra dette en liten del av netto nasjonalproduktet. Figur 2 - Fra NOU 2012:9: Energiutredningen verdiskapning, forsyningssikkerhet og miljø Faktum er altså at den nasjonaløkonomiske betydningen av fiskeriene er liten, og det er vel dette faktum som gjør at interessen for fiskeriene og fiskeripolitikken er nokså liten sør i landet. Det hjelper ikke særlig om man fremholder at fiskeriene er en stor leverandør av matvarer eller at den er en stor eksportnæring. (Her kan det i parentes bemerkes at interessen for dette sistnevnte er en uutryddelig vrangforestilling fra planøkonomiens tid etter krigen, om at det er mer verdifullt å tjene utenlandske penger enn norske. Dette henger igjen selv etter at vi i mange år har vært oversvømt av de utenlandske). Saken blir helt annerledes når vi ser på fiskerienes lokaløkonomiske betydning. Distriktene ut mot Barentshavet har, som i alle deler av landet, også andre viktige inntektskilder, men fiskeriene har stor betydning for livet langs kysten.

10 10 Fiskeripolitikken bør derfor legges opp først og fremst ut fra fiskerienes lokaløkonomiske betydning. Når det blir fremholdt at avkastningen av fisket, og særlig da grunnrenten, bør tilfalle hele samfunnet, er dette en utidighet. Det norske folket klarer seg utmerket godt uten denne lille merinntekten, men for kystfolket er den viktig. Norge har råd til å la dem beholde den. Det blir også ofte fremstilt som om det er et offer for landet at man bruker fiskeriene til distriktspolitikk. I det foregående har vi påvist at det ikke er konflikt, men sammenfall mellom lokaløkonomi og nasjonaløkonomi på dette omradet. God lokaløkonomi er god nasjonaløkonomi. 4. Utslipp av CO 2 Som økonom opplever man stadig oftere at resonnementer om økonomiske resultater blir skjøvet tilside av argumenter om at utslippet av CO2 gass fra denne aktiviteten er viktigere enn økonomien. Slik er det også i fiskeripolitikken. I sitt høringsnotat til 2014:16 Sjømatindustrien, viser Natur og Ungdom, ved hjelp av de to nedenstående diagrammene at CO2-utslippene pr tonn torsk øker med fartøystørrelsen. Utslippene forutsettes da å være proporsjonalt med forbruket av drivstoff, figur 3. Figur 4 viser at utslippene fra flåten over 28 meter er nesten like store som innenriks flytrafikk. Figur 3. Utslipp fra forskjellige lengdegrupper pr tonn torskefisk 2 2 Naturvernforbundet, Bakgrunnsdata til strukturutvalget, side 22

11 11 Figur 4 Utslipp fra forskjellige lengdegrupper i fiskeflåten og innenlands flytrafikk I den grad klimaet på jorden bestemmes av CO2-utslippene, er det politikken i de landene som er befolket av milliarder som er avgjørende. Allikevel kan vi jo notere at her er det for en gangs skyld sammenfall mellom det nasjonaløkonomiske hensynet, maksimering av verdiskapningen, og hensynet til klimaeffekten. 5. Kvotesystemet. Kvotefordelingen Så langt har vi sett på den økonomiske begrunnelsen for en omfordeling av fisket, fiskerienes lokaløkonomiske betydning og deres bidrag til CO 2 utslipp. Her skal vi se på de fysiske konsekvensene. Hvor store volumer vil omlegningen innebære, og hvor lang tid må vi regne med at omlegningen bør ta? Tabellene 2 og 3 viser kvotefordelingen på fartøygrupper i Landet kvantum svarte ganske nær til kvotene. Vi tenker oss så at kvotene blir omfordelt slik som vist i kolonnene for Dette er selvsagt bare en tentativ omfordeling for å vise den økonomiske virkningen. Omfordelingen må skje gradvis ut fra utviklingen i flåtens kapasitet og de erfaringer man gjør. Vi ser i første omgang på tallene for torsk og forutsetter nærmest uforandret totalkvote i 2016 som i Vi forutsetter også samme verdiskapning pr tonn som i 2012 i de to årene. Vi reduserer trålernes andel fra 31 til 20 % og øker de andre flåtegruppenes andel omtrent proporsjonalt. Resultatet er at verdiskapningen av torskefisket øker med 68 mill kroner. Om vi så fortsetter denne lønnsomme omfordelingen i to omganger til, med 10 prosentpoeng på hver, vil den totale gevinsten være ca. 204 mill kroner, eller ca 10 %. I tabell 3 gjør vi den samme omlegningen for summen av torsk, sei og hyse, og får et litt høyere resultat.

12 12 Dette er en illustrasjon av hva kvotefordelingen på flåtegruppene betyr. Dersom vi har en ambisjon om å maksimere fiskerienes bidrag til nasjonalproduktet, må det få konsekvenser for statens standpunkt i de kvoteforhandlingene som skal foregå høsten Tabell 2. Torsk nord for 62 gr. Tabell 3. Sum torsk, hyse og sei nord for 62 gr. Det praktiske spørsmålet her, er hvor lang tid det vil ta for kystflåten å absorbere en slik kvoteøkning under opprettholdelse av god kvalitet, og hvilke vilkår må eventuelt settes? Vi kommer tilbake til det samme spørsmålet i vedlegget om alternative reguleringsmåter. Kvoteomsetningen Den som har fått tildelt eller kjøpt en fiskerettighet (kvote) som er knyttet til hans fartøy, kan etter loven eller lovens forarbeider, ikke selge eller ta betalt for denne/disse kvotene når han selger fartøyet. Allikevel er dette en innarbeidet praksis

13 13 og prisene for kvoter varierer fra et par millioner kroner for de mindre til millioner for de store. Fiskeridirektoratet må godkjenne hver enkelt overdragelse av fartøy og kvote, gjør dette ved å stille betingelser om kjøpers kvalifikasjoner, og fastsetter samtidig andre vilkår for overføringen av kvoten(e) til den nye eier. I prinsippet er dette en ny tildeling. Prisen på fartøy og kvote er ikke tema i disse avgjørelsene. Direktoratet er derfor formelt uvitende om disse prisene. Reelt kjenner man selv følgelig til dem og staten har et klart ansvar for å gjøre en slutt på den helt urimelige tilstanden som den her har skapt. Ved tildeling av kvoter til nye fiskere har direktoratet i de senere år tatt inn bestemmelser om at disse tildelte kvotene ikke kan selges videre. Dette er vel en erkjennelse av behovet for å tenke nytt. Lovens prinsipp må snarest mulig innskjerpes ved at det i lov eller forskrift blir fastslått at det er ulovlig å ta betalt for kvoter. Kvoter som ikke lenger skal benyttes an den som har dem, skal falle tilbake til staten for ny tildeling med betingelse om at de ikke kan videreselges. Det samme må gjelde for kvoter som blir inndratt for ny fordeling (Jfr. Vedlegg, side 16). I en ny fiskeripolitikk blir avviklingen av kvoteomsetningen et hovedpunkt. 6. Konklusjoner En fiskeripolitikk som er i tråd med denne utredningen, vil ha tre hovedelementer som trekker i samme retning. Den skal maksimere fiskerienes og fiskeomsetningens verdiskapning. Det vil i praksis si at det blir lagt større vekt på kystfisket, noe som i sin tur vil gi positive effekter for livet langs kysten. I tillegg vil dette redusere utslippet av CO 2 gass, som vi i dette tilfelle vil tjene penger på. Statens første hovedoppgave, forvaltningen av havressursene er vel ivaretatt. Det samme gjelder ikke de to andre oppgavene. Norge har ikke oppnådd den økonomiske avkastningen av fiskeriene som er mulig. Årsaken er at tildelingen av fiskerettigheter (kvotene) ikke er foretatt med sikte på å maksimere verdiskapningen summen av avkastningen av arbeid og kapital men bare med sikte på kapitalavkastningen. Kapital er ikke en knapphetsfaktor i fiskeriene. Det er antall tonn tillatt fiske som er knapphetsfaktoren, og det er verdiskapningen pr tonn som må maksimaliseres. Vi har påvist at en omfordeling av kvotene ut fra dette prinsippet kan gi en gevinst på i størrelsesorden 200 mill kroner pr år, eller ca. 10 % p. a. av selve fisket Det er omsetteligheten av kvotene som har ført til at fiskerienes bidrag til netto nasjonalproduktet, eller deres verdiskapning, er blitt mindre enn det som er mulig. Det blir en viktig del av en ny fiskeripolitikk å gjøre slutt på omsetningen av kvoter. Den tredje hovedoppgaven, som er å se til at verdiskapningen tilfaller kystbefolkningen er heller ikke godt ivaretatt. Folketallet i kystkommunene er avtagende. I det offentlige ordskifte er interessen konsentrert om juridiske rettigheter, mer enn om økonomi. Den lønnsomme omfordelingen av fiskerettighetene som vi tar til orde for her, vil trekke fisket nærmere kysten og bidra til nytt liv, kanskje til ny vekst i folketallet.

14 14 Fiskeripolitisk program I tiden etter 2. verdenskrig har fiskeripolitikken ført inntekter og kapitaldannelse sørover, fra Nord Norge til Vestlandet. Det skjedde ved eksportmonopolene fra 1948 og da disse måtte oppgis etter påtrykk fra EØS, ble politikken videreført med kvotesystemet fra Målsetningen har vært å øke avkastningen på kapital, og siden oppbyggingen av kapital var skjøvet sydover bidro dette ytterligere til forskyvningen sydover. Kvotesystemets begrunnelse har ikke vært rasjonell, nasjonaløkonomisk sett. Det har gitt et underoptimalt resultat av fiskeriene. Det har heller ikke hatt noen moralsk begrunnelse. Det har skapt et marked der gratis tildelte privilegier kan selges til meget høye priser. Dette er misforhold som staten må eliminere ved en ny fiskeripolitikk. Målet for dette programmet er å vise hvorledes det kan gjøres. Den oppgaven som ligger nærmest i tid, er å begynne arbeidet med å oppnå den størst mulige verdiskapning av fiskerinæringen. Som vi har påvist i det forgående, betyr dette en omfordeling av kvotene fra fartøygrupper som gir mindre verdiskapning til fartøygrupper som gir større. Den første anledningen t til å gjøre dette er de forhandlingene som skal foregå høsten Her dreier det seg om enten å forlenge, eller å forandre den fordelingen som ble besluttet i 20o7, og som så forventes å bestå t i et antall nye år. Ved denne korsveien må staten ikke tillate at hensynet til kapitalavkastningen fortsatt blir viktigere enn hensynet til verdiskapningen. Kvoteforhandlingene høsten 2015 må bli innledningen til en trinnvis omfordeling av kvotene i retning av det som gir maksimal verdiskapning. I denne omgang vil en reduksjon av trålflåtens kvoter med 5 prosentpoeng være rimelig. I den grad fylkesbindinger, leveringsplikt etc. Blir en del av forhandlingene er det ingen grunn til endringer i disse forholdene før man ser hvordan utviklingen blir med den nye kvotefordelingen, eller med en overgang til andre reguleringsmetoder. Det neste punkt i programmet er å stanse retten til å omsette kvoter, eller fiskerettigheter som det er riktigere å lalle dem. Dette er nærmere omtalt i Vedlegget. I prinsippet vil alle tildelte kvoter etter et antall år falle tilbake til staten. Det er altså mulig å foreta en omfordeling som er i takt med dette. Det vil ta lang tid. En omfordeling er imidlertid så viktig både for verdiskapningen, bosetningen og CO 2 utslipp at det er god grunn til å fremskynde den. Forslaget ovenfor vil gi en slik fremskynding. For å lette gjennomføringen av det vil det være hensiktsmessig å gi rederne adgang til full avskrivning i sine regnskaper for tilbakekalte kvoter. I 2013 var den bokførte verdien av kjøpte fiskerettigheter i torskefiskeflåten ifølge Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelser nær 6 milliarder kroner, fordelt på fartøygrupper som vist i tabellen nedenfor. Nær halvparten av den bokførte verdien lå hos trålerne. Det er selvsagt mulig å åke avskrivningstakten for alle fartøygrupper.

15 15 Bokførte fiskerettigheter pr 2013 (mill kr). Torskefisket. Fartøy < 11 m ,9 m ,9 m 908 Konvensjonelle. over 21 m 359 havfiskefartøy 1279 Trålere 2877 SUM 5982 Tredje ledd i programmet vil være å øke de nordnorske fiskernes råderett over fiskeriene i egne farvann. Tidsplan: Stortingsperioder Regjeringen arbeider med saken Partiene tar stilling til saken i sine programmer Det fattes vedtak om avslutning av kvoteomsetningen. Det fattes vedtak om avskrivning av tilbakekalte kvoter Det nedsettes et utvalg for å vurdere alternative reguleringsmåter Omfordeling av kvoter ut fra verdiskapningen Økt fiskerdeltakelse i fiskeristyringen Omfordeling av kvoter etter verdiskapningen er et etablert system Eventuell alternativ reguleringsmåte tas i bruk

16 16 Vedlegg: Utredningsoppgaver 1. Omsetningen av fiskekvoter Det eksisterer et todelt juridisk system for omsetningen av fiskefartøy og kvoter: 1) Et offentligrettslig, administrativt system for godkjennelse av fartøy og for tildeling av kvote til dette, og 2) Et privatrettslig system for avtaler om priser og andre vilkår for omsetningen av fartøy og kvote. Det offentlige avholder seg fra å vurdere det privatrettslige. Omsetningen av fartøy og kvoter blir derfor, for det offentlige, bare et spørsmål om kjøperens kvalifikasjoner og hans fartøys kvalitet For det offentlige har det vært spørsmål om en strukturpolitikk som skulle føre til at flåten, ved oppsamling av flere kvoter på færre fartøy ble bedre tilpasset til ressursgrunnlaget hvilket den aldri ble. For rederne har det dreiet seg om å kjøpe seg stor tilgang til fisket og å maksimalisere kapitalavkastningen. Verdien av fangstretten er så stor at den driver kvoteprisene i været til et høyt balansenivå og ofte høyere. Systemet gjør rekrutteringen til yrket kostbar og knapp. Det er igangsatt et arbeide for å forenkle fartøy- og kvoteomsetningens rent tekniske side. Dette vil lette oppsamlingen av kvoter, men neppe påvirke prisen noe særlig. Det vil fortsatt være adgang til å innkassere milliongevinster på fritt tildelte kvoter, og også på kjøpte. Dette er ikke tema i den offentlig-rettslige drøftelsen av politikken, men det må det bli. I en ny fiskeripolitikk vil statens oppgave være å fordele kvotene slik at fiskerienes bidrag til netto nasjonalproduktet, verdiskapningen, blir størst mulig. Redernes oppgave blir fortsatt å maksimalisere avkastningen av de tildelte kvoter. Forslag 1) Kvotene gis til fiskere som oppfyller de lovbestemte kvalifikasjoner. 2) Det stilles betingelser om at han/hun fisker med fartøy som er godkjent og innført i merkeregisteret 3) Fartøyet kan være eiet eller leiet av fiskeren 4) Fiskeren får tildelt kvoten for en fastsatt tid og kan få den forlenget hvis han fortsatt oppfyller kvalifikasjonskravene og har benyttet kvoten på foreskreven måte 5) Tildelt kvote kan ikke overføres til andre. Dersom en etterfølger i familien ønsker å drive aktiviteten videre, må han/hun oppnå ny tildeling av kvote på vanlige vilkår 6) Tildelingen av kvote er gratis 7) Omsetning av fartøy er en fri forretningsmessig aktivitet. Dette bør bli et tema for utvalget som er omtalt nedenfor.

17 17 2. Kvotesystemutvalget. Grunnelementet i fiskeripolitikken etter 1990 har vært regulering av fisket ved hjelp av fordeling av fiskerettighetene ved kvoter pr. fartøy. Fra en første, enkel tildeling ut fra tre tidligere års aktivitet, utviklet det seg et mangslungent system av ulike kvoter som det er vanskelig å holde rede på. Systemet består i dag av 15 ulike konsesjonstyper for havfiskeflåten og 11 ulike for kystflåten. I juni 2014 oppnevnte regjeringen derfor et utvalg som skal gjennomgå kvotesystemet i fiskeflåten. Utvalget ledes av førstelagmann Arild Eidesen, Tromsø. Utvalgets mandat er å se på hvordan kvotesystemet bør innrettes i framtiden. Viktige elementer er: En analyse av alternative systemer som legger til rette for lønnsomhet, realisering av ressursrenten og at flåten er tilpasset ressursgrunnlaget. Det skal tas hensyn til fleksibilitet og mulig individuell tilpasning i kvotesystemet. Synliggjøring av den potensielle ressursrenten Evakuering av strukturkvoteordningen som virkemiddel Vurdering av hvordan spørsmålet om forhåndsfastsatt tidsavgrensning av strukturkvoter skal behandles Vurdering av hvordan ressursrenten skal benyttes i framtiden, herunder alternativer for ressursrentebeskatning Vurdering av tidspunkt for innføring av et eventuelt nytt system. Som et kuriosum kan man notere seg at ordet verdiskapningen ikke forekommer i meldingen eller i mandatet, bortsett som en etterlevning i et sitat fra Tveteråsutvalget. Her skal det dreie seg om avkastningen på kapital alene. Vi må forvente at utvalget ser lenger enn dette, og setter fiskerienes bidrag til netto nasjonalproduktet som mål. Utvalget har fått to helt ulike oppgaver. Den ene er å vurdere kvotesystemet. Den annen er å utrede en beskatning av grunnrenten. Et forslag om dette finnes også i skriftet Barentshavet og den gylne vei til velstand i nord, men der med den utrykkelige forutsetning at skatten skal gå til et fond for bruk i distriktene innenfor Barentshavet. Her, som ellers.finner vi ordet realisering av grunnrenten, eller utløsning av den. Vi tror at disse ordene kan erstattes med ordet oppsamling, og at det man sikter mot er oppsamling hos noen få, eller hos samfunnet. Samfunnet kan her ikke være noe annet enn staten. Den skal altså tilfalle staten. Det sies også at grunnrenten bør tilbakebetales til samfunnet (staten). Tilbakebetales? Staten har aldri hatt eiendomsrett til fisken i havet. Staten kan erklære at den vil samle opp disse pengene hos seg. Den kan også si, som hittil at den skal bli hos kystbefolkningen, som en realitet, og altså realiseres av dem. Utvalget skal gi sin innstilling innen 30 september 2016, men dette gir ingen grunn til å vente med den avslutningen av kvoteomsetningen vi har gått inn for ovenfor. Heller ikke er det noen grunn til å utsette beslutningene om kvoteavskrivninger. Dette er tiltak som er nødvendige for å gi fiskeripolitikken et respektabelt grunnlag, økonomisk og moralsk, og uansett hvorledes fiskerettighetene blir tildelt i framtiden.

18 18

19 19 3. Regulering uten fartøykvoter. I gjennomgangen av prinsippene for en ny politikk, har vi forutsatt at kvoter fortsatt vil være grunnlaget, men at de blir omfordelt med sikte på øket verdiskapning og at de ikke lenger skal være salgbare privilegier. Her skal vi, som et opplegg til en analyse, konsentrere oss om en alternativ regulering som går ut på en regulering via bestemmelser om redskap, soner og årstider. I tabell 4 viser linje en og to under hvert redskap, hva forslaget går ut på. For å få det helt konkret har vi som linje tre lagt inn det fangstkvantum som ble oppnådd fra fisket i Barentshavet i Tallene gjelder her summen av fangst av torsk, hyse, sei og blåkveite, men de kan spesifiseres på de enkelte fiskeslagene. Også her er målet selvfølgelig å maksimere verdiskapningen. For å gjøre dette trengs det lønnsomhetstall i likhet med dem som utarbeides for fartøygruppene. I utgangspunktet kan de enkelte redskapene knyttes til fartøystørrelse, slik at man oppnår noe av det samme ved å gi friere adgang for dem som bruker konvensjonell redskap enn for dem som bruker aktiv redskap. Dette vil gi en lignende effekt som den vi skisserte på side Som et utgangspunkt for videre planlegging av en omlegning fra trål til kyst har vi i høyre del av tabellen satt inn nye prosenttall for andel av fangstmengden, og regnet ut hva dette ville medføre. En analyse av, eller en hypotese om hvorledes denne metoden vil slå ut i flåtestruktur, oppfisket kvantum og verdiskapning vil kreve et studium i samarbeid med fiskerinæringens utøvere. Det første spørsmålet vil være om den nåværende kystflåten har kapasitet til å fange et slikt kvantum som er anslått ovenfor, og hvis ikke, hvor lang tid det vil ta å øke kapasiteten. Når det gjelder valget mellom denne og andre reguleringsmetoder bør målet være at metoden skal føre til at resultatet av styringen kommer så nær som mulig til maksimal verdiskapning. Hvor stor er den maksimale verdiskapning vi kan vente i dag? Og hvor langt opp mot dette er det tenkelig at metoden vil bringe oss? Det ideelle ville være at man ved å justere reglene år for år kunne nærme seg et slikt maksimum. Det blir en oppgave i seg selv å bestemme hvorledes et slikt arbeid eventuelt skal organiseres.

20 20

Resultatet av fiskeriene hvor hører det hjemme?

Resultatet av fiskeriene hvor hører det hjemme? Axel Dammann Resultatet av fiskeriene hvor hører det hjemme? Kvotesystem og ressursrente Til Eidesenutvalgets høring 15. mars 2016 Oslo, mars 2016 2 Tidligere utgitt om samme emne: Barentshavet og den

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016

Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom til forslag om hevet kvotetak i kystflåten over 11 meter Oppsummering Natur og Ungdom mener det ikke bør åpnes

Detaljer

Fiskeripolitikk for kystens folk II

Fiskeripolitikk for kystens folk II Fiskeripolitikk for kystens folk II Til Stortingets næringskomité Verdiskapning i % av salget Gjennomsnitt 27-214 6 54 48 42 54 55 52 47 47 45 36 3 24 18 12 6 under 11 m 11-15 m 15-21 m over 21 m over

Detaljer

Bra lønnsomhet i fiskeflåten i 2009

Bra lønnsomhet i fiskeflåten i 2009 Mill. kroner, 29-verdi Lønnsomhetsundersøkelse for fiskeflåten 29: Bra lønnsomhet i fiskeflåten i 29 Fiskeflåten hadde i 29 et samlet driftsoverskudd på 1,5 milliarder kroner. Dette gav en driftsmargin

Detaljer

Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse.

Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse. Å Fiskeri- og kystdepartementet P.B. 8118 Dep 0032 OSLO Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse. B~ ru nn Undertegnede er styreleder og daglig leder

Detaljer

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket

Detaljer

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 SAK 22/2015 A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 1 SAMMENDRAG Forutsatt at Norge etter kvoteforhandlingene med EU og Grønland får tildelt kvoter av bunnfisk ved Grønland, vil Fiskeridirektøren

Detaljer

Utviklingen i kystflåten med dagens kvotesystem effekter av strukturpolitikken

Utviklingen i kystflåten med dagens kvotesystem effekter av strukturpolitikken Utviklingen i kystflåten med dagens kvotesystem effekter av strukturpolitikken KYST, FISK OG FRAMTID TROMSØ, 22. NOVEMBER 2018 John R. Isaksen Øystein Hermansen Thomas Nyrud Bent Dreyer Rapport 1/2017

Detaljer

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2010 følger under overskriften Hovedtall på side

Detaljer

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE. 1 Sammendrag. 2 Historikk

Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE. 1 Sammendrag. 2 Historikk Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE 1 Sammendrag I 2014 gjennomførte Norge et forsøksfiske etter makrellstørje. Fartøyet som ble valgt ut til å delta i forsøksfisket fikk tildelt en kvote på 30 tonn

Detaljer

Markeds- og omsetningssituasjonen - utsiktene videre inneværende sesong

Markeds- og omsetningssituasjonen - utsiktene videre inneværende sesong Markeds- og omsetningssituasjonen - utsiktene videre inneværende sesong Myre 29.1.2015 Tema Litt om fjoråret omsetning og marked Omsetningen og utsikter 2015 Ny kvalitetskontroll i regi av Råfisklaget

Detaljer

Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten Fylkesrådmannens innstilling

Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten Fylkesrådmannens innstilling Arkivsak: 201300722-25 Arkivkode:---/U40/&13 Næringsavdelinga Saksbehandler: Johanne Salamonsen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget (FU) 17.06.2014 Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten

Detaljer

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Edgar Henriksen Stokmarknes: 3. mars 2012 Innhold Utviklingen av fiskeripolitikken over tid Lukkeprosessen Skift i politikk: Fra å beskytte fiskerne til

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

Lys i husan i verdens fremste sjømatnasjon. Petter Holm UiT Norges Arktiske Universitet Norges fiskerihøgskole

Lys i husan i verdens fremste sjømatnasjon. Petter Holm UiT Norges Arktiske Universitet Norges fiskerihøgskole Lys i husan i verdens fremste sjømatnasjon Petter Holm UiT Norges Arktiske Universitet Norges fiskerihøgskole Mot en ny samfunnskontrakt Det er spenninger mellom ulike mål og verdier i fiskerisektoren

Detaljer

Uttalelse i forbindelse med høring - NOU 2016:26 «Et fremtidsrettet kvotesystem»

Uttalelse i forbindelse med høring - NOU 2016:26 «Et fremtidsrettet kvotesystem» Nærings- og fiskeridepartementet post@nfd.dep.no Besøksadresse: Rådhuset, Leknes Postadresse: Boks 406, 8376 Leknes Bankkonto: 4550.19.02113 Telefon: 76 05 43 70 Mobil: 95 88 82 50 Org.nr. 971 396 679

Detaljer

VEDTAKSPROTOKOLL MØTE I FJORDFISKENEMNDA BODØ 25.-26.02.2016

VEDTAKSPROTOKOLL MØTE I FJORDFISKENEMNDA BODØ 25.-26.02.2016 VEDTAKSPROTOKOLL MØTE I FJORDFISKENEMNDA BODØ 25.-26.02.2016 Sted Fiskeridirektoratets lokaler i Bodø Dato 25. og 26. februar 2016 Tid Dag 1: 08:00 17:15 Dag 2: 08:00-11:30 Tilstede fra FFN Tilstede fra

Detaljer

FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 2002

FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 2002 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-200-2002 (J-196-2002 UTGÅR) 3 Bergen, 25.09.2002 TH/EW FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 2002

Detaljer

Utvalget legger til grunn en forståelse av mandatet som innebærer en utfordring for måten fiskeripolitiske beslutninger har blitt tatt til nå.

Utvalget legger til grunn en forståelse av mandatet som innebærer en utfordring for måten fiskeripolitiske beslutninger har blitt tatt til nå. Norges Naturvernforbund Barentshavkontoret 8285 Leines Kontaktperson: Gunnar Album Fiskeridepartementet postmottak@fkd.dep.no Leines 29.09.2006, Ref:200601874- /SJO Høringsuttalelse NOU 2006: 16 Strukturvirkemidler

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2010

Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2010 Melding fra fiskeridirektøren J-7-2010 Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2010 Erstatter: J-276-2009 Gyldig fra: 13. 01. 2010 Gyldig til: 31. 12. 2010 Bergen, 13.

Detaljer

Fiskeriene statusrapport og fremtidige utfordringer

Fiskeriene statusrapport og fremtidige utfordringer Fiskeriene statusrapport og fremtidige utfordringer Naturviternes fagkonferanse om fiskeri og havbruk Bergen, 22.august 2017 Disposisjon Historisk bakgrunn Status Fremtidige utfordringer Historiske hovedutfordringer

Detaljer

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet!

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet! Smått er godt kvalitet kontra kvantitet! Sjømatdagene 22.1 23.1.2013 Edgar Henriksen Innhold. Produktiviteten øker Mest mulig på kortest mulig tid fremmer ikke kvalitet! Dårlig pris og dårlig lønnsomhet.

Detaljer

Stortingsmelding nr. 20 Strukturtiltak i Kystfiskeflåten Fiskeriminister Svein Ludvigsens presentasjon fredag 28. mars 2003

Stortingsmelding nr. 20 Strukturtiltak i Kystfiskeflåten Fiskeriminister Svein Ludvigsens presentasjon fredag 28. mars 2003 Stortingsmelding nr. 20 Strukturtiltak i Kystfiskeflåten Fiskeriminister Svein Ludvigsens presentasjon fredag 28. mars 2003 Dagens utfordring overkapasitet i kystflåten Nye fartøy mer effektive enn gamle,

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 Sak 2/2008 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 1 AVTALESITUASJONEN 1.1 TREPARTSAVTALEN Grønland, Island og Norge inngikk en ny Trepartsavtale 8. juli 2003.

Detaljer

Den 3. februar 2015 var kvantumet i EU-sonen beregnet oppfisket og fisket ble stoppet.

Den 3. februar 2015 var kvantumet i EU-sonen beregnet oppfisket og fisket ble stoppet. SAK 28/2015 REGULERING AV FISKET ETTER BRISLING I 2016 1 SAMMENDRAG Havbrisling. Under forutsetning av at Norge i avtale med EU får om lag samme kvantum havbrisling som i 2015, foreslår Fiskeridirektøren

Detaljer

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Flere grunner til å se på denne teorien tidlig i kurset De neste gangene skal vi bl.a. se på hva slags kontrakter

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 11-12/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 20.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 4.fylkesting samling En konkurransekraftig sjømatindustri 07.desember 2016, Bodø

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 4.fylkesting samling En konkurransekraftig sjømatindustri 07.desember 2016, Bodø Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 4.fylkesting samling En konkurransekraftig sjømatindustri 07.desember 2016, Bodø Havressursloven slår fast at fisken i havet er fellesskapets eiendom. Det

Detaljer

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre?

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Side 1 av 15 Nærings- og fiskeridepartementet Norges Råfisklag. 25 mai 2016, kl. 11 Tromsø Fiskeriminister Per Sandberg Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Kjære alle sammen!

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex Telefax Tlf

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex Telefax Tlf FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-115-2003 (J-53-2003 UTGÅR) Saks nr. Arkiv - Dok nr.

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 SAK 4/2014 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 4.1 SAMMENDRAG Dersom det blir åpnet for et loddefiske sommeren 2014 foreslår Fiskeridirektøren i det vesentlige

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 SAK 17/2011 REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at adgangen til å ha bifangst av breiflabb ved fiske med trål eller snurrevad reduseres fra 20

Detaljer

Fornybare ressurser. Knut Arne Høyvik Informasjonsansvarlig Norges Fiskarlag Bodø: 1.desember 2009

Fornybare ressurser. Knut Arne Høyvik Informasjonsansvarlig Norges Fiskarlag Bodø: 1.desember 2009 Fornybare ressurser Knut Arne Høyvik Informasjonsansvarlig Norges Fiskarlag Bodø: 1.desember 2009 Stor matproduksjon De siste årene har norske fiskere bringa på land ca 2,5 million tonn fisk pr. år Det

Detaljer

Høringsbrev om midlertidig driftsordning for havfiskeflåten

Høringsbrev om midlertidig driftsordning for havfiskeflåten Høringsbrev om midlertidig driftsordning for havfiskeflåten Nærings- og fiskeridepartementet sender med dette på høring forslag om midlertidig driftsordning for havfiskeflåten. Høringsfristen er satt til

Detaljer

Virksomhetsrapport 2012 Pris- og markedssituasjon 2013. Ass. dir Svein Ove Haugland

Virksomhetsrapport 2012 Pris- og markedssituasjon 2013. Ass. dir Svein Ove Haugland Virksomhetsrapport 2012 Pris- og markedssituasjon 2013 Ass. dir Svein Ove Haugland Innhold Generelt om fjoråret Pris- og omsetningsutvikling 2012-2013 Torsk, hyse, sei, reker, kongekrabbe, taskekrabbe,

Detaljer

FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM FANGST AV KONGEKRABBE UTENFOR KVOTEREGULERT OMRÅDE

FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM FANGST AV KONGEKRABBE UTENFOR KVOTEREGULERT OMRÅDE FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM FANGST AV KONGEKRABBE UTENFOR KVOTEREGULERT OMRÅDE 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektoratet foreslår at grense for det frie området for fangst av kongekrabbe endres i tråd med

Detaljer

80 120 150 200 Kg korn

80 120 150 200 Kg korn Løsningsforslag kapittel 4 Dette er løsningsforsag til de oppgavene i boka som er merket med stjerne (*). Oppgave 1 a) 1400 T 1100 800 500 80 120 150 200 Kg korn b) Likevektsprisen finner vi i skjæringspunktet

Detaljer

Otto Gregussen. Pelagisk Forening mai 2012

Otto Gregussen. Pelagisk Forening mai 2012 Otto Gregussen Pelagisk Forening mai 2012 Disposisjon 1. Eksportnæring i økonomisk urolig periode 2. Markedet for pelagisk fisk 3. NSS som markedsplass 4. Revisjon av lovgrunnlag? 5. Valg til NSS Forskjellig

Detaljer

Notat Tittel: Hva betyr verdiskaping? Verdiskaping og lønnsomhet i torskefisknæringen

Notat Tittel: Hva betyr verdiskaping? Verdiskaping og lønnsomhet i torskefisknæringen Notat Tittel: Hva betyr verdiskaping? Verdiskaping og lønnsomhet i torskefisknæringen Forfatter(e)/Prosjektleder: Bjørn Inge Bendiksen Avdeling: Næring og bedrift Oppdragsgiver: Fiskeri og havbruksnæringens

Detaljer

Handout 12. forelesning ECON 1500 - Monopol og Arbeidsmarked

Handout 12. forelesning ECON 1500 - Monopol og Arbeidsmarked Handout 2. forelesning ECON 500 - Monopol og Arbeidsmarked April 202 Monopol Pensum: SN Kap 4 fram til SECOND-DEGREE... s. 465 og unntatt: "A formal treatment of quality", (p 459). (466-47 er altså ikke

Detaljer

nr.ir<.nr. ,. _. - --~j r;-,:1.;iv. Bergen, L FMS/EW

nr.ir<.nr. ,. _. - --~j r;-,:1.;iv. Bergen, L FMS/EW FISKERIDIREKTORATET Sua11dgatcn 229, Boks 185 Scnmun, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax SS 23 80 90 Tlf. SS 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-290-2002. (J-199-2002 UTGÅR) "... ~.'! - ~..,... "...r:

Detaljer

Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv!

Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Er du klar? Bruk de neste 8 minuttene til å lese denne presentasjonen nøye! 1 Vi vet alle at store tall alltid

Detaljer

Innsender beskriver endringer av kvotereglene innen fiskerinæringen som gjør at det er blitt lettere å fornye fiskeflåten.

Innsender beskriver endringer av kvotereglene innen fiskerinæringen som gjør at det er blitt lettere å fornye fiskeflåten. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17 /12. Avgitt 22.06.2012 Fiskefartøy med kvoter, spørsmål om skattefri fisjon (skatteloven kapittel 11) Saken gjaldt spørsmålet om fiskerirettigheter

Detaljer

J-165-2015: Forskrift om regulering av fisket etter tobis i 2015

J-165-2015: Forskrift om regulering av fisket etter tobis i 2015 J-165-2015: Forskrift om regulering av fisket etter tobis i 2015 Innholdsfortegnelse: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 24. juni 2015 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av

Detaljer

Marin sektor er i dag bygget opp rundt to fundamentalt forskjellige produksjonskonsepter.

Marin sektor er i dag bygget opp rundt to fundamentalt forskjellige produksjonskonsepter. Marin sektor er i dag bygget opp rundt to fundamentalt forskjellige produksjonskonsepter. Den gamle klassiske hvor det høstes fra en vill natur med all den usikkerhet det innebærer. Så har vi den moderne

Detaljer

- fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn

- fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn Fisken og folket - fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn Referansegruppemøte i «Økt lønnsomhet i torskesektoren» 18/06 2015 Audun Iversen, Edgar Henriksen og Bjørn-Inge Bendiksen 10.02.2015

Detaljer

Norges Fiskarlag. Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere

Norges Fiskarlag. Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere Norges Fiskarlag Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere Vår rolle i kystens næringsliv 27 280 årsverk i næringen 1 fisker -> 2,14 årsverk 1 kr fiskeri -> Kr. 4,88 Nøkkeltall for

Detaljer

Til delvis dekning av tilvirkernes kostnader ytes tilskudd for føring av fersk råstoff etter følgende bestemmelser:

Til delvis dekning av tilvirkernes kostnader ytes tilskudd for føring av fersk råstoff etter følgende bestemmelser: Rundskriv nr 9/2016 11.03.2016 Rundskriv nr 6/2015 utgår Til fiskere og registrerte kjøpere FØRINGS- OG PAKKETILSKUDD FOR FISK 2016 Norges Råfisklag har fått Nærings- og Fiskeridepartementets godkjenning

Detaljer

Et fremtidsrettet kvotesystem

Et fremtidsrettet kvotesystem Et fremtidsrettet kvotesystem Presentasjon av Eidesen-utvalgets utredning av Peter Gullestad Fagdirektør i Fiskeridirektoratet Fiskebåt Sør Bergen, 10. mars 2017 Ariid Sseminar Mandat En analyse av alternative

Detaljer

#KYSTFISKFRAMTID. Forsker, Nofima AUDUN IVERSEN

#KYSTFISKFRAMTID. Forsker, Nofima AUDUN IVERSEN #KYSTFISKFRAMTID Forsker, Nofima AUDUN IVERSEN Konsekvenser av strukturering for flåte, industri og samfunn Audun Iversen, John R. Isaksen, Edgar Henriksen, Øystein Hermansen, Bent Dreyer, Thomas Nyrud

Detaljer

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-198-2002 (J-195-2002 UTGÅR) Bergen, 24.09.2002 THÆW

Detaljer

Melding om fisket uke 24-25/2011

Melding om fisket uke 24-25/2011 Melding om fisket uke 24-25/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. juni 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Rapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet

Rapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet Rapport Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet INNHOLD 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for analysen 1.2. Omlastingsregler 1.3. Hva er undersøkt 1.4. Kvoter 2. Analysen 2.1. Rammer

Detaljer

FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKE I DET NORDVESTLIGE A1LANTERHAV (NAFO-OMRÅDET).

FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKE I DET NORDVESTLIGE A1LANTERHAV (NAFO-OMRÅDET). MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-37-95 (J-25-94 UTGÅR) FISKERIDIREKTORATET Tlf.: 55 23 80 00 -Telefax: 55 23 80 90 -Telex 42 151 Bergen, 9.3.1995 JM/BJ FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKE I DET NORDVESTLIGE

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016 SAK 2/2015 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016 2.1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren ber om innspill fra næringen om det skal åpnes for et sommerfiske i Grønlands

Detaljer

Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2015?

Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2015? Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2015? Terje Vassdal UiT Handelshøgskulen Torskefiskkonferansen 23.oktober 2014, Radisson Blu Hotel, Tromsø Tema for denne presentasjonen Det er generelt en negativ

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2019

Forskrift om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2019 Forskrift om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2019 Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 17.desember 2018 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande

Detaljer

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2011 følger under overskriften Hovedtall på side

Detaljer

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Rapport nr. Å 0416 FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Kari Lisbeth Fjørtoft og Ann Helen Hellevik Ålesund, desember 2004 FORORD Prosjektet Fiskerygger til koking

Detaljer

Konsekvenser av strukturering for flåte, industri og samfunn

Konsekvenser av strukturering for flåte, industri og samfunn Konsekvenser av strukturering for flåte, industri og samfunn Audun Iversen, John R. Isaksen, Edgar Henriksen, Øystein Hermansen, Bent Dreyer, Thomas Nyrud FOREDRAG FOR SEMINARET «FOKUS PÅ FREMTIDENS KVOTESYSTEMER»,

Detaljer

Melding om fisket uke 45-46/2011

Melding om fisket uke 45-46/2011 Melding om fisket uke 45-46/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 18. november 2011. Brukbar omsetning i uke 45 med i overkant av 100 mill kroner, der det meste utgjøres av fryst råstoff på auksjon/kontrakt.

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex Telefax Tlf

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex Telefax Tlf Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-176-2002 (J-172-2002 UTGÅR) ] Bergen, 27.08.2002 FSUÆWI FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER

Detaljer

Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien

Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien og i flåten de siste 15-20 årene. Figuren viser samlet

Detaljer

Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt

Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt Rapport nr. Å 0608 Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt Brynjolfur Eyjolfsson, Kari Lisbeth Fjørtoft, Ann Helen Hellevik Ålesund, august 2006 MØREFORSKING Ålesund

Detaljer

Forskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten

Forskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-72-2008 (J-71-2008 UTGÅR) Bergen, 10.4.2008 HH/EW På grunn av en feil i J-71-2008 mangler

Detaljer

[j] FISKERIDIREKTORATET

[j] FISKERIDIREKTORATET [j] FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-205-2003 (J-180-2003 UTGÅR) Bergen, 28.10.2003 TO/EW

Detaljer

Den «bipolare næringsmodellen» kan den overleve? Edgar Henriksen, seniorforsker

Den «bipolare næringsmodellen» kan den overleve? Edgar Henriksen, seniorforsker Den «bipolare næringsmodellen» kan den overleve? Edgar Henriksen, seniorforsker Hva mener vi med en bipolar næringsmodell? «Mot en ny samfunnskontrakt» http://www.regjeringen.no/pages/38787624/mot_en_ny_samfunnskontrakt2608

Detaljer

Ny fiskesalgslagslov en rettferdig fastsetting av minstepriser?

Ny fiskesalgslagslov en rettferdig fastsetting av minstepriser? Ny fiskesalgslagslov en rettferdig fastsetting av minstepriser? advokat Halfdan Mellbye Pelagisk samling 10.12.2013 OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ www.steenstrup.no Advokater som kan fiskeri

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Utfordringer og muligheter for norsk fiskerinæring Geir Ove Ystmark Direktør Næringsutvikling FHL Bodø 01.12.2009 Mange gode drivkrefter Verdens matvarebehov Etterspørselstrender Helse og ernæring Energieffektiv

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014.

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014. SAK 17/2014 REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark i 2015

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Høringssuttalelse fra Natur og Ungdom til NOU 2014:16 - Sjømatindustrien

Høringssuttalelse fra Natur og Ungdom til NOU 2014:16 - Sjømatindustrien Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 Oslo Oslo 29.04.2015 Høringssuttalelse fra Natur og Ungdom til NOU 2014:16 - Sjømatindustrien Oppsummering av våre innspill Sjømatindustriutvalgets

Detaljer

Fosnavåg Shippingklubb / 13. mars 2017 Adm.dir. Audun Maråk. Dagens kvotesystem

Fosnavåg Shippingklubb / 13. mars 2017 Adm.dir. Audun Maråk. Dagens kvotesystem Fosnavåg Shippingklubb / 13. mars 2017 Adm.dir. Audun Maråk Dagens kvotesystem Tett dialog mellom næring myndigheter Stabilt og forutsigbart Komplisert og lite fleksibelt Begrensede muligheter for individuell

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Sametingets innspill til Pliktkommisjonens møte i Hammerfest den 5. september 2016

Sametingets innspill til Pliktkommisjonens møte i Hammerfest den 5. september 2016 Notáhta Notat Geasa/Til: TilSbr_Navn. Min čuj./vår ref: 16/3898-2 Beaivi/Dato: 01.09.2016 Sametingets innspill til Pliktkommisjonens møte i Hammerfest den 5. september 2016 Viser til kommisjonens invitasjon

Detaljer

Handlingsrom for kapitalen. eller for fiskerne?

Handlingsrom for kapitalen. eller for fiskerne? Axel Dammann Handlingsrom for kapitalen eller for fiskerne? Privat høringsnotat om Tveteråsutvalgets innstilling og Opplegg til en fiskeripolitikk for det 21. århundre. 2015 Dette notatet kan betraktes

Detaljer

Utfordringer og muligheter for norsk fiskerinæring

Utfordringer og muligheter for norsk fiskerinæring Utfordringer og muligheter for norsk fiskerinæring Nordland fylkesting 1.12.2009 www.rafisklaget.no Tema Status i torskefiskeriene pr november Utsikter og utfordringer 2010 Status omsetning Finanssituasjonen

Detaljer

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet: Komite for næring Sak 018/13 Politikk for marin verdiskaping i Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget slår fast at fiskeri- og havbruksnæringa utgjør det viktigste fundamentet for bosetting

Detaljer

[i] FISKERIDIREKTORATET

[i] FISKERIDIREKTORATET [i] FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tif. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-15-2002 (J-249-2001 UTGÅR) 200~( qbt. ':SL{~ l6rs

Detaljer

Skattlegging av ressursrenten i fiskeflåten?

Skattlegging av ressursrenten i fiskeflåten? Skattlegging av ressursrenten i fiskeflåten? Ragnar Tveterås Trøbbel for Tråle og Sjarke? Fiskebåts årsmøte, Oslo 18. februar 2016 1 Spørsmål jeg skal belyse Hva er ressursrente? Hvem skal ressursrenten

Detaljer

UNNTAK FRA REGULERINGS- FORSKRIFTENES BESTEMMELSER OM KVOTEUTNYTTELSE

UNNTAK FRA REGULERINGS- FORSKRIFTENES BESTEMMELSER OM KVOTEUTNYTTELSE UNNTAK FRA REGULERINGS- FORSKRIFTENES BESTEMMELSER OM KVOTEUTNYTTELSE Rune Løvås - REF Utgangspunkt og hovedregel reguleringsforskriftenes bestemmelser om kvoteutnyttelse Første ledd: Hvert fartøy kan

Detaljer

Referat fra rundbordsmøte 23.aug, Fisketorget i Bergen

Referat fra rundbordsmøte 23.aug, Fisketorget i Bergen Referat fra rundbordsmøte 23.aug, Fisketorget i Bergen Hvordan styrke tilbudet på fersk kvalitetssjømat i Bergen? Tema for møtet: Dagens distribusjon av fersk sjømat i regionen Dagens regelverk for omsetting

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Forord... 11 Del I Introduksjon til bokens tema... 13 1 Bokens faglige plattform... 16 1.1 Kort introduksjon og oversikt... 19 1.2 Økonomiske modeller som utgangspunkt... 23 1.3 Rettsøkonomi som analyseverktøy...

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2008

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2008 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-63-2008 (J-14-2008 UTGÅR) Bergen, 28.03.08 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om regulering

Detaljer

VEDTAK NR 67/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 11. desember 2013.

VEDTAK NR 67/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 11. desember 2013. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 16.12.2013 Ref. nr.: 13/31740 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 67/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag

Detaljer

ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING

ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING 1. INNLEDNING Bemanningen varierer mye både mellom fartøygrupper og etter fartøystørrelse. For å kunne sammenligne arbeidsgodtgjørelse og lottutbetaling mellom forskjellige

Detaljer

Hvem kan delta i fiskeriene? Oppstartsseminar fiskeri og havbruk

Hvem kan delta i fiskeriene? Oppstartsseminar fiskeri og havbruk Hvem kan delta i fiskeriene? Oppstartsseminar fiskeri og havbruk 27.09.2017 Senad Saric 1 Hva er ervervsmessig fiske og fangst? Høsting av viltlevende marine ressurser når vedkommende yrkesutøver har dette

Detaljer

[i] FISKERIDIREKTORATET

[i] FISKERIDIREKTORATET [i] FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-249-2001 (J-177-2001 UTGÅR) Bergen, 11.12.2001 HØ/SIR

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-52-2007. Bergen, 2.3.2007 HØ/EW

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-52-2007. Bergen, 2.3.2007 HØ/EW Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-52-2007 Bergen, 2.3.2007 HØ/EW Lov 22. desember 2006 nr. 96 om endring i lov 17. juni

Detaljer

Mot en ny samfunnskontrakt? Med finnmarksvri.

Mot en ny samfunnskontrakt? Med finnmarksvri. Mot en ny samfunnskontrakt? Med finnmarksvri. Edgar Henriksen Seniorforsker Innhold Hva mener vi med samfunnskontrakt Hva har betydning for sysselsetting Flere kontrakter? Den norske modellen: Finansiering

Detaljer

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Norges Naturvernforbund Postboks 342 Sentrum 0101 Oslo 24.11.2006 Høringsuttalelse: Forslag til reguleringstiltak på kysttorsk Norges Naturvernforbund

Detaljer

Alta, den 22. november Fiskeridirektoratet

Alta, den 22. november Fiskeridirektoratet Alta, den 22. november 2016 Fiskeridirektoratet Postmottak@fiskeridir.no HØRINGSVAR - FORSLAG TIL REGULERING AV OG ADGANG TIL Å DELTA I FANGST AV KONGEKRABBE I KVOTEREGULERT OMRÅDE Vedlagt følger vårt

Detaljer

Et skritt frem og to tilbake?

Et skritt frem og to tilbake? Et skritt frem og to tilbake? Organisering av eiendomsforvaltning i kommunene Trondheim 3.1.07 Dagfinn Øvrebotten Historisk utvikling Eiendom var lite påaktet som verdi inntil for ca. 20 år siden. Kommunene

Detaljer

Beslutningslabyrinten politikken versus byråkratiet

Beslutningslabyrinten politikken versus byråkratiet Beslutningslabyrinten politikken versus byråkratiet Kilde: Figur hentet fra Trondsen & Ørebech, Rettsøkonomi for fornybare ressurser (Universitetsforlaget 2012) Forvaltningens ulydighet (1) "Komiteen viste

Detaljer

2.1 Tildeling av ervervstillatelse deltakerloven 5 og 6

2.1 Tildeling av ervervstillatelse deltakerloven 5 og 6 Fiskeri- og kystdepartementet Statsråd: Lisbeth Berg-Hansen KONGELIG RESOLUSJON Ref.nr Saksnr. 12/39 Dato Forskrift om endring av forskrift om ervervstillatelse, registrering og merking av fiskefartøy

Detaljer

[i] FISKERIDIREKTORATET

[i] FISKERIDIREKTORATET [i] FISKERIDIREKTORATET Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tif. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-174-2002 (J-170-2002 UTGÅR) Bergen, 22.08.2002 FSU/EWI FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer