Strukturering og sesongprofil

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Strukturering og sesongprofil"

Kolbjørn Finstad
7 år siden
Visninger:

1 Strukturering og sesongprofil - Gir strukturering seg utslag i sterkere sesongtopper? John R. Isaksen Bakgrunn Sesongsvingningene er ei sentral utfordring for kvitfisknæringa I forrige møte henvisning til torskeprogrammet i Sjømatmeldinga: «Kvotetakene i kystflåten strukturkvoter demper sesongsvingningen» «Regjeringen ønsker å legge til rette for en større grad av spesialisering av den norske kystflåten i form av fartøy med hovedtyngde på pelagiske arter eller fartøy med hovedtyngde på torskefisk. Bakgrunnen er at fartøy som har strukturkvoter i både pelagisk sektor og torskesektoren, såkalte generalister, i større grad haster seg gjennom ett fiskeri for å sikre at det etterpå får fisket kvotene i den andre sektoren. Tall fra Nofima marked viser at generalistene både har en spissere sesongtoppog gjennomgående større kvantum per landing, sammenlignet med spesialistene. Dette er uheldig for landindustrien som er opptatt av å få en jevnere tilgang av råstoff gjennom året. En slik intensiv drift i sesongfiskeriene vil også kunne gi dårligere råstoffkvalitet.» 16. des Referansegruppemøte 2 1

2 Tidligere arbeid viste: 70% 60% GrI Basiskvote alene gir sterk sesongtopp, men strukturkvoter gir Strukt 50% vesentlig svakere sesong (15-20 % mindre av kvotatas i mars, mer i GrI NVG jan/februar Strukt NVG 40% Gruppe I-rettighet + NVG og særlig Makrell i tillegg gir økt GrI NVG Makr sesongtopp, mens strukturkvoter NVG/Makrell demper den noe Strukt NVG Makr 30% Etter 2007: Ingen store endringer i antall generalister vs. spesialister 20% Større torskefokus blant de aller største når de strukturer (mindre av 10% andre hvitfiskarter, notseieks.) fra 50 % med kun basiskvote, mot nærmere 80 % torsk for fartøy fartøymed pelagiske rettigheter i 0% tillegg Tendenser Jan Febtil det Marsamme Apr blant Mai de Jun mindre Jul(11-15m Aug og Sep15-21m) Okt men Nov Des -10% langt fra samme grad (hhv. fra 49-57% torsk, og fra 53-59% torsk) 16. des Referansegruppemøte 3 Ny tilnærming: Overordna utvikling i struktur og sesong for Gruppe I-fartøy; Strukturering-Ulike virkemidler til ulike tider påvirker struktureringen: Bifangst-, ferskfisk- og distriktskvoteordninger Driftskvoteordninga fram til 2008 Samfiskordningen Ulike struktureringsmuligheter i ulike grupper, strukturpause Kondemneringsordning Ulike kilder over fartøyutviklingen Sluttseddeldata og «Fiskefartøy og fiskarar, konsesjonar og» Strømnings og beholdningsstørrelser 16. des Referansegruppemøte 4 2

3 Antall deltakerrettigheter i Gruppe I Sluttseddelregisteret, FDir med og uten tilleggsrettigheter Gr I-komb Kun Gr I Sluttseddeldata Fra publikasjon * 16. des Referansegruppemøte 5 Strukturutvikling Gruppe I - Fartøygrupper/Finnmarksmodellen Over 21m 15-21m 10/11-15m Under 10/ * des Referansegruppemøte 6 3

4 Strukturutvikling II U O Antall fartøy under 11 og m Antall fartøy m og over 21 m * des Referansegruppemøte 7 Fartøy og kvote Antall fartøy Antall fartøy Fangst per 'fartøy' Fangst per fartøy (t)/ Kvote Gr.I (1000 t) des Referansegruppemøte 8 4

5 Sesong Under 11 m m m Over 21 m 16. des Referansegruppemøte 9 Sesong - igjen t t t t 16. des Referansegruppemøte 10 5

6 Sesongprofil 40% 35% 30% 25% 20% Under m 15-21m Over 21 15% 10% 5% 0% jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 16. des Referansegruppemøte 11 Sesongprofil Heltrukken linje: Stiplet linje: (høye kvoter og finanskrise) 40% 35% 30% Under m 15-21m Over 21 25% 20% 15% 10% 5% 0% jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 16. des Referansegruppemøte 12 6

7 Hvordan måle sesongvariasjon? Gini-koeffisient: Kjent variasjonsmål Benyttet til å måle inntektsforskjell i land Inngår i Human Development Index (med Norge på topp) Rangerer befolkning etter inntekststørrelse og beregner avvik fra en perfekt likhets-fordeling Gini= 0, alle har lik inntekt Gini= 1, en person har all inntekt Norge: 0,258 (Danmark: 0,247) Kina: 0,71 (Namibia: 0,743) 16. des Referansegruppemøte 13 Sesongvariasjon torsk Norge og Island 2012 G Isl. = 0,146 G No. = 0, des Referansegruppemøte 14 7

8 Sesongvariasjonsutvikling for hjemmelslengdegruppene i Gruppe I 0,7 0,65 0,6 0,55 Under 11 m 0,5 0, m m Over 21 m des Referansegruppemøte 15 Regresjonsanalyse - kan struktur og kvoteutvikling forklare sesongvariasjon? Fem regresjoner (Gruppe I totalt, samt for hver av fartøygruppene) Y i = α + β X i + γ Z i + ε i Der: Y i = sesongvariasjon I gruppe i målt ved Ginikoeff. (høy Y= stor variasjon) X i = stukturvariabel; antall registermerker (i gruppa det enkelte) år som har levert torsk til en verdi av minst ½ G (indeks: 2001 = 1,0) Z i = årlig norsk totalkvote (indeks: 2001 = 1,0) α = konstant; β,γ = regresjonskoeffisienter som alle produseres av regresjonen En negativ β innebærer at økt strukturering gir økt sesong (høyere Gini) 16. des Referansegruppemøte 16 8

9 Utviklingsforløp 2,00 1,80 1,60 Struktur KVOTE SESONGINDEKS 1,40 1,20 1,00 0,80 0, des Referansegruppemøte 17 Resultater Variabel/ regresjonskoeffisient β γ α Under 11 m m m Over 21 m Gruppe I - 0,126 (0,114) 0,018 (0,054) 0,710 (0,155) - 0,300 (0,111) - 0,075 (0,030) 1,018 (0,133) 0,137 (0,067) - 0,049 (0,042) 0,566 (0,096) 0,008 (0,091) - 0,179 (0,056) 0,823 (0,129) - 0,077 (0,099) - 0,077 (0,044) 0,769 (0,132) R 2 0,259 0,481 0,660 0,684 0,262 Eller: Økt strukturering Økt torskekvote Under 11 m m m Over 21 m Gruppe I Gruppevise, men ikke entydige, resultater for perioden Blant de minste øker strukturering og kvoter sesongvariasjon Større fartøy ser ut til å strekke sesongen med kvote og struktur 16. des Referansegruppemøte 18 9

10 Resultater forts. - isolert effekt for 2009, sildekvote for de større Y i = α + βx i + γz i + δs i + φd i + ε i der S er sildekovote og D=2009-dummy Variabel/ regresjonskoeffisient β γ δ φ α Under 11 m m m Over 21 m Gruppe I - 0,182 (0,117) 0,004 (0,053) - 0,057 (0,042) 0,785 (0,159) - 0,309 (0,116) - 0,076 (0,031) - 0,015 (0,024) 1,029 (0,139) 0,123 (0,104) - 0,054 (0,049) 0,016 (0,036) - 0,076 (0,030) 0,568 (0,172) - 0,094 (0,099) - 0,218 (0,047) - 0,016 (0,036) - 0,010 (0,033) 0,981 (0,170) - 0,092 (0,137) - 0,080 (0,047) 0,019 (0,047) - 0,083 (0,033) 0,770 (0,213) R 2 0,396 0,506 0,837 0,901 0,635 Økt strukturering Økt torskekvote Økt sildekvote Under 11 m m m Over 21 m Gruppe I des Referansegruppemøte 19 Oppsummert Struktureringen i flåten ser ut til å ha effekt på sesongvariasjon på overordna nivå i Gruppe I Men den virker sammen med andre faktorer (kvoter, tilgjengelighet, m.m.) Ulik effekt i ulike grupper av Finnmarksmodellen: Øker sesongvariasjon for de minste, reduserer for de større Også kvotenivået på torsk påvirker sesongvariasjon, men ulikt for gruppene Sildekvoter har også effekt men varierende Fortsettelse: Se på enkeltfartøy (stort datagrunnlag, men krevende mtp struktur og nye registermerker) 16. des Referansegruppemøte 20 10

Like dokumenter

Notat Tittel: Strukturering og sesong: Påvirker fartøyreduksjonen i Gruppe I sesongvariasjonen i torskelandingene

Notat Tittel: Strukturering og sesong: Påvirker fartøyreduksjonen i Gruppe I sesongvariasjonen i torskelandingene Forfatter(e)/Prosjektleder: John R. Isaksen Avdeling: Næring og bedrift Oppdragsgiver: