Hva skjer i hvitfiskindustrien? Bent Dreyer

Transkript

1 Hva skjer i hvitfiskindustrien? Bent Dreyer

2 Innhold Bakgrunn Status hvitfisk Konkurransefortrinn Samspill og verdiskaping Konklusjon Hvaskjerihvitfiskindustrien?NN/dag/mnd/år - Fiskeriforskning - Kan kopieres/videreformidles når kilde oppgis

3 Bakgrunn

4 Næringsstrategi og næringsøkonomi Driftsundersøkelsen Årlige målinger siden 1977 (Struktur, produksjon, lønnsomhet) Industrianalyser Regionale analyser Sektoranalyser Kapasitetsutvikling Distriktskommisjonen Differensiert arbeidsgiveravgift Råstoffhotell * Fangstreguleringer/leveringsmønster * Verdiskaping/Sysselsetting/Konkurranseevne

5 Foretaksstrategi og bedriftsøkonomi Driftsundersøkelsen Årlige målinger siden 1977 (Regnskapstall og produksjonsstatistikk på enhetsnivå) Bedriftsspesifikke faktorer og lønnsomhet Skalatilpasning Produksjonsmønster * Kapasitetsutnyttelse Lokalisering Vertikal integrering * Investeringsadferd *

6 Status

7 Utviklingstrekk Fangst (- 40% siste 20 år) Oppdrett (- 20% siden 1995) Foredling (- 25% de siste 20 år) Eksport- og engrosleddet (vekst) Kvantum (inkludert import høyt) Redusert verdiskapningsgrad Økt verdiskapning pr sysselsatt

8 Norsk sjømateksport Volum (1000 tonn) Mill. kr Fangst Oppdrett Eksportverdi

9 Store konvensjonelle Store fryserier Mellomstore Små

10 Sysselsatte Total kapital

11 Ordinæ rt resultat før skatt (% av driftsinntekter) 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % -2 % -4 % -6 % -8 % -10 % -12 % -14 % -16 % -18 % -20 % Fjerde kvartil Tredje kvartil Andre kvartil F ørste kvartil

12 Konkurser i hvitfiskindustrien Totalt Aust-Agder 1 1 Vest-Agder 1 1 Rogaland 1 1 Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord- Trøndelag 1 1 Nordland Troms Finnmark Totalt

13 Høy norsk råvarepris Sterk norsk krone Høyt norsk lønnsnivå Overkapasitet? Svekket konkurranseevne fordi: Høyt norsk rentenivå Økt global råvareflyt Teknologiske endringer Lave fangstkvoter

14

15 7,000 6,000 5,000 4,000 3,000 2,000 1,000 0 Gjennomsnittlig kvantum på første hånd per anlegg Små Mellomstore Store fryserier Store konvensjonelle Gjennomsnittlig kvantum per anlegg (tonn sløyd vekt)

16 Konkurransefortrinn

17 Profitpool i norsk fiskerinæring i 1998

18 Lønnsomhet Rekepilling Lakseslakting Saltfisk Fiskemat Videreforedling Pelagisk Laks (filet/videreforedling) Filet hvitfisk 18,0 % 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Klippfisk Mel/olje Tørrfisk Realkapitalavkastning

19 EKSTERN VARIASJON Unormalt godt resultat Normalt resultat Unormalt dårlig resultat INTERN VARIASJON

20 Skala og lønnsomhet 40 % 30 % Resultat før EOP (% av oms) 20 % 10 % 0 % -10 % -20 % -30 % -40 % 0 200, , , ,000 1,000,000 Omsetning

21 Vertikal integrering og lønnsomhet 60 % 50 % 40 % Lønnsomhet 30 % 20 % 10 % R 2 = % -10 % -20 % Grad av vertikal integrering

22 Landinger fra egen flåte er en nødvendighet for å overleve. Kontroll over leveransene er et must for å sikre langsiktighet i planleggingen og dermed lønnsomhet.

23 "Vi føler ikke at vi har kompetanse til å kjøpe oss inn på fartøysiden. Nå som auksjonsmarkedene vokser og stadig fungerer bedre kan vi heller betale en betydelig "overpris" i stedet for å binde midlene i fartøyinvesteringer."

24 40 % Ordniært resultat foør saktt (% av omsetning) 30 % 20 % 10 % 0 % -10 % -20 % -30 % -40 % -50 % R 2 = % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 % 140 % 160 % 180 % Relativ kapasitetsutnyttelse

25 Bransjespesifikk Bransjespesifikk turbulens turbulens Stimuli Lønnsomhet, Lønnsomhet, anvendelse, anvendelse, volum volum Seleksjonspress Fleksibilitet Fleksibilitet Volum- Volum-og og produksjonsfleksibilitet Varige Varige konkurransefortrinn konkurransefortrinn Stor Stor fleksibilitet fleksibilitet uten uten effektivitetstap effektivitetstap Ressursoppbygging Ressursoppbygging Prioriter Prioriter likviditet likviditetog og produksjonsutstyr. produksjonsutstyr. Unngå Unngå kapasitetsutbygging kapasitetsutbygging og og diversifisering diversifisering Seleksjonsmønster Bedriftsstruktur Bedriftsstruktur Høy Høy produksjons- produksjons-og og volumfleksibilitet volumfleksibilitet Spesialister Spesialister på på råstoffsiden/ råstoffsiden/ Generalister Generalister på på produksjonssiden produksjonssiden

26 Muligheter og trusler

27

28 Ny struktur - den globale verdikjede Råstoffet kjøpes globalt (frosset, mange alternative arter) Produktene standardiseres Produksjonsanleggene legges der produksjonskostnadene er lavest Distribusjonsknutepunktene nært store markeder innenfor ulike handelsområder hvor produktene posisjoneres mot de store varekjedene

29

30 Alaska sei : kr Norsk sei: kr Oppdrettslaks levert i Japan: vel 2 kr pr kg

31 Teknologiske endringer Ombordproduksjon (inkl. ombordfrysing) Fryse- og tineprosesser Distribusjon/logistikk Nye informasjonskanaler

32 Nasjonal råstoffbase Ombordproduksjon Internasjonal råstoffbase Fryselager Nasjonal landindustri Utenlandsk industri Sluttmarked

33 Høstingsstrategier og verdiskaping

34 Perspektiv Biologi Fangst Fangst Regulering Regulering Produksjon Produksjon Marked Biologi Marked

35 Tonn rund fisk

36 Sesongprofil - torsk Tonn rund torsk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Norge Island

37 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Størrelse e-kvalitet kondis

38 Biologi Tilgjengelighet Fangstreguleringer Redskapsbruk Andre konsesjoner Årsaker til sesongsvingninger Etterspørselsforhold

39 God tilgang på råstoff Gode marginer Markedstest Dårlig tilgang på råstoff Lave marginer Lave inngangsbarrierer Overkapasitet i produksjonsleddet Høye utgangsbarrierer Ombordproduksjon Globale aktører Gamle aktører Nye aktører Svingende input Irreversibel investeringer Få alternative anvendelser Politisk legitimitet

40 Teknologiutvikling på ville veier?

41 Europas mest moderne anlegg Åpnet august 2001 Prislapp 133 mill. kr Konkurs juni 2002

42 Samlet fangst Kvantum Teknologiutvikling og fangsteffektivitet Fartøy

43

44 Råvarepris: Råvarepris: 8,81, 8,81, laveste laveste realverdi realverdi på på år år Antall Antall sysselsatte: sysselsatte: Fra Fra til til Lønnsomhet: Lønnsomhet: Tapte Tapte i i fjor fjor mill. mill. NOK NOK Verdens Verdens mest mest effektive effektive produsenter produsenter Pilleutbytte: Økt fra 22% til 3?% på 20 år Pilleutbytte: Økt fra 22% til 3?% på 20 år Troms Finnmark

45 Konklusjon

46 Markedstest Høyere verdi Lavere kostnader Høyere inngangsbarrierer Overkapasitet i produksjonsleddet Lavere utgangsbarrierer Svingende input Stabilt uttak Fordeling over året

47 Reguleringspolitikk Fangst/ Oppdrett Ressursforvaltning Matvaretrygghet Produksjon Samspill Merkevarebygging Handelspolitikk Marked Forbrukerpreferanser

48 Takk for oppmerksomheten!!!!