Nofima Marked Postboks 6122, 9291 Tromsø Besøksadresse: Muninbakken 9-13 Tlf.: , faks: E-post:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nofima Marked Postboks 6122, 9291 Tromsø Besøksadresse: Muninbakken 9-13 Tlf.: 77 62 90 00, faks: 77 62 91 00 E-post: marked@nofima."

Transkript

1 Nofima Marked Postboks 6122, 9291 Tromsø Besøksadresse: Muninbakken 9-13 Tlf.: , faks: E-post: Internett: ARBEIDSNOTAT Dette arbeidsnotatet inneholder prosjektinformasjon og foreløpige resultater, som internt og uformelt underlag for endelig prosjektrapport fra Fiskeriforskning. Fiskeriforskning hefter ikke for notatets innhold, og resultater/data vil i den godkjente prosjektrapport kunne avvike fra notatets opplysninger uten spesiell varsel eller henvisning til dette. For åpne prosjekter tas forbehold mot gjengivelse av innholdet, idet det eventuelt vil bli søkt utnyttet i forbindelse med patentering, publikasjoner o.l. Tittel: Fangstmønster, næringsstruktur og energiforbruk Forfatter(e): Bent Dreyer Oppdragsgiver: Fiskeri- og kystdepartementet Tre stikkord: Energiregnskap, marin sektor Sammendrag: Tilgjengelighet: ÅPENT Dato: Antall sider og bilag: 19 Prosjektnr.: Oppdragsgivers ref.: Anne Steene Går til: Notat nr: Fiskeri- og kystdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal komme med anbefalinger om klimatiltak i fiskeflåten. I den forbindelse ble det avviklet et oppstartsseminar 12. mars i FKDs lokaler. Dette notatet inneholder foredraget som ble holdt av Bent Dreyer Nofima - på oppstartsmøtet.

2 Fangstmønster, næringsstruktur og energiforbruk Bent Dreyer I denne presentasjonen vil vi rette oppmerksomheten mot sentrale drivere for energiforbruket i marin sektor. 1

3 Innhold Analysemodell Fangstmønster, næringsstruktur og energiforbruk Skrei vs loddetorsk NVG før og nå Kort- eller langreist Vi har valgt å rette oppmerksomheten mot to sentrale drivere for energiforbruket i norsk marin sektor; Hvordan vi velger å høste fra våre kommersielle fiskebestander og hvordan vi organiserer verdisystemene rundt fangst, produksjon og logistikk fram til markedene. Norsk marin sektor er mangfoldig både når det gjelder hvilke ressurser vi høster, hvilke drifts- og produktformer som velges og hvordan de ulike verdisystemene er organisert. Her vil vi illustrere dette med å trekke frem eksempler på hvordan ulike høstingsstrategier og ulike næringsstrukturer påvirker energiregnskapene. Å utvikle et fullstendig energiregnskap er komplisert. Dette ser vi tydelig når ulike næringsgrupper skal argumentere for egen aktivitet og produkters fortreffelighet. Et sentralt mål for vårt arbeid har vært å etablere et objektivt verktøy som er egnet til å avdekke hvor innsparingsmulighetene er størst og hvilke virkemiddel som er best egnet til å redusere energiforbruket i marin sektor. Vi har derfor utviklet en analysemodell som inneholder sentrale drivere for energibruk i det marine verdisystemet. I presentasjon av modellen har vi valgt å måle hver faktor todimensjonalt grønt indikerer lavt energiforbruk og rødt høyt energiforbruk. I vår gjennomgang av modellen vil vi gå gjennom de ulike faktorene. I vår partielle drøfting tar vi for gitt at alle andre faktorer er likt noe de selvsagt ikke er i virkelighetens verden. Eksemplene som trekkes frem gir ikke et fullstendig bilde, men er snarere illustrasjoner på hvordan både valg av fangstmønster og organisering av produksjonen påvirker energiregnskapet. Vi har valgt å benytte modellen til å analysere tre eksempler fra marin sektor. Første eksemplet retter oppmerksomheten mot to ulike høstingsstrategier for torsken fangst på gytebestanden og fangst på loddetorsk. Det andre eksemplet som trekkes fram er hvordan utviklingen i fangst og produksjon fra NVG-sild har utviklet seg mhp energiregnskap. Det siste eksemplet som trekkes frem er hvordan produksjon av torsk i en lokal produksjonskjede scorer energimessig i forhold til tilsvarende produksjon i en global verdikjede. Presentasjonen avsluttes med at noen overordnede konklusjoner trekkes om hvilke faktorer som er sentrale for hvordan marin sektors energiregnskap ser ut. 2

4 Mål Bærekraft (max. volum) Miljøbelastning (min. energiforbruk) Effektivitet (min. kostnader) Verdiskaping (max. verdi/kostnad) Sysselsetting (max. timer) Kvotefordeling (status quo) Men først - norsk fiskeripolitikk har flere sentrale målsettinger. Hovedmålet har vært å høste fra bestandene på en bærekraftig måte. For å nå dette målet har det vært avgjørende å fastsette årlige kvoter og utvikle kontrollsystemer for å hindre at uttaket overstiger de ulike bestandenes bæreevne. I tillegg er det et uttalt mål at næringen skal være lønnsom. Marin sektor selger det meste av sin produksjon i et globalt matvaremarked. Det gjør at næringsaktørene retter stor oppmerksomhet mot kostnadseffektivitet. I de senere år er det blitt erkjent at marin sektor ikke kan vokse gjennom større uttak fra ville bestander. Det har derfor blitt viktigere å utnytte bestandenes markedsmessige potensial bedre. Her har det vært lagt særlig vekt på å forbedre kvaliteten på råstoffet og rette fangsten mot de delene av bestandene som har høyest markedsverdi. Et sentralt mål har lenge vært å oppnå stabilitet i fordelingen av fangstrettigheter. Det gjelder mellom ulike geografiske regioner, ulike størrelsesgrupper og redskapsgrupper. En relativet ny målsetting er at fisket skal skje på en måte som i minst mulig grad belaster miljøet. Særlig har det vært rettet oppmerksomhet mot en skånsom fangst og minst mulig utslipp av klimagasser. Symptomatisk for denne oppmerksomheten er at Fiskeri- og kystdepartementet nå har valgt å samle representanter fra fiskerinæringen for å diskutere hvordan utslipp av klimagasser fra marin sektor kan reduseres. Når antall fiskeripolitiske mål øker, øker også sjansene for målkonflikter. For eksempel vil målet om redusert miljøbelastning raskt komme i konflikt med målet om økt effektivitet og kravet om at kvotefordelingen mellom ulike fartøygrupper/driftsformer skal ligge uendret. 3

5 Trofisk nivå Verdisystem Analysemodell/Perspektiv Lavt Jakt Energiregnskap Høyt Oppdrett Transportetappe Fangsteffektivitet Markedsverdi Fangst nær n r kysten Kjøper - nært Høyt volum Lokal verdikjede Energieffektiv teknologi Grunt Høy y fangstrate Høy Miljøvennlig Fangst langt fra kysten Kjøper - fjernt Lavt volum Global verdikjede Energikrevende teknologi Djupt Lav fangstrate Lav Ressursødende I en økologisk forstand vil det være energimessig fornuftig å høste fra bestander som befinner seg på et lavt trofisk nivå framfor arter på høyere nivå. Det har sammenheng med energitap som skjer mellom ulike trofiske nivå. I dagens marine sektor har vi to dominerende verdisystem. Tradisjonell fangst baserer seg på jakt på ville bestander, mens oppdrett baserer seg på fôring av kultiverte arter. I et energiregnskap vil oppdrett komme dårligere ut alt annet likt - enn tradisjonell fangst på grunn av fôring. Transportetappene er viktige drivere for energiforbruket også i marin sektor. Særlig to dimensjoner hvor det fiskes og hvor kjøperne av fangsten befinner seg. Jo lengre avstand jo større energiforbruk. Dette er selvsagt også avhengig av volum som transporteres. Dersom volum pr fangst økes, reduseres energiforbruket på grunn av at fangsten i større grad reiser kollektivt. En annen driver for den samlede transportetappen er hvor mye råvarer/mellomprodukter som transporteres før det kommer fram til konsumenten. Dersom deler av produksjonen foregår langt unna fangstfelt og konsum, drives transportetappen i været. Energiforbruket reduseres dersom produksjon og konsum foregår nært fangstfeltene. En viktig driver for energiforbruket i marin sektor som har fått mye oppmerksomhet er hvor energieffektiv fartøy og fiskeredskap er. Denne oppmerksomheten øker når drivstoffet blir dyrere. Her er det store forskjeller mellom fartøy og redskap, og det vil være positivt for energiregnskapet å flytte fangst fra fartøy og redskap som bruker mye energi over til fartøy og redskap som bruker lite energi. Fangst på områder som er grunne krever mindre energi, enn fangst på djupt vatten. En faktor som imidlertid er viktigst når det gjelder energiforbruk er fangstraten. Det å flytte fangst fra perioder med lav fangstrate til perioder med høye fangsrater vil bidra til å redusere energiforbruket. En dimensjon som ofte utelates i energiregnskap er verdien av fangsten. I et nytteperspektiv er det imidlertid viktig at knappe energiressurser benyttes på fangst av verdifulle fiskeressurser. I så måte vil høy markedsverdi av fangsten være å foretrekke framfor at energi blir anvendt på å fiske etter fisk som har lav verdi for konsumentene. Forbrukerne blir stadig mer opptatt av at maten skal være basert på fangst som er både bærekraftig og som skader miljøet minst mulig. I så måte øker verdien for forbrukerne av at fangsten har foregått på en skånsom måte. Denne modellen er selvsagt en forenkling. Bruk av den krever blant annet en vurdering av de ulike faktorene i det enkelte fiskeri. Det krever også at betydningen av de enkelte faktorene holdes opp mot hverandre. For å gjennomføre dette kreves mer informasjon og grundigere undersøkelser enn det vi har hatt tid til i forkant av dette møtet. Modellen er egnet til å kontrastere ulike drifts- og produksjonssystemer. Den er samtidig godt egnet til å avdekke hvilke dimensjoner i det enkelte verdisystem som er mest problematisk for de ulike fiskerier og produkter. Dette vil være viktig for å foreskrive de mest effektive virkemidlene for å redusere energiforbruket i marin sektor. De eksemplene vi vil trekke fram her er valgt dels for å illustrere potensialet med modellen og dels valgt ut fra at vi har jobbet med prosjekter som gjør at vi har gitt oss informasjon til å anvende modellen. 4

6 Fangstmønster og næringsstruktur Den viktigste driveren for energiforbruket i fiskeflåten er hvordan vi velger å høste fra våre fiskebestander. Grunnlaget for bosetning langs kysten av Norge er tuftet på høsting av fiskeressurser. Til tross for en voldsom teknologisk utvikling når det gjelder fartøy, leiteutstyr og fangstteknologi, finner vi ofte en sesongmessig høsting tuftet på samme filosofi som fra den tiden da vi ikke hadde motor og båtene var åpne. Norskekysten ser ut til å ha den gunstige egenskapen at store og kommersielt verdifulle bestander vandrer i avgrensede perioder inn til kystnære områder i store mengder. Dessuten ser det ut til at det er de mest verdifulle delene av bestandene som vandrer inn til kysten. Dette har dannet grunnlag for en tradisjonell høsting som utnytter dette vandringsmønstret i form av et intensivt fiske i de periodene av året hvor fisken er lett tilgjengelig nært kysten. Med basis i dette fangstmønster er det også etablert en mottaksstruktur og et produksjonsmønster. Landindustrien er ofte lokalisert svært nært fangstfeltene og fartøyene lander fangsten direkte til lokale kjøpere. Valg av produkter som produseres er basert på en avveining mellom hvilket råstoff som til en hver tid er tilgjengelig og hvilke produkter som gir best lønnsomhet. I det følgende vil vi se nærmere hvordan ulike fangstmønster og industristrukturer på land er koblet sammen i ulike fiskerier og særlig rette oppmerksomheten mot hvordan ulike tilpasninger scorer i forhold til vår analysemodell. 5

7 NVG-sild Lofoten/Vestfjorden/Ofotfjorden Vinterloddefiske Barentshavet/Finnmarkskysten Rognkjeks Nordland/Troms/Finnmark Konvensjonelt seifiske Lofoten-Finnmark Seinotfiske Troms/Finnmark Hyselinefiske Finnmark Vårtorskefiske Finnmark Makrell Norskehavet Torsk-/Skreifiske Vesterålen - Finnmark Skreifiske Lofoten Kongekrabbe Østfinnmark jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Denne figuren illustrerer når på året slike sesongfiskeri foregår på de viktigste bestandene for den norske fiskeflåten. Figuren viser et annet viktig fortrinn som flåten vet å utnytte viktige bestander er tilgjengelig nært kysten på ulike tidspunkt. Det gir rom for en helårig aktivitet i flåten basert på ulike fiskerier. Det forutsetter blant annet at flåten har rettigheter innenfor ulike fiskerier. Flere forhold tyder på at dersom energikostnadene øker, vil sesongtoppene bli forsterket i de norske fiskeriene. 6

8 Torsk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Størrelse e-kvalitet kondis I denne figuren har vi illustrert det økonomiske og biologiske rasjonale i et sesongbasert uttak fra torskebestanden. Figuren viser sesongprofilen på tre markedsmessige viktige faktorer på torskelandingene; kvalitet (ferskhetsgrad), størrelsesfordeling (stor fisk) og kondisjonsfaktor (kjøttfylde). Alle parametrene har en topp på vinterhalvåret. Når det i tillegg er slik at torsken er tilgjengelig nært kysten og fangstratene er høyest på vinteren, er det markedsmessig, biologisk og energimessig fornuftig med et intensivt fiske etter torsk på vinteren. Og slik har det alltid vært. Normalt tas 80 % av torskekvotene i vinterhalvåret. Et slikt fangstmønster er imidlertid ikke uproblematisk. Det gjør det vanskelig å planlegge kapasitet i tilstøtende ledd av verdikjeden. Det gjør det vanskelig å ha en kontinuerlig produksjon basert på torsk hele året. En rekke offentlige virkemidler er anvendt for å redusere fangsttoppen. Torsketrålere med leveringsplikt, Distriktskvoteordningen og Redusert kvoteavregning for torsk landet levende er alle eksempler på virkemidler rettet mot å flytte deler av fangsten fra vinterhalvåret til sommer og høst. 7

9 Fiskeindustri Fryseterminal Som antydet i vår analysemodell, er lokalisering av kjøperkorpset også viktig for transportetappene i marin sektor. I denne figuren har vi plottet lokaliseringen av kjøperkorpset i en av de viktigste regionene for et vinterbasert uttak av torsk Vesterålen. Her ser vi at kjøperstrukturen er lokalisert slik at gangavstanden fra de viktigste fiskefeltene for vinterfiske etter torsk er minimalisert. Det er mange kjøpere og de ligger så langt ut i mot feltene som det er mulig å tenke seg. Det samme finner vi på Senja og i Lofoten. På figuren har vi også plottet inn fryseterminalen på Sortland som ble etablert i Denne er ikke viktig for det tradisjonelle vinterfisket etter torsk (kystflåten som lander fersk torsk til det lokale kjøperkorpset), men er viktig når vi senere skal drøfte et globalt verdisystem for produksjon basert på fisk fra Barentshavet. Her skal vi bare kort anmerke at fryseterminalen etableres i logistikk-knutepunktet for Vesterålen (både landveis og sjøveis). 8

10 Norgesrekord lavt energiforbruk pr kg torsk Samlet fangst Kvantum Fartøy Det sesongbaserte fisket er altså et nøye samspill mellom lokal kunnskap, biologisk vandringsmønster, markedsmessige forhold og et lokalt kjøperkorps som gir et svært energieffektivt fiske med høy verdiskaping. Dette samspillet er imidlertid sårbart for tidsforskyvinger i fangsten, som kan gi et helt annet økonomisk resultat. Denne figuren viser landingene til de mest fangsteffektive kystfartøyene i en hektisk apriluke i Dette er ikke en tilfeldig uke, men siste uken før gruppekvoten til de største kystfiskefartøyene ble nådd i et reguleringssystem med høy overregulering. Det mest effektive fartøyet leverte 120 tonn i løpet av denne uka, og det 15. mest effektive fartøyet vel 70 tonn. Flere av fartøyene klarte altså å ta hele sin årlige torskekvote i løpet av denne uken. Fisket foregikk nært kysten, transportetappene var lave og fangstratene var høye. Denne fangsten er med andre ord noe av det mest energieffektive vi noen gang har sett i det norske torskefisket. Biologisk og markedsmessig var imidlertid dette fiske noe av det styggeste vi har sett. Fisket foregikk på små torsk som beitet intensivt på lodde. De store fangstene og mageinnholdet gjorde at store deler av fangstene var uegnet til menneskemat, og viktige markeder for norsk torsk ble knust takket være dette fisket. Men det var svært energieffektivt. 9

11 Denne figuren viser ulike kvalitetsgradering av torskefileter. 5 er den beste og 1 er den dårligste. I det området som fisket foregikk denne uka er det hovedsakelig filetbedrifter. Alle viste at det fisket som foregikk i den ulykksalige uka ville råstoffet nødvendigvis gi som resultat at det meste av produktene ville havne i klasse 1 - dersom det ble gjort forsøk på å skjære filet av landingene. Derfor sendte da også mange lokale kjøpere råstoffet ubearbeidet ut av sine bedrifter. En viktig forklaring på dette fangstmønsteret var den kraftige overreguleringen. Ryktene begynt å gå om at gruppekvoten var i ferd med å bli oppfisket. Store kystfiskefartøy, som tidligere på vinteren hadde vært opptatt med sildefiske, gikk derfor tungt inn i torskefisket denne uka for å berge sin del av gruppekvoten. De store volumene som ble tatt kompenserte for den prisreduksjonen de fikk på grunn av dårlig kvalitet. Moralen er, som vist i vår analysemodell, energieffektivitet er bare et av mange mål. Dersom resultatet blir et produkt som har liten markedsverdi, hjelper det lite at det er svidd av lite drivstoff. Når resultatet i form av produktverdi holdes opp mot den potensielle verdien av torskelandingene og de langsiktige kostnadene med å reparere skadene i markedet, ble resultatet en katastrofe. Men, det gikk med lite drivstoff. 10

12 Torsk Energiregnskap Torsk Trofisk nivå Verdisystem Transportetappe Fangsteffektivitet Markedsverdi Paradoks I: Paradoks II: Skrei Høyt Jakt Fangst nær n r kysten Kjøper - nært Lavt volum Lokal verdikjede Energieffektiv teknologi Grunt Lav fangstrate Høy Miljøvennlig Notfangst av skrei er forbudt Ønske om mer høstfiske Loddetorsk Høyt Jakt Fangst nært n kysten Kjøper - nært Høyt volum Global verdikjede Energieffektiv teknologi Grunt Høy y fangstrate Lav Ressursødende Hvordan vil så disse to fangststrategiene score dersom vi benytter vår analysemodell? I tabellen over har vi forsøkt å gi de ulike faktorene farger i de to eksemplene. Torsk er en art som befinner seg et stykke opp i næringskjeden. Fangsten foregår med andre ord på et relativt høyt trofisk nivå, og her har vi valgt å markere det med rødt. Vi har imidlertid valgt å gi begge eksemplene grønt fordi det er høsting fra ville bestander, fangsten skjer nært kysten og fangsten blir solgt til et kjøperkorps som er lokalisert nært fangstfeltene. Når det gjelder transporten av fangsten, er den i skreifisket fordelt med mindre volum på mange fartøy (og det har vi markert med rødt), mens i fisket etter loddetorsken var fangsten pr fartøy langt større (og det har vi markert med grønt). Ettersom det meste av fangsten ikke egnet seg til produksjon ved de lokale anleggene, ble imidlertid fangsten solgt videre til andre kjøpere i den globale verdikjeden (markert med rødt) i loddetorskeksemplet. På denne faktoren scorer skreifisket bedre fordi det meste av landingene blir prosessert av lokale kjøpere. Når det gjelder fangstteknologi, har vi valgt å markere et skille. Mens det meste av skreifisket ble gjennomført med passive redskaper (markert med grønt), får loddetorsk et lite trekk (markert med rødt) fordi dette i sin helhet ble gjennomført med snurrevad. I begge eksemplene foregikk fangsten grunt (markert med grønt). Vi har imidlertid valgt å markere forskjell i de to konseptene når det gjelder fangstrate. Her hadde fisket etter loddetorsken langt høyere fangstrate (markert med grønt) enn skreifisket (markert med rødt). Den siste dimensjonen i vår modell markedsverdi er imidlertid den faktoren hvor skillet er størst. Med basis i skreifisket produseres de torskeproduktene som har høyest markedsverdi (markert med grønt). Samtidig er dette et fiske som blir oppfattet som miljøvennlig med en sterk kulturell forankring små fartøy nært kysten som lander skrei med høy markedsverdi. Loddefisket var imidlertid en markedsmessig katastrofe (markert med rødt). Råvaren som ble landet var knapt nok anvendbar til konsumprodukter. I tillegg ble dette fisket oppfattet som ressursøding. Mange konsumenter oppfattet det som svært problematisk at det ble gjennomført et slikt fiske særlig i lys av at det var relativt små kvoter som ble avsatt det året dette fisket ble gjennomført. Et interessant spørsmål i lys av denne analysen er hvor forbedringspotensialet ligger i de to eksemplene. Vi ser at skreifisket først og fremst kan bedres ved at det fraktes større volum per fangst. Gjenintroduksjon av notfiske under vinterfiske etter torsk har derfor potensial til å redusere energiforbruket. I så måte er det et paradoks at et slikt fiske i dag er forbudt. Dette er imidlertid ikke et paradoks dersom målet om kvotefordeling skal være uendret og de negative erfaringene som ble høstet den gang notfiske var lovlig blir lagt vekt på. Når det gjelder loddefisket, kan dette først og fremst forbedres gjennom å unngå å fiske på denne delen av bestanden på denne tiden av året. Alternativt kan man redusere intensiteten i fisket men det vil paradoksalt bidra til å redusere energieffektiviteten. Et annet forbedringspotensial er å fange denne fisken levende fôre den - og posisjonere den ut i markedene på høsten. Også dette vil innbære økt energiforbruk. Et annet paradoks som kan tas fram når det gjelder høsting av torsk i et energiperspektiv er ønsket om å ta større deler av torsken på høsten. Det vil bidra til fangst lengre unna kysten, lavere fangstrate og på dypere vann med andre ord et langt mer energikrevende fiske. 11

13 Et annet eksempel som er interessant i et energiperspektiv er verdisystemene som er etablert rundt fiske etter vår største kommersielle art NVG-sild. Denne figuren er hentet fra en rapport som en kollega av meg - Bjørn Inge Bendiksen - skrev i 2002 om pelagisk konsumsektor. Den blå linjen og aksen viser prisforskjellen til fisker på de to ulike hovedanvendelsene av silda. Her ser vi at den relative prisforskjellen mellom mel/olje og konsum endret seg mye på slutten av 90-tallet, og i 2001 ble konsumsild betalt 3,5 ganger mer enn sild til mel/olje. Den røde linjen og aksen viser at fram til 1998 ble bare mellom 60 og 70 % av silda benyttet i konsumproduksjonen. Resten av fangsten gikk til produksjon av mel/olje. Fra 1998 og fram til 2001 ble imidlertid dette endret, og fra 2001 har så å si all sild landet av den norske flåten gått til konsum. De viktigste drivkreftene bak denne omleggingen var markedsmessige, men måten flåten klarte å gjennomføre dette løftet på var dels knyttet til forbedret fangsthåndtering om bord, men også til en økt konsentrasjon av fangstingen i den perioden av året hvor silda er best egnet til konsumproduksjon. Vi skal samtidig huske at dette skjedde i en periode hvor totalkvoten for NVG-sild økte kontinuerlig. 12

14 1 NVG ca. 450 tusen tonn pr uke 9 9 Uke 1: 203 fangster/53 tusen tonn/260 tonn pr last Uke 9: 104 fangster/12 tusen tonn/120 tonn pr last Figuren viser utviklingen i NVG-fisket i Det ble landet imponerende 450 tusen tonn NVGsild i løpet av årets første 9 uker. Vi ser at silda flyttet seg mye i løpet av de 9 ukene. Uke 1 var fangstene konsentrert langt nord for Andøya, mens fisket i uke 9 i all hovedsak foregikk utenfor Mørekysten. Vi ser også at fangstene avtok kraftig i løpet av perioden, slik at i uke 9 utgjorde fangstene bare en femdel av fangstene i uke 1. Nedgangen var ikke knyttet til lavere fangstrater, men at kjønnsmodningen gjorde silda mindre egnet til konsumproduksjon i uke 9 enn i uke 1. Figuren viser også at kjøperkorpset er lokalisert relativt nært fangstfeltene, men med de fangstmengdene som var i markedet ble det i uke 1 ført sild helt ned til Danmark. Samtidig ser vi at store deler av kjøperkorpset er lokalisert lenge sør enn en optimal lokalisering i forhold til fangstfelt skulle tilsi. Når silda er tilgjengelig nært hovedtyngden av produksjonskapasiteten, er kjønnsmodningen kommet for langt til at den egner seg til produksjon av konsumprodukter. Dette søkes justert gjennom kapasitetstilpasningen i kjøperkorpset. Et resultat av dette er blant annet at mottakskapasiteten i Nord-Norge er kraftig økt de siste ti årene. Vi ser også at volum per fangst er størst tidlig på vinteren når transportetappene er størst. 13

15 Energiregnskap NVG-sild Trofisk nivå Verdisystem Transportetappe Fangsteffektivitet Markedsverdi 90-tallet Lavt Jakt Fangst fjernt fra kysten Kjøper - fjernt Lavt volum Global verdikjede Energieffektiv teknologi Grunt Lav fangstrate Lav Ressursødende I dag Lavt Jakt Fangst nært n kysten Kjøper - nært Høyt volum Global verdikjede Energieffektiv teknologi Grunt Høy y fangstrate Høy Miljøvennlig Utfordring I: Føringskapasiteten i flåten er dårlig utnyttet Utfordring II: Deler av kjøperne er lokalisert langt fra fangstfelt Vi har benyttet vår analysemodell til å vurdere hvordan endringen i fangstmønster og næringsstruktur har utviklet seg i NVG-sektoren fra tidlig på 90-tallet og frem til i dag. Resultatet er i likhet med tidligere vist med ulike fargekoder for faktorene i modellen. Vi ser blant annet at fangst av sild scorer høyere enn torsk i energiregnskapet for faktoren trofisk nivå. Det har sammenheng med at sild befinner seg på et lavere trofisk nivå enn torsk. Vi ser også at dette fisket får høy score på grunn av at det er fangst på en vill bestand. I tillegg scorer sildefisket høyt fordi det foregår nært kysten. Flere viktige faktorer er, som vist i tabellen, forbedret i løpet av de siste ti årene. Dagens kjøperstruktur, med flere anlegg og økt kapasitet lengre nord enn tidligere, har bidratt til å redusere transportetappene fra fangstfelt til kjøperkorps særlig på grunn av at silda de siste årene har overvintret lengre nord. Det gjør at dagens sildefiske er mindre energikrevende (markert med grønt) enn det var tidlig på 90-tallet. Samtidig var volum pr fangst mindre (markert med rødt) før enn i dag (markert med grønt), noe som har bidratt til å forbedre energiregnskapet. I dette verdisystemet skjer store deler av konsumet langt unna fangstfelt og produksjonsanleggene (markert med rødt). Transporten fra kjøper til forbruker er imidlertid svært effektiv store volum (frossen) transportert på kjøl. Fangst av sild foregår i hovedsak med not og fartøyene er store. Not er et av fiskeredskapene som bruker minst energi per kilo fisk det gjør at dette er et energieffektivt fiske. Tidlig på 90-tallet ble det imidlertid produsert mye mel og olje av NVG-sild. Denne produksjonen er mer energikrevende enn konsumproduksjon. Det gjør at vi har valgt å markere at denne faktoren har forbedret seg fra rød tidlig på 90-tallet til grønn i dag. Fisket foregår med not og dermed grunt slik at dette fisket scorer høyt på også denne faktoren. Bestandssituasjonen for NVG-sild har utviklet seg positivt. Det gjør at både volum per fangst og fangstrate går fra å være rød tidlig på 90-tallet til å bli grønn i dag. Samtidig er det positivt i en markedsmessig og miljømessig forstand at dagens fangst nesten utelukkende går til konsum, mens betydelig deler av fangsten tidlig på 90-tallet gikk til mel/olje. I vår analyse scorer altså dagens fiske etter NVG-sild grønt på samtlige faktorer. Vi har imidlertid tillatt oss å trekke fram et par forbedringsområder. Deler av dagens fartøy går i dag med volum som er mindre enn hva de er bygd for på grunn av begrensninger i hvor store volum et kystfiskefartøy kan gå med. Samtidig er ikke lokalisering av mottakskapasiteten optimal i forhold til hvor fangsten foregår. 14

16 Ny struktur - den globale verdikjede Råstoffet fryses ombord og selges globalt Nye distribusjonsknutepunkter etableres og råvarer og (mellom)produkter reiser kollektivt Produksjonsanleggene legges der produksjonskostnadene er lavest Transportetappene og energiforbruket øker Tidlig på 90-tallet ble lokalisering av ulike deler av industriproduksjonen endret. Det har først og fremst sammenheng med billig arbeidskraft fra utviklingsland og Øst-Europa ble tilgjengelig takket være god og effektiv sjøveis logistikk. Når transportkostnadene går ned, og forskjellen i arbeidskraftkostnadene er stor, lønner det seg for mange produkter å flytte arbeidsintensiv produksjon til lavkostland. I denne perioden etableres det derfor mange nye globale verdikjeder. Dette skjer også i norsk marin sektor. Fangstene fryses i større grad om bord i fartøyene, lagres på nye logistikknutepunkter (som for eksempel på Sortland) og auksjoneres ut i et internasjonalt råvaremarked. Produksjonen foregår i lavkostland og råvarer, mellomprodukter og sluttprodukter distribueres effektivt og kollektivt over store avstander. Til tross for at transportetappene og energiforbruket øker for produktene som produseres i slike verdisystemer, er ikke de økte energikostnadene tilstrekkelig til å gjøre produksjonen mindre lønnsom enn lokal produksjon. Produktene produsert i den globale verdikjeden konkurrerer ut produkter produsert lokalt i den vestlige verden. Vestlige forbrukere opplever en strøm av billige produkter produsert i lavkostland, mens produksjonsleddet i den vestlige verden i stadig større grad legges ned og erstattes med nye og moderne fabrikker i lavkostland. Dette rammer også store deler av norsk fiskeindustri. Videreforedling av norsk oppdrettslaks, rekeindustrien og filetindustrien blir særlig hardt rammet. For oppdretterne og fangstleddet bidrar imidlertid den nye organiseringen til at de får tilgang på et stort globalt kjøperkorps som mangler råstoff og presser råvareprisene opp. I et miljøperspektiv representerer denne strukturendringen en stor utfordring fordi transportetappene for de produktene vi kjøper øker mye. 15

17 Nasjonal råstoffbase Ombordproduksjon Internasjonal råstoffbase Fryselager Nasjonal landindustri Utenlandsk industri Sluttmarked Globaliseringen av den marine verdikjeden er illustrert i figuren. Den tradisjonelle måten å organisere produksjon med basis i ville fiskebestander var at den nasjonale flåten høstet fra de nasjonale kvotene, leverte fangsten direkte til nasjonal landbasert fiskeindustri som produserte produkter som ble sendt ut i det internasjonale matvaremarked. Andre fiskerinasjoner hadde samme organisering. To innovasjoner endrer dette. Først og fremst øker ombordproduksjon (særlig ombordfrysing av rund fisk). Dette skaper et marked for fryselager på land som har som forretningsidé å lagre og distribuere frossen fiske og fiskeprodukter. De mest suksessfulle lagrene velger strategisk lokalisering i logistikk-knutepunkter (for eksempel på Sortland) som sørger for en kostnadseffektiv distribusjon. En tredje nyvinning er oppdrett og mellomlagring av levende fisk som bygges inn i verdisystemene og bidrar til å komplisere varestrømmene enda mer. Endringen i varestrømmene i marin sektor er et klassisk bilde på de omveltningene som skjer når klassiske industrier går fra lokalt forankret produksjon til en global struktur. Dagens globale råvarestrømmer er derfor, som illustrert i figuren, langt mer mangfoldige og kompliserte enn de var tidligere. 16

18 Alaska sei : kr Norsk sei: kr Oppdrettslaks levert i Japan: vel 2 kr pr kg Et eksempel fra Norge om lag ved årtusenskifte kan illustrer dette. Da dukket det opp et produkt: skinn og beinfri filet konsumpakket og markedsført under navnet Alaska sei. Produktet var plassert i det norske detaljvaremarkedet som en konkurrent til et tilsvarende produkt fra norsk sei under samme merkevare. Historien til det nye produktet var som følger; alaska pollock var fanget av en frysetråler utenfor Alaska, frossen om bord, sendt med fryseskip til Kina. Der ble fisken tint og handfiletert, frosset inn i skinn- og beinfrie filetblokker og sendt med fryseskip til en stor havn i Europa. Her ble blokkene skåret opp i porsjonsbiter, pakket i egne merkepakker og distribuert til land med tradisjon for å spise frossen seifilet. Prisen på dette globale produktet var omlag 25 % billigere enn tilsvarende produkt av sei produsert av norsk sei, landet i Norge og produsert med avansert teknologi i Norge. Til tross for at de to produktene hadde blitt transportert svært ulike distanser, ble altså det langreiste produktet solgt langt billigere enn det kortreiste. På samme tidspunkt kostet det 2 kr pr kg å få sendt laks fra oppdrettsanlegg på Vestlandet til et fryselager i Japan. På denne tiden oppnådde norske oppdrettere en pris på over 40 kr pr kg for sin laks. 17

19 Energiregnskap Torsk Trofisk nivå Verdisystem Transportetappe Fangsteffektivitet Markedsverdi Lokal Høyt Jakt Fangst nært n kysten Kjøper - nært Lavt volum Lokal verdikjede Energieffektiv teknologi Grunt Høy y fangstrate Høy Miljøvennlig Global Høyt Jakt Fangst fjernt fra kysten Kjøper - fjernt Høyt volum Global verdikjede Energikrevende teknologi Djupt Lav fangstrate Lav Ressursødende Paradoks I: Paradoks II: Torsk levert i den globale verdikjeden er best betalt Store deler fangsten går inn i den globale verdikjeden I tabellen over har vi valgt å se på energiregnskapet til torsk produsert i ei lokal verdikjede og en tilsvarende global verdikjede for samme produkt og samme råvare. Etter som begge verdikjedene er basert på torsk, scorer de lavt (rødt) fordi arten som produseres befinner seg på et høyt trofisk nivå. Begge scorer høyt fordi de er basert på fangst fra en vill bestand. Vi har imidlertid valgt å skille dem når det gjelder transportetappene. Mens den lokale produksjonskjeden baserer seg på et kystnært fiske og lokale produksjonsanlegg, ser vi at den globale produksjonskjeden er langt mer krevende når det gjelder transportetapper. Dette blir til en viss grad kompensert gjennom at det er store volum som flyttes energieffektivt sammenlignet med den lokale verdikjeden. Det er store havgående fartøy som kan fryse fisken om bord, de fisker lengre fra kysten, kjøperne er ofte lokalisert langt unna fiskefeltene og ulike deler av produksjonen foregår på flere forskjellige steder i verden. Den globale verdikjeden scorer imidlertid høyere på grunn av at volum som transporteres er høyere fangst, mellomprodukter og sluttprodukter reiser ofte kollektivt og energieffektivt. Til tross for at store deler av produksjonen foregår manuelt i lavkostland, har vi valgt å markere at den globale verdikjeden foregår med energikrevende teknologi. Det har sammenheng med at fangsten ofte foregår med trål utenfor sesongtoppene med lave fangstrater, langt til havs og på djupt vatten. Råstoffet fryses og tines flere ganger og har svært lange transportetapper. I den lokale verdikjeden har vi markert grønt på samtlige av disse punktene for å markere både bruk av en energieffektiv teknologi, fangst og organisering av verdikjeden. I et markedsperspektiv ser vi at det også taler til fordel at de mest verdifulle produktene for forbrukerne produseres i den lokale verdikjeden og at disse produktene oppfattes som mer miljøvennlig av forbrukerne enn dem som produseres i den globale verdikjeden. Analysen viser altså at den globale verdikjeden er langt mer energikrevende på de fleste faktorer som vår analysemodell har innarbeidet. Det er derfor et stort paradoks at fisk som er fanget i Norge og frosset om bord oppnår en langt høyere råvarepris enn fersk råstoff landet lokalt. Denne prisforskjellen er så stor at store deler av dagens fangst fra Barentshavet flyter inn i globale produksjonsstrukturer. 18

20 Takk for oppmerksomheten! Av dette kan vi lære; Energiregnskap er komplisert, og det er mange drivere for energiforbruk i marin sektor. Et verdikjedeperspektiv fra fangst til munn er nødvendig. Det er uklart hvordan de ulike driverne skal vektlegges for å redusere energiforbruket Det gjenstår mye arbeid med å kartlegge energiforbruk i ulike deler av de ulike verdisystemene. Fartøyutforming og utforming av redskap er neppe de viktigste driverne for energiforbruk i marin sektor. Ulike fangst- og produksjonsmønster scorer ulikt på de sentrale driverne for energiforbruk. Målet om lavt energiforbruk kommer ofte i konflikt med andre fiskeripolitiske virkemiddel. Utforming av fangstreguleringene er et av de viktigste fiskerpolitiske virkemidlene for å redusere energiforbruket i marin sektor. Økte energikostnader vil føre til økt fangst i de tradisjonelle sesongtoppene, og at de mest energikrevende (og minst verdigenererende) fiskeriene blir faset ut. 19

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi Bent Dreyer Nofima Innhold Naturgitte fortrinn og ulemper Status Utfordringer Mange og til dels motstridende mål Mål Bærekraft (max. volum)

Detaljer

Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning

Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning Innhold Markedsbaserte høstingsstrategier Hvem tar loddetorsken og hvorfor? Kan endringer i fangstreguleringene

Detaljer

Markedsbaserte reguleringer

Markedsbaserte reguleringer Markedsbaserte reguleringer Gull av gråstein eller Keiserens nye klær? John R. Isaksen Fiskeriforskning Innledning Denne meldingen legger et verdikjedeperspektiv til grunn for fiskeripolitikken St.meld.

Detaljer

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen 1 Innledning I dette studie er mål å knytte sammen relevant kunnskap

Detaljer

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier 9.. Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier Referansegruppemøte i Torskeprogrammet 7 des. Innledning I dette studien er målet å kople relevant kunnskap om bærekraftig

Detaljer

Marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer

Marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer Marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer Innhold Marin sektor Makrotallenes tale Konkurransefortrinn Muligheter og trusler Flyttestrøm og lokale fortrinn Globalisering og lokaliseringsvalg

Detaljer

Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes

Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes Disposisjon Sesongsvingninger Endring av kvoteåret Andre tiltak Omsetningssystemer Sesongsvingninger Torsk N62 Leveranser fra norske fartøy 25000 20000

Detaljer

Markedsorientert Verdiskaping i norsk fiskeforedling Bent Dreyer Fiskeriforskning

Markedsorientert Verdiskaping i norsk fiskeforedling Bent Dreyer Fiskeriforskning Markedsorientert Verdiskaping i norsk fiskeforedling Bent Dreyer Fiskeriforskning Innhold Suksesskriterier før og nå Utfordringer gamle og nye Fra visjon til innovasjon Håp i henganes snøre? Suksesskriterier

Detaljer

Basert på: Henriksen, E (20113) «Lønnsom foredling av hvitfisk i Norge hva skal til? Oppsummering av foredragsserie holdt for LO, supplert med

Basert på: Henriksen, E (20113) «Lønnsom foredling av hvitfisk i Norge hva skal til? Oppsummering av foredragsserie holdt for LO, supplert med 1 Basert på: Henriksen, E (20113) «Lønnsom foredling av hvitfisk i Norge hva skal til? Oppsummering av foredragsserie holdt for LO, supplert med relevant litteratur.» Rapport 44/2013 Nofima. 2 Mens i overkant

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

Kartlegging av marint restråstoff i Troms

Kartlegging av marint restråstoff i Troms Rapport 22/2012 Utgitt mai 2012 Kartlegging av marint restråstoff i Troms Thomas A. Larsen og Ingelinn E. Pleym Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen,

Detaljer

Fiskeri, nok råvare for liten foredling

Fiskeri, nok råvare for liten foredling Vi er fiskernes eget salgslag Havets muligheter er vår fremtid Våre fiskere driver et bærekraftig ressursuttak Vi driver en moderne markedsplass for villfanget sjømat Vi garanterer fiskerne oppgjør Fiskeri,

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Levendefangst og mellomlagring

Levendefangst og mellomlagring Levendefangst og mellomlagring Arbeid i regi av Villfiskforum v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag / FHF Villfiskforum Villfiskforum ble opprettet av Norges Fiskarlag vinteren 2005. Forumet skal: Samle

Detaljer

Norsk sjømatsektor har vist seg å ha et svært godt utgangspunkt i en global økonomi.

Norsk sjømatsektor har vist seg å ha et svært godt utgangspunkt i en global økonomi. 1 2 3 Norsk sjømatsektor har vist seg å ha et svært godt utgangspunkt i en global økonomi. 4 Marin sektor er i dag bygget opp rundt to fundamentalt forskjellige produksjonskonsepter. Den gamle klassiske

Detaljer

Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn

Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn 1 2 3 Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn uforedlet torsk (23 % av norske landinger og import

Detaljer

Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd

Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd Resultater fra en intervjuundersøkelse i fiskeindustrien To prosjekter Vertikal organisering Frysehoteller Påskjøt innenfor samarbeid og koordinering

Detaljer

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Edgar Henriksen Stokmarknes: 3. mars 2012 Innhold Utviklingen av fiskeripolitikken over tid Lukkeprosessen Skift i politikk: Fra å beskytte fiskerne til

Detaljer

Fangstbasert akvakultur status, barrierer og potensial

Fangstbasert akvakultur status, barrierer og potensial RAPPORT 19/2006 Utgitt august 2006 Fangstbasert akvakultur status, barrierer og potensial Bent Dreyer, Bjørg Helen Nøstvold, Morten Heide, Kjell Ø. Midling og Leif Akse Norut Gruppen er et konsern for

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no havbruk@fhl..no 8 16. februar Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 1-2 kg 2-3 kg

Detaljer

Hvorfor dårlig kvalitet? Edgar Henriksen og Sjurdur Joensen

Hvorfor dårlig kvalitet? Edgar Henriksen og Sjurdur Joensen Hvorfor dårlig kvalitet? Edgar Henriksen og Sjurdur Joensen Innledning Ikke alt som landes av ferskfisk er prima vare. Det har ikke blitt bedre de siste 10 årene, snarere tvert i mot. Deler av fangstene

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Utfordringer og muligheter for norsk fiskerinæring Geir Ove Ystmark Direktør Næringsutvikling FHL Bodø 01.12.2009 Mange gode drivkrefter Verdens matvarebehov Etterspørselstrender Helse og ernæring Energieffektiv

Detaljer

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF?

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? Foredrag Kystnæringskonferansen Leknes i Lofoten 23.9.2011 Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Universitetet i Tromsø Disposisjon

Detaljer

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Norge og Island. Likheter og ulikheter. Edgar Henriksen, Nofima Jónas Viðarsson, Matís

Norge og Island. Likheter og ulikheter. Edgar Henriksen, Nofima Jónas Viðarsson, Matís Norge og Island Likheter og ulikheter Edgar Henriksen, Nofima Jónas Viðarsson, Matís Innhold Forskjeller i landinger av fersk torsk mellom Norge og Island Gjennom året Etter redskap Hvorfor forskjeller

Detaljer

Ind. Biotek og Bioøkonomi

Ind. Biotek og Bioøkonomi Ind. Biotek og Bioøkonomi -eksempler fra TINE SA FoU sjef Forskning Johanne Brendehaug, TINE SA Nasjonalt Seminar Industriell Bioteknologi, 6. juni 2013 Hvorfor bioøkonomi og Ind. bioteknologi? Knyttet

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02. Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.2010 Prinsipper som tas opp i dette foredraget: Bærekraftighet/Føre-var

Detaljer

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid Kartet under

Detaljer

Christian Bjelland tillatelse til å bruke hans navn og bilde på deres sardinbokser.

Christian Bjelland tillatelse til å bruke hans navn og bilde på deres sardinbokser. Volumstrategi Høy effektivitet Lave kostnader per enhet produsert «God nok» kvalitet Norsk fiskeindustri har hovedsakelig en volumstrategi. En av årsakene er lite forutsigbar kvalitet. Klarer ikke å være

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 4.fylkesting samling En konkurransekraftig sjømatindustri 07.desember 2016, Bodø

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 4.fylkesting samling En konkurransekraftig sjømatindustri 07.desember 2016, Bodø Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 4.fylkesting samling En konkurransekraftig sjømatindustri 07.desember 2016, Bodø Havressursloven slår fast at fisken i havet er fellesskapets eiendom. Det

Detaljer

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens FISKERI Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens proteinbehov. I Asia spises det mye fisk. Fiskemarkedet

Detaljer

Levendefangst i teiner ved lakseanlegg. Bjørn-Steinar Sæther Nofima

Levendefangst i teiner ved lakseanlegg. Bjørn-Steinar Sæther Nofima Levendefangst i teiner ved lakseanlegg Bjørn-Steinar Sæther Nofima Det fanges fisk nær oppdrettsanlegg Kunstig rev beskyttelse Tilgang til mat fôrspill eller byttedyr sei spiser pellets, torsk spiser sei

Detaljer

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

Fangstbegrensning / fangstkontroll

Fangstbegrensning / fangstkontroll Fangstbegrensning / fangstkontroll Dagfinn Lilleng Utviklingsseksjonen Tromsø 4.9.2015 Fiskeridirektøren Stab for personal og organisasjonsutvikling Kommunikasjonsstab IT-avdelingen -teknisk seksjon -systemseksjonen

Detaljer

Tjue-seksten Kor blir det av veksten?

Tjue-seksten Kor blir det av veksten? Tjue-seksten Kor blir det av veksten? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2016 Scandic Hell, Stjørdal 19. Januar - 2016 Årets Quiz: Hva er dette? Svar på Årets Quiz: Hva er dette? Sjømat-Norge; 2015 Norsk sjømatnæring

Detaljer

Distriktskvoteordningen Fangståret 2007

Distriktskvoteordningen Fangståret 2007 Rapport 4/2008 Utgitt mars 2008 Distriktskvoteordningen Fangståret 2007 Øystein Hermansen og Bent Dreyer Nofima er et næringsrettet forskningskonsern som skal øke konkurransekraften for matvareindustrien,

Detaljer

Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2015?

Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2015? Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2015? Terje Vassdal UiT Handelshøgskulen Torskefiskkonferansen 23.oktober 2014, Radisson Blu Hotel, Tromsø Tema for denne presentasjonen Det er generelt en negativ

Detaljer

Sjømat Mot Nord. Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø)

Sjømat Mot Nord. Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø) Sjømat Mot Nord Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø) INNHOLD: 1. Sjømat i et arktisk perspektiv 2. Kampen om råstoffetr 3. Situasjonen

Detaljer

Melding om fisket uke 30/2012

Melding om fisket uke 30/2012 Melding om fisket uke 30/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 27. juli 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

1 2 I mellomkrigstida ble trepartssamarbeidet mellom partene i arbeidslivet og staten etablert. Samarbeidet var og er basert på en felles forståelse av et produktivt arbeidsliv skal sikre privat (arbeid

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft NOR-FISHING, SATS PÅ TORSK OG VILLFISKFORUM, 10. AUGUST 2006 Mattilsynets arbeid med fangstbasert akvakultur Rådgiver Trygve Helle og kontaktperson

Detaljer

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 Etter mange år uten fempartsavtale om forvaltningen om norsk vårgytende sild ble det oppnådd enighet mellom

Detaljer

Råstoff til besvær? Marianne Svorken, Bent Dreyer og Kjell Grønhaug

Råstoff til besvær? Marianne Svorken, Bent Dreyer og Kjell Grønhaug Råstoff til besvær? Marianne Svorken, Bent Dreyer og Kjell Grønhaug Norsk fiskeindustri har alltid hatt et altoverskyggende problem usikker råvaretilgang. Bedriftene på land må forholde seg til store variasjoner

Detaljer

Det norske omsetningssystemet for fisk: Nye utfordringer i en ny tid?

Det norske omsetningssystemet for fisk: Nye utfordringer i en ny tid? Det norske omsetningssystemet for fisk: Nye utfordringer i en ny tid? Frank Asche Pelagiske Forening 24. april, 2014 Introduksjon Fiskeindustrien samlet sett går dårlig (som vanlig) Forrige regjering satt

Detaljer

Reker fangst, priser og eksport

Reker fangst, priser og eksport Reker fangst, priser og eksport Norsk rekefangst økte med 2200 tonn i 2014, opp fra 13759 tonn i 2013 til 15984 tonn i 2014. Det var økning i rekefisket i Barentshavet og i kystrekefisket både i nord og

Detaljer

Utredning av konsekvenser av fiskerier i området Lofoten - Barentshavet

Utredning av konsekvenser av fiskerier i området Lofoten - Barentshavet Fiskeridirektoratet Pb. 185 Sentrum 584 Bergen Utredning av konsekvenser av fiskerier i området Lofoten - Barentshavet Høringsuttalelse, Norges Naturvernforbund Norges Naturvernforbund har med stor interesse

Detaljer

Globalisering av råvaremarkedet strategiske utfordringer for lokal fiskeindustri

Globalisering av råvaremarkedet strategiske utfordringer for lokal fiskeindustri Globalisering av råvaremarkedet strategiske utfordringer for lokal fiskeindustri Bent Dreyer De siste årene har det vært rettet mye oppmerksomhet mot ulike endringer i de lokale råvaremarkeder i fiskerinæringen.

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok?

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Harstad, 03.09 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Havforskingsinstituttet Sameksistens - er det mulig? Barentshavet

Detaljer

Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen

Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen Ragnar Tveterås Seminar Fremtidige muligheter innen fiskeriteknologi, 16. august 2012 Den globale kunnskapsnav modellen Miljø attraktivitet

Detaljer

Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle?

Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle? Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle? Ole Arve Misund, Havforskningsinstituttet (Foredrag på konferansen "Fisk for alle penga", Institutt for journalistikk, Fredrikstad, 13.11.2000) En

Detaljer

Omregningsfaktorer for torsk og hyse Fra usløyd og sløyd fisk med hodet på

Omregningsfaktorer for torsk og hyse Fra usløyd og sløyd fisk med hodet på Rapport 16/2008 Utgitt september 2008 Omregningsfaktorer for torsk og hyse Fra usløyd og sløyd fisk med hodet på Leif Akse, Torbjørn Tobiassen og Frank Kristiansen Nofima er et næringsrettet forskningskonsern

Detaljer

Evaluering av leveringsplikten

Evaluering av leveringsplikten RAPPORT 1/2006 Utgitt januar 2006 Evaluering av leveringsplikten Bent Dreyer, John R. Isaksen, Bjørn Inge Bendiksen og Stein Arne Rånes Norut Gruppen er et konsern for anvendt forskning og utvikling og

Detaljer

Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR 26 ØST FOR 2005-2006 VEDTAK, ENSTEMMIG;

Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR 26 ØST FOR 2005-2006 VEDTAK, ENSTEMMIG; Fylkesordføreren Arkivsak 200201213 Arkivnr. Saksbeh. Nordstrand, Øyvind, Næringsavdelinga, Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR

Detaljer

Mot en ny samfunnskontrakt? Med finnmarksvri.

Mot en ny samfunnskontrakt? Med finnmarksvri. Mot en ny samfunnskontrakt? Med finnmarksvri. Edgar Henriksen Seniorforsker Innhold Hva mener vi med samfunnskontrakt Hva har betydning for sysselsetting Flere kontrakter? Den norske modellen: Finansiering

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014.

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014. SAK 17/2014 REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark i 2015

Detaljer

Kystens hus Rapport fra arbeidsprosess og regnskap for prosjektet

Kystens hus Rapport fra arbeidsprosess og regnskap for prosjektet Rapport 16/2009 Utgitt mars 2009 Kystens hus Rapport fra arbeidsprosess og regnskap for prosjektet Edgar Henriksen Nofima er et næringsrettet forskningskonsern som sammen med akvakultur-, fiskeri- og matnæringen

Detaljer

HØRING - OMREGNINGSFAKTORER FOR PRODUKTER AV TORSK NORD FOR 62ºN I VINTERSESONGEN OG UMIDDELBAR SLØYING SOM DEL AV LANDINGEN

HØRING - OMREGNINGSFAKTORER FOR PRODUKTER AV TORSK NORD FOR 62ºN I VINTERSESONGEN OG UMIDDELBAR SLØYING SOM DEL AV LANDINGEN Norges Fiskarlag Saksbehandler: Per Sandberg Postboks 1233 Sluppen Telefon: 90592863 Seksjon: Kontrollseksjonen 7462 TRONDHEIM Vår referanse: 14/17412 Deres referanse: Vår dato: 16.12.2015 Deres dato:

Detaljer

Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013?

Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013? Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2013 Rica Hell, Stjørdal 22. Januar - 2013 Sjømat-Norge - 2012 Ja!! - 2012 blir et spennende år! Oppsummeringsplansje

Detaljer

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden?

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Norsk institutt for kulturminneforskning Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Fagseminar Fávllis/Senter for samiske studier 21.oktober 2010 Lokal økologisk

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Høringsnotat 26.09.2014 Innhold 1 Innledning... 3 2 Historikk om fjordlinjene... 3 3 Formål og status... 4 3.1 Bærekraftig

Detaljer

I mål med 2014. Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? Sjømatdagene 2015. v/ Ragnar Nystøyl. Scandic Hell, Stjørdal 20.

I mål med 2014. Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? Sjømatdagene 2015. v/ Ragnar Nystøyl. Scandic Hell, Stjørdal 20. I mål med 2014 Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2015 Scandic Hell, Stjørdal 20. Januar - 2015 Årets Quiz: Hva er dette? Årets Quiz: Hva er dette? Svar: Antall

Detaljer

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050?

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050? FHL`S årsmøte i Ålesund 20.mars 2013 Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050? v/ Karl A. Almås SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Verdiskaping basert på produk6ve hav i 2050 Teknologi for et bedre samfunn

Detaljer

FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER

FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Sak 223/14 Løpenr.: 40664/14 Saknr.: 14/7117-4 Ark.nr.: U40SAKSARKIV Dato: 12.11.2014 Til: Fra: Fylkesrådet Fylkesråd for næring, kultur og helse FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING

Detaljer

SkatteFUNN-ordningen og fiskeindustrien Vurdering av kriteriene for deltakelse

SkatteFUNN-ordningen og fiskeindustrien Vurdering av kriteriene for deltakelse RAPPORT 17/2002 Utgitt september 2002 SkatteFUNN-ordningen og fiskeindustrien Vurdering av kriteriene for deltakelse Bjørn Inge Bendiksen Norut Gruppen er et konsern for anvendt forskning og utvikling

Detaljer

Er dagens ressursbruk til bestandsforskning tilstrekkelig i forhold til forvaltningsmålene myndighetene har for fiskebestandene?

Er dagens ressursbruk til bestandsforskning tilstrekkelig i forhold til forvaltningsmålene myndighetene har for fiskebestandene? Ålesunds Rederiforening 9 desember 2011. Er dagens ressursbruk til bestandsforskning tilstrekkelig i forhold til forvaltningsmålene myndighetene har for fiskebestandene? Ole Arve Misund FKDs strategi førende

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Avd. Bergen: Kjerreidviken 16, 5141 Fyllingsdalen Tlf.: 55 50 12 00, faks: 55 50 12 99 E-post: office@fiskeriforskning.no

Avd. Bergen: Kjerreidviken 16, 5141 Fyllingsdalen Tlf.: 55 50 12 00, faks: 55 50 12 99 E-post: office@fiskeriforskning.no Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS Hovedkontor: Postboks 6122, 9291 Tromsø Besøksadresse: Muninbakken 9-13 Tlf.: 77 62 90 00, faks: 77 62 91 00 E-post: post@fiskeriforskning.no Avd. Bergen:

Detaljer

TV\ Tromsø 26. mai 2003. Fiskeridepartementet Miljødepartementet Norges Fiskarlag FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET.

TV\ Tromsø 26. mai 2003. Fiskeridepartementet Miljødepartementet Norges Fiskarlag FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET. TV\ Tromsø 26. mai 2003 Fiskeridepartementet Miljødepartementet Norges Fiskarlag FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET. Innledning Det vises til forslag til program for utredning av konsekvenser av fiskeri,

Detaljer

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 SAK 4/2014 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 4.1 SAMMENDRAG Dersom det blir åpnet for et loddefiske sommeren 2014 foreslår Fiskeridirektøren i det vesentlige

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2011

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2011 FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Ingvild Bergan Boks 8118 Dep Telefon: 46802612 Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 10/15739 Deres referanse:

Detaljer

Norske reker fangst, priser og eksport

Norske reker fangst, priser og eksport Norske reker fangst, priser og eksport Norsk rekefangst falt med 4700 tonn i 2012, ned fra 24500 tonn i 2011 til 19800 tonn i 2012. Det var rekefisket i Barentshavet som sviktet mens kystrekefisket hadde

Detaljer

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet: Komite for næring Sak 018/13 Politikk for marin verdiskaping i Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget slår fast at fiskeri- og havbruksnæringa utgjør det viktigste fundamentet for bosetting

Detaljer

Strategi Riktig Laks!

Strategi Riktig Laks! Strategi Riktig Laks! Uke 25 21. juni 2002 Prisutvikling (Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FNL: levert fra slakteri. NSL: FCA Oslo) Uke Kilde 12 kg 23 kg 34 kg 45 kg 56 kg 67 kg +7 kg Gj. Snitt

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse 629 000 tonn 10 %

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse 629 000 tonn 10 % Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Januar 28. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametre Januar Endring fra Laks Biomasse 629

Detaljer

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff FHF Fagdag Marint Restråstoff 28.11.2013 Tilgang og anvendelse av marint restråstoff Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Ragnar Nystøyl, Kontali Analyse AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Innhold

Detaljer

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Hvilke faktorer vil påvirke den fremtidige lønnsomheten i oppdrettsnæringen? Norske vekstvilkår Fôrkostnader

Detaljer

FHF Handlingsplan 2011

FHF Handlingsplan 2011 FHF Handlingsplan 2011 NTP Food for life dialogmøte Gardermoen 2.desember 2010 Fagsjef FoU havbruk i FHF Kjell Maroni FHF-apparatet Styre med 7 medlemmer, oppnevnt av FKD nytt styre oppnevnes pr 1.1.2011

Detaljer

Dialogmøte kongekrabbe

Dialogmøte kongekrabbe Dialogmøte kongekrabbe Hermod Larsen, Vadsø, 10. mars 2015 Kort historikk Kongekrabbe satt ut i Murmanskfjorden på 1960-tallet. I 1992 ble det registrert større mengder kongekrabbe i norske områder. Fra

Detaljer

Lønnsom fiskeflåte: Noen betraktninger utfra Tveteråsutvalget. Frank Asche Ålesund, 14.01.15

Lønnsom fiskeflåte: Noen betraktninger utfra Tveteråsutvalget. Frank Asche Ålesund, 14.01.15 Lønnsom fiskeflåte: Noen betraktninger utfra Tveteråsutvalget Frank Asche Ålesund, 14.01.15 Det er jo litt flott, men. Introduksjon Tveteråsutvalget ble nedsatt fordi lønnsomheten i den landbaserte industrien

Detaljer

Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling. Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011

Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling. Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011 Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011 Om Icefresh AS Etablert mars 2006 Johan Fredrik Dahle, Svein Ruud Fase 1: Teknologisk konsept

Detaljer

Prisfall på over 40% fra toppen i 2008. Kraftig prisfall høsten 2012 fortsatte vinteren og våren 2013. En liten oppgang i april, mye pga av noe bedre

Prisfall på over 40% fra toppen i 2008. Kraftig prisfall høsten 2012 fortsatte vinteren og våren 2013. En liten oppgang i april, mye pga av noe bedre 1 Norsk fangst og priser på torsk ICES juni 2012 : kvoteråd på 940 000 tonn for 2013, 1 020 000 inkl kysttorsk Ville gi 20% mer torsk ut i markedene Historisk topp i norsk fangst av torsk, forrige i 1971

Detaljer

Fiskeindustrien i Nord-Norge og Nord-Trøndelag Endringer struktur, sysselsetting og produksjon

Fiskeindustrien i Nord-Norge og Nord-Trøndelag Endringer struktur, sysselsetting og produksjon Rapport 10/2009 Utgitt mars 2009 Fiskeindustrien i Nord-Norge og Nord-Trøndelag Endringer struktur, sysselsetting og produksjon Bjørn Inge Bendiksen Nofima er et næringsrettet forskningskonsern som sammen

Detaljer

Hvitfisk restråstoff: Fra hav til marin ingrediens

Hvitfisk restråstoff: Fra hav til marin ingrediens Hvitfisk restråstoff: Fra hav til marin ingrediens FHF Fagdag Marint restråstoff Radisson BLU Airport Hotel, Gardermoen 28.11.2013 Jørn Pedersen, INAQ AS Målet med prosjektet Å gi en analyse av kostnader

Detaljer

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget Oslo, 18.06.2013 Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Meny SINTEF Fiskeri og havbruk Et klimavennlig måltid Hva er et klimaregnskap? Klimapåvirkning

Detaljer

Sildoljeindustrien i Nord-Norge status og utfordringer

Sildoljeindustrien i Nord-Norge status og utfordringer RAPPORT 10/2006 Utgitt april 2006 Sildoljeindustrien i Nord-Norge status og utfordringer Bjørn Inge Bendiksen Norut Gruppen er et konsern for anvendt forskning og utvikling og består av morselskap og seks

Detaljer

Overlevelse og levendelagring av hyse fra not, snurrevad og trål

Overlevelse og levendelagring av hyse fra not, snurrevad og trål Overlevelse og levendelagring av hyse fra not, snurrevad og trål Av Stein H. Olsen Medvirkende: Kjell Midling, Tor Evensen, Ragnhilds Svalheim, Thorbjørn Tobiassen, Karsten Heia, Heidi Nilsen, Øyvind Aas-Hansen,

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

Markedet sett fra Slottsgaten 3

Markedet sett fra Slottsgaten 3 Omsetningssituasjonen i pelagisk sektor hva betyr Tveteråsutvalget i denne Markedet sett fra Slottsgaten 3 sammenheng? i Bergen Årets torskemiddag Fosnavåg Shippingklubb Fosnavåg, 2 Mars, 2015 Otto Gregussen,

Detaljer

Forskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten

Forskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-72-2008 (J-71-2008 UTGÅR) Bergen, 10.4.2008 HH/EW På grunn av en feil i J-71-2008 mangler

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 11-12/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 20.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

«Purse Seine Catch Control»

«Purse Seine Catch Control» «Purse Seine Catch Control» Innovative løsninger for forbedret bærekraft og effektivitet i dagens notfiske Oslo, 4. November, 2014 Agenda Problemene Løsningene Kommersielt potensial Aktivitetene og fremdriftsplan

Detaljer