Nofima Marked Postboks 6122, 9291 Tromsø Besøksadresse: Muninbakken 9-13 Tlf.: , faks: E-post:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nofima Marked Postboks 6122, 9291 Tromsø Besøksadresse: Muninbakken 9-13 Tlf.: 77 62 90 00, faks: 77 62 91 00 E-post: marked@nofima."

Transkript

1 Nofima Marked Postboks 6122, 9291 Tromsø Besøksadresse: Muninbakken 9-13 Tlf.: , faks: E-post: Internett: ARBEIDSNOTAT Dette arbeidsnotatet inneholder prosjektinformasjon og foreløpige resultater, som internt og uformelt underlag for endelig prosjektrapport fra Fiskeriforskning. Fiskeriforskning hefter ikke for notatets innhold, og resultater/data vil i den godkjente prosjektrapport kunne avvike fra notatets opplysninger uten spesiell varsel eller henvisning til dette. For åpne prosjekter tas forbehold mot gjengivelse av innholdet, idet det eventuelt vil bli søkt utnyttet i forbindelse med patentering, publikasjoner o.l. Tittel: Fangstmønster, næringsstruktur og energiforbruk Forfatter(e): Bent Dreyer Oppdragsgiver: Fiskeri- og kystdepartementet Tre stikkord: Energiregnskap, marin sektor Sammendrag: Tilgjengelighet: ÅPENT Dato: Antall sider og bilag: 19 Prosjektnr.: Oppdragsgivers ref.: Anne Steene Går til: Notat nr: Fiskeri- og kystdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal komme med anbefalinger om klimatiltak i fiskeflåten. I den forbindelse ble det avviklet et oppstartsseminar 12. mars i FKDs lokaler. Dette notatet inneholder foredraget som ble holdt av Bent Dreyer Nofima - på oppstartsmøtet.

2 Fangstmønster, næringsstruktur og energiforbruk Bent Dreyer I denne presentasjonen vil vi rette oppmerksomheten mot sentrale drivere for energiforbruket i marin sektor. 1

3 Innhold Analysemodell Fangstmønster, næringsstruktur og energiforbruk Skrei vs loddetorsk NVG før og nå Kort- eller langreist Vi har valgt å rette oppmerksomheten mot to sentrale drivere for energiforbruket i norsk marin sektor; Hvordan vi velger å høste fra våre kommersielle fiskebestander og hvordan vi organiserer verdisystemene rundt fangst, produksjon og logistikk fram til markedene. Norsk marin sektor er mangfoldig både når det gjelder hvilke ressurser vi høster, hvilke drifts- og produktformer som velges og hvordan de ulike verdisystemene er organisert. Her vil vi illustrere dette med å trekke frem eksempler på hvordan ulike høstingsstrategier og ulike næringsstrukturer påvirker energiregnskapene. Å utvikle et fullstendig energiregnskap er komplisert. Dette ser vi tydelig når ulike næringsgrupper skal argumentere for egen aktivitet og produkters fortreffelighet. Et sentralt mål for vårt arbeid har vært å etablere et objektivt verktøy som er egnet til å avdekke hvor innsparingsmulighetene er størst og hvilke virkemiddel som er best egnet til å redusere energiforbruket i marin sektor. Vi har derfor utviklet en analysemodell som inneholder sentrale drivere for energibruk i det marine verdisystemet. I presentasjon av modellen har vi valgt å måle hver faktor todimensjonalt grønt indikerer lavt energiforbruk og rødt høyt energiforbruk. I vår gjennomgang av modellen vil vi gå gjennom de ulike faktorene. I vår partielle drøfting tar vi for gitt at alle andre faktorer er likt noe de selvsagt ikke er i virkelighetens verden. Eksemplene som trekkes frem gir ikke et fullstendig bilde, men er snarere illustrasjoner på hvordan både valg av fangstmønster og organisering av produksjonen påvirker energiregnskapet. Vi har valgt å benytte modellen til å analysere tre eksempler fra marin sektor. Første eksemplet retter oppmerksomheten mot to ulike høstingsstrategier for torsken fangst på gytebestanden og fangst på loddetorsk. Det andre eksemplet som trekkes fram er hvordan utviklingen i fangst og produksjon fra NVG-sild har utviklet seg mhp energiregnskap. Det siste eksemplet som trekkes frem er hvordan produksjon av torsk i en lokal produksjonskjede scorer energimessig i forhold til tilsvarende produksjon i en global verdikjede. Presentasjonen avsluttes med at noen overordnede konklusjoner trekkes om hvilke faktorer som er sentrale for hvordan marin sektors energiregnskap ser ut. 2

4 Mål Bærekraft (max. volum) Miljøbelastning (min. energiforbruk) Effektivitet (min. kostnader) Verdiskaping (max. verdi/kostnad) Sysselsetting (max. timer) Kvotefordeling (status quo) Men først - norsk fiskeripolitikk har flere sentrale målsettinger. Hovedmålet har vært å høste fra bestandene på en bærekraftig måte. For å nå dette målet har det vært avgjørende å fastsette årlige kvoter og utvikle kontrollsystemer for å hindre at uttaket overstiger de ulike bestandenes bæreevne. I tillegg er det et uttalt mål at næringen skal være lønnsom. Marin sektor selger det meste av sin produksjon i et globalt matvaremarked. Det gjør at næringsaktørene retter stor oppmerksomhet mot kostnadseffektivitet. I de senere år er det blitt erkjent at marin sektor ikke kan vokse gjennom større uttak fra ville bestander. Det har derfor blitt viktigere å utnytte bestandenes markedsmessige potensial bedre. Her har det vært lagt særlig vekt på å forbedre kvaliteten på råstoffet og rette fangsten mot de delene av bestandene som har høyest markedsverdi. Et sentralt mål har lenge vært å oppnå stabilitet i fordelingen av fangstrettigheter. Det gjelder mellom ulike geografiske regioner, ulike størrelsesgrupper og redskapsgrupper. En relativet ny målsetting er at fisket skal skje på en måte som i minst mulig grad belaster miljøet. Særlig har det vært rettet oppmerksomhet mot en skånsom fangst og minst mulig utslipp av klimagasser. Symptomatisk for denne oppmerksomheten er at Fiskeri- og kystdepartementet nå har valgt å samle representanter fra fiskerinæringen for å diskutere hvordan utslipp av klimagasser fra marin sektor kan reduseres. Når antall fiskeripolitiske mål øker, øker også sjansene for målkonflikter. For eksempel vil målet om redusert miljøbelastning raskt komme i konflikt med målet om økt effektivitet og kravet om at kvotefordelingen mellom ulike fartøygrupper/driftsformer skal ligge uendret. 3

5 Trofisk nivå Verdisystem Analysemodell/Perspektiv Lavt Jakt Energiregnskap Høyt Oppdrett Transportetappe Fangsteffektivitet Markedsverdi Fangst nær n r kysten Kjøper - nært Høyt volum Lokal verdikjede Energieffektiv teknologi Grunt Høy y fangstrate Høy Miljøvennlig Fangst langt fra kysten Kjøper - fjernt Lavt volum Global verdikjede Energikrevende teknologi Djupt Lav fangstrate Lav Ressursødende I en økologisk forstand vil det være energimessig fornuftig å høste fra bestander som befinner seg på et lavt trofisk nivå framfor arter på høyere nivå. Det har sammenheng med energitap som skjer mellom ulike trofiske nivå. I dagens marine sektor har vi to dominerende verdisystem. Tradisjonell fangst baserer seg på jakt på ville bestander, mens oppdrett baserer seg på fôring av kultiverte arter. I et energiregnskap vil oppdrett komme dårligere ut alt annet likt - enn tradisjonell fangst på grunn av fôring. Transportetappene er viktige drivere for energiforbruket også i marin sektor. Særlig to dimensjoner hvor det fiskes og hvor kjøperne av fangsten befinner seg. Jo lengre avstand jo større energiforbruk. Dette er selvsagt også avhengig av volum som transporteres. Dersom volum pr fangst økes, reduseres energiforbruket på grunn av at fangsten i større grad reiser kollektivt. En annen driver for den samlede transportetappen er hvor mye råvarer/mellomprodukter som transporteres før det kommer fram til konsumenten. Dersom deler av produksjonen foregår langt unna fangstfelt og konsum, drives transportetappen i været. Energiforbruket reduseres dersom produksjon og konsum foregår nært fangstfeltene. En viktig driver for energiforbruket i marin sektor som har fått mye oppmerksomhet er hvor energieffektiv fartøy og fiskeredskap er. Denne oppmerksomheten øker når drivstoffet blir dyrere. Her er det store forskjeller mellom fartøy og redskap, og det vil være positivt for energiregnskapet å flytte fangst fra fartøy og redskap som bruker mye energi over til fartøy og redskap som bruker lite energi. Fangst på områder som er grunne krever mindre energi, enn fangst på djupt vatten. En faktor som imidlertid er viktigst når det gjelder energiforbruk er fangstraten. Det å flytte fangst fra perioder med lav fangstrate til perioder med høye fangsrater vil bidra til å redusere energiforbruket. En dimensjon som ofte utelates i energiregnskap er verdien av fangsten. I et nytteperspektiv er det imidlertid viktig at knappe energiressurser benyttes på fangst av verdifulle fiskeressurser. I så måte vil høy markedsverdi av fangsten være å foretrekke framfor at energi blir anvendt på å fiske etter fisk som har lav verdi for konsumentene. Forbrukerne blir stadig mer opptatt av at maten skal være basert på fangst som er både bærekraftig og som skader miljøet minst mulig. I så måte øker verdien for forbrukerne av at fangsten har foregått på en skånsom måte. Denne modellen er selvsagt en forenkling. Bruk av den krever blant annet en vurdering av de ulike faktorene i det enkelte fiskeri. Det krever også at betydningen av de enkelte faktorene holdes opp mot hverandre. For å gjennomføre dette kreves mer informasjon og grundigere undersøkelser enn det vi har hatt tid til i forkant av dette møtet. Modellen er egnet til å kontrastere ulike drifts- og produksjonssystemer. Den er samtidig godt egnet til å avdekke hvilke dimensjoner i det enkelte verdisystem som er mest problematisk for de ulike fiskerier og produkter. Dette vil være viktig for å foreskrive de mest effektive virkemidlene for å redusere energiforbruket i marin sektor. De eksemplene vi vil trekke fram her er valgt dels for å illustrere potensialet med modellen og dels valgt ut fra at vi har jobbet med prosjekter som gjør at vi har gitt oss informasjon til å anvende modellen. 4

6 Fangstmønster og næringsstruktur Den viktigste driveren for energiforbruket i fiskeflåten er hvordan vi velger å høste fra våre fiskebestander. Grunnlaget for bosetning langs kysten av Norge er tuftet på høsting av fiskeressurser. Til tross for en voldsom teknologisk utvikling når det gjelder fartøy, leiteutstyr og fangstteknologi, finner vi ofte en sesongmessig høsting tuftet på samme filosofi som fra den tiden da vi ikke hadde motor og båtene var åpne. Norskekysten ser ut til å ha den gunstige egenskapen at store og kommersielt verdifulle bestander vandrer i avgrensede perioder inn til kystnære områder i store mengder. Dessuten ser det ut til at det er de mest verdifulle delene av bestandene som vandrer inn til kysten. Dette har dannet grunnlag for en tradisjonell høsting som utnytter dette vandringsmønstret i form av et intensivt fiske i de periodene av året hvor fisken er lett tilgjengelig nært kysten. Med basis i dette fangstmønster er det også etablert en mottaksstruktur og et produksjonsmønster. Landindustrien er ofte lokalisert svært nært fangstfeltene og fartøyene lander fangsten direkte til lokale kjøpere. Valg av produkter som produseres er basert på en avveining mellom hvilket råstoff som til en hver tid er tilgjengelig og hvilke produkter som gir best lønnsomhet. I det følgende vil vi se nærmere hvordan ulike fangstmønster og industristrukturer på land er koblet sammen i ulike fiskerier og særlig rette oppmerksomheten mot hvordan ulike tilpasninger scorer i forhold til vår analysemodell. 5

7 NVG-sild Lofoten/Vestfjorden/Ofotfjorden Vinterloddefiske Barentshavet/Finnmarkskysten Rognkjeks Nordland/Troms/Finnmark Konvensjonelt seifiske Lofoten-Finnmark Seinotfiske Troms/Finnmark Hyselinefiske Finnmark Vårtorskefiske Finnmark Makrell Norskehavet Torsk-/Skreifiske Vesterålen - Finnmark Skreifiske Lofoten Kongekrabbe Østfinnmark jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Denne figuren illustrerer når på året slike sesongfiskeri foregår på de viktigste bestandene for den norske fiskeflåten. Figuren viser et annet viktig fortrinn som flåten vet å utnytte viktige bestander er tilgjengelig nært kysten på ulike tidspunkt. Det gir rom for en helårig aktivitet i flåten basert på ulike fiskerier. Det forutsetter blant annet at flåten har rettigheter innenfor ulike fiskerier. Flere forhold tyder på at dersom energikostnadene øker, vil sesongtoppene bli forsterket i de norske fiskeriene. 6

8 Torsk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Størrelse e-kvalitet kondis I denne figuren har vi illustrert det økonomiske og biologiske rasjonale i et sesongbasert uttak fra torskebestanden. Figuren viser sesongprofilen på tre markedsmessige viktige faktorer på torskelandingene; kvalitet (ferskhetsgrad), størrelsesfordeling (stor fisk) og kondisjonsfaktor (kjøttfylde). Alle parametrene har en topp på vinterhalvåret. Når det i tillegg er slik at torsken er tilgjengelig nært kysten og fangstratene er høyest på vinteren, er det markedsmessig, biologisk og energimessig fornuftig med et intensivt fiske etter torsk på vinteren. Og slik har det alltid vært. Normalt tas 80 % av torskekvotene i vinterhalvåret. Et slikt fangstmønster er imidlertid ikke uproblematisk. Det gjør det vanskelig å planlegge kapasitet i tilstøtende ledd av verdikjeden. Det gjør det vanskelig å ha en kontinuerlig produksjon basert på torsk hele året. En rekke offentlige virkemidler er anvendt for å redusere fangsttoppen. Torsketrålere med leveringsplikt, Distriktskvoteordningen og Redusert kvoteavregning for torsk landet levende er alle eksempler på virkemidler rettet mot å flytte deler av fangsten fra vinterhalvåret til sommer og høst. 7

9 Fiskeindustri Fryseterminal Som antydet i vår analysemodell, er lokalisering av kjøperkorpset også viktig for transportetappene i marin sektor. I denne figuren har vi plottet lokaliseringen av kjøperkorpset i en av de viktigste regionene for et vinterbasert uttak av torsk Vesterålen. Her ser vi at kjøperstrukturen er lokalisert slik at gangavstanden fra de viktigste fiskefeltene for vinterfiske etter torsk er minimalisert. Det er mange kjøpere og de ligger så langt ut i mot feltene som det er mulig å tenke seg. Det samme finner vi på Senja og i Lofoten. På figuren har vi også plottet inn fryseterminalen på Sortland som ble etablert i Denne er ikke viktig for det tradisjonelle vinterfisket etter torsk (kystflåten som lander fersk torsk til det lokale kjøperkorpset), men er viktig når vi senere skal drøfte et globalt verdisystem for produksjon basert på fisk fra Barentshavet. Her skal vi bare kort anmerke at fryseterminalen etableres i logistikk-knutepunktet for Vesterålen (både landveis og sjøveis). 8

10 Norgesrekord lavt energiforbruk pr kg torsk Samlet fangst Kvantum Fartøy Det sesongbaserte fisket er altså et nøye samspill mellom lokal kunnskap, biologisk vandringsmønster, markedsmessige forhold og et lokalt kjøperkorps som gir et svært energieffektivt fiske med høy verdiskaping. Dette samspillet er imidlertid sårbart for tidsforskyvinger i fangsten, som kan gi et helt annet økonomisk resultat. Denne figuren viser landingene til de mest fangsteffektive kystfartøyene i en hektisk apriluke i Dette er ikke en tilfeldig uke, men siste uken før gruppekvoten til de største kystfiskefartøyene ble nådd i et reguleringssystem med høy overregulering. Det mest effektive fartøyet leverte 120 tonn i løpet av denne uka, og det 15. mest effektive fartøyet vel 70 tonn. Flere av fartøyene klarte altså å ta hele sin årlige torskekvote i løpet av denne uken. Fisket foregikk nært kysten, transportetappene var lave og fangstratene var høye. Denne fangsten er med andre ord noe av det mest energieffektive vi noen gang har sett i det norske torskefisket. Biologisk og markedsmessig var imidlertid dette fiske noe av det styggeste vi har sett. Fisket foregikk på små torsk som beitet intensivt på lodde. De store fangstene og mageinnholdet gjorde at store deler av fangstene var uegnet til menneskemat, og viktige markeder for norsk torsk ble knust takket være dette fisket. Men det var svært energieffektivt. 9

11 Denne figuren viser ulike kvalitetsgradering av torskefileter. 5 er den beste og 1 er den dårligste. I det området som fisket foregikk denne uka er det hovedsakelig filetbedrifter. Alle viste at det fisket som foregikk i den ulykksalige uka ville råstoffet nødvendigvis gi som resultat at det meste av produktene ville havne i klasse 1 - dersom det ble gjort forsøk på å skjære filet av landingene. Derfor sendte da også mange lokale kjøpere råstoffet ubearbeidet ut av sine bedrifter. En viktig forklaring på dette fangstmønsteret var den kraftige overreguleringen. Ryktene begynt å gå om at gruppekvoten var i ferd med å bli oppfisket. Store kystfiskefartøy, som tidligere på vinteren hadde vært opptatt med sildefiske, gikk derfor tungt inn i torskefisket denne uka for å berge sin del av gruppekvoten. De store volumene som ble tatt kompenserte for den prisreduksjonen de fikk på grunn av dårlig kvalitet. Moralen er, som vist i vår analysemodell, energieffektivitet er bare et av mange mål. Dersom resultatet blir et produkt som har liten markedsverdi, hjelper det lite at det er svidd av lite drivstoff. Når resultatet i form av produktverdi holdes opp mot den potensielle verdien av torskelandingene og de langsiktige kostnadene med å reparere skadene i markedet, ble resultatet en katastrofe. Men, det gikk med lite drivstoff. 10

12 Torsk Energiregnskap Torsk Trofisk nivå Verdisystem Transportetappe Fangsteffektivitet Markedsverdi Paradoks I: Paradoks II: Skrei Høyt Jakt Fangst nær n r kysten Kjøper - nært Lavt volum Lokal verdikjede Energieffektiv teknologi Grunt Lav fangstrate Høy Miljøvennlig Notfangst av skrei er forbudt Ønske om mer høstfiske Loddetorsk Høyt Jakt Fangst nært n kysten Kjøper - nært Høyt volum Global verdikjede Energieffektiv teknologi Grunt Høy y fangstrate Lav Ressursødende Hvordan vil så disse to fangststrategiene score dersom vi benytter vår analysemodell? I tabellen over har vi forsøkt å gi de ulike faktorene farger i de to eksemplene. Torsk er en art som befinner seg et stykke opp i næringskjeden. Fangsten foregår med andre ord på et relativt høyt trofisk nivå, og her har vi valgt å markere det med rødt. Vi har imidlertid valgt å gi begge eksemplene grønt fordi det er høsting fra ville bestander, fangsten skjer nært kysten og fangsten blir solgt til et kjøperkorps som er lokalisert nært fangstfeltene. Når det gjelder transporten av fangsten, er den i skreifisket fordelt med mindre volum på mange fartøy (og det har vi markert med rødt), mens i fisket etter loddetorsken var fangsten pr fartøy langt større (og det har vi markert med grønt). Ettersom det meste av fangsten ikke egnet seg til produksjon ved de lokale anleggene, ble imidlertid fangsten solgt videre til andre kjøpere i den globale verdikjeden (markert med rødt) i loddetorskeksemplet. På denne faktoren scorer skreifisket bedre fordi det meste av landingene blir prosessert av lokale kjøpere. Når det gjelder fangstteknologi, har vi valgt å markere et skille. Mens det meste av skreifisket ble gjennomført med passive redskaper (markert med grønt), får loddetorsk et lite trekk (markert med rødt) fordi dette i sin helhet ble gjennomført med snurrevad. I begge eksemplene foregikk fangsten grunt (markert med grønt). Vi har imidlertid valgt å markere forskjell i de to konseptene når det gjelder fangstrate. Her hadde fisket etter loddetorsken langt høyere fangstrate (markert med grønt) enn skreifisket (markert med rødt). Den siste dimensjonen i vår modell markedsverdi er imidlertid den faktoren hvor skillet er størst. Med basis i skreifisket produseres de torskeproduktene som har høyest markedsverdi (markert med grønt). Samtidig er dette et fiske som blir oppfattet som miljøvennlig med en sterk kulturell forankring små fartøy nært kysten som lander skrei med høy markedsverdi. Loddefisket var imidlertid en markedsmessig katastrofe (markert med rødt). Råvaren som ble landet var knapt nok anvendbar til konsumprodukter. I tillegg ble dette fisket oppfattet som ressursøding. Mange konsumenter oppfattet det som svært problematisk at det ble gjennomført et slikt fiske særlig i lys av at det var relativt små kvoter som ble avsatt det året dette fisket ble gjennomført. Et interessant spørsmål i lys av denne analysen er hvor forbedringspotensialet ligger i de to eksemplene. Vi ser at skreifisket først og fremst kan bedres ved at det fraktes større volum per fangst. Gjenintroduksjon av notfiske under vinterfiske etter torsk har derfor potensial til å redusere energiforbruket. I så måte er det et paradoks at et slikt fiske i dag er forbudt. Dette er imidlertid ikke et paradoks dersom målet om kvotefordeling skal være uendret og de negative erfaringene som ble høstet den gang notfiske var lovlig blir lagt vekt på. Når det gjelder loddefisket, kan dette først og fremst forbedres gjennom å unngå å fiske på denne delen av bestanden på denne tiden av året. Alternativt kan man redusere intensiteten i fisket men det vil paradoksalt bidra til å redusere energieffektiviteten. Et annet forbedringspotensial er å fange denne fisken levende fôre den - og posisjonere den ut i markedene på høsten. Også dette vil innbære økt energiforbruk. Et annet paradoks som kan tas fram når det gjelder høsting av torsk i et energiperspektiv er ønsket om å ta større deler av torsken på høsten. Det vil bidra til fangst lengre unna kysten, lavere fangstrate og på dypere vann med andre ord et langt mer energikrevende fiske. 11

13 Et annet eksempel som er interessant i et energiperspektiv er verdisystemene som er etablert rundt fiske etter vår største kommersielle art NVG-sild. Denne figuren er hentet fra en rapport som en kollega av meg - Bjørn Inge Bendiksen - skrev i 2002 om pelagisk konsumsektor. Den blå linjen og aksen viser prisforskjellen til fisker på de to ulike hovedanvendelsene av silda. Her ser vi at den relative prisforskjellen mellom mel/olje og konsum endret seg mye på slutten av 90-tallet, og i 2001 ble konsumsild betalt 3,5 ganger mer enn sild til mel/olje. Den røde linjen og aksen viser at fram til 1998 ble bare mellom 60 og 70 % av silda benyttet i konsumproduksjonen. Resten av fangsten gikk til produksjon av mel/olje. Fra 1998 og fram til 2001 ble imidlertid dette endret, og fra 2001 har så å si all sild landet av den norske flåten gått til konsum. De viktigste drivkreftene bak denne omleggingen var markedsmessige, men måten flåten klarte å gjennomføre dette løftet på var dels knyttet til forbedret fangsthåndtering om bord, men også til en økt konsentrasjon av fangstingen i den perioden av året hvor silda er best egnet til konsumproduksjon. Vi skal samtidig huske at dette skjedde i en periode hvor totalkvoten for NVG-sild økte kontinuerlig. 12

14 1 NVG ca. 450 tusen tonn pr uke 9 9 Uke 1: 203 fangster/53 tusen tonn/260 tonn pr last Uke 9: 104 fangster/12 tusen tonn/120 tonn pr last Figuren viser utviklingen i NVG-fisket i Det ble landet imponerende 450 tusen tonn NVGsild i løpet av årets første 9 uker. Vi ser at silda flyttet seg mye i løpet av de 9 ukene. Uke 1 var fangstene konsentrert langt nord for Andøya, mens fisket i uke 9 i all hovedsak foregikk utenfor Mørekysten. Vi ser også at fangstene avtok kraftig i løpet av perioden, slik at i uke 9 utgjorde fangstene bare en femdel av fangstene i uke 1. Nedgangen var ikke knyttet til lavere fangstrater, men at kjønnsmodningen gjorde silda mindre egnet til konsumproduksjon i uke 9 enn i uke 1. Figuren viser også at kjøperkorpset er lokalisert relativt nært fangstfeltene, men med de fangstmengdene som var i markedet ble det i uke 1 ført sild helt ned til Danmark. Samtidig ser vi at store deler av kjøperkorpset er lokalisert lenge sør enn en optimal lokalisering i forhold til fangstfelt skulle tilsi. Når silda er tilgjengelig nært hovedtyngden av produksjonskapasiteten, er kjønnsmodningen kommet for langt til at den egner seg til produksjon av konsumprodukter. Dette søkes justert gjennom kapasitetstilpasningen i kjøperkorpset. Et resultat av dette er blant annet at mottakskapasiteten i Nord-Norge er kraftig økt de siste ti årene. Vi ser også at volum per fangst er størst tidlig på vinteren når transportetappene er størst. 13

15 Energiregnskap NVG-sild Trofisk nivå Verdisystem Transportetappe Fangsteffektivitet Markedsverdi 90-tallet Lavt Jakt Fangst fjernt fra kysten Kjøper - fjernt Lavt volum Global verdikjede Energieffektiv teknologi Grunt Lav fangstrate Lav Ressursødende I dag Lavt Jakt Fangst nært n kysten Kjøper - nært Høyt volum Global verdikjede Energieffektiv teknologi Grunt Høy y fangstrate Høy Miljøvennlig Utfordring I: Føringskapasiteten i flåten er dårlig utnyttet Utfordring II: Deler av kjøperne er lokalisert langt fra fangstfelt Vi har benyttet vår analysemodell til å vurdere hvordan endringen i fangstmønster og næringsstruktur har utviklet seg i NVG-sektoren fra tidlig på 90-tallet og frem til i dag. Resultatet er i likhet med tidligere vist med ulike fargekoder for faktorene i modellen. Vi ser blant annet at fangst av sild scorer høyere enn torsk i energiregnskapet for faktoren trofisk nivå. Det har sammenheng med at sild befinner seg på et lavere trofisk nivå enn torsk. Vi ser også at dette fisket får høy score på grunn av at det er fangst på en vill bestand. I tillegg scorer sildefisket høyt fordi det foregår nært kysten. Flere viktige faktorer er, som vist i tabellen, forbedret i løpet av de siste ti årene. Dagens kjøperstruktur, med flere anlegg og økt kapasitet lengre nord enn tidligere, har bidratt til å redusere transportetappene fra fangstfelt til kjøperkorps særlig på grunn av at silda de siste årene har overvintret lengre nord. Det gjør at dagens sildefiske er mindre energikrevende (markert med grønt) enn det var tidlig på 90-tallet. Samtidig var volum pr fangst mindre (markert med rødt) før enn i dag (markert med grønt), noe som har bidratt til å forbedre energiregnskapet. I dette verdisystemet skjer store deler av konsumet langt unna fangstfelt og produksjonsanleggene (markert med rødt). Transporten fra kjøper til forbruker er imidlertid svært effektiv store volum (frossen) transportert på kjøl. Fangst av sild foregår i hovedsak med not og fartøyene er store. Not er et av fiskeredskapene som bruker minst energi per kilo fisk det gjør at dette er et energieffektivt fiske. Tidlig på 90-tallet ble det imidlertid produsert mye mel og olje av NVG-sild. Denne produksjonen er mer energikrevende enn konsumproduksjon. Det gjør at vi har valgt å markere at denne faktoren har forbedret seg fra rød tidlig på 90-tallet til grønn i dag. Fisket foregår med not og dermed grunt slik at dette fisket scorer høyt på også denne faktoren. Bestandssituasjonen for NVG-sild har utviklet seg positivt. Det gjør at både volum per fangst og fangstrate går fra å være rød tidlig på 90-tallet til å bli grønn i dag. Samtidig er det positivt i en markedsmessig og miljømessig forstand at dagens fangst nesten utelukkende går til konsum, mens betydelig deler av fangsten tidlig på 90-tallet gikk til mel/olje. I vår analyse scorer altså dagens fiske etter NVG-sild grønt på samtlige faktorer. Vi har imidlertid tillatt oss å trekke fram et par forbedringsområder. Deler av dagens fartøy går i dag med volum som er mindre enn hva de er bygd for på grunn av begrensninger i hvor store volum et kystfiskefartøy kan gå med. Samtidig er ikke lokalisering av mottakskapasiteten optimal i forhold til hvor fangsten foregår. 14

16 Ny struktur - den globale verdikjede Råstoffet fryses ombord og selges globalt Nye distribusjonsknutepunkter etableres og råvarer og (mellom)produkter reiser kollektivt Produksjonsanleggene legges der produksjonskostnadene er lavest Transportetappene og energiforbruket øker Tidlig på 90-tallet ble lokalisering av ulike deler av industriproduksjonen endret. Det har først og fremst sammenheng med billig arbeidskraft fra utviklingsland og Øst-Europa ble tilgjengelig takket være god og effektiv sjøveis logistikk. Når transportkostnadene går ned, og forskjellen i arbeidskraftkostnadene er stor, lønner det seg for mange produkter å flytte arbeidsintensiv produksjon til lavkostland. I denne perioden etableres det derfor mange nye globale verdikjeder. Dette skjer også i norsk marin sektor. Fangstene fryses i større grad om bord i fartøyene, lagres på nye logistikknutepunkter (som for eksempel på Sortland) og auksjoneres ut i et internasjonalt råvaremarked. Produksjonen foregår i lavkostland og råvarer, mellomprodukter og sluttprodukter distribueres effektivt og kollektivt over store avstander. Til tross for at transportetappene og energiforbruket øker for produktene som produseres i slike verdisystemer, er ikke de økte energikostnadene tilstrekkelig til å gjøre produksjonen mindre lønnsom enn lokal produksjon. Produktene produsert i den globale verdikjeden konkurrerer ut produkter produsert lokalt i den vestlige verden. Vestlige forbrukere opplever en strøm av billige produkter produsert i lavkostland, mens produksjonsleddet i den vestlige verden i stadig større grad legges ned og erstattes med nye og moderne fabrikker i lavkostland. Dette rammer også store deler av norsk fiskeindustri. Videreforedling av norsk oppdrettslaks, rekeindustrien og filetindustrien blir særlig hardt rammet. For oppdretterne og fangstleddet bidrar imidlertid den nye organiseringen til at de får tilgang på et stort globalt kjøperkorps som mangler råstoff og presser råvareprisene opp. I et miljøperspektiv representerer denne strukturendringen en stor utfordring fordi transportetappene for de produktene vi kjøper øker mye. 15

17 Nasjonal råstoffbase Ombordproduksjon Internasjonal råstoffbase Fryselager Nasjonal landindustri Utenlandsk industri Sluttmarked Globaliseringen av den marine verdikjeden er illustrert i figuren. Den tradisjonelle måten å organisere produksjon med basis i ville fiskebestander var at den nasjonale flåten høstet fra de nasjonale kvotene, leverte fangsten direkte til nasjonal landbasert fiskeindustri som produserte produkter som ble sendt ut i det internasjonale matvaremarked. Andre fiskerinasjoner hadde samme organisering. To innovasjoner endrer dette. Først og fremst øker ombordproduksjon (særlig ombordfrysing av rund fisk). Dette skaper et marked for fryselager på land som har som forretningsidé å lagre og distribuere frossen fiske og fiskeprodukter. De mest suksessfulle lagrene velger strategisk lokalisering i logistikk-knutepunkter (for eksempel på Sortland) som sørger for en kostnadseffektiv distribusjon. En tredje nyvinning er oppdrett og mellomlagring av levende fisk som bygges inn i verdisystemene og bidrar til å komplisere varestrømmene enda mer. Endringen i varestrømmene i marin sektor er et klassisk bilde på de omveltningene som skjer når klassiske industrier går fra lokalt forankret produksjon til en global struktur. Dagens globale råvarestrømmer er derfor, som illustrert i figuren, langt mer mangfoldige og kompliserte enn de var tidligere. 16

18 Alaska sei : kr Norsk sei: kr Oppdrettslaks levert i Japan: vel 2 kr pr kg Et eksempel fra Norge om lag ved årtusenskifte kan illustrer dette. Da dukket det opp et produkt: skinn og beinfri filet konsumpakket og markedsført under navnet Alaska sei. Produktet var plassert i det norske detaljvaremarkedet som en konkurrent til et tilsvarende produkt fra norsk sei under samme merkevare. Historien til det nye produktet var som følger; alaska pollock var fanget av en frysetråler utenfor Alaska, frossen om bord, sendt med fryseskip til Kina. Der ble fisken tint og handfiletert, frosset inn i skinn- og beinfrie filetblokker og sendt med fryseskip til en stor havn i Europa. Her ble blokkene skåret opp i porsjonsbiter, pakket i egne merkepakker og distribuert til land med tradisjon for å spise frossen seifilet. Prisen på dette globale produktet var omlag 25 % billigere enn tilsvarende produkt av sei produsert av norsk sei, landet i Norge og produsert med avansert teknologi i Norge. Til tross for at de to produktene hadde blitt transportert svært ulike distanser, ble altså det langreiste produktet solgt langt billigere enn det kortreiste. På samme tidspunkt kostet det 2 kr pr kg å få sendt laks fra oppdrettsanlegg på Vestlandet til et fryselager i Japan. På denne tiden oppnådde norske oppdrettere en pris på over 40 kr pr kg for sin laks. 17

19 Energiregnskap Torsk Trofisk nivå Verdisystem Transportetappe Fangsteffektivitet Markedsverdi Lokal Høyt Jakt Fangst nært n kysten Kjøper - nært Lavt volum Lokal verdikjede Energieffektiv teknologi Grunt Høy y fangstrate Høy Miljøvennlig Global Høyt Jakt Fangst fjernt fra kysten Kjøper - fjernt Høyt volum Global verdikjede Energikrevende teknologi Djupt Lav fangstrate Lav Ressursødende Paradoks I: Paradoks II: Torsk levert i den globale verdikjeden er best betalt Store deler fangsten går inn i den globale verdikjeden I tabellen over har vi valgt å se på energiregnskapet til torsk produsert i ei lokal verdikjede og en tilsvarende global verdikjede for samme produkt og samme råvare. Etter som begge verdikjedene er basert på torsk, scorer de lavt (rødt) fordi arten som produseres befinner seg på et høyt trofisk nivå. Begge scorer høyt fordi de er basert på fangst fra en vill bestand. Vi har imidlertid valgt å skille dem når det gjelder transportetappene. Mens den lokale produksjonskjeden baserer seg på et kystnært fiske og lokale produksjonsanlegg, ser vi at den globale produksjonskjeden er langt mer krevende når det gjelder transportetapper. Dette blir til en viss grad kompensert gjennom at det er store volum som flyttes energieffektivt sammenlignet med den lokale verdikjeden. Det er store havgående fartøy som kan fryse fisken om bord, de fisker lengre fra kysten, kjøperne er ofte lokalisert langt unna fiskefeltene og ulike deler av produksjonen foregår på flere forskjellige steder i verden. Den globale verdikjeden scorer imidlertid høyere på grunn av at volum som transporteres er høyere fangst, mellomprodukter og sluttprodukter reiser ofte kollektivt og energieffektivt. Til tross for at store deler av produksjonen foregår manuelt i lavkostland, har vi valgt å markere at den globale verdikjeden foregår med energikrevende teknologi. Det har sammenheng med at fangsten ofte foregår med trål utenfor sesongtoppene med lave fangstrater, langt til havs og på djupt vatten. Råstoffet fryses og tines flere ganger og har svært lange transportetapper. I den lokale verdikjeden har vi markert grønt på samtlige av disse punktene for å markere både bruk av en energieffektiv teknologi, fangst og organisering av verdikjeden. I et markedsperspektiv ser vi at det også taler til fordel at de mest verdifulle produktene for forbrukerne produseres i den lokale verdikjeden og at disse produktene oppfattes som mer miljøvennlig av forbrukerne enn dem som produseres i den globale verdikjeden. Analysen viser altså at den globale verdikjeden er langt mer energikrevende på de fleste faktorer som vår analysemodell har innarbeidet. Det er derfor et stort paradoks at fisk som er fanget i Norge og frosset om bord oppnår en langt høyere råvarepris enn fersk råstoff landet lokalt. Denne prisforskjellen er så stor at store deler av dagens fangst fra Barentshavet flyter inn i globale produksjonsstrukturer. 18

20 Takk for oppmerksomheten! Av dette kan vi lære; Energiregnskap er komplisert, og det er mange drivere for energiforbruk i marin sektor. Et verdikjedeperspektiv fra fangst til munn er nødvendig. Det er uklart hvordan de ulike driverne skal vektlegges for å redusere energiforbruket Det gjenstår mye arbeid med å kartlegge energiforbruk i ulike deler av de ulike verdisystemene. Fartøyutforming og utforming av redskap er neppe de viktigste driverne for energiforbruk i marin sektor. Ulike fangst- og produksjonsmønster scorer ulikt på de sentrale driverne for energiforbruk. Målet om lavt energiforbruk kommer ofte i konflikt med andre fiskeripolitiske virkemiddel. Utforming av fangstreguleringene er et av de viktigste fiskerpolitiske virkemidlene for å redusere energiforbruket i marin sektor. Økte energikostnader vil føre til økt fangst i de tradisjonelle sesongtoppene, og at de mest energikrevende (og minst verdigenererende) fiskeriene blir faset ut. 19

Markedstilpassede høstingsstrategier - et alternativ til dagens olympiske fiske Bent Dreyer Fiskeriforskning

Markedstilpassede høstingsstrategier - et alternativ til dagens olympiske fiske Bent Dreyer Fiskeriforskning Markedstilpassede høstingsstrategier - et alternativ til dagens olympiske fiske Bent Dreyer Fiskeriforskning Innhold Markedstilpassede høstingsstrategier - perspektivet Tidligere prosjekt og funn Framtidige

Detaljer

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi Bent Dreyer Nofima Innhold Naturgitte fortrinn og ulemper Status Utfordringer Mange og til dels motstridende mål Mål Bærekraft (max. volum)

Detaljer

Markedsbaserte reguleringer - bedre utnyttelse av råstoffet?

Markedsbaserte reguleringer - bedre utnyttelse av råstoffet? Markedsbaserte reguleringer - bedre utnyttelse av råstoffet? Bent Dreyer Fiskeriforskning Innhold Markedstilpassede høstingsstrategier - perspektivet Tidligere prosjekt og funn Framtidige utfordringer

Detaljer

Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning

Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning Innhold Markedsbaserte høstingsstrategier Hvem tar loddetorsken og hvorfor? Kan endringer i fangstreguleringene

Detaljer

2

2 1 2 3 4 5 Samtidig sliter sektoren med noen kompetansemessige ulemper. 6 7 Prosjektet og de problemstillingene som presenteres her tar derfor utgangspunkt i en slik markedsbasert modell for å evaluere

Detaljer

Teknologiutvikling i marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer & Bjørn I. Bendiksen

Teknologiutvikling i marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer & Bjørn I. Bendiksen Teknologiutvikling i marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer & Bjørn I. Bendiksen Innhold Marin sektor Makrotallenes tale Konkurransefortrinn Muligheter og trusler Makrotallenes tale

Detaljer

Om kapasitet og kvalitet Bent Dreyer Fiskeriforskning

Om kapasitet og kvalitet Bent Dreyer Fiskeriforskning Om kapasitet og kvalitet Bent Dreyer Fiskeriforskning Kapasitet - innhold Krisen og mulige årsaker Status kapasitet hvitfiskindustrien Krisen og mulige årsaker Ordinæ rt resultat før skatt (% av driftsinntekter)

Detaljer

Markedsbaserte reguleringer

Markedsbaserte reguleringer Markedsbaserte reguleringer Gull av gråstein eller Keiserens nye klær? John R. Isaksen Fiskeriforskning Innledning Denne meldingen legger et verdikjedeperspektiv til grunn for fiskeripolitikken St.meld.

Detaljer

Regulerer en vekk verdiene?

Regulerer en vekk verdiene? Regulerer en vekk verdiene? Bent Dreyer Fiskeriforskning Innhold Hvorfor har vi strenge fangstreguleringer? Utfordringer og muligheter Konklusjon Stor bestand Lav fangstkapasitet Allmenningens tragedie

Detaljer

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen 1 Innledning I dette studie er mål å knytte sammen relevant kunnskap

Detaljer

Markedsbasert høsting Bent Dreyer Fiskeriforskning

Markedsbasert høsting Bent Dreyer Fiskeriforskning Markedsbasert høsting Bent Dreyer Fiskeriforskning Innhold Markedstilpassede høstingsstrategier - perspektivet Tidligere prosjekt og funn Mulige retninger for prosjektet FISKERIPOLITISKE MÅL 1975 1985

Detaljer

Marin sektor er i dag bygget opp rundt to fundamentalt forskjellige produksjonskonsepter.

Marin sektor er i dag bygget opp rundt to fundamentalt forskjellige produksjonskonsepter. Marin sektor er i dag bygget opp rundt to fundamentalt forskjellige produksjonskonsepter. Den gamle klassiske hvor det høstes fra en vill natur med all den usikkerhet det innebærer. Så har vi den moderne

Detaljer

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier 9.. Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier Referansegruppemøte i Torskeprogrammet 7 des. Innledning I dette studien er målet å kople relevant kunnskap om bærekraftig

Detaljer

Fiskerinæringen frem fra glemselen -

Fiskerinæringen frem fra glemselen - Fiskerinæringen frem fra glemselen - et historisk perspektiv på utviklingen i næringen, ispedd noen vyer for fremtiden. Bent Dreyer Innhold Den blå åker Norge som global leverandør av sjømat Naturgitte

Detaljer

Høstfiske og restkvoter

Høstfiske og restkvoter Høstfiske og restkvoter Hva er de relevante problemstillingene? Edgar Henriksen 13.7.211 Høstfiske og restkvoter 1 Innhold Sesongprofil og kvoteutnyttelse i kystflåten Landinger og eksport Økende grad

Detaljer

Marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer

Marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer Marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer Innhold Marin sektor Makrotallenes tale Konkurransefortrinn Muligheter og trusler Flyttestrøm og lokale fortrinn Globalisering og lokaliseringsvalg

Detaljer

Spørsmål 1: Hva er hovedårsaken til dagens landingsmønster i torskesektoren?

Spørsmål 1: Hva er hovedårsaken til dagens landingsmønster i torskesektoren? Fiskeri- og kystdepartementet PB 8118 Dep 0032 OSLO FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 99 11 00 00 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 Oslo 5. september 2011

Detaljer

Suksesskriterier i fiskeindustrien. Presentasjon for Norway Seafoods

Suksesskriterier i fiskeindustrien. Presentasjon for Norway Seafoods Suksesskriterier i fiskeindustrien Presentasjon for Norway Seafoods Innhold Torskeprogrammet Utfordringer i torskesektoren Råvareleveranser som suksesskriterium i fiskeindustrien Mål Utvikle kunnskap

Detaljer

Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes

Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes Disposisjon Sesongsvingninger Endring av kvoteåret Andre tiltak Omsetningssystemer Sesongsvingninger Torsk N62 Leveranser fra norske fartøy 25000 20000

Detaljer

Lønnsom og effektiv fiskeindustri

Lønnsom og effektiv fiskeindustri Lønnsom og effektiv fiskeindustri Bent Dreyer og Bjørn I. Bendiksen 29.03.2012 Generalforsamling FHL 1 Innhold Perspektiv Tallenes tale Hvor går norsk fiskeindustri? 29.03.2012 Generalforsamling FHL 2

Detaljer

Markedsorientert Verdiskaping i norsk fiskeforedling Bent Dreyer Fiskeriforskning

Markedsorientert Verdiskaping i norsk fiskeforedling Bent Dreyer Fiskeriforskning Markedsorientert Verdiskaping i norsk fiskeforedling Bent Dreyer Fiskeriforskning Innhold Suksesskriterier før og nå Utfordringer gamle og nye Fra visjon til innovasjon Håp i henganes snøre? Suksesskriterier

Detaljer

Dette notatet gir en kort presentasjon av lønnsomheten i fiskeindustrien i Tallene er foreløpige.

Dette notatet gir en kort presentasjon av lønnsomheten i fiskeindustrien i Tallene er foreløpige. Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS Hovedkontor: Postboks 6122, 9291 Tromsø Besøksadresse: Muninbakken 9-13 Tlf.: 77 62 90 00, faks: 77 62 91 00 E-post: post@fiskeriforskning.no Avd. Bergen:

Detaljer

Notat Tittel: Hva betyr verdiskaping? Verdiskaping og lønnsomhet i torskefisknæringen

Notat Tittel: Hva betyr verdiskaping? Verdiskaping og lønnsomhet i torskefisknæringen Notat Tittel: Hva betyr verdiskaping? Verdiskaping og lønnsomhet i torskefisknæringen Forfatter(e)/Prosjektleder: Bjørn Inge Bendiksen Avdeling: Næring og bedrift Oppdragsgiver: Fiskeri og havbruksnæringens

Detaljer

" # Fiskeriforskning - Kan kopieres/videreformidles når kilde oppgis [Referanse] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

 # Fiskeriforskning - Kan kopieres/videreformidles når kilde oppgis [Referanse] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des " # rund vekt 4 4 3 3 2 2 1 1 1977 1979 1981 1983 198 1987 1989 1991 1993 199 1997 1999 21 23 2 rund torsk 4 4 3 3 2 2 1 1 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des & 14 +,-. 12 1 (rund vekt) 8 6

Detaljer

3. For hvilke foredlingsbedrifter / geografiske områder er dette et eventuelt problem?

3. For hvilke foredlingsbedrifter / geografiske områder er dette et eventuelt problem? Landingsmønsteret i torskefiskeriene - svar på 21 konkrete spørsmål fra FKD 1. Hva er hovedårsaken til dagens landingsmønster i torskesektoren? Landingsmønsteret er etter vår vurdering et resultat av flere

Detaljer

Basert på: Henriksen, E (20113) «Lønnsom foredling av hvitfisk i Norge hva skal til? Oppsummering av foredragsserie holdt for LO, supplert med

Basert på: Henriksen, E (20113) «Lønnsom foredling av hvitfisk i Norge hva skal til? Oppsummering av foredragsserie holdt for LO, supplert med 1 Basert på: Henriksen, E (20113) «Lønnsom foredling av hvitfisk i Norge hva skal til? Oppsummering av foredragsserie holdt for LO, supplert med relevant litteratur.» Rapport 44/2013 Nofima. 2 Mens i overkant

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

Barometer på fiskeindustrien

Barometer på fiskeindustrien Barometer på fiskeindustrien Edgar Henriksen Seniorforsker Nofima Innhold, eller hva påvirker trykket Råstofftilgangen Overvåking av vinterfisket Levendelagring Litt om produktmarkedet Portugal Fersk ubearbeidet

Detaljer

Fiskeri, nok råvare for liten foredling

Fiskeri, nok råvare for liten foredling Vi er fiskernes eget salgslag Havets muligheter er vår fremtid Våre fiskere driver et bærekraftig ressursuttak Vi driver en moderne markedsplass for villfanget sjømat Vi garanterer fiskerne oppgjør Fiskeri,

Detaljer

Konsekvenser av store kvoteøkninger

Konsekvenser av store kvoteøkninger Konsekvenser av store kvoteøkninger Konsekvenser av store kvoteøkninger Forvaltningsregelen for NA torsk slår fast at man i tillegg til hensynet til torskebestanden skal: bidra til stabilitet og forutsigbarhet

Detaljer

Strukturering og sesongprofil

Strukturering og sesongprofil Strukturering og sesongprofil - Gir strukturering seg utslag i sterkere sesongtopper? John R. Isaksen Bakgrunn Sesongsvingningene er ei sentral utfordring for kvitfisknæringa I forrige møte henvisning

Detaljer

Strategi rundt liberalisering av redskapsvalg

Strategi rundt liberalisering av redskapsvalg Strategi rundt liberalisering av redskapsvalg Nor-Fishing Teknologikonferanse - Konsekvenser av fritt redskapsvalg Trondheim, 19. august 2010 Geir Martin Lerbukt seniorrådgiver Utgangspunktet ble skapt:

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Kartlegging av marint restråstoff i Troms

Kartlegging av marint restråstoff i Troms Rapport 22/2012 Utgitt mai 2012 Kartlegging av marint restråstoff i Troms Thomas A. Larsen og Ingelinn E. Pleym Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen,

Detaljer

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Møteplass Marin Fremtidens fiskerinæring Bergen 5 des 2011 Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Reidar Toresen Framtidige utfordringer Innen overvåking

Detaljer

Levendefangst og mellomlagring

Levendefangst og mellomlagring Levendefangst og mellomlagring Arbeid i regi av Villfiskforum v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag / FHF Villfiskforum Villfiskforum ble opprettet av Norges Fiskarlag vinteren 2005. Forumet skal: Samle

Detaljer

Kan vi få 40 kroner kiloet for norsk torsk?

Kan vi få 40 kroner kiloet for norsk torsk? Kan vi få 40 kroner kiloet for norsk torsk? Frank Asche, University of Florida og Universitetet i Stavanger Trondheim, 17.08.2016 1 40 kroner kiloen for torsk på kaikanten? Ja, selvfølgelig er det mulig

Detaljer

Norsk sjømatsektor har vist seg å ha et svært godt utgangspunkt i en global økonomi.

Norsk sjømatsektor har vist seg å ha et svært godt utgangspunkt i en global økonomi. 1 2 3 Norsk sjømatsektor har vist seg å ha et svært godt utgangspunkt i en global økonomi. 4 Marin sektor er i dag bygget opp rundt to fundamentalt forskjellige produksjonskonsepter. Den gamle klassiske

Detaljer

Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn

Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn 1 2 3 Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn uforedlet torsk (23 % av norske landinger og import

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd

Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd Resultater fra en intervjuundersøkelse i fiskeindustrien To prosjekter Vertikal organisering Frysehoteller Påskjøt innenfor samarbeid og koordinering

Detaljer

Strategi Riktig Laks

Strategi Riktig Laks Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no fhlhavbruk@fhl..no Uke 2 11. januar 2008 Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Uke 12 kg 23 kg

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no havbruk@fhl..no 8 16. februar Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 1-2 kg 2-3 kg

Detaljer

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Edgar Henriksen Stokmarknes: 3. mars 2012 Innhold Utviklingen av fiskeripolitikken over tid Lukkeprosessen Skift i politikk: Fra å beskytte fiskerne til

Detaljer

Hvorfor dårlig kvalitet? Edgar Henriksen og Sjurdur Joensen

Hvorfor dårlig kvalitet? Edgar Henriksen og Sjurdur Joensen Hvorfor dårlig kvalitet? Edgar Henriksen og Sjurdur Joensen 1 Innledning Ikke alt som landes av ferskfisk er prima vare. Det har ikke blitt bedre de siste 10 årene, snarere tvert i mot. Deler av fangstene

Detaljer

Fangstbasert akvakultur status, barrierer og potensial

Fangstbasert akvakultur status, barrierer og potensial RAPPORT 19/2006 Utgitt august 2006 Fangstbasert akvakultur status, barrierer og potensial Bent Dreyer, Bjørg Helen Nøstvold, Morten Heide, Kjell Ø. Midling og Leif Akse Norut Gruppen er et konsern for

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Utfordringer og muligheter for norsk fiskerinæring Geir Ove Ystmark Direktør Næringsutvikling FHL Bodø 01.12.2009 Mange gode drivkrefter Verdens matvarebehov Etterspørselstrender Helse og ernæring Energieffektiv

Detaljer

Nofima AS Arbeidsnotat ÅPEN Spesialister og kombinasjonsfartøy i torskefisket

Nofima AS Arbeidsnotat ÅPEN Spesialister og kombinasjonsfartøy i torskefisket Nofima AS Postboks 6122, NO-9291 Tromsø Besøksadresse: Muninbakken 9 13 Tlf.: 77 62 90 00, faks: 77 62 91 00 post@nofima.no www.nofima.no Organisasjonsnr.: NO 964 441 898 MVA Arbeidsnotat Dette arbeidsnotatet

Detaljer

LANDINGSMØNSTER I TORSKEFISKERIENE - SPØRSMÅL OG PROBLEMSTILLINGER TORSKEFISKERIENE

LANDINGSMØNSTER I TORSKEFISKERIENE - SPØRSMÅL OG PROBLEMSTILLINGER TORSKEFISKERIENE FISKERIDIREKTORATET Region Nordland Reguleringsseksjonen Saksbehandler: Britt Hafsmo/Per Sagen Postboks 185 - Sentrum Telefon: 94137820/48145625 Strandgaten 229 Seksjon: Region Nordland kontrollseksjon

Detaljer

(Godt) Nytt Kvoteår? Stein Arne Rånes Fiskeriforskning

(Godt) Nytt Kvoteår? Stein Arne Rånes Fiskeriforskning (Godt) Nytt Kvoteår? Stein Arne Rånes Fiskeriforskning Fordeler og ulemper ved å endre kvoteåret Et forprosjekt finansiert av Norges Råfisklag og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Bakgrunn Økt

Detaljer

Hvorfor dårlig kvalitet? Edgar Henriksen og Sjurdur Joensen

Hvorfor dårlig kvalitet? Edgar Henriksen og Sjurdur Joensen Hvorfor dårlig kvalitet? Edgar Henriksen og Sjurdur Joensen Innledning Ikke alt som landes av ferskfisk er prima vare. Det har ikke blitt bedre de siste 10 årene, snarere tvert i mot. Deler av fangstene

Detaljer

Innspill til framtidsrettet fiskeripolitikk

Innspill til framtidsrettet fiskeripolitikk Innspill til framtidsrettet fiskeripolitikk Edgar Henriksen SP seminar for programkomiteen - Harstad 27.4.2012 1 Innhold Rommet for politikk i den nye havressursloven Rommet for å bruke fiskerinæringa

Detaljer

Høringsnotat om. Fleksibel kvoteutnyttelse for industrieide torsketrålere. tilrettelegging for økt ferskfiskproduksjon

Høringsnotat om. Fleksibel kvoteutnyttelse for industrieide torsketrålere. tilrettelegging for økt ferskfiskproduksjon Høringsnotat om Fleksibel kvoteutnyttelse for industrieide torsketrålere tilrettelegging for økt ferskfiskproduksjon Høringsfrist 16. ober 2013 0 1 Innledning Fiskeri- og kystdepartementet ønsker å bygge

Detaljer

Kapasitetstilpasning i norsk fiskeindustri

Kapasitetstilpasning i norsk fiskeindustri Kapasitetstilpasning i norsk fiskeindustri Bent Dreyer & Bjørn Inge Bendiksen Fiskeriforskning Innhold Hvorfor stor oppmerksomhet om kapasitetstilpasning i fiskeindustrien? Måleproblem og optimal kapasitet

Detaljer

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket

Detaljer

Nordland Fylkeskommune - Sjømatindustriutvalget. Trygve Myrvang Adm. direktør. Svolvær,11. mars 2015

Nordland Fylkeskommune - Sjømatindustriutvalget. Trygve Myrvang Adm. direktør. Svolvær,11. mars 2015 Nordland Fylkeskommune - Sjømatindustriutvalget Trygve Myrvang Adm. direktør Svolvær,11. mars 2015 2014: Et fantastisk godt år det gikk så det suste ÅR 2013 2014 Økning Totalverdi 6 313 mill. 7 931 mill.

Detaljer

Offisielle og avstemte tall for omsetningen 2009: Lavere priser og verdien ned, men større kvantum omsatt

Offisielle og avstemte tall for omsetningen 2009: Lavere priser og verdien ned, men større kvantum omsatt Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og flere spesialtema, følger etter overskriften Hovedtall på side 3. Offisielle

Detaljer

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid Kartet under

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

Takk for invitasjonen.

Takk for invitasjonen. Takk for invitasjonen. Til å lage denne presentasjonen har jeg hatt god hjelp. Min gode kollegaer har som alltid foret meg med tall og statistikk FHF og FKD har kjørt prosjekt hos oss som har gitt resultater

Detaljer

Levendefangst i teiner ved lakseanlegg. Bjørn-Steinar Sæther Nofima

Levendefangst i teiner ved lakseanlegg. Bjørn-Steinar Sæther Nofima Levendefangst i teiner ved lakseanlegg Bjørn-Steinar Sæther Nofima Det fanges fisk nær oppdrettsanlegg Kunstig rev beskyttelse Tilgang til mat fôrspill eller byttedyr sei spiser pellets, torsk spiser sei

Detaljer

Betydning av variabel råstoffkvalitet for resten av verdikjeden

Betydning av variabel råstoffkvalitet for resten av verdikjeden Betydning av variabel råstoffkvalitet for resten av verdikjeden Morten Heide og Edgar Henriksen Vi har intervjuet 3 filetprodusenter 3 saltfiskprodusenter 3 tørrfiskprodusenter hvorav 2 eksporterer selv

Detaljer

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF?

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? Foredrag Kystnæringskonferansen Leknes i Lofoten 23.9.2011 Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Universitetet i Tromsø Disposisjon

Detaljer

Marine næringer i Nord-Norge

Marine næringer i Nord-Norge Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013

Detaljer

Ind. Biotek og Bioøkonomi

Ind. Biotek og Bioøkonomi Ind. Biotek og Bioøkonomi -eksempler fra TINE SA FoU sjef Forskning Johanne Brendehaug, TINE SA Nasjonalt Seminar Industriell Bioteknologi, 6. juni 2013 Hvorfor bioøkonomi og Ind. bioteknologi? Knyttet

Detaljer

Frossenfiskens renessanse. Morten Heide og Finn-Arne Egeness

Frossenfiskens renessanse. Morten Heide og Finn-Arne Egeness Frossenfiskens renessanse Morten Heide og Finn-Arne Egeness 1 Agenda Utviklingen fra ferske til tinte torskeprodukter i britisk og europeisk dagligvarehandel Bakgrunn for markedsendringer Konsekvenser

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Norge og Island. Likheter og ulikheter. Edgar Henriksen, Nofima Jónas Viðarsson, Matís

Norge og Island. Likheter og ulikheter. Edgar Henriksen, Nofima Jónas Viðarsson, Matís Norge og Island Likheter og ulikheter Edgar Henriksen, Nofima Jónas Viðarsson, Matís Innhold Forskjeller i landinger av fersk torsk mellom Norge og Island Gjennom året Etter redskap Hvorfor forskjeller

Detaljer

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02. Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.2010 Prinsipper som tas opp i dette foredraget: Bærekraftighet/Føre-var

Detaljer

FORVALTNINGEN AV VANLIG UER (SEBASTES NORVEGICUS)

FORVALTNINGEN AV VANLIG UER (SEBASTES NORVEGICUS) SAK 5 FORVALTNINGEN AV VANLIG UER (SEBASTES NORVEGICUS) 1 ENDRINGER I ÅRETS REGULERING Fiskeridirektøren vil på bakgrunn av anmodningen fra arbeidsgruppen foreslå stans i det direkte fisket etter uer med

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår å innføre kvotefleksibilitet mellom kvoteår i fisket etter sei nord for 62 N fra og med 2015.

Fiskeridirektøren foreslår å innføre kvotefleksibilitet mellom kvoteår i fisket etter sei nord for 62 N fra og med 2015. SAK 5/2015 INNFØRING AV KVOTEFLEKSIBILITET MELLOM KVOTEÅR I TORSKEFISKERIENE NORD FOR 62 N 5.1 BAKGRUNN På 44. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon ble det i den gjensidige fiskeriavtalen

Detaljer

Sjømat Mot Nord. Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø)

Sjømat Mot Nord. Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø) Sjømat Mot Nord Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø) INNHOLD: 1. Sjømat i et arktisk perspektiv 2. Kampen om råstoffetr 3. Situasjonen

Detaljer

Fangstbegrensning / fangstkontroll

Fangstbegrensning / fangstkontroll Fangstbegrensning / fangstkontroll Dagfinn Lilleng Utviklingsseksjonen Tromsø 4.9.2015 Fiskeridirektøren Stab for personal og organisasjonsutvikling Kommunikasjonsstab IT-avdelingen -teknisk seksjon -systemseksjonen

Detaljer

LANDINGSMØNSTERET I TORSKEFISKERIENE - TILBAKEMELDING FRA TROMS FYLKESKOMMUNE

LANDINGSMØNSTERET I TORSKEFISKERIENE - TILBAKEMELDING FRA TROMS FYLKESKOMMUNE TROMS fylkeskommune ROMSSA fylkkasuohkan Fylkesrådet Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 OSLO Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 03/2326-118 Knut Werner Hansen U40 SAKSARKIV Løpenr.: Tlf.

Detaljer

Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2015?

Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2015? Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2015? Terje Vassdal UiT Handelshøgskulen Torskefiskkonferansen 23.oktober 2014, Radisson Blu Hotel, Tromsø Tema for denne presentasjonen Det er generelt en negativ

Detaljer

Ny, bærekraftig teknologi gir muligheter for fiskerisektoren

Ny, bærekraftig teknologi gir muligheter for fiskerisektoren Ny, bærekraftig teknologi gir muligheter for fiskerisektoren Lasse Rindahl SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Sjømatsektoren har hatt en svært god utvikling Endring i forvaltning Lønnsomt havbruk Fokus på

Detaljer

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft NOR-FISHING, SATS PÅ TORSK OG VILLFISKFORUM, 10. AUGUST 2006 Mattilsynets arbeid med fangstbasert akvakultur Rådgiver Trygve Helle og kontaktperson

Detaljer

Reker fangst, priser og eksport

Reker fangst, priser og eksport 715 16887 13280 8207 9631 20785 19508 16275 22663 16500 28953 Markedsrapport Reker fangst, priser og eksport Norsk rekefangst økte med 7200 tonn i 2015, opp fra 15984 tonn i 2014 til 23207 tonn i 2015.

Detaljer

Christian Bjelland tillatelse til å bruke hans navn og bilde på deres sardinbokser.

Christian Bjelland tillatelse til å bruke hans navn og bilde på deres sardinbokser. Volumstrategi Høy effektivitet Lave kostnader per enhet produsert «God nok» kvalitet Norsk fiskeindustri har hovedsakelig en volumstrategi. En av årsakene er lite forutsigbar kvalitet. Klarer ikke å være

Detaljer

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens FISKERI Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens proteinbehov. I Asia spises det mye fisk. Fiskemarkedet

Detaljer

Distriktskvoteordningen Fangståret 2007

Distriktskvoteordningen Fangståret 2007 Rapport 4/2008 Utgitt mars 2008 Distriktskvoteordningen Fangståret 2007 Øystein Hermansen og Bent Dreyer Nofima er et næringsrettet forskningskonsern som skal øke konkurransekraften for matvareindustrien,

Detaljer

Tjue-seksten Kor blir det av veksten?

Tjue-seksten Kor blir det av veksten? Tjue-seksten Kor blir det av veksten? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2016 Scandic Hell, Stjørdal 19. Januar - 2016 Årets Quiz: Hva er dette? Svar på Årets Quiz: Hva er dette? Sjømat-Norge; 2015 Norsk sjømatnæring

Detaljer

Landingsmønster for torsk

Landingsmønster for torsk Landingsmønster for torsk 1980-2010 Et hovedargument for eventuelle endringer synes å være knyttet til ønsket om å redusere sesongvariasjonene i torskefisket. Vi har i det følgende kartlagt leveringsmønsteret

Detaljer

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

Utredning av konsekvenser av fiskerier i området Lofoten - Barentshavet

Utredning av konsekvenser av fiskerier i området Lofoten - Barentshavet Fiskeridirektoratet Pb. 185 Sentrum 584 Bergen Utredning av konsekvenser av fiskerier i området Lofoten - Barentshavet Høringsuttalelse, Norges Naturvernforbund Norges Naturvernforbund har med stor interesse

Detaljer

Strategi Riktig Laks!

Strategi Riktig Laks! Strategi Riktig Laks! Uke 14 8. april Prisutvikling (Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo) Uke 12 kg 23 kg 34 kg 45 kg 56 kg 67 kg +7 kg Gj. Snitt 13 Etteranm. 19,27 22,74 25,20 25,13 24,69

Detaljer

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 Etter mange år uten fempartsavtale om forvaltningen om norsk vårgytende sild ble det oppnådd enighet mellom

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET SAK 8/205 REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET 8. FISKERIENE I 204 En oversikt over det norske torskefisket sør for 62 N i 204 er gitt i tabell. Totalt var Norges kvote i

Detaljer

1 2 I mellomkrigstida ble trepartssamarbeidet mellom partene i arbeidslivet og staten etablert. Samarbeidet var og er basert på en felles forståelse av et produktivt arbeidsliv skal sikre privat (arbeid

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 4.fylkesting samling En konkurransekraftig sjømatindustri 07.desember 2016, Bodø

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 4.fylkesting samling En konkurransekraftig sjømatindustri 07.desember 2016, Bodø Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 4.fylkesting samling En konkurransekraftig sjømatindustri 07.desember 2016, Bodø Havressursloven slår fast at fisken i havet er fellesskapets eiendom. Det

Detaljer

Melding om fisket uke 30/2012

Melding om fisket uke 30/2012 Melding om fisket uke 30/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 27. juli 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Reker fangst, priser og eksport

Reker fangst, priser og eksport Reker fangst, priser og eksport Norsk rekefangst økte med 2200 tonn i 2014, opp fra 13759 tonn i 2013 til 15984 tonn i 2014. Det var økning i rekefisket i Barentshavet og i kystrekefisket både i nord og

Detaljer

Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle?

Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle? Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle? Ole Arve Misund, Havforskningsinstituttet (Foredrag på konferansen "Fisk for alle penga", Institutt for journalistikk, Fredrikstad, 13.11.2000) En

Detaljer

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. Nr

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. Nr RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 24 2013 AGNFORBRUKET I DET NORSKE LINEFISKET: En analyse av årsakene til variasjonen i anvendelsen av de ulike agntypene Svein Løkkeborg www.imr.no Foto: Rapport fra Havforskningen

Detaljer

Råstoff til besvær? Marianne Svorken, Bent Dreyer og Kjell Grønhaug

Råstoff til besvær? Marianne Svorken, Bent Dreyer og Kjell Grønhaug Råstoff til besvær? Marianne Svorken, Bent Dreyer og Kjell Grønhaug Norsk fiskeindustri har alltid hatt et altoverskyggende problem usikker råvaretilgang. Bedriftene på land må forholde seg til store variasjoner

Detaljer

Den «bipolare næringsmodellen» kan den overleve? Edgar Henriksen, seniorforsker

Den «bipolare næringsmodellen» kan den overleve? Edgar Henriksen, seniorforsker Den «bipolare næringsmodellen» kan den overleve? Edgar Henriksen, seniorforsker Hva mener vi med en bipolar næringsmodell? «Mot en ny samfunnskontrakt» http://www.regjeringen.no/pages/38787624/mot_en_ny_samfunnskontrakt2608

Detaljer

Strategi. Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv

Strategi. Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv Strategi Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv 2008-2011 Bakgrunn... 4 Hovedmål: Bedre samarbeid mellom fiskeri- og havbruksnæringen og reiselivsnæringen... 4 Handlinger... 4

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok?

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Harstad, 03.09 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Havforskingsinstituttet Sameksistens - er det mulig? Barentshavet

Detaljer

Seminar NFD

Seminar NFD Torskeprogrammet fra diagnose til behandling Bent Dreyer Innhold 1. Verdiforankring 2. Utfordringer/Tiltak 3. Førstehåndsmarkedet Seminar NFD - 18.03.15 1 Torskeprogrammet Målavklaring og verdiforankring

Detaljer