Forskning på norsk vårgytende sild

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forskning på norsk vårgytende sild"

Transkript

1 JIM/ 24. oktober 2014 Havforskningsinstituttet Nærings- og fiskeridepartementet Forskning på norsk vårgytende sild Fiskebåt mener vi har en utilfredsstillende situasjon når det gjelder forskningen på norsk vårgytende sild. Det er også uholdbart over tid at næringsutøverne har lav tillit til ICES sine bestandsberegninger og kvoteråd. Manglende internasjonal enighet om forvaltningen av norsk vårgytende sild gjør ikke situasjonen bedre. I henhold til forvaltningsstrategien anbefaler ICES at totalkvoten av norsk vårgytende sild bør settes til tonn i 2015, som innebærer en fiskedødelighet på Fiskedødeligheten i forvaltningsstrategien er i utgangspunktet 0,125, men den skal trappes ned når gytebestanden faller under Bpa på tonn. ICES vurderer gytebestanden til å være tonn i 2015, mens den er forventet å falle til tonn i 2016 med det anbefalte kvoteuttaket i Til sammenligning var anbefalt kvote for 2014 på tonn, mens kvoteanbefalingen for 2013 var tonn. Så sent som i 2010 var kvoteanbefalingen tonn. Utenom manglende rekruttering er det tre forhold som peker seg ut som årsak til den dramatiske reduksjonen i kvoteanbefalingen for norsk vårgytende sild, der de to første er de viktigste. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det også kan være andre årsaker. 1. Retrospektiv bias i bestandsberegningen 2. Bestanden er på et nivå der fiskedødeligheten skal reduseres i følge forvaltningsregelen. 3. Fangstene overskrider anbefalingene, så bestanden har gått mer ned enn forutsatt. Fiskebåt viser til at norsk vårgytende sild er en av de viktigste bestandene for norsk fiskerinæring, og har sammen med makrell vært bærebjelken i den positive utviklingen i pelagisk sektor de siste 20 årene. Forvaltningen av norsk vårgytende sild har vært trukket frem som en suksesshistorie i norsk fiskeriforvaltning, og norske havforskere og fiskerimyndigheter har høstet anerkjennelse for gjenoppbyggingen og forvaltningen av silda. Fiskebåt frykter at dette bildet kan bli forstyrret dersom ikke forskningen på norsk vårgytende sild blir prioritert sterkere. Fiskebåt ønsker å kommentere følgende forhold: - Nedskrivingen av bestanden - Referansepunktene for norsk vårgytende sild - Måling av sild i fjordene - Representative prøver av bestanden (fangstprøver) Fiskebåt vil presisere at målsettingen med dette brevet ikke er å argumentere for større kvoter av norsk vårgytende sild. Målsettingen er å foreslå tiltak som vil gi oss mer kunnskap om bestanden av norsk vårgytende sild, og som sikrer at forvaltningen av bestanden blir bærekraftig. Det er samtidig et ønske om å forvalte bestanden slik at den gir et størst mulig økonomisk langtidsutbytte. Det er også viktig å bedre tilliten mellom fiskerne og forskerne.

2 Nedskrivingen av bestanden (retrospektiv bias) Fiskebåt viser til at bestanden av norsk vårgytende sild er blitt nedjustert av ICES i flere omganger. Når arbeidsgruppen i ICES har analysert siste års data, har det sett ut som om bestanden historisk har vært lavere enn det som tidligere er antatt. Denne retrospektive biasen har vært et problem i en årrekke, og Fiskebåt mener at dette metodeproblemet bør få større oppmerksomhet. Det kan sikkert være mange årsaker til slike feil, og det er sannsynligvis vanskelig å peke på riktig årsak i hvert tilfelle. I fjor ble det antatt at noe av problemet skyldes måten svake årsklasser ble håndtert på. Beregningsmodellen ble etter det Fiskebåt erfarer justert for å ta høyde for dette, noe som delvis løste problemet, men ikke helt. Fiskebåt er også kjent med at arbeidsgruppen i ICES mistenker at maitoktets catchability kan ha endret seg. Catchability er forholdet mellom antall fisk man måler og antall fisk i bestanden. Den beregnes som en del av hele bestandsberegningen, vanligvis under forutsetning av at den holder seg stabil over tid. Det er mistanke om at den kan ha endret seg som følge av endret vandringsmønster, og/eller fordi små årsklasser tar over for de store. I figuren nedenfor har vi illustrert hvordan ICES selv vurderte gytebestanden for norsk vårgytende sild i bestandsberegningene i henholdsvis 2007, 2010 og Figur 1: Gytebestanden av norsk vårgytende sild SSB (2007) SSB(2010) SSB(2014) Vi merker oss at ICES høsten 2007 vurderte gytebestanden til å være rundt 12 millioner tonn i 2007, mens den samme gytebestanden (2007) er vurdert til å være bare vel halvparten så stor (6,3 mill. tonn) i bestandsberegningen i Fiskebåt mener at dette illustrerer mye av den usikkerheten som finnes når det gjelder situasjonen for norsk vårgytende sild. Fiskebåt mener samtidig at det er grunn til å være ekstra oppmerksom og ydmyk overfor slike endringer når vi er i en situasjon der erfarne fiskere vurderer bestanden til å være langt sterkere enn det ICES tror. 2

3 Fiskebåt mener at figuren også illustrerer at det er veldig viktig å få etablert en alternativ måling av gytebestanden av norsk vårgytende sild. Det er derfor svært positiv at Havforskningsinstituttet har fulgt opp innspillene fra Fiskebåt om å gjennomføres et eget tokt i februar neste år for å forsøke å måle gytebestanden under innsiget. Det har tidligere vært foretatt slike målinger av gyteinnsiget, men tidsserien av disse målingene ble avsluttet i Fiskebåt mener at det er viktig at dette gytetoktet gjennomføres årlig, slik at det på ny kan bygges opp en pålitelig tidsserie som kan brukes i bestandsberegningene. Det er samtidig nødvendig at dette toktet blir prioritert i Havforskningsinstituttets budsjetter, slik at toktet i fremtiden ikke blir avhengig av mer eller mindre tilfeldig finansiering som i år, der inntrukne midler i Sildelaget brukes til å finansiere toktet. Fiskebåt er positiv til at Havforskningsinstituttet legger opp til en god dialog med næringen under planleggingen av gytetoktet. Fiskebåt er samtidig opptatt av at det settes inn tilstrekkelige ressurser som sikrer en pålitelig måling av gytebestanden av norsk vårgytende sild. Disse forholdene er viktige for å sikre legitimiteten i gjennomføringen av toktet, og forhåpentligvis vil dette bidra til å bedre tilliten mellom fiskerne og forskerne når det gjelder sildeforskningen. Referansepunktene for norsk vårgytende sild ICES mener at den fiskedødeligheten som gir maksimalt utbytte (Fmsy) for norsk vårgytende sild er 0,15, og altså noe høyere enn den fiskedødeligheten på 0,125 som er lagt til grunn i forvaltningsstrategien. ICES mener at det kritiske gytebestandsnivået for norsk vårgytende sild er 2,5 millioner tonn, mens føre var gytebestanden (Bpa) er beregnet til 5,0 millioner tonn. Forvaltningsstrategien sier at fiskedødeligheten skal reduseres når gytebestanden faller under Bpa, slik at gytebestanden både raskt og sikkert kommer over Bpa igjen. Reduksjonen skal minst være så sterk at fiskedødeligheten reduseres lineært fra 0,125 ved en gytebestand på 5,0 millioner tonn, til en fiskedødelighet på 0,05 ved en gytebestand på 2,5 millioner tonn (Blim). Fiskebåt vil bemerke at forvaltningsstrategien unnlater å presisere hvilket tidspunkt det refereres til for gytebestanden i forvaltningsregelen. Gjelder det gytebestanden i det året beregningene gjennomføres, gytebestanden i kvoteåret eller noe annet. Denne svakheten går igjen i mange av forvaltningsreglene, og dette er noe ICES bør etablere en standard for, og som forvaltningsmyndighetene bør presisere i forvaltningsstrategiene. Fiskebåt legger til grunn at referansepunktene for norsk vårgytende sild ble gjennomgått og vurdert i den siste benchmarken for bestanden i ICES i På det tidspunkt vurderte ICES gytebestanden av norsk vårgytende sild til å være svært sterk (jfr figur 1 overfor). Fiskebåt stiller spørsmål ved om ICES sin kraftige nedskriving av bestanden også burde få konsekvenser for beregningen av referansepunktene. Dersom det tas utgangspunkt i den siste historiske vurderingen av gytebestanden (ICES 2014), skulle en kanskje forvente at både Blim og Bpa skulle vært lavere enn det som ICES legger til grunn i dag. Dette ville fått store konsekvenser for den fiskedødeligheten som brukes i kvoteanbefalingen. Det er samtidig verdt å merke seg at slik gytebestanden for norsk vårgytende sild presenteres i dag, så var den under føre var grensen (Bpa) i årene 2001, 2002 og Fiskebåt er kjent med at ICES planlegger en ny benchmark for norsk vårgytende sild i Fiskebåt mener at det på bakgrunn av den usikkerheten som rår bør vurderes å fremskynde denne benchmarken til

4 Fiskebåt viser dessuten til at den beregningsmetoden som ICES bruker for norsk vårgytende sild i dag (VPA opsjonen i TASACS), ser ut til å være svært følsom for bl.a. endringer i catchability, og dermed utsatt når det gjelder retrospektive feil. Det kan derfor være gode argumenter for å velge en beregningsmodell som er mindre følsom for slike endringer, og det vises til at dette er gjort med hell for andre bestander. En slik omlegging vil også kreve en benchmark-prosess i ICES. Fiskebåt mener dessuten en slik benchmark-prosess kunne være en god anledning til å rydde opp i bruken av toktdata når det gjelder norsk vårgytende sild. Det er i dag mange tokt med varierende kvalitet og betydning som inngår i bestandsberegningen. Enkelte av disse kan med fordel fjernes og/eller erstattes med nye tokt. Dette kan for eksempel være et bedre rekrutteringstokt. I dag er det tre tokt som dekker rekrutteringen, og det er mye sprik i dataene fra disse toktene. Måling av sild i fjordene Fiskebåt viser til at mange fiskere mener at forekomsten av norsk vårgytende sild i fjordene er kraftig underestimert. Fiskebåt mener at dette bør undersøkes nærmere. Det kan kanskje være slik at endret temperatur og strømforhold har ført til at mer sild har sitt oppvekstområde i fjordene. Det kan heller ikke utelukkes at svært mye torsk i Barentshavet de siste årene har ført til at silda søker nærmere land. Fiskebåt vil konkret foreslå at Havforskningsinstituttet starter planleggingen av et tokt for å gjennomføre bedre målinger av den silda som befinner seg i fjordområdene. Kanskje finner vi også der mer enn forventet av 2013-årsklassen som ser ut til å ha forsvunnet fra økosystemtoktet i Barentshavet fra 2013 til Det er heller ikke umulig at det står mer eldre sild i fjordene enn det som hittil er lagt til grunn, for eksempel ved at silda oppholder seg en lenger periode (flere år) i fjordene før den vandrer ut. Fiskebåt mener også at det bør etableres et rekrutteringstokt som dekker de viktigste områdene av Barentshavet (sannsynligvis bra dekket i dag) og fjordsystemene. Dette kan sikkert kombineres med målingen av all sild som befinner seg i fjordområdene. Representative prøver av bestanden (fangstprøver) Representative fangstprøver av bestanden er viktig i de fleste bestandsberegninger. Fiskebåt vil stille spørsmål ved om ved om dagens fangstmønster gir et representativt bilde av sammensetningen av bestanden av norsk vårgytende sild. Fiskerne har i takt med fallende kvoter jaktet mer intensivt på den største silda, fordi den gir bedre pris. Det kan ha ført til at eldre sild er overrepresentert i fangstprøvene. Det skulle kanskje være grunn til å forvente at store forskjeller her ville bli fanget opp i toktene, men det er ikke sikkert. Dette bør i alle fall undersøkes nærmere. Fiskebåt mener derfor at dagens prøvetaking av fangstene av norsk vårgytende sild bør gjennomgås på nytt for å se om det er mulig å finne forbedringer. Det vises samtidig til at Havforskningsinstituttet har valgt å fjerne pelagiske fartøyer fra referanseflåten, og stiller spørsmål ved om dataene som kom fra disse fartøyene er erstattet på en tilfredsstillende måte. Oppsummering Fiskebåt ønsker med dette å sette fokus på noen konkrete områder som kan følges opp for å få et bedre og sikrere bilde av bestandssituasjonen for norsk vårgytende sild. Fiskebåt ønsker også å bidra til å bedre fiskernes tillit til forskningen på norsk vårgytende sild. 4

5 Fiskebåt vil understreke at vi ikke sier at ICES tar kraftig feil i sine bestandsberegninger når det gjelder norsk vårgytende sild, men vi sier at det kan være viktige forhold som er undervurdert i dagens bestandsberegninger. Fiskebåt ser fortsatt frem til en fortsatt god dialog med Havforskningsinstituttet om forskningen på norsk vårgytende sild, og andre bestander. Fiskebåt ønsker samtidig å rette en anmodning til Nærings- og fiskeridepartementet om å prioritere den tradisjonelle ressursforskningen sterkere. Det er uholdbart at en rik fiskerinasjon som Norge mangler ressurser til å gjennomføre viktige forskningstokt på våre mest sentrale fiskebestander. Fiskebåt mener at dette er en situasjon som hverken fiskerinasjonen Norge eller næringen kan leve med. Vennlig hilsen FISKEBÅT Audun Maråk Jan Ivar Maråk Kopi: Fiskeridirektoratet Norges Fiskarlag FHL 5

Tabell 1: Kvoter i 2015, fangst i 2014 og 2015 som belaster kvoteåret 2015, samt ufisket kvote 2015.

Tabell 1: Kvoter i 2015, fangst i 2014 og 2015 som belaster kvoteåret 2015, samt ufisket kvote 2015. 4.6 NORSK VÅRGYTENDE SILD 4.6. FISKET I 05 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 05, fordelt på flåtegrupper. I 05 hadde Norge en totalkvote på 7 638 tonn norsk

Detaljer

SAK 8 KVOTEUTSIKTENE I ET 5-ÅRSPERSPEKTIV

SAK 8 KVOTEUTSIKTENE I ET 5-ÅRSPERSPEKTIV SAK 8 KVOTEUTSIKTENE I ET 5-ÅRSPERSPEKTIV Havforskningsinstituttet gir hvert år råd til fiskerimyndighetene om forvaltningen av de ulike fiskebestandene. Normalt gjelder rådet kun kvotefastsettelsen for

Detaljer

Status for de pelagiske bestandene

Status for de pelagiske bestandene Status for de pelagiske bestandene Samarbeid mellom fiskere og forskere Aril Slotte Forskningssjef Pelagisk Fisk Havforskningsinstituttet Norges Sildelagslag 14.mai 2014 1. Status for følgende bestander

Detaljer

dårlig avtale med Russland. I tillegg er Norge kommet skjevt ut i arbeidet med å sikre Norge en rettmessig andel av bestanden av snabeluer.

dårlig avtale med Russland. I tillegg er Norge kommet skjevt ut i arbeidet med å sikre Norge en rettmessig andel av bestanden av snabeluer. Ressursforvaltningen Norge har tradisjonelt hatt en ledende rolle når det gjelder ressursforvaltningen, og nyter stor respekt i Det internasjonale råd for havforskning (ICES). Et kjennetegn ved norsk ressursforvaltning

Detaljer

Tabell 1: Kvoter i 2014, fangst relatert til kvoteåret 2013, ufisket kvote 2013, samt justering av gruppekvote i 2014

Tabell 1: Kvoter i 2014, fangst relatert til kvoteåret 2013, ufisket kvote 2013, samt justering av gruppekvote i 2014 9.7 NORSK VÅRGYTENDE SILD 9.7. FISKET I 04 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 04, fordelt på flåtegrupper. I 04 hadde Norge en totalkvote på 55 77 tonn norsk

Detaljer

Ressursforskningen ved Havforskningsinstituttet

Ressursforskningen ved Havforskningsinstituttet Ressursforskningen ved Havforskningsinstituttet Geir Huse Forskningsdirektør Årsmøte Pelagisk Forening, 21 april, Bergen Innhold Bestandsovervåkning Styrking av bestandsrådgivning Benchmark NVG sild Innhold

Detaljer

Bestandsvurdering av norsk. Hva fokuserer vi på fremover? vårgytende sild. Aril Slotte. Pelagisk medlemsmøte Fiskebåt Gardemoen 10.

Bestandsvurdering av norsk. Hva fokuserer vi på fremover? vårgytende sild. Aril Slotte. Pelagisk medlemsmøte Fiskebåt Gardemoen 10. Bestandsvurdering av norsk vårgytende sild Hva fokuserer vi på fremover? Aril Slotte Pelagisk medlemsmøte Fiskebåt Gardemoen 10.juni 2015 Dagens situasjon på NVG-bestandsvurdering Nedskrivning viser usikkerhet

Detaljer

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket

Detaljer

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak JIM/ 12. mai 2016 Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet utviklet

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår

Detaljer

Sildetokt og bestandsestimering. Hva skjer i 2016?

Sildetokt og bestandsestimering. Hva skjer i 2016? Sildetokt og bestandsestimering Hva skjer i 2016? Aril Slotte Leder forskningsgruppe Pelagisk Fisk Dagens situasjon på NVG-bestandsvurdering Nedskrivning viser usikkerhet omkring bestandsutvikling Usikkerhet

Detaljer

Anbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden.

Anbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden. KYSTBRISLING Havforskningsinstituttet anbefaler at det ikke åpnes for fiskeri i Sognefjorden og Nordfjord. I Hardangerfjorden anbefales det at fiskeriet begrenses til maksimalt 200 tonn og at gjeldende

Detaljer

Makrellforskning og makrellbestanden

Makrellforskning og makrellbestanden Makrellforskning og makrellbestanden Leif Nøttestad Seniorforsker og bestandsansvarlig Havforskningsinstituttet Årsmøte i Austevoll Fiskarlag 20. mai 2014 Makrellbestanden er den kommersielt mest verdifulle

Detaljer

Bestands- og økosystemforskningen, med hovedfokus på nvg-sild, makrell og laks i Norskehavet. Leif Nøttestad Seniorforsker

Bestands- og økosystemforskningen, med hovedfokus på nvg-sild, makrell og laks i Norskehavet. Leif Nøttestad Seniorforsker Bestands- og økosystemforskningen, med hovedfokus på nvg-sild, makrell og laks i Norskehavet Leif Nøttestad Seniorforsker Norskehavet er et veldig produktivt marint økosystem Norskehavet Dypvannsbasseng

Detaljer

DRØFTING AV (FØRE VAR) REFERANSEPUNKTER SOM

DRØFTING AV (FØRE VAR) REFERANSEPUNKTER SOM ORIENTERING DRØFTING AV (FØRE VAR) REFERANSEPUNKTER SOM BRUKES I DEN BIOLOGISKE RÅDGIVNINGEN Bakgrunn Utviklingen innenfor internasjonal ressursforvaltning har ledet til et sett med miljøprinsipper som

Detaljer

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det

Detaljer

Det haster for ålen benytt CITES II oppføringen til å stanse fisket

Det haster for ålen benytt CITES II oppføringen til å stanse fisket Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf:22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 E-post: njensen@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Direktør Janne Sollie Direktoratet for Naturforvaltning

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

JIM/ Ålesund 13. september 2013. Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene mellom Norge og Russland for 2014:

JIM/ Ålesund 13. september 2013. Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene mellom Norge og Russland for 2014: JIM/ Ålesund 13. september 2013 Fiskeri- og kystdepartementet Norges Fiskarlag KVOTEFORHANDLINGENE MED RUSSLAND FOR KVOTEÅRET 2014 Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Gjert E. Dingsør Innhold Status og råd for: Nordøst arktisk torsk Nordøst arktisk hyse Nordøst arktisk sei Kort om blåkveite og

Detaljer

Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet

Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet Bestandsstatus, forvaltning og økologi nvg-sild Kvotenedgang for nvg-silda

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2017 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår.

Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2017 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår. SAK 27/2016 REGULERING AV FISKET ETTER KOLMULE I 2017 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2017 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår. 2 FISKET

Detaljer

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02. Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.2010 Prinsipper som tas opp i dette foredraget: Bærekraftighet/Føre-var

Detaljer

Toktgjennomføring og datagrunnlag for bestandsberegninger av makrell

Toktgjennomføring og datagrunnlag for bestandsberegninger av makrell Toktgjennomføring og datagrunnlag for bestandsberegninger av makrell Leif Nøttestad Bestandsansvarlig Tokt og datagrunnlag som input til bestandsberegninger og kvoteråd for makrell Fangst data (fangststatistikk)

Detaljer

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Norskehavet

Detaljer

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 Etter mange år uten fempartsavtale om forvaltningen om norsk vårgytende sild ble det oppnådd enighet mellom

Detaljer

Ressursutviklinga. Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik oktober Harald Gjøsæter

Ressursutviklinga. Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik oktober Harald Gjøsæter Ressursutviklinga Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik 21-22 oktober 2009 Harald Gjøsæter Kva skal eg snakka om? NØA torsk, NØA hyse, lodde NVG sild, Nordsjøsild, makrell og kolmule Og eventuelt andre ting,

Detaljer

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt Forskning, Forvaltning og Fordeling Audun Maråk, direktør Fiskebåt 1 Fiskebåts visjon En miljøvennlig og lønnsom fiskeflåte som leverer sunn mat fra godt forvaltede bestander i verdens reneste havområder

Detaljer

B) REGULERING AV FISKET ETTER REKER I 2017 I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017

B) REGULERING AV FISKET ETTER REKER I 2017 I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017 Sak 18/2016 B) REGULERING AV FISKET ETTER REKER I 2017 I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at det innføres deltakerregulering for fartøy under elleve meter i samsvar

Detaljer

Havforskerne og fiskerne, hvordan kan vi samarbeide bedre?

Havforskerne og fiskerne, hvordan kan vi samarbeide bedre? 1 Havforskerne og fiskerne, hvordan kan vi samarbeide bedre? Statsråd, dirigent, formann, delegater og gjester, På vegne av Havforskningsinstituttet må jeg få lov å takke for invitasjonen til å komme til

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 Sak 2/2008 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 1 AVTALESITUASJONEN 1.1 TREPARTSAVTALEN Grønland, Island og Norge inngikk en ny Trepartsavtale 8. juli 2003.

Detaljer

Tabell 1: Kvoter i 2013, fangst relatert til kvoteåret 2012, ufisket kvote 2012, samt justering av gruppekvote i 2013

Tabell 1: Kvoter i 2013, fangst relatert til kvoteåret 2012, ufisket kvote 2012, samt justering av gruppekvote i 2013 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FISKET I 2013 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 2013, fordelt på flåtegrupper. I 2013 hadde Norge en

Detaljer

Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal

Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. Gytebestanden har vært lavere enn B pa (150 000 tonn) siden 1984 og i nærheten av B lim (70 000 tonn) siden

Detaljer

Ny forvaltningsplan for rekebestanden i Skagerrak og Norskerennen

Ny forvaltningsplan for rekebestanden i Skagerrak og Norskerennen Ny forvaltningsplan for rekebestanden i Skagerrak og Norskerennen SEMINAR OM UTKASTREDUSERENDE TILTAK I FISKE MED REKETRÅL Fredrikstad 2. september 2016 Guldborg Søvik, Daniel Howell, Cecilie Hansen, Bjarte

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2011

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2011 FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Ingvild Bergan Boks 8118 Dep Telefon: 46802612 Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 10/15739 Deres referanse:

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2016 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår.

Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2016 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår. SAK 29/2015 REGULERING AV FISKET ETTER KOLMULE I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2016 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår. 2 FISKET

Detaljer

Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer. Harald Loeng

Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer. Harald Loeng Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer Harald Loeng Litt om innholdet Tildelingsbrev og arbeidsmetode Hvordan endrer utbredelsen av fisk seg? Bestandsutvikling En del utfordringer

Detaljer

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport Russisk fiske av torsk og hyse 2006 Statusrapport Mars 2007 INNHOLD 1 Innledning 2 Aktiviteten 2.1 Antall turer 3 Metode 3.1 Klassifisering 3.2 Registrert kvantum 3.3 Beregnet uttak 3.3.1 Beregning nr

Detaljer

1RUVNDUNWLVNÃWRUVNÃ. Vedvarende høy fiskedødelighet har ført til et betydelig vekstoverfiske, dvs. at man utnytter ikke vekstpotensialet til fisken.

1RUVNDUNWLVNÃWRUVNÃ. Vedvarende høy fiskedødelighet har ført til et betydelig vekstoverfiske, dvs. at man utnytter ikke vekstpotensialet til fisken. 1RUVNDUNWLVNÃWRUVNÃ,&(6DQEHIDOLQJÃRJÃNRPPHQWDUHU Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. Fiskedødeligheten har de fire siste årene vært blant de høyeste noen gang observert, langt over Fpa (0,42),

Detaljer

"Norsk fiskeriforvaltning og EU"

Norsk fiskeriforvaltning og EU "Norsk fiskeriforvaltning og EU" Seminar i Tromsø 25. mars 2003: Norsk fiskeriforvaltning og fiskeeksport - utfordringer i et nytt Europa Statssekretær Janne Johnsen, Fiskeridepartementet Den bilaterale

Detaljer

200 HAVETS RESSURSER OG MILJØ 2005 K A P I T T E L 5 A K T U E L L E T E M A 201 l 6 itte p a K akgrunnsstoffb

200 HAVETS RESSURSER OG MILJØ 2005 K A P I T T E L 5 A K T U E L L E T E M A 201 l 6 itte p a K akgrunnsstoffb K a p i t t e l 6 Bakgrunnsstoff 201 6.1 Fra målebrett til kvote om datainnsamling, beregningsmetoder og hvordan kvoteanbefalinger blir til Når forskerne skal vurdere tilstanden til de ulike fiskebestandene,

Detaljer

Spennende forskningsnytt om sild og makrell pluss eksotiske bilder og film fra ekspedisjon i Sørishavet

Spennende forskningsnytt om sild og makrell pluss eksotiske bilder og film fra ekspedisjon i Sørishavet Spennende forskningsnytt om sild og makrell pluss eksotiske bilder og film fra ekspedisjon i Sørishavet Leif Nøttestad seniorforsker Havforskningsinstituttet i Bergen Norsk Økonomisk Sone (NØS) Havlandet

Detaljer

"Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge"

Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge "Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge" Fiskeriminister Svein Ludvigsen Sør-Norges Trålerlag: Representantskaps- og 50-års jubileumsmøte 17.-18. februar 2003 Forandre for å

Detaljer

1.1 Norsk-arktisk torsk

1.1 Norsk-arktisk torsk 1.1 Norsk-arktisk torsk Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. I 22 er gytebestanden 27. tonn, mens totalbestanden er ca. 1.2 millioner tonn. Fisket Foreløpige oppgaver viser totale landinger av

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE SILD I 2015

REGULERING AV FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE SILD I 2015 SAK 24/2015 REGULERING AV FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE SILD I 2015 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2015 for Sametinget i møte med Sametinget

Detaljer

Telefon: Seksjon: Reguleringsseksjonen. Deres referanse: Vår dato: Deres dato:

Telefon: Seksjon: Reguleringsseksjonen. Deres referanse: Vår dato: Deres dato: Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Andreas Haugstvedt Postboks 8090 Dep Telefon: Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 15/13865 Deres referanse: Vår dato: 08.12.2015 Deres

Detaljer

Siste nytt fra makrellforskningen ved Havforskningsinstituttet. Leif Nøttestad Bestandsansvarlig forsker

Siste nytt fra makrellforskningen ved Havforskningsinstituttet. Leif Nøttestad Bestandsansvarlig forsker Siste nytt fra makrellforskningen ved Havforskningsinstituttet Leif Nøttestad Bestandsansvarlig forsker Makrell-økosystemtokt 1.-31. juli 2016 Hovedmålsettinger Mengdemåling av makrell ved bruk av standarisert

Detaljer

Strategi for rekenæringen anmodning om møte

Strategi for rekenæringen anmodning om møte JIM/ Ålesund 26. februar 2014 Nærings- og fiskeridepartementet Strategi for rekenæringen anmodning om møte Fiskebåt viser til tidligere korrespondanse og møter om utfordringene for rekenæringen. Fiskebåt

Detaljer

3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013

3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013 P 3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013 I 2013 fisket norske fartøy totalt 30 446 tonn tobis, jf tabell 1. Svenske fartøy, som i henhold til bilateral avtale disponerte en kvote på

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 SAK 18/2014 REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014 til 2015. 2 FISKET ETTER SEI

Detaljer

Pelagisk forening støttet forslaget fra Norges Fiskarlag om å øke totalkvoten.

Pelagisk forening støttet forslaget fra Norges Fiskarlag om å øke totalkvoten. Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Ingvild Bergan Postboks 8090 Dep Telefon: 99796722 Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 14/233 Deres referanse: Vår dato: 25.11.2014 Deres

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår i all hovedsak å videreføre det gjeldende reguleringsopplegget.

Fiskeridirektøren foreslår i all hovedsak å videreføre det gjeldende reguleringsopplegget. SAK 26/205 REGULERING AV FISKET ETTER MAKRELL I 206 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter makrell for 206 for Sametinget som ledd i gjennomføringen av konsultasjonsavtalen

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår at det innføres garanterte kvoter med et maksimalkvotetillegg i fisket etter vassild i 2015.

Fiskeridirektøren foreslår at det innføres garanterte kvoter med et maksimalkvotetillegg i fisket etter vassild i 2015. SAK 31/2014 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at det innføres garanterte kvoter med et maksimalkvotetillegg i fisket etter vassild i 2015. Fiskeridirektøren

Detaljer

Hvordan bringe fiskerne nærmere forskningen og forvaltningen? Ole Arve Misund

Hvordan bringe fiskerne nærmere forskningen og forvaltningen? Ole Arve Misund Hvordan bringe fiskerne nærmere forskningen og forvaltningen? Ole Arve Misund Mål og kjerneverdier Sunnere fisk og forbrukere God forvaltning basert på forskningsbaserte råd Kunnskapsbaserte valg om sjømatkonsum

Detaljer

Forvaltningsstrategi og rådgivning

Forvaltningsstrategi og rådgivning 6.3 Forvaltningsstrategi og rådgivning Asgeir Aglen og Tore Jakobsen Forvaltningsstrategier Det er naturen som setter grenser for hvor mye som kan høstes av en fiskebestand. Innenfor denne begrensningen

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 SAK 4/2014 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 4.1 SAMMENDRAG Dersom det blir åpnet for et loddefiske sommeren 2014 foreslår Fiskeridirektøren i det vesentlige

Detaljer

Kanskje er det makrell nok til alle?

Kanskje er det makrell nok til alle? Kanskje er det makrell nok til alle? Norskehavets økosystem - pelagiske bestander, energistrøm gjennom næringsnettet og klimavirkninger Svein Sundby, Bjarte Bogstad, Petter Fossum, Harald Gjøsæter, Svein

Detaljer

Er en ansvarlig og bærekraftig fiskeressursforvaltning godt nok for konsumentene?

Er en ansvarlig og bærekraftig fiskeressursforvaltning godt nok for konsumentene? Er en ansvarlig og bærekraftig fiskeressursforvaltning godt nok for konsumentene? Ekspedisjonssjef Johán H. Williams Verdens beste fiskeriforvaltning? Norsk fiskeriforvaltning ble i 2007 kåret til verdens

Detaljer

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen

Detaljer

FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst

FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst Kyststatsavtaler pelagiske fiskerier Verdier fra havet Norges framtid Forutsetninger for gode kyststatsavtaler Vitenskapsbasert

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE SILD I 2017

REGULERING AV FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE SILD I 2017 SAK 21/2016 REGULERING AV FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE SILD I 2017 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2017 for Sametinget som ledd i gjennomføringen

Detaljer

Oppstartdatoen i fisket etter vassild for 2015 ble satt til 16. februar

Oppstartdatoen i fisket etter vassild for 2015 ble satt til 16. februar 4.5 VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2016 4.5.1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at det fastsettes et minstemål på 27 cm for vassild. Dette minstemålet vil bli lagt til grunn ved en vurdering av

Detaljer

Årets forskningsprogram og framtidige prioriteringer innen ressursforskning

Årets forskningsprogram og framtidige prioriteringer innen ressursforskning Årets forskningsprogram og framtidige prioriteringer innen ressursforskning Geir Huse Forskningsdirektør Årsmøte FISKEBÅT, 17-18 februar, Oslo Innhold Bestandsovervåkning Styrking av bestandsrådgivning

Detaljer

Bra lønnsomhet i fiskeflåten i 2009

Bra lønnsomhet i fiskeflåten i 2009 Mill. kroner, 29-verdi Lønnsomhetsundersøkelse for fiskeflåten 29: Bra lønnsomhet i fiskeflåten i 29 Fiskeflåten hadde i 29 et samlet driftsoverskudd på 1,5 milliarder kroner. Dette gav en driftsmargin

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET SAK 8/205 REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET 8. FISKERIENE I 204 En oversikt over det norske torskefisket sør for 62 N i 204 er gitt i tabell. Totalt var Norges kvote i

Detaljer

Organisering og rådgivning fra ICES til norsk forvaltning

Organisering og rådgivning fra ICES til norsk forvaltning Organisering og rådgivning fra ICES til norsk forvaltning Jahn Petter Johnsen Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Disposisjon Norges fiskerihøgskole Forvaltningens

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

Høringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009

Høringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009 WWF Norge Kristian Augustsgt 7A P.b. 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Att: Seksjonssjef

Detaljer

Dialogmøte kongekrabbe

Dialogmøte kongekrabbe Dialogmøte kongekrabbe Hermod Larsen, Vadsø, 10. mars 2015 Kort historikk Kongekrabbe satt ut i Murmanskfjorden på 1960-tallet. I 1992 ble det registrert større mengder kongekrabbe i norske områder. Fra

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kystbrisling reguleres som for inneværende år.

Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kystbrisling reguleres som for inneværende år. SAK 26/2016 REGULERING AV FISKET ETTER BRISLING I 2017 1 SAMMENDRAG Havbrisling Da anbefalt uttak av ICES har falt fra 500 000 tonn i 2015/16 til 126 000 tonn i 2016/17 forutsettes det at Norges totalkvote

Detaljer

Den 3. februar 2015 var kvantumet i EU-sonen beregnet oppfisket og fisket ble stoppet.

Den 3. februar 2015 var kvantumet i EU-sonen beregnet oppfisket og fisket ble stoppet. SAK 28/2015 REGULERING AV FISKET ETTER BRISLING I 2016 1 SAMMENDRAG Havbrisling. Under forutsetning av at Norge i avtale med EU får om lag samme kvantum havbrisling som i 2015, foreslår Fiskeridirektøren

Detaljer

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAK 19/2011 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

Er dagens ressursbruk til bestandsforskning tilstrekkelig i forhold til forvaltningsmålene myndighetene har for fiskebestandene?

Er dagens ressursbruk til bestandsforskning tilstrekkelig i forhold til forvaltningsmålene myndighetene har for fiskebestandene? Ålesunds Rederiforening 9 desember 2011. Er dagens ressursbruk til bestandsforskning tilstrekkelig i forhold til forvaltningsmålene myndighetene har for fiskebestandene? Ole Arve Misund FKDs strategi førende

Detaljer

Miniseminar om omsetningsordninger og markedsutsikter for pelagisk fisk. Tema: Omsetningsordninger

Miniseminar om omsetningsordninger og markedsutsikter for pelagisk fisk. Tema: Omsetningsordninger Miniseminar om omsetningsordninger og markedsutsikter for pelagisk fisk. Tid: Onsdag 17. 08.16 kl 1330 1530 Sted: NOR-FISHING TRONDHEIM Tema: Omsetningsordninger Omsetningsordninger: Auksjon Direkteavtaler

Detaljer

Norges Sildesalgslag hadde 14. og 15. mai sitt årsmøte i Alta. I ovennevnte sak ble følgende vedtak gjort :

Norges Sildesalgslag hadde 14. og 15. mai sitt årsmøte i Alta. I ovennevnte sak ble følgende vedtak gjort : PELAGISK FISK TIL FÔR OG FOLK ER DET ETT FETT? Årsmøtet tar innledningene ved Øyvind Lie og Ingvild Eide Graf til orientering. Årsmøtet vil understreke viktigheten av det arbeidet som gjøres ved Nasjonalt

Detaljer

DATATILGANG OG -BRUK BEDRE BESTANDSESTIMERING?

DATATILGANG OG -BRUK BEDRE BESTANDSESTIMERING? DATATILGANG OG -BRUK BEDRE BESTANDSESTIMERING? Hanne Digre, Forskningssjef SINTEF Fiskeri og havbruk Pelagisk Arena, 31. August 2016 Name Place Month 2016 Innhold Innledning Utfordringer Muligheter Relevant

Detaljer

Regulering av fisket etter vassild i 2016 ble behandlet som sak 33 på reguleringsmøtet 5. november 2015.

Regulering av fisket etter vassild i 2016 ble behandlet som sak 33 på reguleringsmøtet 5. november 2015. NOTAT Saksnummer: 2015018313 Fra: Hilde Ognedal Dato: 16.12.2015 Seksjon: Ressursavdelingen Side 1 av 7 Telefon: 92089516 E post: hilde.ognedal@fiskeridir.no TIL: Stein Åge Johnsen REGULERING AV FISKET

Detaljer

1.1 Norsk-arktisk torsk

1.1 Norsk-arktisk torsk 1.1 Norsk-arktisk torsk I 21 er bestanden på ca 1.4 millioner tonn, av dette utgjør gytebestanden 3. tonn. Fisket Foreløpige oppgaver tyder på at de totale landingene av norsk-arktisk torsk i 1999 utgjorde

Detaljer

STYRETS FORSLAG TIL VEDTAK: Sak 3. Regjeringen sin fiskeripolitikk. Sak 4. Arbeiderpartiet sin fiskeripolitikk

STYRETS FORSLAG TIL VEDTAK: Sak 3. Regjeringen sin fiskeripolitikk. Sak 4. Arbeiderpartiet sin fiskeripolitikk STYRETS FORSLAG TIL VEDTAK: Sak 3. Regjeringen sin fiskeripolitikk og Sak 4. Arbeiderpartiet sin fiskeripolitikk Styret inviterer årsmøte til å fatte slikt vedtak: Årsmøtet i Pelagisk Forening tar innledningene

Detaljer

Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes

Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes Disposisjon Sesongsvingninger Endring av kvoteåret Andre tiltak Omsetningssystemer Sesongsvingninger Torsk N62 Leveranser fra norske fartøy 25000 20000

Detaljer

FORVALTNINGEN AV VANLIG UER (SEBASTES NORVEGICUS)

FORVALTNINGEN AV VANLIG UER (SEBASTES NORVEGICUS) SAK 5 FORVALTNINGEN AV VANLIG UER (SEBASTES NORVEGICUS) 1 ENDRINGER I ÅRETS REGULERING Fiskeridirektøren vil på bakgrunn av anmodningen fra arbeidsgruppen foreslå stans i det direkte fisket etter uer med

Detaljer

Fiskerinæringens prioriteringer for ressursforskning

Fiskerinæringens prioriteringer for ressursforskning Fiskerinæringens prioriteringer for ressursforskning Dankert W. Skagen Dankert Skagen Fisheries Science Consultant 1 Rapport utarbeidet i samarbeid med en referansegruppe fra fiskerinæringen, på oppdrag

Detaljer

ICES- FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2005 Inkl. Havforskningsinstituttets kommentarer Versjon 21/

ICES- FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2005 Inkl. Havforskningsinstituttets kommentarer Versjon 21/ ICES- FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2005 Inkl. Havforskningsinstituttets kommentarer Versjon 21/10-2004 Innhold Innledning Nye begrep for å beskrive tilstand av høstingsnivå og bestandsnivå Lodde i

Detaljer

3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V

3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V 3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V Bestanden av nordsjøsild er i svak vekst, men er fremdeles ikke i særlig god forfatning. Nordsjøen Fisket Tabell 3.1.1 viser fangst av sild i Nordsjøen

Detaljer

),6.(5,)256.1,1*Ã,Ã879,./,1*6/$1'Ã Ã 3URJUDPOHGHUÃ7RUHÃ6WU PPHÃ

),6.(5,)256.1,1*Ã,Ã879,./,1*6/$1'Ã Ã 3URJUDPOHGHUÃ7RUHÃ6WU PPHÃ 11 ),6.(5,)256.1,1*Ã,Ã879,./,1*6/$1'Ã Ã 3URJUDPOHGHUÃ7RUHÃ6WU PPHÃ Ã 3URJUDPPHWÃVNDOÃELGUDÃWLOÃHQÃE UHNUDIWLJÃXWQ\WWHOVHÃDYÃPDULQHÃOHYHQGHÃ UHVVXUVHUÃLÃODQGÃYLÃVDPDUEHLGHUÃPHGÃ'HWÃVDPOHQGHÃPnOHWÃIRUÃGHÃVHNVÃ

Detaljer

Lodda i Barentshavet Grunnlaget for forvalting før, no og i framtida Vi ser fram mot 2015

Lodda i Barentshavet Grunnlaget for forvalting før, no og i framtida Vi ser fram mot 2015 Lodda i Barentshavet Grunnlaget for forvalting før, no og i framtida Vi ser fram mot 2015 Pelagisk Forening 2 mai 2013 Sigurd Tjelmeland sigurd@imr.no Forvalting av lodde: Opprørt farvatn Den noverande

Detaljer

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid Kartet under

Detaljer

Tabell 1 gir en oversikt over all fangst av makrell i 2014 tatt av norske fartøy fordelt på fartøygruppene.

Tabell 1 gir en oversikt over all fangst av makrell i 2014 tatt av norske fartøy fordelt på fartøygruppene. 9.6 MAKRELL 9.6. FISKET I 04 I 04 hadde Norge en disponibel på 78 868 tonn makrell. Tabell gir en oversikt over all fangst av makrell i 04 tatt av norske fartøy fordelt på fartøygruppene. Tabell : Fordeling

Detaljer

Fangstbegrensning / fangstkontroll

Fangstbegrensning / fangstkontroll Fangstbegrensning / fangstkontroll Dagfinn Lilleng Utviklingsseksjonen Tromsø 4.9.2015 Fiskeridirektøren Stab for personal og organisasjonsutvikling Kommunikasjonsstab IT-avdelingen -teknisk seksjon -systemseksjonen

Detaljer

Bestandsutvikling av skater i norske farvann

Bestandsutvikling av skater i norske farvann Bestandsutvikling av skater i norske farvann Notat til Fiskeridirektoratet, 20/5 2017 Marlén Knutsen, Trude Hauge Thangstad, Guldborg Søvik og Ole Thomas Albert. Skateindekser basert på toktdata For å

Detaljer

Hvilke alternativer har vi hvis Norskehavets plankton er overbeitet av den pelagiske fisken med økt naturlig dødelighet hos som følge?

Hvilke alternativer har vi hvis Norskehavets plankton er overbeitet av den pelagiske fisken med økt naturlig dødelighet hos som følge? Hvilke alternativer har vi hvis Norskehavets plankton er overbeitet av den pelagiske fisken med økt naturlig dødelighet hos som følge? Jens Christian Holst Seniorforsker Pelagisk forskningsgruppe Havforskningsinstituttet

Detaljer

REGULERINGER I PELAGISK SEKTOR 2013

REGULERINGER I PELAGISK SEKTOR 2013 PGR/BN Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag REGULERINGER I PELAGISK SEKTOR 2013 Regulering av fisket etter lodde i 2013 Fiskebåt viser til at loddekvoten for 2013 er satt til 200.000 tonn, i tråd

Detaljer

TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003

TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr.10 2003 TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003 av Jan H. Sundet Havforskningsinstituttet, Tromsø SAMMENDRAG Deler av

Detaljer

Anslått bestand på 4,4 mill tonn Dobbelt så mye som i 2008 Største bestandsestimat siden 1992

Anslått bestand på 4,4 mill tonn Dobbelt så mye som i 2008 Største bestandsestimat siden 1992 Loddefisket 009 John R. Isaksen 1. mai 009 Referansegruppemøte i Oslo 1 ICES-råd (primo oktober 008) Anslått bestand på 4,4 mill tonn Dobbelt så mye som i 008 Største bestandsestimat siden 199 For første

Detaljer

SAKSDOKUMENTER TIL REGULERINGSMØTET 2. OG 3. NOVEMBER 2016

SAKSDOKUMENTER TIL REGULERINGSMØTET 2. OG 3. NOVEMBER 2016 1 SAKSDOKUMENTER TIL REGULERINGSMØTET 2. OG 3. NOVEMBER 2016 Fiskeridirektoratet Del 2 av 2 2 3 REGULERINGSMØTE 2. OG 3. NOVEMBER 2016 SAKSLISTE Sak 6/2016 Orientering om kvoteforhandlinger med andre land

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016 SAK 2/2015 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016 2.1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren ber om innspill fra næringen om det skal åpnes for et sommerfiske i Grønlands

Detaljer

SAK 17/2016 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I SAMMENDRAG

SAK 17/2016 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I SAMMENDRAG SAK 17/2016 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I 2017 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår en totalkvote på 13 047 tonn vassild i Norges økonomiske sone i 2017. Fiskeridirektøren foreslår at det avsettes

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930 Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 Dato FOR-2014-12-22-1930 Departement Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAK19/2014 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen under forutsetning av

Detaljer