1.1 Norsk-arktisk torsk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1.1 Norsk-arktisk torsk"

Transkript

1 1.1 Norsk-arktisk torsk Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. I 22 er gytebestanden 27. tonn, mens totalbestanden er ca. 1.2 millioner tonn. Fisket Foreløpige oppgaver viser totale landinger av norskarktisk torsk i 2 på tonn (tabell 1.1.1). Dette er tonn over avtalt kvote. Overfisket må ses i sammenheng med et underfiske av kysttorskkvoten på ca. 21. tonn, ettersom Norge fisker på en samlet kvote for de to bestandene. Rapporterte norske landinger samlet for de to bestandene var tonn i 2 (tabell 1.1.2). Landingene av skrei i Lofoten de siste ti årene er vist i tabell Bestandsanalysene høsten 2 viste at bestanden var utenfor sikre biologiske grenser, og for 21 anbefalte ICES at beskatningsgraden ikke burde overskride F =,32, tilsvarende en kvote på 263. tonn. Dette ble antatt å gi god sikkerhet for å ha en gytebestand over 5. tonn i 23. I avtalen med TORSK - Gadus morhua Gyteområde: Lofoten. Oppvekstområde: Barentshavet. Beiteområde: Barentshavet og tilgrensende områder i vest og sørvest. Alder ved kjønnsmodning: 6-7 år. Kan bli 2 år, men sjelden over 15 år, 1,3 m og 4 kg. Førstegangsgytere kan gi 4. egg, de eldste opp til 15 millioner egg. Russland ble torskekvoten for 21 totalt satt til 435. tonn, inklusiv 4. tonn kysttorsk. Det ble videre avtalt at samme kvote også skulle anvendes for 22 og 23, såfremt bestandssituasjonen ikke Tabell Norsk-arktisk torsk. Landinger (tusen tonn) fordelt på nasjoner og områder. Landings (thousand tonnes) of Northeast Arctic cod by country and area Frankrike 3,6 2, 4,9 5,4 5,4 1,2 2,1 2,6 2,9 Færøyene 11,7 17,4 22,8 22,3 17,8 2,1 14,3 13,7 13,4 13,3 Grønland 3,3 5,4 6,9 7,5 6,5 6,4 6,4 4,1 5,8 5,8 Island 9,4 36,7 34,2 23, 4,2 1,4 2, 7,4 7,2 Norge 3,4 168,5 221,1 318,4 32, 319,2 357,8 284,6 223,4 192,7 18,4 Russland 182,3 244,9 291,9 296,2 35,3 313,3 244,1 21,4 166,2 184, Spania 6,2 8,8 14,9 15,5 15,9 17,1 14,2 9, 8,7 9,2 Storbritannia 6,1 11,3 15,6 16,3 16,1 18,1 14,3 11,3 9,1 9,4 Tyskland 3,9 5,9 8,3 7,4 8,3 6,7 3,8 3, 3,1 4,6 Andre (m/kvote) 1,2 1,9 5,3 6,6 8,7 11,7 8,2 5,9 5,1 5,3 Andre (u/kvote) 2, 23,3 9,1 6,2 1,6 Total 383,2 531,6 746,1 74, 732,2 762,4 592,6 484,9 414,1 422,1 Urap.overfiske 5 13, 5, 25, Barentshavet (I) 124,2 195,8 353,4 251,4 278,4 273,4 25,8 159, 136,5 18 Bjørnøya/ Spitsbergen (IIb) 86,5 66,5 86,2 171, 156,6 162,3 84,4 19, 73,3 72 Norskekysten (IIa) 172,5 269,4 36,4 317,6 297,2 326,7 257,4 216,9 24,4 242 Kilde: ICES arbeidsgrupperapport og Fiskeridirektoratet. 1 Foreløpige tall. 2 Prognose. 3 Kysttorsk ikke inkludert. 4 Inkludert norske fartøyers fi ske på russisk kvote. 5 Ikke fordelt på område og land. HAVETS RESSURSER 22 13

2 KAPITTEL 1 ble betydelig endret i forhold til de prognoser som da forelå. Tilgjengelige oppgaver for 21 tyder på at det ble landet om lag 422. tonn norsk-arktisk torsk (tabell 1.1.1) og om lag 15. tonn kysttorsk. Beregningsmetoder I beregningene av torskebestandens størrelse brukes metoden XSA (extended Survivors Analysis), som er en standardmetode brukt av ICES. I beregningene inngår foruten fangststatistikken (antall fisk fanget fordelt på aldersgrupper), fire serier av tallrikhetsindekser (relative mål) fra forskningstokt, og to serier av fangst per enhet fangstinnsats henholdsvis fra norsk og russisk kommersielt trålfiske. Toktindeksene som inngår er bunntrålindeksen fra det norske toktet i Barentshavet i februar, og en kombinasjon av den akustiske indeksen fra det norske toktet i Barentshavet i februar og den akustiske indeksen fra gytebestandsundersøkelsene i Lofotenområdet i mars/april. Videre inngår bunntrålindeksen fra det russiske toktet i Barentshavet i november/desember. Kannibalisme, antall torsk spist av torsk, er også inkludert i beregningene. Totalt bruker man omtrent 75 fartøydøgn for å utføre de norske toktene som inngår i bestandsvurderingen. Den totale forskningsinnsatsen på overvåkning og bestandsvurdering av norskarktisk torsk er på rundt 11 årsverk. Med den metodikken (XSA) som har vært brukt for bestandsberegning for norsk-arktisk torsk, har det vist seg vanskelig å fullt utnytte all tilgjengelig informasjon om bestanden, slik som kannibalisme og variasjon i individvekst. Bestandsberegningene har variert sterkt fra et år til det neste, og resultatene har i noen år ikke vært i samsvar med det inntrykket toktdataene ga av bestandsutviklingen. Havforskningsinstituttet utvikler en ny bestandsberegningsmodell Fleksibest. Tidlige versjoner av denne modellen er brukt på forsøksbasis under ICES sine bestandsvurderinger de tre siste årene, og modellen kan etter hvert bli et hovedverktøy for bestandsvurdering av norsk-arktisk torsk. Havforskningsinstituttet har også tatt initiativ til en nøyere gjennomgang av dataene fra det kommersielle fisket på norsk-arktisk torsk. I dette inn- Figur Individuell vektøkning for aldersgrupper av norsk-arktisk torsk. Individual weight increase by age group for the Northeast Arctic cod. 14 HAVETS RESSURSER 22

3 Bestand (1 tonn) Fangst (1 tonn) Figur Norsk-arktisk torsk. Utvikling av totalbestand (tre år og eldre, søyler), gytebestand (skravert del av søylene) og fangst (heltrukken linje) fra 1946 til 21. Northeast Arctic cod; development of total stock biomass (age 3 and older, open columns), spawning stock biomass (solid columns) and landings (solid line) in the period går både å undersøke hvorvidt rapportert kvantum samsvarer med det som faktisk blir fisket, og å få mer representative prøver av alders- og lengdesammensetningen i fisket. Bestandsgrunnlaget Etter 1946 er det bare i perioden at totalbestanden har vært lavere enn nå. På slutten av denne perioden hadde bestanden god vekst og økte fra,9 millioner tonn i 1989 til 2,3 millioner tonn i 1993 (figur 1.1.2). Deretter har bestanden igjen minket til et minimum på 1, millioner tonn i 2. Den raske økningen fra 1988 til 1993 skyldtes lavt beskatningsnivå i årene , sammen med god individvekst og god rekruttering. Nedgangen etter 1993 skyldes høyere beskatning, lavere individvekst og økende kannibalisme. Individveksten, spesielt for yngre fisk, avtok betydelig i 1993 og 1994 (figur 1.1.1). De siste toktresultater tyder på en viss bedring av veksten i 21. Kannibalismen har avtatt sterkt fra 1996 til 21 og er nå på et moderat nivå. Gytebestanden endret seg enda sterkere, fra rundt 12. tonn i 1987 til 87. tonn i 1992 (figur 1.1.1). Den raske økningen skyldtes i stor grad at 1983-årsklassen, som da var den dominerende Tabell Norsk-arktisk torsk og kysttorsk. Norske landinger (tusen tonn) i områdene nord for 62 N, fordelt på redskapsgrupper. Norwegian landings (thousand tonnes) north of 62 N of Northeast Arctic cod and Norwegian coastal cod by fi shing gear Garn Line Juksa Snurrevad Trål 3, Annet/uspes Total Kilde: ICES arbeidsgrupperapport og Fiskeridirektoratet. 1 Foreløpige tall. 2 Prognose. 3 Inkl. bifangst i reketrål. 4 Inkludert norske fartøyers fi ske på russisk kvote. HAVETS RESSURSER 22 15

4 KAPITTEL 1 Millioner 3-åringer Figur Norsk-arktisk torsk. Årsklassenes styrke på 3-årsstadiet. Northeast Arctic cod; year class strength at age 3. årsklassen i bestanden, ble kjønnsmoden. Gytebestanden har deretter avtatt. Den falt under 5. tonn i 1998, og nådde et minimum på 22. tonn i 2, og er i 22 beregnet til 27. tonn. De siste tre årene har loddebestanden vært betydelig større enn i perioden Den sterke nedgangen i kannibalisme kan trolig tilskrives økningen i loddebestanden. Individveksten hos torsk har i mindre grad vist respons på økningen i loddebestanden. Først i 21 er det registrert litt økt vekt ved alder. I bestandsprognosene har man antatt en liten nedgang i kannibalismen, mens vekt ved alder og kjønnsmodning er satt lik gjennomsnittet av de siste tre års observasjoner. Rekrutteringen har avtatt etter 1995-årsklassen (figur 1.1.3) årsklassen ser ut til å være en av de svakeste som er registrert. Indeksen for 2-årsklassen i vintertoktet ligger også et stykke under langtidsgjennomsnittet, og nullgruppeindeksen for 21-årsklassen er blant de svakeste i tidsserien. Anbefalte reguleringer Bestanden er vurdert til å ligge utenfor sikre biologiske grenser, og for 22 har ICES anbefalt at fisket ikke bør overskride 181. tonn (F=,25). Dette fangstnivået ville gi muligheter for at gytebestanden kunne nå 5. tonn i 23. For denne bestanden har det i lang tid vært en lei tendens til at rådene i ettertid har vist seg å være for optimistiske. I grunnlaget for den siste anbefalingen er det gjort visse tiltak for å motvirke dette, men problemet anses ikke å være endelig løst. ICES-arbeidsgruppen foretok i 21 betydelige revisjoner av den historiske tidsserien for torsk. Ved de tidligere bestandsvurderinger har vekt ved Tabell Skrei. Norske landinger (tusen tonn) under Lofotfi sket. Norwegian landings (thousand tonnes) of Northeast Arctic cod from the Lofoten spawning fi shery, by fi shing gear Garn Line Juksa Snurrevad Total Kilde: Fiskeridirektoratet. 1 Foreløpige tall. 16 HAVETS RESSURSER 22

5 Tabell Norsk-arktisk torsk. Anbefalt og avtalt kvote sammenholdt med faktiske fangster (tusen tonn). Northeast Arctic cod. Recommended TAC, agreed TAC and actual catches (thousand tonnes). År Råd fra ICES Anbefalt TAC Avtalt TAC Fangst 1995 Ingen gevinst ved å øke F Ingen gevinst ved å øke F Godt under F med < F < F med Reduser F til under F pa Øk SSB til over B pa i Høy sannsynlighet for SSB>B pa i Reduser F til under alder og kjønnsmodning vært antatt å være konstant for perioden Som resultat av flere års arbeid med å sette sammen norske og russiske data fra prøvetakingen i denne perioden, kunne arbeidsgruppen nå anvende årlige verdier for vekt ved alder og kjønnsmodning. Sammenliknet med tidligere beregninger førte dette til betydelige endringer i beregnet gytebestand for denne perioden. Hovedgrunnen til dette er en gradvis reduksjon i alder ved kjønnsmodning. Denne nye tidsserien for gytebestand (figur 1.1.2) gir også et nytt grunnlag for å vurdere føre-var-grensen for gytebestanden (B pa ). Dette arbeidet er ennå ikke fullført, og ved siste rådgiving fra ICES ble det inntil videre anbefalt å holde fast på den tidligere B pa på 5. tonn. Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon ble i 2 enige om at den totalkvoten (TAC) som da ble avtalt, ikke skulle justeres de to påfølgende årene, unntatt i tilfeller hvor bestandsutviklingen skulle bli svakere enn ventet, eller dersom bestanden skulle nå sikre biologiske grenser. Resultatet av forhandlingene i 21 ble at den tidligere avtalen ble videreført. Den totale torskekvoten i 22 er dermed 435. tonn. Det er her forutsatt en fangst på 4. tonn norsk kysttorsk. En fangst på 395. tonn norsk-arktisk torsk er mer enn det dobbelte av anbefalt TAC, og tilsvarer en fiskedødelighet i 22 på,66. Det betyr at beskatningen blir noe lavere enn i 2 (,91), men fortsatt langt over føre-var-grensen (,42). Det betyr videre at heller ikke gytebestanden når den gjeldende føre-var-grensen (5. tonn) i 23. Ettersom de tre siste årsklassene tegner dårlig, er også de videre utsikter dårlige. I forhandlingene mellom Russland og Norge ble det avsatt 55.9 tonn til tredjeland, hvorav 15.8 tonn i fiskevernsonen ved Svalbard. Resten dekker tredjelands fiske i norsk og russisk økonomisk sone. Norge fikk overført 6. tonn, slik at Norge disponerer tonn torsk, kysttorsk inkludert. Russland disponerer de resterende tonn. Under møtet i fiskerikommisjonen var det enighet om å videreutvikle omforente langsiktige strategier for forvaltning av fellesbestandene i Barentshavet. For torsk var partene enige om at gytebestanden raskt bør bygges opp over føre-var-grensen og at fiskedødeligheten skal bringes ned til under F pa =,42. Summary The size of the Northeast Arctic cod stock is at present about 1.2 million tonnes, with a spawning stock biomass of about 27, tonnes. The catch in 2 was about 414, tonnes, and the agreed quota for 21 and 22 is 395, tonnes. Both the spawning stock biomass and the agreed exploitation rate is outside safe biological limits. Fishing mortality has recently been very high, and the spawning stock dropped below B pa in 1998 and has remained below B pa since then. Surveys indicate below average year classes since The cannibalism has decreased in recent years and in 21 some increase in weight at age was observed. HAVETS RESSURSER 22 17

1.1 Norsk-arktisk torsk

1.1 Norsk-arktisk torsk 1.1 Norsk-arktisk torsk I 21 er bestanden på ca 1.4 millioner tonn, av dette utgjør gytebestanden 3. tonn. Fisket Foreløpige oppgaver tyder på at de totale landingene av norsk-arktisk torsk i 1999 utgjorde

Detaljer

1.4 Bunntilknyttede ressurser

1.4 Bunntilknyttede ressurser . Bunntilknyttede ressurser.. Nordøstarktisk torsk Bestanden har vokst siden, og gytebestanden er over førevar-grensen. Beskatningsgraden er imidlertid fortsatt over førevar-grensen. Ny informasjon viser

Detaljer

Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.

Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003. Kolmule Status: Det har vært økende overbeskatning av bestanden de siste årene. Bestanden er nå innenfor sikre biologiske grenser, men høstes på et nivå som ikke er bærekraftig. Gytebestanden ble vurdert

Detaljer

Lodde. Fangst (tusen tonn) i Barentshavet. Landings (thousand tonnes) of capelin from the Barents Sea.

Lodde. Fangst (tusen tonn) i Barentshavet. Landings (thousand tonnes) of capelin from the Barents Sea. 1.4 Lodde Loddebestanden i Barentshavet fortsatte å vokse fra 1999 til 2000. Totalbestanden er nå målt til 4.3 millioner tonn. Barentshavet Fisket Tabell 1.4.1 viser fangsten av lodde i Barentshavet fordelt

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Knut Korsbrekke Torskefisker (Gadiformes) brosmefamilien lysingfamilien dyphavstorsker skolestfamilien skjellbrosmefamilien torskefamilien og flere familier

Detaljer

Ø kosystemene Nordsjø en/skagerrak. 3.2 Makrell

Ø kosystemene Nordsjø en/skagerrak. 3.2 Makrell 3.2 Makrell Den nordøstatlantiske makrellbestanden består av tre gytekomponenter; sørlig, vestlig og nordsjømakrell. Vestlig og sørlig makrell er for tiden på et høyt nivå, mens nordsjømakrellen fortsatt

Detaljer

2.5 Norsk-arktisk blåkveite

2.5 Norsk-arktisk blåkveite 2.5 Norsk-arktisk blåkveite Selv om det har vært en svak oppgang av gytebestanden siden 1992, er rekrutteringsnivået fortsatt bekymringsfullt lavt. Fisket Foreløpige tall viser en totalfangst i 1999 på

Detaljer

TOTAL KVOTE OVERFØRING NASJONALE KVOTER SUM (TAC) AVSETNING KVOTE ANDEL FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND TIL NORGE NORGE RUSSLAND

TOTAL KVOTE OVERFØRING NASJONALE KVOTER SUM (TAC) AVSETNING KVOTE ANDEL FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND TIL NORGE NORGE RUSSLAND Vedlegg 13 TABELL I OVERSIKT OVER FORDELING AV TOTALKVOTER AV TORSK, HYSE, LODDE OG BLÅKVEITE, MELLOM, RUSSLAND OG TREDJELAND. AVTALE INNGÅTT I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE FISKERIKOMMISJON, INKLUDERT EVENTUELLE

Detaljer

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

1.4 Lodde. Loddebestanden i Barentshavet minket noe fra 2000 til Totalbestanden er nå målt til 3.6 millioner tonn.

1.4 Lodde. Loddebestanden i Barentshavet minket noe fra 2000 til Totalbestanden er nå målt til 3.6 millioner tonn. .4 Lodde Loddebestanden i Barentshavet minket noe fra 2000 til 200. Totalbestanden er nå målt til 3.6 millioner tonn. Barentshavet Fisket Tabell.4. viser fangsten av lodde i Barentshavet fordelt på nasjoner

Detaljer

2.5 Norsk-arktisk blåkveite

2.5 Norsk-arktisk blåkveite 2.5 Norsk-arktisk blåkveite I perioden 1992-1998 førte en gjennomsnittsfangst på 11. tonn til en moderat oppgang i gytebestanden, men denne trenden synes nå å ha snudd grunnet høyere fangster de siste

Detaljer

Anbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden.

Anbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden. KYSTBRISLING Havforskningsinstituttet anbefaler at det ikke åpnes for fiskeri i Sognefjorden og Nordfjord. I Hardangerfjorden anbefales det at fiskeriet begrenses til maksimalt 200 tonn og at gjeldende

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 Sak 2/2008 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 1 AVTALESITUASJONEN 1.1 TREPARTSAVTALEN Grønland, Island og Norge inngikk en ny Trepartsavtale 8. juli 2003.

Detaljer

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det

Detaljer

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket

Detaljer

særnummer Havets ressurser 200~ I HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, februar 2002

særnummer Havets ressurser 200~ I HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, februar 2002 særnummer Havets ressurser 200~ I i I HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, februar 2002 Innhold Forord... Sammendrag... Summary... I. Økosystemet Barentshavet... B. Bogstad 1.l Norsk-arktisk torsk... B. Bogstad 1.2

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår

Detaljer

Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal

Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. Gytebestanden har vært lavere enn B pa (150 000 tonn) siden 1984 og i nærheten av B lim (70 000 tonn) siden

Detaljer

Høringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009

Høringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009 WWF Norge Kristian Augustsgt 7A P.b. 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Att: Seksjonssjef

Detaljer

Ressursforskning på lodde. Bjarte Bogstad Havforskningsinstituttet Årsmøte Fiskebåt sør

Ressursforskning på lodde. Bjarte Bogstad Havforskningsinstituttet Årsmøte Fiskebåt sør Ressursforskning på lodde Bjarte Bogstad Havforskningsinstituttet Årsmøte Fiskebåt sør 05.12.2017 Barentshavslodde bestandsmåling og forvalting Basert på akustisk tokt i september (del av økosystemtokt,

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 SAK 17/2011 REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at adgangen til å ha bifangst av breiflabb ved fiske med trål eller snurrevad reduseres fra 20

Detaljer

SAK 15/2018 REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2019

SAK 15/2018 REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2019 SAK 15/2018 REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2019 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at reguleringen for torsk i Nordsjøen og Skagerrak baseres på samme fordelingsprinsipper

Detaljer

RÅD - BESTANDER OG RESSURSER - FISKET ETTER KYSTBRISLING 2017

RÅD - BESTANDER OG RESSURSER - FISKET ETTER KYSTBRISLING 2017 RÅD OG KUNNSKAPSBIDRAG FRA: Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Att: Kjetil Gramstad Deres ref: 17/6664 Vår ref: 2017/745 Arkivnr: 323 Løpenr: 11016/2017 Bergen 19.05.2017 RÅD - BESTANDER

Detaljer

2.6 Uer. Bestandsberegningene er usikre både for vanlig uer og snabel uer. Gytebestandene er lave og rekrutteringen er dårlig.

2.6 Uer. Bestandsberegningene er usikre både for vanlig uer og snabel uer. Gytebestandene er lave og rekrutteringen er dårlig. 2.6 Uer Bestandsberegningene er usikre både for vanlig uer og snabel uer. Gytebestandene er lave og rekrutteringen er dårlig. Fisket Totalfangsten av uer nord for 62 o N i 1999 var 3.21 tonn, en liten

Detaljer

Status for de pelagiske bestandene

Status for de pelagiske bestandene Status for de pelagiske bestandene Samarbeid mellom fiskere og forskere Aril Slotte Forskningssjef Pelagisk Fisk Havforskningsinstituttet Norges Sildelagslag 14.mai 2014 1. Status for følgende bestander

Detaljer

Vedlegg 13 a TABELL I

Vedlegg 13 a TABELL I TABELL I Vedlegg 13 a OVERSIKT OVER FORDELING AV TOTALKVOTER AV TORSK, HYSE, BLÅKVEITE OG LODDE NORD FOR 62 GRADER NORD, MELLOM, RUSSLAND OG TREDJELAND. AVTALE INNGÅTT I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE FISKERIKOMMISJON,

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013

3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013 P 3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013 I 2013 fisket norske fartøy totalt 30 446 tonn tobis, jf tabell 1. Svenske fartøy, som i henhold til bilateral avtale disponerte en kvote på

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Gjert E. Dingsør Innhold Status og råd for: Nordøst arktisk torsk Nordøst arktisk hyse Nordøst arktisk sei Kort om blåkveite og

Detaljer

Kvoteråd for Bergen

Kvoteråd for Bergen Kvoteråd for 28 Bergen 4.6.7 Den rådgivande komité (ACFM) i Det internasjonale råd for havforsking (ICES) har avslutta sitt møte. Frå dette møtet kjem kvoteråd for 28 for mellom anna nordaustarktisk torsk,

Detaljer

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 SAK 22/2015 A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 1 SAMMENDRAG Forutsatt at Norge etter kvoteforhandlingene med EU og Grønland får tildelt kvoter av bunnfisk ved Grønland, vil Fiskeridirektøren

Detaljer

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAK19/2014 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen under forutsetning av

Detaljer

NASJONALE KVOTER, tonn SUM (TAC) AVSETNING FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND NORGE RUSSLAND TREDJELAND OVERFØRING TIL NORGE

NASJONALE KVOTER, tonn SUM (TAC) AVSETNING FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND NORGE RUSSLAND TREDJELAND OVERFØRING TIL NORGE VEDLEGG 13 TABELL I OVERSIKT OVER FORDELING AV TOTALKVOTER AV TORSK, HYSE, LODDE OG BLÅKVEITE NORD FOR 62 GRADER NORD, MELLOM NORGE, RUSSLAND OG TREDJELAND. AVTALE INNGÅTT I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE

Detaljer

JIM/ Ålesund 13. september 2013. Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene mellom Norge og Russland for 2014:

JIM/ Ålesund 13. september 2013. Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene mellom Norge og Russland for 2014: JIM/ Ålesund 13. september 2013 Fiskeri- og kystdepartementet Norges Fiskarlag KVOTEFORHANDLINGENE MED RUSSLAND FOR KVOTEÅRET 2014 Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene

Detaljer

3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V

3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V 3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V Bestanden av nordsjøsild er i svak vekst, men er fremdeles ikke i særlig god forfatning. Nordsjøen Fisket Tabell 3.1.1 viser fangst av sild i Nordsjøen

Detaljer

Sak 19/2015. Orientering om fisket etter breiflabb

Sak 19/2015. Orientering om fisket etter breiflabb Sak 19/215 Orientering om fisket etter breiflabb 1. Sammendrag Den norske totalfangsten av breiflabb har etter 21 hatt en jevn, kraftig nedgang. I 214 var totalfangsten på ca. 2 3 tonn. Det er 4 tonn mindre

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 215 Notat Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. Dette notatet er laget av forsker: Caroline Durif (caroline.durif@imr.no) Havforskningsinstituttet

Detaljer

Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet

Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet Bestandsstatus, forvaltning og økologi nvg-sild Kvotenedgang for nvg-silda

Detaljer

Framleis gode utsikter for torskefiskeria? Bjarte Bogstad, Havforskingsinstituttet Klippfiskseminar, Ålesund

Framleis gode utsikter for torskefiskeria? Bjarte Bogstad, Havforskingsinstituttet Klippfiskseminar, Ålesund Framleis gode utsikter for torskefiskeria? Bjarte Bogstad, Havforskingsinstituttet Klippfiskseminar, Ålesund 19.09.2019 Utsikter framover torskefiskeria Dette foredraget: Ser på torsk og sei (hyse med

Detaljer

3.2 Makrell HAVETS RESSURSER

3.2 Makrell HAVETS RESSURSER Ø k o s y s t e m e n e N o r d s j ø e n / S k a g e r r a k 3.2 Makrell Vestlig og sørlig makrell er for tiden på det høyeste nivå vi har sett, mens nordsjømakrellen fortsatt er på historisk lavmål.

Detaljer

Rapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet

Rapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet Rapport Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet INNHOLD 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for analysen 1.2. Omlastingsregler 1.3. Hva er undersøkt 1.4. Kvoter 2. Analysen 2.1. Rammer

Detaljer

SAK 14/2016 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I SAMMENDRAG

SAK 14/2016 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I SAMMENDRAG SAK 14/2016 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

Forskning på norsk vårgytende sild

Forskning på norsk vårgytende sild JIM/ 24. oktober 2014 Havforskningsinstituttet Nærings- og fiskeridepartementet Forskning på norsk vårgytende sild Fiskebåt mener vi har en utilfredsstillende situasjon når det gjelder forskningen på norsk

Detaljer

Tabell 1: Kvoter i 2015, fangst i 2014 og 2015 som belaster kvoteåret 2015, samt ufisket kvote 2015.

Tabell 1: Kvoter i 2015, fangst i 2014 og 2015 som belaster kvoteåret 2015, samt ufisket kvote 2015. 4.6 NORSK VÅRGYTENDE SILD 4.6. FISKET I 05 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 05, fordelt på flåtegrupper. I 05 hadde Norge en totalkvote på 7 638 tonn norsk

Detaljer

Irland Island

Irland Island 2.6 Uer Yngelmengdene av vanlig uer er urovekkende lave, og for snabeluer har vi ikke hatt en eneste god årsklasse i løpet av de siste elleve år. Fisket må derfor begrenses mest mulig inntil videre, og

Detaljer

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAK 19/2011 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

Ressursutviklinga. Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik oktober Harald Gjøsæter

Ressursutviklinga. Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik oktober Harald Gjøsæter Ressursutviklinga Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik 21-22 oktober 2009 Harald Gjøsæter Kva skal eg snakka om? NØA torsk, NØA hyse, lodde NVG sild, Nordsjøsild, makrell og kolmule Og eventuelt andre ting,

Detaljer

Kvote (tonn) Fangst (tonn)

Kvote (tonn) Fangst (tonn) 1.2 HYSE 1.2.1 FISKET I 2013 Tabell 1 gir en oversikt over kvoter, oppfisket kvantum og førstehåndsverdi i 2013 fordelt på de ulike fartøygruppene i fisket etter hyse nord for 62 N. Vi ser at det gjenstod

Detaljer

Tabell 1: Kvoter i 2016, fangst i 2015 og 2016 som belaster kvoteåret 2016, samt ufisket kvote 2016.

Tabell 1: Kvoter i 2016, fangst i 2015 og 2016 som belaster kvoteåret 2016, samt ufisket kvote 2016. 4.4 NORSK VÅRGYTENDE SILD 4.4. FISKET I 06 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 06, fordelt på flåtegrupper. I 06 hadde Norge en totalkvote på 93 94 tonn norsk

Detaljer

Blåkveite. Innholdsfortegnelse

Blåkveite. Innholdsfortegnelse Blåkveite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/blakveite/blakveite/ Side 1 / 5 Blåkveite Publisert 28.08.2017 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

HØRING - OMREGNINGSFAKTORER FOR PRODUKTER AV TORSK NORD FOR 62ºN I VINTERSESONGEN OG UMIDDELBAR SLØYING SOM DEL AV LANDINGEN

HØRING - OMREGNINGSFAKTORER FOR PRODUKTER AV TORSK NORD FOR 62ºN I VINTERSESONGEN OG UMIDDELBAR SLØYING SOM DEL AV LANDINGEN Norges Fiskarlag Saksbehandler: Per Sandberg Postboks 1233 Sluppen Telefon: 90592863 Seksjon: Kontrollseksjonen 7462 TRONDHEIM Vår referanse: 14/17412 Deres referanse: Vår dato: 16.12.2015 Deres dato:

Detaljer

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Norges Naturvernforbund Postboks 342 Sentrum 0101 Oslo 24.11.2006 Høringsuttalelse: Forslag til reguleringstiltak på kysttorsk Norges Naturvernforbund

Detaljer

Tabell 1: Kvoter i 2014, fangst relatert til kvoteåret 2013, ufisket kvote 2013, samt justering av gruppekvote i 2014

Tabell 1: Kvoter i 2014, fangst relatert til kvoteåret 2013, ufisket kvote 2013, samt justering av gruppekvote i 2014 9.7 NORSK VÅRGYTENDE SILD 9.7. FISKET I 04 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 04, fordelt på flåtegrupper. I 04 hadde Norge en totalkvote på 55 77 tonn norsk

Detaljer

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen Råd for tobisfiske i norsk sone i 2013 Tobistokt i Nordsjøen April-mai 2013 Espen Johnsen M/S Eros 13. mai 2013 Havforskningsinstituttet - 1 - Bakgrunn På grunn av faren for nedfisking av lokale tobisfelt

Detaljer

Kolmule. Fangst (tusen tonn). Landings (thousand tonnes) of blue whiting by country.

Kolmule. Fangst (tusen tonn). Landings (thousand tonnes) of blue whiting by country. 2.2 Kolmule Gytebestandens størrelse er avtagende, og bestanden i Norskehavet ble sommeren 2000 målt til bare halvparten av bestandsstørrelsen året før. Ikke oppnådd enighet om internasjonale kvoteavtaler

Detaljer

FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst

FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst Kyststatsavtaler pelagiske fiskerier Verdier fra havet Norges framtid Forutsetninger for gode kyststatsavtaler Vitenskapsbasert

Detaljer

RAPPORT FRA MØTET I ANALYSEGRUPPEN I MURMANSK 19. 21. MARS 2012

RAPPORT FRA MØTET I ANALYSEGRUPPEN I MURMANSK 19. 21. MARS 2012 RAPPORT FRA MØTET I ANALYSEGRUPPEN I MURMANSK 19. 21. MARS 2012 I samsvar med vedtak på 40. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, punkt 15.6.6, ble møtet i Analysegruppen avholdt i perioden

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 SAK 4/2014 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 4.1 SAMMENDRAG Dersom det blir åpnet for et loddefiske sommeren 2014 foreslår Fiskeridirektøren i det vesentlige

Detaljer

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen Råd for tobisfiske i norsk sone i 12 Tobistokt i Nordsjøen April-mai 12 Espen Johnsen M/S Brennholm 12. mai 12 Havforskningsinstituttet - 1 - Bakgrunn På grunn av faren for nedfisking av lokale tobisfelt

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 1-2004 ISSN 0802 0620. Havets ressurser 2004

Fisken og havet, særnummer 1-2004 ISSN 0802 0620. Havets ressurser 2004 Fisken og havet, særnummer 1-24 ISSN 82 62 Havets ressurser 24 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, mars 24 Innhold Innhold Forord Sammendrag Summary Tilstandsoversikt K. Michalsen K. Michalsen K. Michalsen R. Toresen

Detaljer

Tabell 1: Fangst og førstehåndsverdi i fisket etter lodde i Barentshavet i 2014

Tabell 1: Fangst og førstehåndsverdi i fisket etter lodde i Barentshavet i 2014 9.10 LODDE I BARENTSHAVET I 2015 9.10.1 FISKET I 2014 Tabell 1 gir en oversikt over kvoter, oppfisket kvantum og førstehåndsverdi i 2014 fordelt på de ulike fartøygruppene i fisket etter lodde i Barentshavet

Detaljer

1.2 REGULERING AV KYSTFISKET ETTER VANLIG UER NORD FOR 62 N

1.2 REGULERING AV KYSTFISKET ETTER VANLIG UER NORD FOR 62 N SAK 11/2016 REGULERING AV FISKET ETTER UER I 2017 A) NASJONALT 1 SAMMENDRAG 1.1 FISKET MED STORMASKET TRÅL Fiskeridirektøren foreslår i det vesentlige å videreføre årets regulering. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

HAVETS RESSURSER MED BIDRAG FRA FISKERIFORSKNING. Redakter Reidar Toresen FISKEN OG HAVET, SÆRNUMMER I Februar Havets ressurser

HAVETS RESSURSER MED BIDRAG FRA FISKERIFORSKNING. Redakter Reidar Toresen FISKEN OG HAVET, SÆRNUMMER I Februar Havets ressurser FISKEN OG HAVET, SÆRNUMMER I - 2000 ISSW 0802 0620 HAVETS RESSURSER Redakter Reidar Toresen H A V F O R S K N I N G S I N S T I T U T T E T MED BIDRAG FRA FISKERIFORSKNING Februar 2000 Havets ressurser

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 11-12/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 20.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Fangstbegrensning / fangstkontroll

Fangstbegrensning / fangstkontroll Fangstbegrensning / fangstkontroll Dagfinn Lilleng Utviklingsseksjonen Tromsø 4.9.2015 Fiskeridirektøren Stab for personal og organisasjonsutvikling Kommunikasjonsstab IT-avdelingen -teknisk seksjon -systemseksjonen

Detaljer

HYQH"Ã. 'HQÃGnUOLJHÃVDPPHQKHQJHQÃPHOORPÃHQÃJ\WHEHVWDQGVÃVW UUHOVHÃPnOWÃLÃ

HYQHÃ. 'HQÃGnUOLJHÃVDPPHQKHQJHQÃPHOORPÃHQÃJ\WHEHVWDQGVÃVW UUHOVHÃPnOWÃLÃ /HYHUYHNWHQÃLÃHQÃJ\WHEHVWDQGÃÃHWÃJRGWÃPnOÃIRUÃGHQVÃUHSURGXVHUHQGHÃ HYQH"Ã 7DUDÃ0DUVKDOOÃRJÃ2ODYÃ6LJXUGÃ.MHVEXÃ 'HQÃGnUOLJHÃVDPPHQKHQJHQÃPHOORPÃHQÃJ\WHEHVWDQGVÃVW UUHOVHÃPnOWÃLÃ WRQQÃILVNÃRJÃDQWDOOÃLQGLYLGHUÃDYÃHQÃXWNOHNNHWÃnUVNODVVHÃVRPÃRYHUOHYHUÃ

Detaljer

Overført fra Overført fra )

Overført fra Overført fra ) Vedlegg 13 TABELL I Fordeling av totalkvoter av torsk, hyse, lodde, kveite og snabeluer (S.mentella) mellom Norge, Russland og tredjeland etter avtale inngått i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon,

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Havforskningsinstituttets kommentarer til kvoterådene fra ICES for 2006

Havforskningsinstituttets kommentarer til kvoterådene fra ICES for 2006 Havforskningsinstituttets kommentarer til kvoterådene fra ICES for 2006 Nordøst arktisk torsk ICES' vurdering og anbefaling ICES klassifiserer bestanden til å ha god reproduksjonsevne, men beskatningen

Detaljer

Toktgjennomføring og datagrunnlag for bestandsberegninger av makrell

Toktgjennomføring og datagrunnlag for bestandsberegninger av makrell Toktgjennomføring og datagrunnlag for bestandsberegninger av makrell Leif Nøttestad Bestandsansvarlig Tokt og datagrunnlag som input til bestandsberegninger og kvoteråd for makrell Fangst data (fangststatistikk)

Detaljer

TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN

TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN Torsk på vei mot utryddelse Torskebestanden i Atlanterhavet har vært under et enormt press i årtier. Det best kjente tilfellet av en kollaps av en torskebestand er

Detaljer

TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003

TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr.10 2003 TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003 av Jan H. Sundet Havforskningsinstituttet, Tromsø SAMMENDRAG Deler av

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2017 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår.

Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2017 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår. SAK 27/2016 REGULERING AV FISKET ETTER KOLMULE I 2017 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2017 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår. 2 FISKET

Detaljer

Melding om fisket uke 24-25/2011

Melding om fisket uke 24-25/2011 Melding om fisket uke 24-25/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. juni 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Norsk - Russisk fiskeriforskningssamarbeid i Barentshavet. Maria Hammer og Alf Håkon Hoel

Norsk - Russisk fiskeriforskningssamarbeid i Barentshavet. Maria Hammer og Alf Håkon Hoel Norsk - Russisk fiskeriforskningssamarbeid i Barentshavet Maria Hammer og Alf Håkon Hoel Forvaltningsmessige bakgrunn Formelt forskningssamarbeid siden 1958, etter hvert innlemmet i en forvaltningsmessig

Detaljer

2.3 Bunntilknyttede ressurser og miljø

2.3 Bunntilknyttede ressurser og miljø 2.3 Bunntilknyttede ressurser og miljø Barentshavet har en gjennomsnittlig dybde på bare 23 meter. Dette gjør at de mange ulike bunndyrene der kan nyte godt av en relativt høy andel av planteplanktonet

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2013

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2013 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2013 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no), Havforskningsinstituttet Bakgrunn Etter en prøvefase i 2010 innførte Fiskeri- og kystdepartementet i

Detaljer

Nasjonale kvoter Russland til Norge I II III=(I-II)/2 IV=(I-II)/2 V VI=III+V VII=IV-V. Overføring fra

Nasjonale kvoter Russland til Norge I II III=(I-II)/2 IV=(I-II)/2 V VI=III+V VII=IV-V. Overføring fra TABELL I Oversikt over fordeling av totalkvoterav torsk, hyse, lodde og blåkveite nord for 62 grаder nord, mellom Norge, Russland og tredjeland. Avtale inngått i den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon,

Detaljer

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport Russisk fiske av torsk og hyse 2006 Statusrapport Mars 2007 INNHOLD 1 Innledning 2 Aktiviteten 2.1 Antall turer 3 Metode 3.1 Klassifisering 3.2 Registrert kvantum 3.3 Beregnet uttak 3.3.1 Beregning nr

Detaljer

Klimamarin 2015 Hvordan tar myndighetene hensyn til klimaendringer i reguleringen av fiske og havbruk

Klimamarin 2015 Hvordan tar myndighetene hensyn til klimaendringer i reguleringen av fiske og havbruk Fiskeridirektør Liv Holmefjord Klimamarin 2015 Hvordan tar myndighetene hensyn til klimaendringer i reguleringen av fiske og havbruk Fiskeridirektoratets samfunnsoppdrag Fiskeridirektoratet skal fremme

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016 SAK 2/2015 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016 2.1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren ber om innspill fra næringen om det skal åpnes for et sommerfiske i Grønlands

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår i det vesentlige å videreføre årets regulering

Fiskeridirektøren foreslår i det vesentlige å videreføre årets regulering SAK 17/2015 REGULERING AV FISKET ETTER UER I 2016 A) NASJONALT 1 ENDRINGER I FORHOLD TIL ÅRETS REGULERING. 1.1 FISKET MED STORMASKET TRÅL Fiskeridirektøren foreslår i det vesentlige å videreføre årets

Detaljer

Statusrapport for 2008 Russisk uttak av nordøst arktisk torsk og hyse

Statusrapport for 2008 Russisk uttak av nordøst arktisk torsk og hyse Statusrapport for 2008 Russisk uttak av nordøst arktisk torsk og hyse 1. Innledning I overensstemmelse med protokoll fra den 36. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, punkt 12.6, underpunkt

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

særnummer HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, februar

særnummer HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, februar -- særnummer HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, februar Forord... 4 Sammendrag... 5 Summary... 7 Økosystemet Barentshavet... B. Bogstad Norsk-arktisk torsk... B Bogstcid Norsk kysttorsk... E. Berg' Norsk-arktisk

Detaljer

SAK 17/2017 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I SAMMENDRAG

SAK 17/2017 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I SAMMENDRAG SAK 17/217 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I 218 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår en totalkvote på 15 656 tonn vassild i Norges økonomiske sone i 218. Fiskeridirektøren foreslår at det avsettes

Detaljer

NOTAT Saksnummer: Fra: Synnøve Liabø Dato: Seksjon: Reguleringsseksjonen Side 1 av 10

NOTAT Saksnummer: Fra: Synnøve Liabø Dato: Seksjon: Reguleringsseksjonen Side 1 av 10 FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen NOTAT Saksnummer: Fra: Synnøve Liabø Dato: 05.10.2016 Seksjon: Reguleringsseksjonen Side 1 av 10 Kvotefleksibilitetsordningen i fisket etter torsk & hyse i 2015 Det

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2018 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår.

Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2018 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår. SAK 25/2017 REGULERING AV FISKET ETTER KOLMULE I 2018 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2018 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår. 2 FISKET

Detaljer

TEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER

TEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER VEDLEGG 7 TEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER I. TEKNISKE REGULERINGSTILTAK 1. Torsk og hyse 1.1. Minstemålet for torsk er 44 cm, minstemålet for hyse er 40 cm. Det

Detaljer

Kvotefleksibilitetsordningen i fisket etter torsk & hyse i 2015

Kvotefleksibilitetsordningen i fisket etter torsk & hyse i 2015 FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen NOTAT Saksnummer: Fra: Synnøve Liabø Dato: 25.01.2016 Seksjon: Reguleringsseksjonen Side 1 av 10 Kvotefleksibilitetsordningen i fisket etter torsk & hyse i 2015 Det

Detaljer

Bestandsvurdering av norsk. Hva fokuserer vi på fremover? vårgytende sild. Aril Slotte. Pelagisk medlemsmøte Fiskebåt Gardemoen 10.

Bestandsvurdering av norsk. Hva fokuserer vi på fremover? vårgytende sild. Aril Slotte. Pelagisk medlemsmøte Fiskebåt Gardemoen 10. Bestandsvurdering av norsk vårgytende sild Hva fokuserer vi på fremover? Aril Slotte Pelagisk medlemsmøte Fiskebåt Gardemoen 10.juni 2015 Dagens situasjon på NVG-bestandsvurdering Nedskrivning viser usikkerhet

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2016 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår.

Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2016 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår. SAK 29/2015 REGULERING AV FISKET ETTER KOLMULE I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2016 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår. 2 FISKET

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår å videreføre fredningstiden fra og med 1. mars til og med 9. mai.

Fiskeridirektøren foreslår å videreføre fredningstiden fra og med 1. mars til og med 9. mai. SAK 11/2017 REGULERING AV FISKET ETTER UER I 2018 A) NASJONALT 1 SAMMENDRAG 1.1 FISKET MED STORMASKET TRÅL Fiskeridirektøren foreslår i det vesentlige å videreføre årets regulering. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

Kvotefleksibilitetsordningen i fisket etter torsk og hyse - kvoteoverføringer fra 2016 til 2017

Kvotefleksibilitetsordningen i fisket etter torsk og hyse - kvoteoverføringer fra 2016 til 2017 FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen NOTAT Saksnummer: 16/18101 Fra: Synnøve Liabø Dato: 09.09.2017 Seksjon: Reguleringsseksjonen Side 1 av 13 Kvotefleksibilitetsordningen i fisket etter torsk og hyse

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

200 HAVETS RESSURSER OG MILJØ 2005 K A P I T T E L 5 A K T U E L L E T E M A 201 l 6 itte p a K akgrunnsstoffb

200 HAVETS RESSURSER OG MILJØ 2005 K A P I T T E L 5 A K T U E L L E T E M A 201 l 6 itte p a K akgrunnsstoffb K a p i t t e l 6 Bakgrunnsstoff 201 6.1 Fra målebrett til kvote om datainnsamling, beregningsmetoder og hvordan kvoteanbefalinger blir til Når forskerne skal vurdere tilstanden til de ulike fiskebestandene,

Detaljer

Er en ansvarlig og bærekraftig fiskeressursforvaltning godt nok for konsumentene?

Er en ansvarlig og bærekraftig fiskeressursforvaltning godt nok for konsumentene? Er en ansvarlig og bærekraftig fiskeressursforvaltning godt nok for konsumentene? Ekspedisjonssjef Johán H. Williams Verdens beste fiskeriforvaltning? Norsk fiskeriforvaltning ble i 2007 kåret til verdens

Detaljer

Ny forvaltningsplan for rekebestanden i Skagerrak og Norskerennen

Ny forvaltningsplan for rekebestanden i Skagerrak og Norskerennen Ny forvaltningsplan for rekebestanden i Skagerrak og Norskerennen SEMINAR OM UTKASTREDUSERENDE TILTAK I FISKE MED REKETRÅL Fredrikstad 2. september 2016 Guldborg Søvik, Daniel Howell, Cecilie Hansen, Bjarte

Detaljer