1.1 Norsk-arktisk torsk
|
|
- Bent Mikalsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1.1 Norsk-arktisk torsk Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. I 22 er gytebestanden 27. tonn, mens totalbestanden er ca. 1.2 millioner tonn. Fisket Foreløpige oppgaver viser totale landinger av norskarktisk torsk i 2 på tonn (tabell 1.1.1). Dette er tonn over avtalt kvote. Overfisket må ses i sammenheng med et underfiske av kysttorskkvoten på ca. 21. tonn, ettersom Norge fisker på en samlet kvote for de to bestandene. Rapporterte norske landinger samlet for de to bestandene var tonn i 2 (tabell 1.1.2). Landingene av skrei i Lofoten de siste ti årene er vist i tabell Bestandsanalysene høsten 2 viste at bestanden var utenfor sikre biologiske grenser, og for 21 anbefalte ICES at beskatningsgraden ikke burde overskride F =,32, tilsvarende en kvote på 263. tonn. Dette ble antatt å gi god sikkerhet for å ha en gytebestand over 5. tonn i 23. I avtalen med TORSK - Gadus morhua Gyteområde: Lofoten. Oppvekstområde: Barentshavet. Beiteområde: Barentshavet og tilgrensende områder i vest og sørvest. Alder ved kjønnsmodning: 6-7 år. Kan bli 2 år, men sjelden over 15 år, 1,3 m og 4 kg. Førstegangsgytere kan gi 4. egg, de eldste opp til 15 millioner egg. Russland ble torskekvoten for 21 totalt satt til 435. tonn, inklusiv 4. tonn kysttorsk. Det ble videre avtalt at samme kvote også skulle anvendes for 22 og 23, såfremt bestandssituasjonen ikke Tabell Norsk-arktisk torsk. Landinger (tusen tonn) fordelt på nasjoner og områder. Landings (thousand tonnes) of Northeast Arctic cod by country and area Frankrike 3,6 2, 4,9 5,4 5,4 1,2 2,1 2,6 2,9 Færøyene 11,7 17,4 22,8 22,3 17,8 2,1 14,3 13,7 13,4 13,3 Grønland 3,3 5,4 6,9 7,5 6,5 6,4 6,4 4,1 5,8 5,8 Island 9,4 36,7 34,2 23, 4,2 1,4 2, 7,4 7,2 Norge 3,4 168,5 221,1 318,4 32, 319,2 357,8 284,6 223,4 192,7 18,4 Russland 182,3 244,9 291,9 296,2 35,3 313,3 244,1 21,4 166,2 184, Spania 6,2 8,8 14,9 15,5 15,9 17,1 14,2 9, 8,7 9,2 Storbritannia 6,1 11,3 15,6 16,3 16,1 18,1 14,3 11,3 9,1 9,4 Tyskland 3,9 5,9 8,3 7,4 8,3 6,7 3,8 3, 3,1 4,6 Andre (m/kvote) 1,2 1,9 5,3 6,6 8,7 11,7 8,2 5,9 5,1 5,3 Andre (u/kvote) 2, 23,3 9,1 6,2 1,6 Total 383,2 531,6 746,1 74, 732,2 762,4 592,6 484,9 414,1 422,1 Urap.overfiske 5 13, 5, 25, Barentshavet (I) 124,2 195,8 353,4 251,4 278,4 273,4 25,8 159, 136,5 18 Bjørnøya/ Spitsbergen (IIb) 86,5 66,5 86,2 171, 156,6 162,3 84,4 19, 73,3 72 Norskekysten (IIa) 172,5 269,4 36,4 317,6 297,2 326,7 257,4 216,9 24,4 242 Kilde: ICES arbeidsgrupperapport og Fiskeridirektoratet. 1 Foreløpige tall. 2 Prognose. 3 Kysttorsk ikke inkludert. 4 Inkludert norske fartøyers fi ske på russisk kvote. 5 Ikke fordelt på område og land. HAVETS RESSURSER 22 13
2 KAPITTEL 1 ble betydelig endret i forhold til de prognoser som da forelå. Tilgjengelige oppgaver for 21 tyder på at det ble landet om lag 422. tonn norsk-arktisk torsk (tabell 1.1.1) og om lag 15. tonn kysttorsk. Beregningsmetoder I beregningene av torskebestandens størrelse brukes metoden XSA (extended Survivors Analysis), som er en standardmetode brukt av ICES. I beregningene inngår foruten fangststatistikken (antall fisk fanget fordelt på aldersgrupper), fire serier av tallrikhetsindekser (relative mål) fra forskningstokt, og to serier av fangst per enhet fangstinnsats henholdsvis fra norsk og russisk kommersielt trålfiske. Toktindeksene som inngår er bunntrålindeksen fra det norske toktet i Barentshavet i februar, og en kombinasjon av den akustiske indeksen fra det norske toktet i Barentshavet i februar og den akustiske indeksen fra gytebestandsundersøkelsene i Lofotenområdet i mars/april. Videre inngår bunntrålindeksen fra det russiske toktet i Barentshavet i november/desember. Kannibalisme, antall torsk spist av torsk, er også inkludert i beregningene. Totalt bruker man omtrent 75 fartøydøgn for å utføre de norske toktene som inngår i bestandsvurderingen. Den totale forskningsinnsatsen på overvåkning og bestandsvurdering av norskarktisk torsk er på rundt 11 årsverk. Med den metodikken (XSA) som har vært brukt for bestandsberegning for norsk-arktisk torsk, har det vist seg vanskelig å fullt utnytte all tilgjengelig informasjon om bestanden, slik som kannibalisme og variasjon i individvekst. Bestandsberegningene har variert sterkt fra et år til det neste, og resultatene har i noen år ikke vært i samsvar med det inntrykket toktdataene ga av bestandsutviklingen. Havforskningsinstituttet utvikler en ny bestandsberegningsmodell Fleksibest. Tidlige versjoner av denne modellen er brukt på forsøksbasis under ICES sine bestandsvurderinger de tre siste årene, og modellen kan etter hvert bli et hovedverktøy for bestandsvurdering av norsk-arktisk torsk. Havforskningsinstituttet har også tatt initiativ til en nøyere gjennomgang av dataene fra det kommersielle fisket på norsk-arktisk torsk. I dette inn- Figur Individuell vektøkning for aldersgrupper av norsk-arktisk torsk. Individual weight increase by age group for the Northeast Arctic cod. 14 HAVETS RESSURSER 22
3 Bestand (1 tonn) Fangst (1 tonn) Figur Norsk-arktisk torsk. Utvikling av totalbestand (tre år og eldre, søyler), gytebestand (skravert del av søylene) og fangst (heltrukken linje) fra 1946 til 21. Northeast Arctic cod; development of total stock biomass (age 3 and older, open columns), spawning stock biomass (solid columns) and landings (solid line) in the period går både å undersøke hvorvidt rapportert kvantum samsvarer med det som faktisk blir fisket, og å få mer representative prøver av alders- og lengdesammensetningen i fisket. Bestandsgrunnlaget Etter 1946 er det bare i perioden at totalbestanden har vært lavere enn nå. På slutten av denne perioden hadde bestanden god vekst og økte fra,9 millioner tonn i 1989 til 2,3 millioner tonn i 1993 (figur 1.1.2). Deretter har bestanden igjen minket til et minimum på 1, millioner tonn i 2. Den raske økningen fra 1988 til 1993 skyldtes lavt beskatningsnivå i årene , sammen med god individvekst og god rekruttering. Nedgangen etter 1993 skyldes høyere beskatning, lavere individvekst og økende kannibalisme. Individveksten, spesielt for yngre fisk, avtok betydelig i 1993 og 1994 (figur 1.1.1). De siste toktresultater tyder på en viss bedring av veksten i 21. Kannibalismen har avtatt sterkt fra 1996 til 21 og er nå på et moderat nivå. Gytebestanden endret seg enda sterkere, fra rundt 12. tonn i 1987 til 87. tonn i 1992 (figur 1.1.1). Den raske økningen skyldtes i stor grad at 1983-årsklassen, som da var den dominerende Tabell Norsk-arktisk torsk og kysttorsk. Norske landinger (tusen tonn) i områdene nord for 62 N, fordelt på redskapsgrupper. Norwegian landings (thousand tonnes) north of 62 N of Northeast Arctic cod and Norwegian coastal cod by fi shing gear Garn Line Juksa Snurrevad Trål 3, Annet/uspes Total Kilde: ICES arbeidsgrupperapport og Fiskeridirektoratet. 1 Foreløpige tall. 2 Prognose. 3 Inkl. bifangst i reketrål. 4 Inkludert norske fartøyers fi ske på russisk kvote. HAVETS RESSURSER 22 15
4 KAPITTEL 1 Millioner 3-åringer Figur Norsk-arktisk torsk. Årsklassenes styrke på 3-årsstadiet. Northeast Arctic cod; year class strength at age 3. årsklassen i bestanden, ble kjønnsmoden. Gytebestanden har deretter avtatt. Den falt under 5. tonn i 1998, og nådde et minimum på 22. tonn i 2, og er i 22 beregnet til 27. tonn. De siste tre årene har loddebestanden vært betydelig større enn i perioden Den sterke nedgangen i kannibalisme kan trolig tilskrives økningen i loddebestanden. Individveksten hos torsk har i mindre grad vist respons på økningen i loddebestanden. Først i 21 er det registrert litt økt vekt ved alder. I bestandsprognosene har man antatt en liten nedgang i kannibalismen, mens vekt ved alder og kjønnsmodning er satt lik gjennomsnittet av de siste tre års observasjoner. Rekrutteringen har avtatt etter 1995-årsklassen (figur 1.1.3) årsklassen ser ut til å være en av de svakeste som er registrert. Indeksen for 2-årsklassen i vintertoktet ligger også et stykke under langtidsgjennomsnittet, og nullgruppeindeksen for 21-årsklassen er blant de svakeste i tidsserien. Anbefalte reguleringer Bestanden er vurdert til å ligge utenfor sikre biologiske grenser, og for 22 har ICES anbefalt at fisket ikke bør overskride 181. tonn (F=,25). Dette fangstnivået ville gi muligheter for at gytebestanden kunne nå 5. tonn i 23. For denne bestanden har det i lang tid vært en lei tendens til at rådene i ettertid har vist seg å være for optimistiske. I grunnlaget for den siste anbefalingen er det gjort visse tiltak for å motvirke dette, men problemet anses ikke å være endelig løst. ICES-arbeidsgruppen foretok i 21 betydelige revisjoner av den historiske tidsserien for torsk. Ved de tidligere bestandsvurderinger har vekt ved Tabell Skrei. Norske landinger (tusen tonn) under Lofotfi sket. Norwegian landings (thousand tonnes) of Northeast Arctic cod from the Lofoten spawning fi shery, by fi shing gear Garn Line Juksa Snurrevad Total Kilde: Fiskeridirektoratet. 1 Foreløpige tall. 16 HAVETS RESSURSER 22
5 Tabell Norsk-arktisk torsk. Anbefalt og avtalt kvote sammenholdt med faktiske fangster (tusen tonn). Northeast Arctic cod. Recommended TAC, agreed TAC and actual catches (thousand tonnes). År Råd fra ICES Anbefalt TAC Avtalt TAC Fangst 1995 Ingen gevinst ved å øke F Ingen gevinst ved å øke F Godt under F med < F < F med Reduser F til under F pa Øk SSB til over B pa i Høy sannsynlighet for SSB>B pa i Reduser F til under alder og kjønnsmodning vært antatt å være konstant for perioden Som resultat av flere års arbeid med å sette sammen norske og russiske data fra prøvetakingen i denne perioden, kunne arbeidsgruppen nå anvende årlige verdier for vekt ved alder og kjønnsmodning. Sammenliknet med tidligere beregninger førte dette til betydelige endringer i beregnet gytebestand for denne perioden. Hovedgrunnen til dette er en gradvis reduksjon i alder ved kjønnsmodning. Denne nye tidsserien for gytebestand (figur 1.1.2) gir også et nytt grunnlag for å vurdere føre-var-grensen for gytebestanden (B pa ). Dette arbeidet er ennå ikke fullført, og ved siste rådgiving fra ICES ble det inntil videre anbefalt å holde fast på den tidligere B pa på 5. tonn. Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon ble i 2 enige om at den totalkvoten (TAC) som da ble avtalt, ikke skulle justeres de to påfølgende årene, unntatt i tilfeller hvor bestandsutviklingen skulle bli svakere enn ventet, eller dersom bestanden skulle nå sikre biologiske grenser. Resultatet av forhandlingene i 21 ble at den tidligere avtalen ble videreført. Den totale torskekvoten i 22 er dermed 435. tonn. Det er her forutsatt en fangst på 4. tonn norsk kysttorsk. En fangst på 395. tonn norsk-arktisk torsk er mer enn det dobbelte av anbefalt TAC, og tilsvarer en fiskedødelighet i 22 på,66. Det betyr at beskatningen blir noe lavere enn i 2 (,91), men fortsatt langt over føre-var-grensen (,42). Det betyr videre at heller ikke gytebestanden når den gjeldende føre-var-grensen (5. tonn) i 23. Ettersom de tre siste årsklassene tegner dårlig, er også de videre utsikter dårlige. I forhandlingene mellom Russland og Norge ble det avsatt 55.9 tonn til tredjeland, hvorav 15.8 tonn i fiskevernsonen ved Svalbard. Resten dekker tredjelands fiske i norsk og russisk økonomisk sone. Norge fikk overført 6. tonn, slik at Norge disponerer tonn torsk, kysttorsk inkludert. Russland disponerer de resterende tonn. Under møtet i fiskerikommisjonen var det enighet om å videreutvikle omforente langsiktige strategier for forvaltning av fellesbestandene i Barentshavet. For torsk var partene enige om at gytebestanden raskt bør bygges opp over føre-var-grensen og at fiskedødeligheten skal bringes ned til under F pa =,42. Summary The size of the Northeast Arctic cod stock is at present about 1.2 million tonnes, with a spawning stock biomass of about 27, tonnes. The catch in 2 was about 414, tonnes, and the agreed quota for 21 and 22 is 395, tonnes. Both the spawning stock biomass and the agreed exploitation rate is outside safe biological limits. Fishing mortality has recently been very high, and the spawning stock dropped below B pa in 1998 and has remained below B pa since then. Surveys indicate below average year classes since The cannibalism has decreased in recent years and in 21 some increase in weight at age was observed. HAVETS RESSURSER 22 17
1.1 Norsk-arktisk torsk
1.1 Norsk-arktisk torsk I 21 er bestanden på ca 1.4 millioner tonn, av dette utgjør gytebestanden 3. tonn. Fisket Foreløpige oppgaver tyder på at de totale landingene av norsk-arktisk torsk i 1999 utgjorde
Detaljer1.4 Bunntilknyttede ressurser
. Bunntilknyttede ressurser.. Nordøstarktisk torsk Bestanden har vokst siden, og gytebestanden er over førevar-grensen. Beskatningsgraden er imidlertid fortsatt over førevar-grensen. Ny informasjon viser
DetaljerForvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.
Kolmule Status: Det har vært økende overbeskatning av bestanden de siste årene. Bestanden er nå innenfor sikre biologiske grenser, men høstes på et nivå som ikke er bærekraftig. Gytebestanden ble vurdert
DetaljerLodde. Fangst (tusen tonn) i Barentshavet. Landings (thousand tonnes) of capelin from the Barents Sea.
1.4 Lodde Loddebestanden i Barentshavet fortsatte å vokse fra 1999 til 2000. Totalbestanden er nå målt til 4.3 millioner tonn. Barentshavet Fisket Tabell 1.4.1 viser fangsten av lodde i Barentshavet fordelt
DetaljerTorskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015
Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Knut Korsbrekke Torskefisker (Gadiformes) brosmefamilien lysingfamilien dyphavstorsker skolestfamilien skjellbrosmefamilien torskefamilien og flere familier
DetaljerØ kosystemene Nordsjø en/skagerrak. 3.2 Makrell
3.2 Makrell Den nordøstatlantiske makrellbestanden består av tre gytekomponenter; sørlig, vestlig og nordsjømakrell. Vestlig og sørlig makrell er for tiden på et høyt nivå, mens nordsjømakrellen fortsatt
Detaljer2.5 Norsk-arktisk blåkveite
2.5 Norsk-arktisk blåkveite Selv om det har vært en svak oppgang av gytebestanden siden 1992, er rekrutteringsnivået fortsatt bekymringsfullt lavt. Fisket Foreløpige tall viser en totalfangst i 1999 på
DetaljerTOTAL KVOTE OVERFØRING NASJONALE KVOTER SUM (TAC) AVSETNING KVOTE ANDEL FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND TIL NORGE NORGE RUSSLAND
Vedlegg 13 TABELL I OVERSIKT OVER FORDELING AV TOTALKVOTER AV TORSK, HYSE, LODDE OG BLÅKVEITE, MELLOM, RUSSLAND OG TREDJELAND. AVTALE INNGÅTT I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE FISKERIKOMMISJON, INKLUDERT EVENTUELLE
DetaljerSAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG
SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under
Detaljer1.4 Lodde. Loddebestanden i Barentshavet minket noe fra 2000 til Totalbestanden er nå målt til 3.6 millioner tonn.
.4 Lodde Loddebestanden i Barentshavet minket noe fra 2000 til 200. Totalbestanden er nå målt til 3.6 millioner tonn. Barentshavet Fisket Tabell.4. viser fangsten av lodde i Barentshavet fordelt på nasjoner
Detaljer2.5 Norsk-arktisk blåkveite
2.5 Norsk-arktisk blåkveite I perioden 1992-1998 førte en gjennomsnittsfangst på 11. tonn til en moderat oppgang i gytebestanden, men denne trenden synes nå å ha snudd grunnet høyere fangster de siste
DetaljerAnbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden.
KYSTBRISLING Havforskningsinstituttet anbefaler at det ikke åpnes for fiskeri i Sognefjorden og Nordfjord. I Hardangerfjorden anbefales det at fiskeriet begrenses til maksimalt 200 tonn og at gjeldende
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009
Sak 2/2008 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 1 AVTALESITUASJONEN 1.1 TREPARTSAVTALEN Grønland, Island og Norge inngikk en ny Trepartsavtale 8. juli 2003.
DetaljerINDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.
INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det
DetaljerNorges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012
Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket
Detaljersærnummer Havets ressurser 200~ I HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, februar 2002
særnummer Havets ressurser 200~ I i I HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, februar 2002 Innhold Forord... Sammendrag... Summary... I. Økosystemet Barentshavet... B. Bogstad 1.l Norsk-arktisk torsk... B. Bogstad 1.2
DetaljerForeløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016
Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår
DetaljerTorsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal
Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. Gytebestanden har vært lavere enn B pa (150 000 tonn) siden 1984 og i nærheten av B lim (70 000 tonn) siden
DetaljerHøringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009
WWF Norge Kristian Augustsgt 7A P.b. 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Att: Seksjonssjef
DetaljerRessursforskning på lodde. Bjarte Bogstad Havforskningsinstituttet Årsmøte Fiskebåt sør
Ressursforskning på lodde Bjarte Bogstad Havforskningsinstituttet Årsmøte Fiskebåt sør 05.12.2017 Barentshavslodde bestandsmåling og forvalting Basert på akustisk tokt i september (del av økosystemtokt,
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012
SAK 17/2011 REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at adgangen til å ha bifangst av breiflabb ved fiske med trål eller snurrevad reduseres fra 20
DetaljerSAK 15/2018 REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2019
SAK 15/2018 REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2019 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at reguleringen for torsk i Nordsjøen og Skagerrak baseres på samme fordelingsprinsipper
DetaljerRÅD - BESTANDER OG RESSURSER - FISKET ETTER KYSTBRISLING 2017
RÅD OG KUNNSKAPSBIDRAG FRA: Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Att: Kjetil Gramstad Deres ref: 17/6664 Vår ref: 2017/745 Arkivnr: 323 Løpenr: 11016/2017 Bergen 19.05.2017 RÅD - BESTANDER
Detaljer2.6 Uer. Bestandsberegningene er usikre både for vanlig uer og snabel uer. Gytebestandene er lave og rekrutteringen er dårlig.
2.6 Uer Bestandsberegningene er usikre både for vanlig uer og snabel uer. Gytebestandene er lave og rekrutteringen er dårlig. Fisket Totalfangsten av uer nord for 62 o N i 1999 var 3.21 tonn, en liten
DetaljerStatus for de pelagiske bestandene
Status for de pelagiske bestandene Samarbeid mellom fiskere og forskere Aril Slotte Forskningssjef Pelagisk Fisk Havforskningsinstituttet Norges Sildelagslag 14.mai 2014 1. Status for følgende bestander
DetaljerVedlegg 13 a TABELL I
TABELL I Vedlegg 13 a OVERSIKT OVER FORDELING AV TOTALKVOTER AV TORSK, HYSE, BLÅKVEITE OG LODDE NORD FOR 62 GRADER NORD, MELLOM, RUSSLAND OG TREDJELAND. AVTALE INNGÅTT I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE FISKERIKOMMISJON,
DetaljerPrøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009
NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge
DetaljerB) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015
Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår
Detaljer3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013
P 3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013 I 2013 fisket norske fartøy totalt 30 446 tonn tobis, jf tabell 1. Svenske fartøy, som i henhold til bilateral avtale disponerte en kvote på
DetaljerTorskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017
Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Gjert E. Dingsør Innhold Status og råd for: Nordøst arktisk torsk Nordøst arktisk hyse Nordøst arktisk sei Kort om blåkveite og
DetaljerKvoteråd for Bergen
Kvoteråd for 28 Bergen 4.6.7 Den rådgivande komité (ACFM) i Det internasjonale råd for havforsking (ICES) har avslutta sitt møte. Frå dette møtet kjem kvoteråd for 28 for mellom anna nordaustarktisk torsk,
DetaljerA) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016
SAK 22/2015 A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 1 SAMMENDRAG Forutsatt at Norge etter kvoteforhandlingene med EU og Grønland får tildelt kvoter av bunnfisk ved Grønland, vil Fiskeridirektøren
Detaljer2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK
SAK19/2014 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen under forutsetning av
DetaljerNASJONALE KVOTER, tonn SUM (TAC) AVSETNING FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND NORGE RUSSLAND TREDJELAND OVERFØRING TIL NORGE
VEDLEGG 13 TABELL I OVERSIKT OVER FORDELING AV TOTALKVOTER AV TORSK, HYSE, LODDE OG BLÅKVEITE NORD FOR 62 GRADER NORD, MELLOM NORGE, RUSSLAND OG TREDJELAND. AVTALE INNGÅTT I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE
DetaljerJIM/ Ålesund 13. september 2013. Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene mellom Norge og Russland for 2014:
JIM/ Ålesund 13. september 2013 Fiskeri- og kystdepartementet Norges Fiskarlag KVOTEFORHANDLINGENE MED RUSSLAND FOR KVOTEÅRET 2014 Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene
Detaljer3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V
3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V Bestanden av nordsjøsild er i svak vekst, men er fremdeles ikke i særlig god forfatning. Nordsjøen Fisket Tabell 3.1.1 viser fangst av sild i Nordsjøen
DetaljerSak 19/2015. Orientering om fisket etter breiflabb
Sak 19/215 Orientering om fisket etter breiflabb 1. Sammendrag Den norske totalfangsten av breiflabb har etter 21 hatt en jevn, kraftig nedgang. I 214 var totalfangsten på ca. 2 3 tonn. Det er 4 tonn mindre
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.
REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 215 Notat Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. Dette notatet er laget av forsker: Caroline Durif (caroline.durif@imr.no) Havforskningsinstituttet
DetaljerBestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet
Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet Bestandsstatus, forvaltning og økologi nvg-sild Kvotenedgang for nvg-silda
DetaljerFramleis gode utsikter for torskefiskeria? Bjarte Bogstad, Havforskingsinstituttet Klippfiskseminar, Ålesund
Framleis gode utsikter for torskefiskeria? Bjarte Bogstad, Havforskingsinstituttet Klippfiskseminar, Ålesund 19.09.2019 Utsikter framover torskefiskeria Dette foredraget: Ser på torsk og sei (hyse med
Detaljer3.2 Makrell HAVETS RESSURSER
Ø k o s y s t e m e n e N o r d s j ø e n / S k a g e r r a k 3.2 Makrell Vestlig og sørlig makrell er for tiden på det høyeste nivå vi har sett, mens nordsjømakrellen fortsatt er på historisk lavmål.
DetaljerRapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet
Rapport Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet INNHOLD 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for analysen 1.2. Omlastingsregler 1.3. Hva er undersøkt 1.4. Kvoter 2. Analysen 2.1. Rammer
DetaljerSAK 14/2016 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I SAMMENDRAG
SAK 14/2016 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under
DetaljerForskning på norsk vårgytende sild
JIM/ 24. oktober 2014 Havforskningsinstituttet Nærings- og fiskeridepartementet Forskning på norsk vårgytende sild Fiskebåt mener vi har en utilfredsstillende situasjon når det gjelder forskningen på norsk
DetaljerTabell 1: Kvoter i 2015, fangst i 2014 og 2015 som belaster kvoteåret 2015, samt ufisket kvote 2015.
4.6 NORSK VÅRGYTENDE SILD 4.6. FISKET I 05 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 05, fordelt på flåtegrupper. I 05 hadde Norge en totalkvote på 7 638 tonn norsk
DetaljerIrland Island
2.6 Uer Yngelmengdene av vanlig uer er urovekkende lave, og for snabeluer har vi ikke hatt en eneste god årsklasse i løpet av de siste elleve år. Fisket må derfor begrenses mest mulig inntil videre, og
Detaljer2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK
SAK 19/2011 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under
DetaljerRessursutviklinga. Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik oktober Harald Gjøsæter
Ressursutviklinga Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik 21-22 oktober 2009 Harald Gjøsæter Kva skal eg snakka om? NØA torsk, NØA hyse, lodde NVG sild, Nordsjøsild, makrell og kolmule Og eventuelt andre ting,
DetaljerKvote (tonn) Fangst (tonn)
1.2 HYSE 1.2.1 FISKET I 2013 Tabell 1 gir en oversikt over kvoter, oppfisket kvantum og førstehåndsverdi i 2013 fordelt på de ulike fartøygruppene i fisket etter hyse nord for 62 N. Vi ser at det gjenstod
DetaljerTabell 1: Kvoter i 2016, fangst i 2015 og 2016 som belaster kvoteåret 2016, samt ufisket kvote 2016.
4.4 NORSK VÅRGYTENDE SILD 4.4. FISKET I 06 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 06, fordelt på flåtegrupper. I 06 hadde Norge en totalkvote på 93 94 tonn norsk
DetaljerBlåkveite. Innholdsfortegnelse
Blåkveite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/blakveite/blakveite/ Side 1 / 5 Blåkveite Publisert 28.08.2017 av Overvåkingsgruppen
DetaljerHØRING - OMREGNINGSFAKTORER FOR PRODUKTER AV TORSK NORD FOR 62ºN I VINTERSESONGEN OG UMIDDELBAR SLØYING SOM DEL AV LANDINGEN
Norges Fiskarlag Saksbehandler: Per Sandberg Postboks 1233 Sluppen Telefon: 90592863 Seksjon: Kontrollseksjonen 7462 TRONDHEIM Vår referanse: 14/17412 Deres referanse: Vår dato: 16.12.2015 Deres dato:
DetaljerNaturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak
Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Norges Naturvernforbund Postboks 342 Sentrum 0101 Oslo 24.11.2006 Høringsuttalelse: Forslag til reguleringstiltak på kysttorsk Norges Naturvernforbund
DetaljerTabell 1: Kvoter i 2014, fangst relatert til kvoteåret 2013, ufisket kvote 2013, samt justering av gruppekvote i 2014
9.7 NORSK VÅRGYTENDE SILD 9.7. FISKET I 04 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 04, fordelt på flåtegrupper. I 04 hadde Norge en totalkvote på 55 77 tonn norsk
DetaljerRåd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen
Råd for tobisfiske i norsk sone i 2013 Tobistokt i Nordsjøen April-mai 2013 Espen Johnsen M/S Eros 13. mai 2013 Havforskningsinstituttet - 1 - Bakgrunn På grunn av faren for nedfisking av lokale tobisfelt
DetaljerKolmule. Fangst (tusen tonn). Landings (thousand tonnes) of blue whiting by country.
2.2 Kolmule Gytebestandens størrelse er avtagende, og bestanden i Norskehavet ble sommeren 2000 målt til bare halvparten av bestandsstørrelsen året før. Ikke oppnådd enighet om internasjonale kvoteavtaler
DetaljerFORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst
FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst Kyststatsavtaler pelagiske fiskerier Verdier fra havet Norges framtid Forutsetninger for gode kyststatsavtaler Vitenskapsbasert
DetaljerRAPPORT FRA MØTET I ANALYSEGRUPPEN I MURMANSK 19. 21. MARS 2012
RAPPORT FRA MØTET I ANALYSEGRUPPEN I MURMANSK 19. 21. MARS 2012 I samsvar med vedtak på 40. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, punkt 15.6.6, ble møtet i Analysegruppen avholdt i perioden
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015
SAK 4/2014 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 4.1 SAMMENDRAG Dersom det blir åpnet for et loddefiske sommeren 2014 foreslår Fiskeridirektøren i det vesentlige
DetaljerRåd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen
Råd for tobisfiske i norsk sone i 12 Tobistokt i Nordsjøen April-mai 12 Espen Johnsen M/S Brennholm 12. mai 12 Havforskningsinstituttet - 1 - Bakgrunn På grunn av faren for nedfisking av lokale tobisfelt
DetaljerFisken og havet, særnummer 1-2004 ISSN 0802 0620. Havets ressurser 2004
Fisken og havet, særnummer 1-24 ISSN 82 62 Havets ressurser 24 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, mars 24 Innhold Innhold Forord Sammendrag Summary Tilstandsoversikt K. Michalsen K. Michalsen K. Michalsen R. Toresen
DetaljerTabell 1: Fangst og førstehåndsverdi i fisket etter lodde i Barentshavet i 2014
9.10 LODDE I BARENTSHAVET I 2015 9.10.1 FISKET I 2014 Tabell 1 gir en oversikt over kvoter, oppfisket kvantum og førstehåndsverdi i 2014 fordelt på de ulike fartøygruppene i fisket etter lodde i Barentshavet
Detaljer1.2 REGULERING AV KYSTFISKET ETTER VANLIG UER NORD FOR 62 N
SAK 11/2016 REGULERING AV FISKET ETTER UER I 2017 A) NASJONALT 1 SAMMENDRAG 1.1 FISKET MED STORMASKET TRÅL Fiskeridirektøren foreslår i det vesentlige å videreføre årets regulering. Fiskeridirektøren foreslår
DetaljerHAVETS RESSURSER MED BIDRAG FRA FISKERIFORSKNING. Redakter Reidar Toresen FISKEN OG HAVET, SÆRNUMMER I Februar Havets ressurser
FISKEN OG HAVET, SÆRNUMMER I - 2000 ISSW 0802 0620 HAVETS RESSURSER Redakter Reidar Toresen H A V F O R S K N I N G S I N S T I T U T T E T MED BIDRAG FRA FISKERIFORSKNING Februar 2000 Havets ressurser
DetaljerAlle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.
Melding om fisket uke 11-12/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 20.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.
DetaljerFangstbegrensning / fangstkontroll
Fangstbegrensning / fangstkontroll Dagfinn Lilleng Utviklingsseksjonen Tromsø 4.9.2015 Fiskeridirektøren Stab for personal og organisasjonsutvikling Kommunikasjonsstab IT-avdelingen -teknisk seksjon -systemseksjonen
DetaljerHYQH"Ã. 'HQÃGnUOLJHÃVDPPHQKHQJHQÃPHOORPÃHQÃJ\WHEHVWDQGVÃVW UUHOVHÃPnOWÃLÃ
/HYHUYHNWHQÃLÃHQÃJ\WHEHVWDQGÃÃHWÃJRGWÃPnOÃIRUÃGHQVÃUHSURGXVHUHQGHÃ HYQH"Ã 7DUDÃ0DUVKDOOÃRJÃ2ODYÃ6LJXUGÃ.MHVEXÃ 'HQÃGnUOLJHÃVDPPHQKHQJHQÃPHOORPÃHQÃJ\WHEHVWDQGVÃVW UUHOVHÃPnOWÃLÃ WRQQÃILVNÃRJÃDQWDOOÃLQGLYLGHUÃDYÃHQÃXWNOHNNHWÃnUVNODVVHÃVRPÃRYHUOHYHUÃ
DetaljerOverført fra Overført fra )
Vedlegg 13 TABELL I Fordeling av totalkvoter av torsk, hyse, lodde, kveite og snabeluer (S.mentella) mellom Norge, Russland og tredjeland etter avtale inngått i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon,
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert
DetaljerHavforskningsinstituttets kommentarer til kvoterådene fra ICES for 2006
Havforskningsinstituttets kommentarer til kvoterådene fra ICES for 2006 Nordøst arktisk torsk ICES' vurdering og anbefaling ICES klassifiserer bestanden til å ha god reproduksjonsevne, men beskatningen
DetaljerToktgjennomføring og datagrunnlag for bestandsberegninger av makrell
Toktgjennomføring og datagrunnlag for bestandsberegninger av makrell Leif Nøttestad Bestandsansvarlig Tokt og datagrunnlag som input til bestandsberegninger og kvoteråd for makrell Fangst data (fangststatistikk)
DetaljerTORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN
TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN Torsk på vei mot utryddelse Torskebestanden i Atlanterhavet har vært under et enormt press i årtier. Det best kjente tilfellet av en kollaps av en torskebestand er
DetaljerTOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003
Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr.10 2003 TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003 av Jan H. Sundet Havforskningsinstituttet, Tromsø SAMMENDRAG Deler av
DetaljerFiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2017 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår.
SAK 27/2016 REGULERING AV FISKET ETTER KOLMULE I 2017 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2017 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår. 2 FISKET
DetaljerMelding om fisket uke 24-25/2011
Melding om fisket uke 24-25/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. juni 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.
DetaljerNorsk - Russisk fiskeriforskningssamarbeid i Barentshavet. Maria Hammer og Alf Håkon Hoel
Norsk - Russisk fiskeriforskningssamarbeid i Barentshavet Maria Hammer og Alf Håkon Hoel Forvaltningsmessige bakgrunn Formelt forskningssamarbeid siden 1958, etter hvert innlemmet i en forvaltningsmessig
Detaljer2.3 Bunntilknyttede ressurser og miljø
2.3 Bunntilknyttede ressurser og miljø Barentshavet har en gjennomsnittlig dybde på bare 23 meter. Dette gjør at de mange ulike bunndyrene der kan nyte godt av en relativt høy andel av planteplanktonet
DetaljerForeløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2013
Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2013 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no), Havforskningsinstituttet Bakgrunn Etter en prøvefase i 2010 innførte Fiskeri- og kystdepartementet i
DetaljerNasjonale kvoter Russland til Norge I II III=(I-II)/2 IV=(I-II)/2 V VI=III+V VII=IV-V. Overføring fra
TABELL I Oversikt over fordeling av totalkvoterav torsk, hyse, lodde og blåkveite nord for 62 grаder nord, mellom Norge, Russland og tredjeland. Avtale inngått i den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon,
DetaljerRussisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport
Russisk fiske av torsk og hyse 2006 Statusrapport Mars 2007 INNHOLD 1 Innledning 2 Aktiviteten 2.1 Antall turer 3 Metode 3.1 Klassifisering 3.2 Registrert kvantum 3.3 Beregnet uttak 3.3.1 Beregning nr
DetaljerKlimamarin 2015 Hvordan tar myndighetene hensyn til klimaendringer i reguleringen av fiske og havbruk
Fiskeridirektør Liv Holmefjord Klimamarin 2015 Hvordan tar myndighetene hensyn til klimaendringer i reguleringen av fiske og havbruk Fiskeridirektoratets samfunnsoppdrag Fiskeridirektoratet skal fremme
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016
SAK 2/2015 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016 2.1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren ber om innspill fra næringen om det skal åpnes for et sommerfiske i Grønlands
DetaljerFiskeridirektøren foreslår i det vesentlige å videreføre årets regulering
SAK 17/2015 REGULERING AV FISKET ETTER UER I 2016 A) NASJONALT 1 ENDRINGER I FORHOLD TIL ÅRETS REGULERING. 1.1 FISKET MED STORMASKET TRÅL Fiskeridirektøren foreslår i det vesentlige å videreføre årets
DetaljerStatusrapport for 2008 Russisk uttak av nordøst arktisk torsk og hyse
Statusrapport for 2008 Russisk uttak av nordøst arktisk torsk og hyse 1. Innledning I overensstemmelse med protokoll fra den 36. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, punkt 12.6, underpunkt
DetaljerKolmule i Norskehavet
Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av
Detaljersærnummer HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, februar
-- særnummer HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, februar Forord... 4 Sammendrag... 5 Summary... 7 Økosystemet Barentshavet... B. Bogstad Norsk-arktisk torsk... B Bogstcid Norsk kysttorsk... E. Berg' Norsk-arktisk
DetaljerSAK 17/2017 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I SAMMENDRAG
SAK 17/217 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I 218 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår en totalkvote på 15 656 tonn vassild i Norges økonomiske sone i 218. Fiskeridirektøren foreslår at det avsettes
DetaljerNOTAT Saksnummer: Fra: Synnøve Liabø Dato: Seksjon: Reguleringsseksjonen Side 1 av 10
FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen NOTAT Saksnummer: Fra: Synnøve Liabø Dato: 05.10.2016 Seksjon: Reguleringsseksjonen Side 1 av 10 Kvotefleksibilitetsordningen i fisket etter torsk & hyse i 2015 Det
DetaljerFiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2018 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår.
SAK 25/2017 REGULERING AV FISKET ETTER KOLMULE I 2018 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2018 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår. 2 FISKET
DetaljerTEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER
VEDLEGG 7 TEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER I. TEKNISKE REGULERINGSTILTAK 1. Torsk og hyse 1.1. Minstemålet for torsk er 44 cm, minstemålet for hyse er 40 cm. Det
DetaljerKvotefleksibilitetsordningen i fisket etter torsk & hyse i 2015
FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen NOTAT Saksnummer: Fra: Synnøve Liabø Dato: 25.01.2016 Seksjon: Reguleringsseksjonen Side 1 av 10 Kvotefleksibilitetsordningen i fisket etter torsk & hyse i 2015 Det
DetaljerBestandsvurdering av norsk. Hva fokuserer vi på fremover? vårgytende sild. Aril Slotte. Pelagisk medlemsmøte Fiskebåt Gardemoen 10.
Bestandsvurdering av norsk vårgytende sild Hva fokuserer vi på fremover? Aril Slotte Pelagisk medlemsmøte Fiskebåt Gardemoen 10.juni 2015 Dagens situasjon på NVG-bestandsvurdering Nedskrivning viser usikkerhet
DetaljerFiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2016 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår.
SAK 29/2015 REGULERING AV FISKET ETTER KOLMULE I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2016 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår. 2 FISKET
DetaljerFiskeridirektøren foreslår å videreføre fredningstiden fra og med 1. mars til og med 9. mai.
SAK 11/2017 REGULERING AV FISKET ETTER UER I 2018 A) NASJONALT 1 SAMMENDRAG 1.1 FISKET MED STORMASKET TRÅL Fiskeridirektøren foreslår i det vesentlige å videreføre årets regulering. Fiskeridirektøren foreslår
DetaljerKvotefleksibilitetsordningen i fisket etter torsk og hyse - kvoteoverføringer fra 2016 til 2017
FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen NOTAT Saksnummer: 16/18101 Fra: Synnøve Liabø Dato: 09.09.2017 Seksjon: Reguleringsseksjonen Side 1 av 13 Kvotefleksibilitetsordningen i fisket etter torsk og hyse
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert
Detaljer200 HAVETS RESSURSER OG MILJØ 2005 K A P I T T E L 5 A K T U E L L E T E M A 201 l 6 itte p a K akgrunnsstoffb
K a p i t t e l 6 Bakgrunnsstoff 201 6.1 Fra målebrett til kvote om datainnsamling, beregningsmetoder og hvordan kvoteanbefalinger blir til Når forskerne skal vurdere tilstanden til de ulike fiskebestandene,
DetaljerEr en ansvarlig og bærekraftig fiskeressursforvaltning godt nok for konsumentene?
Er en ansvarlig og bærekraftig fiskeressursforvaltning godt nok for konsumentene? Ekspedisjonssjef Johán H. Williams Verdens beste fiskeriforvaltning? Norsk fiskeriforvaltning ble i 2007 kåret til verdens
DetaljerNy forvaltningsplan for rekebestanden i Skagerrak og Norskerennen
Ny forvaltningsplan for rekebestanden i Skagerrak og Norskerennen SEMINAR OM UTKASTREDUSERENDE TILTAK I FISKE MED REKETRÅL Fredrikstad 2. september 2016 Guldborg Søvik, Daniel Howell, Cecilie Hansen, Bjarte
Detaljer