Kvoteråd for Bergen
|
|
- Karina Holt
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kvoteråd for 28 Bergen Den rådgivande komité (ACFM) i Det internasjonale råd for havforsking (ICES) har avslutta sitt møte. Frå dette møtet kjem kvoteråd for 28 for mellom anna nordaustarktisk torsk, hyse, sei og blåkveite, vanleg uer og snabeluer, augepål, nordsjøsild og bunnfiskbestandane i Nordsjøen.
2 Nordøstarktisk torsk Sammendrag av ACFM-anbefalingene, mai 27 ICES klassifiserer bestanden til å ha god reproduksjonsevne, men beskatningen er ikke bærekraftig og er langt høyere enn det som er tilsiktet i forvaltningsplanen. Gytebestandens størrelse er over føre-var-grensen (B pa ). Gytebestanden har vært over B pa siden 22. Fiskedødeligheten ble redusert betydelig i løpet av perioden , men har siden økt til et nivå i underkant av F lim i Tokt indikerer at de siste årsklassene er på eller under gjennomsnittet. Alle toktseriene hadde manglende områdedekning siste år, og det ble gjort justeringer av toktdataene for å ta høyde for dette. Dette øker usikkerheten i bestandsvurderingene. ACFM påpeker at forskningsfartøy må få ubegrenset adgang til hele Barentshavet, slik at det ikke er noe som hindrer full romlig dekning av utbredelsesområdet til bestanden. Forvaltningsregel Forvaltningsregelen, vedtatt av Den norsk-russiske fiskerikommisjon, er av ICES vurdert å være i samsvar med føre-var-tilnærmingen, selv med dagens omfang av urapportert fiske. ICES påpeker at forvaltningsregelen ikke er skikkelig håndhevet, siden urapporterte landinger har gitt en betydelig høyere beskatning enn det regelen forutsetter. Forvaltningsregelen tilsier en TAC i 28 på 49 tonn. En slik framskriving forutsetter at all fangst avregnes mot TAC. Det er beregnet en årlig urapportert fangst på tonn i årene Dette representerer 2-35 % tillegg til de offisielle fangstene i denne perioden. De urapporterte landingene ble ifølge disse beregningene redusert fra 166 tonn i 25 til 127 tonn i 26. Urapporterte landinger reduserer effekten av forvaltningstiltak og undergraver målsettingene i den vedtatte forvaltningsregelen. Tiltak for å stoppe urapportert fiske er påkrevd. I disse fiskerier må det videre tas hensyn til behovet for vern av kysttorsk og uer. Nøkkeltall - forutsetninger for prognosen Kritisk gytebestandsnivå (B lim ) = 22. tonn Føre-var gytebestandsnivå (B pa ) = 46. tonn Kritisk fiskedødelighetsnivå (F lim ) =,74 Føre-var fiskedødelighetsnivå (F pa ) =,4 Antatt fiskedødelighet i 27:,69. Denne er satt lik et tre-års gjennomsnitt (24-26). Ventet gytebestand i 28: 531. tonn.
3 Kommentar Sammenliknet med bestandsvurderingen for ett år siden er bestanden i 26 justert opp med 11% for totalbestand og 14% for gytebestand. Fiskedødeligheten for 25 er nesten uendret (reduksjon med.1). Anbefalt kvote 27: 39 tonn Avtalt TAC 27: 424 tonn Fishing Mortality F(ages 5-1) F Flim Fpa Spawning Stock Biomass SSB in 1 t SSB Blim Bpa Figurene viser utviklingen i fiskedødelighet og gytebiomasse.
4 Norsk kysttorsk ICES klassifiserer bestanden til å ha redusert reproduksjonsevne, og at den ikke høstes bærekraftig. Bestandsberegningen er usikker, men gir informative trender. Fiskedødeligheten er for høy og gytebestanden er nær det lavest observerte. Rekrutteringen har minket betydelig. ICES anbefaler at det ikke bør tas fangst av denne bestanden i 28, og at en gjenoppbyggingsplan utarbeides og implementeres som en forutsetning for gjenåpning av fisket. Gjenoppbyggingsplanen bør inkludere overvåking av bestandens utvikling, klare spesifiserte gjenåpningskriterier, og overvåking av fisket når det gjenåpnes. For å unngå all fangst av norsk kysttorsk bør sterke restriksjoner gjelde for de fiskerier hvor norsk kysttorsk og nordøstarktisk torsk blir fisket i blanding. Kommentar Det er stor usikkerhet i fangsttallene, blant annet på grunn av et betydelig fritids- og turistfiske. Det er dermed stor usikkerhet i bestandsberegningene, og det er ikke laget noen prognose. En del reguleringer for å verne kysttorsk ble innført i 24 og 25. For 27 ble ytterligere tiltak iverksatt: Forbud mot fløytgarnfiske etter torsk innenfor fjordlinjer, redusert bifangst av torsk i andre fiskerier, og utførselskvote for turistfisket. Anbefalt TAC 27: Ingen fangst Avtalt TAC 27: 21 tonn Anbefalt TAC 28: Ingen fangst
5 Nordøstarktisk hyse Sammendrag av ACFM-anbefalinger, juni 27 Hysebestanden er regnet for å ha god reproduksjonsevne. Bestandsvurderingen er usikker, blant annet på grunn av en omfattende revidering av data i 26 og betydelige urapporterte fangster. Det foreligger derfor ikke beregninger av gytebestand og fiskedødelighetsrater for 26. Den samlede bestandsvurderingen regnes likevel å kunne indikere trender i gytebiomasse. Toktdata tyder på at det kommer flere sterke rekrutterende årsklasser. Økningen i gytebestandsbiomassen de siste årene (21-24) er assosiert med totalfangster på under 13 tonn (inkludert urapporterte fangster). I mangel på holdbare bestandsvurderinger, tilrår ICES å holde fangstene under dette nivået. Nøkkeltall Kritisk gytebestandsnivå (B lim ) = 5 tonn Føre-var-grense for gytebestand (B pa ) = 8 tonn Kritisk fiskedødelighetsnivå (F lim ) =,49 Føre-var-grense for fiskedødelighet (F pa ) =,35 Tallene har vært uendret siden 2, og andre kandidater kan ikke beregnes før man vet mer om hva usikkerheten i beregningene skyldes. Konsekvenser av ulike fangstnivå i 28 På grunn av usikkerheten i bestandsestimatene foreligger det ingen prognoser for bestanden. Sammenlikning av det vitenskapelige grunnlaget med i fjor Bestandsvurderingen er vurdert som for usikker for rådgiving på bakgrunn av biologiske referansepunkter i år som i fjor. Den er derfor heller ikke i år brukt som grunnlag for kvoterådgivning.
6 Fishing Mortality 1..8 F(ages 4-7) Spawning Stock Biomass 3 25 SSB in 1 t Figurene viser utviklingen i fiskedødelighet og gytebestand.
7 Nordøstarktisk blåkveite Sammendrag av ACFM-anbefalingene, mai 27 for blåkveitebestanden vurderes ikke i henhold til referansepunkter. Gytebestanden har vært lav siden slutten av 198-åra, men det er indikasjoner på en økning frem til 24. Siden 24 har dette endret seg noe og gytebestandsestimatet har flatet ut. Det synes å være en nedadgående trend i fiskedødeligheten på 199- tallet. Rekrutteringen har vært relativt stabil, men lav gjennom 198- og 199-åra. Disse estimatene er svært usikre. Bestanden har vært på et lavt nivå i mange år. Dette er en langlivet art som bare tåler et relativt lavt fiskepress. Den gradvise økningen i bestanden utover på 199-tallet og frem til 24 synes nå å ha stoppet opp. Dette assosieres med fangster høyere enn 13 tonn etter 24. For å sikre fortsatt vekst i bestanden anbefaler ICES at fangstene ikke overstiger 13 tonn til det foreligger bedre informasjon, og en klar bekreftelse på økt bestandsstørrelse. ICES påpeker også at forskningskvotene for 26, som er satt til 4 5 tonn til hver av partene Russland og Norge, er unødvendig stor og at man ikke kan se det vitenskapelige behovet for denne. Denne forskningsfangsten ble økt til 4 9 tonn i 27. Kommentarer De fleste fiskeriuavhengige data (tokt) viser en positiv bestandsutvikling de siste årene, men bestandsvurderingen er fortsatt usikker, grunnet problemer med aldersbestemmelse. Trendene i bestandsberegningen anses likevel å gi et rimelig bilde av bestandsutviklingen. Anbefalt fangst 27: under 13 tonn Anbefalt fangst 28: under 13 tonn Spawning Stock Biomass SSB in 1 t
8 Fishing Mortality F(ages 6-1) Figurene viser utviklingen i fiskedødelighet og gytebiomasse.
9 Nordøstarktisk sei Sammendrag av ACFM-anbefalinger, juni 27 ICES vurderer bestanden av nordøstarktisk sei til å ha god reproduksjonsevne og at den høstes bærekraftig. Fiskedødeligheten er under føre-var-nivået, og gytebestanden er godt over førevar-grensen. I et enbestandsperspektiv høstes bestanden med en fiskedødelighet som vil gi høyt langtidsutbytte. Foreslått og evaluert beskatningsstrategi En fangst i 28 i følge den foreslåtte beskatningsstrategien er på 247 tonn, og med en slik fangst vil gytebestanden være på 65 tonn i 29. Den foreslåtte beskatningsstrategien (fangstregelen) ble evaluert under årets arbeidsgruppe og ble funnet å være i samsvar med føre-var tilnærmingen for alle testede data og settinger. I langtidssimuleringer av ulike beskatningsnivå ble den høyeste avkastningen funnet for F =.32, altså litt under F pa. Arbeidsgruppen anbefalte at dette beskatningsnivået blir lagt til grunn for fangstregelen. En fangst i 28 i følge denne beskatningsstrategien er på 235 tonn, og gytebestanden vil være på 665 tonn i 29. For fortsatt bærekraftig høsting bør fiskedødeligheten holdes i henhold til den evaluerte forvaltningsregelen som tilsvarer en fangst mindre enn 247 tonn. Det vil være lite å vinne på lang sikt ved å ha en fiskedødelighet over,15. Det bør tas hensyn til bifangst av vanlig uer. Nøkkeltall - forutsetninger for prognosen Kritisk gytebestandsnivå (Blim) = 136 tonn Føre-var-nivå for gytebestand (Bpa) = 22 tonn Kritisk fiskedødelighetsnivå (Flim) =,58 Føre-var-nivå for fiskedødelighet (Fpa) =,35 Antatt fiskedødelighet i 27:,24 Ventet gytebestand i 28: 757 tonn Anbefalt TAC for 27: mindre enn 247 tonn Avtalt TAC for 27: tonn Anbefalt TAC for 28: Under 247 tonn
10 NeA saithe gytebestand Bpa Blim gytebestand (1 tonn) år NeA saithe Fhcr Fpa Flim F år Figurene viser utviklingen i gytebiomasse og fiskedødelighet
11 Snabeluer og vanlig uer Sammendrag av ACFM-anbefalingene, juni 27 Snabeluer Bestanden har hatt sviktende rekruttering siden 1991, og ICES vurderer bestanden til å ha redusert reproduksjonsevne. Toktresultat viser at bestanden er nær et historisk lavmål. Bare årsklassene født før 1991 kan bidra til gytebestanden i nevneverdig grad, siden de etterfølgende 16 årsklassene er svært svake. I oppvekstområdene i Barentshavet observeres det imidlertid tegn på bedre rekruttering av yngel. Det er derfor svært viktig at denne yngelen får det beste vern fra å bli tatt som bifangst i alle fiskerier, inkl. rekefisket. Dette vil sikre at de rekrutterende årsklassene får bidra så mye som mulig til gjenoppbyggingen av bestanden. Selv om størrelse på gytebestanden nå er ukjent, vil bestanden av snabeluer ikke kunne gi grunnlag for et direkte fiskeri på mange år på grunn av rekrutteringssvikten siden Det har utviklet seg et direkte fiskeri utenfor de økonomiske sonene i Norskehavet, med en klar økning av fangstene (27 tonn i 26). Dette gir stor grunn til bekymring. For å kunne verifisere en eventuell økning av gytebestanden, er det nødvendig at hele utbredelsesområdet av voksen snabeluer i ICES områdene I og II blir kartlagt, både den snabelueren som står ved bunnen og pelagisk. Pelagiske- og bunnfisktokt må planlegges og utformes slik at mulige vandringer til fisken blir tatt hensyn til. ICES tilrår forbud mot direkte trålfiske etter snabeluer i ICES områdene I og II. Stenging av områder må opprettholdes, og tillatte bifangstgrenser bør settes så lave som mulig inntil en klar økning i gytebestand og yngelforekomster kan bekreftes. Anbefalte reguleringer i 27: Ikke direkte trålfiske og lav bifangst i andre fiskerier. Anbefalte reguleringer i 28: Vern av yngel, ikke direkte trålfiske og lav bifangst i andre fiskerier.
12 Vanlig uer Bestanden har hatt sviktende rekruttering siden tidlig på 199-tallet. Toktresultat og fangstrater fra trålfisket viser en klar reduksjon i forekomstene, og indikerer at bestanden nå er nær et historisk lavmål. Årsklassene har vært rekordlave det siste tiåret. Bestanden er derfor svært svak. Gitt den lave produksjonen til vanlig uer, ventes denne situasjonen å vedvare i mange år. Dagens reguleringstiltak er ikke tilstrekkelige for å hindre en fortsatt bestandsnedgang. En økning av beskatningsgraden (fiskedødeligheten) bekrefter dette. ICES tilrår strengere reguleringer på grunn av fortsatt nedgang i gytebestand og rekruttering. ICES gjentar anbefalingen om stopp i alt direkte fiske, utvidelse av fredningen, og skjerpede bifangstreguleringer for trål. Det er viktig med et sterkt yngelvern for å sikre rekruttering og gjenoppbygging av bestanden. Anbefalte reguleringer i 27: Strengere vernetiltak. Anbefalte reguleringer i 28: Ikke direkte fiske og lav bifangst i andre fiskerier.
13 Høstgytende sild i Nordsjøen og Skagerrak Sammendrag av ACFM-anbefalingene, mai 27 Basert på de siste estimatene av gytebiomasse (SSB) og fiskedødelighet (F), klassifiserer ICES bestanden til å ha risiko for redusert reproduksjonsevne og med risiko for å være beskattet på en ikke bærekraftig måte. Gytebestanden i 26 er beregnet til å være 1,2 millioner tonn, som er under føre-var-grensen. Alle årsklasser etter 21 er beregnet å være blant de svakeste siden slutten av 197-årene. I forvaltningsavtalen er det satt en begrensning på endring av TAC fra ett år til neste på +/-15 %. Når det anses nødvendig, kan partene redusere TAC med mer enn 15 % sammenlignet med TAC fra forrige år. ICES vurderte praktiseringen av forvaltningsregelen i 26 og fant at den er forenlig med føre-var-prinsippet dersom man fraviker 15 %-regelen og styrer etter vedtatte fiskedødelighetsmål når gytebiomassen faller under B pa. Dynamikken i bestanden av nordsjøsild har endret seg. I årene har rekrutteringen vært uvanlig lav som følge av miljøeffekter. Dette har redusert fangstpotensialet til 4 % av gjennomsnittet. Forvaltningen må ta hensyn til det reduserte fangstpotensialet. I tillegg har fangstene de siste tre årene vært langt større enn de anbefalte kvotene. Om en ikke klarer å redusere fangstene tilstrekkelig vil dette gjøre at bestanden når B lim i 29. Dette vil kunne føre til ytterligere nedgang i rekrutteringen og kollaps i bestanden. Dersom forvaltningen ønsker å unngå dette, bør man ha som mål å få beskatningen ned til det nivået som er anbefalt av ICES. Dette er for øvrig i samsvar med forvaltningsplanen. ICES gir sitt råd med bakgrunn i den avtalte forvaltningsregelen. Dette innebærer en reduksjon i TAC på 5 % i forhold til avtalt TAC for 27. Dette tilsvarer en fangst på om lag 2 tonn totalt for alle flåtene og 175 tonn i det direkte sildefisket i Nordsjøen. Kommentar Det er noe usikkerhet i fangstdataene, bl.a. på grunn av feilrapportering og ikke-fordelte fangster. Fangstene i det direkte sildefisket i Nordsjøen har regelmessig ligget over TAC med om lag 1 %. Nøkkeltall forutsetninger for prognosen Kritisk gytebestandsnivå (B lim ) = 8 tonn Føre-var-nivå for gytebestand (B pa ) = 1,3 mill. tonn Føre-var-nivå for fiskedødelighet (F pa ) F(2-6) =,25 og F(-1) =,12 Forventet fiskedødelighet i 27: F(2-6) =,25-(,15*(13 -SSB)/5 ) Forventet fiskedødelighet i 27: F(-1) =,12-(,8*(13 -SSB)/5 ) Forventet gytebestand i 27: <1,3 mill. tonn
14 TAC for 27 er tonn, hvorav tonn til Norge. I tillegg er det en øvre grense for bifangst på tonn for EUs industritrålfiske. Norge har en sildekvote på tonn i Skagerrak Kattegat. Av denne kvoten kan Norge fiske 4 % (3 7 tonn) i norsk økonomisk sone i Nordsjøen. 25 SSB 2 tonnes ('s) F F2-6 F-1 1 1/year Figurene viser utviklingen i gytebestand og fiskedødelighet.
15 Øyepål i Nordsjøen og Skagerrak/Kattegat Sammendrag av ACFM-anbefalingene, mai 27. Basert på de siste beregninger vurderer ICES bestanden til å ha full reproduksjonsevne. Gytebestanden har økt fra et nivå som lå under kritisk grense i begynnelsen av 26 til å være på føre var nivået (15 t) i 27. Fiskedødeligheten i 25 og første halvår av 26 var meget lav fordi det direkte fisket etter øyepål var stengt. Rekrutteringen i 25 ble beregnet til å være litt over langtidsgjennomsnittet, mens rekrutteringen i 26 var noe lavere enn dette gjennomsnittet. Det er ingen vedtatt forvaltningsplan for øyepål. Ventet gytebestand i 28 avhenger både av beskatning i 27 og styrken på 27- årsklassen. Gytebestanden vil sannsynligvis falle under føre-var-grensa i 28. ICES anbefaler derfor at øyepålfisket holdes stengt i 27. Ved forvaltning av fisket må det tas hensyn til bifangster av torsk, hyse, hvitting og kolmule. ICES påpeker at det ut fra en økosystembetraktning er viktig å beholde en bestand som kan sikre matgrunnlaget for ulike predatorer. Nøkkeltall Kritisk gytebestandsnivå (Blim) = 9 tonn Føre-var-nivå for gytebestand (Bpa) = 15 tonn Kritisk fiskedødelighetsnivå (Flim): ikke definert Føre-var-nivå for fiskedødelighet (Fpa): ikke definert Gjennomsnittlig fiskedødelighet de siste tre årene:,14 Ventet fiskedødelighet i 27: usikker, trolig meget lav, kun bifangst i kolmulefisket Ventet gytebestand i 28: 146 tonn (ved null fiske)
16 Fishing Mortality F(ages 1-2) Spawning Stock Biomass SSB in 1 t SSB Blim Bpa Figurene viser utviklingen i fiskedødelighet og gytebiomasse for øyepål.
17 Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den østlige engelske kanalen Sammendrag av ACFM-anbefalingene, mai 27 ICES vurderer bestanden til å ha sviktende reproduksjonsevne og det er høy risiko for at den ikke høstes bærekraftig. Gytebestanden er langt under det kritiske nivået (B lim ) og på et historisk lavmål. Fiskedødeligheten ser ut til å ha minket litt siden 2, og er nå beregnet til å være under F lim men over F pa. Årsklassene er alle beregnet til å være langt under gjennomsnittet. 25-årsklassen er beregnet til å være sterkere enn de foregående, men likevel under gjennomsnittet. Siden rekrutteringen har vært dårlig de siste årene og bestanden er på et svært lavt nivå, vil kun null fangst i 28 og 29 kunne føre til at gytebestanden kan komme over føre-varnivået (B pa ) tidligst i 21. ICES gir råd i forhold til føre-var-prinsippet, og det konkluderes derfor med at det ikke bør fiskes torsk i Nordsjøen i 28. Nøkkeltall Kritisk gytebestandsnivå (B lim ) = 7 tonn Føre-var-nivå for gytebestand (B pa ) = 15 tonn Kritisk fiskedødelighetsnivå (F lim ) =,86 Føre-var-nivå for fiskedødelighet (F pa ) =,65 Ventet fiskedødelighet i 27:,65 Ventet gytebestand i 28: 48 6 tonn Totalkvote i Nordsjøen i 27 = tonn (pluss 2851 tonn i Skagerrak) Norsk kvote i Nordsjøen i 27 = tonn (pluss 92 tonn i Skagerrak) 3 SSB 1.6 F(2-4) Figurene viser utviklingen i gytebestand og fiskedødelighet.
18 Hyse i Nordsjøen og Skagerrak Sammendrag av ACFM-anbefalingene, mai 27. ICES vurderer bestanden til å ha full reproduksjonsevne og til å være høstet bærekraftig. Gytebestanden i 26 ble beregnet til 238 tonn, som er over føre-var-nivåeet (B pa). Bestanden domineres fortsatt av den sterke 1999-årsklassen, og 25-årsklassen er også beregnet til å være over gjennomsnittlig årsklassestyrke. Fiskedødeligheten i 26 ble beregnet til å være,49 som er under føre-var-nivået (F pa ). ICES anbefaler at den vedtatte forvaltningsplanen følges. Dette innebærer en 15 % nedgang i TAC fra i fjor og gir landinger på 49 3 tonn i 28 (utkast ikke inkludert). Nøkkeltall - forutsetninger for prognosen Kritisk gytebestandsnivå (B lim ) = 1 tonn Føre-var-nivå for gytebestand (B pa ) = 14 tonn Kritisk fiskedødelighetsnivå (F lim ) = 1, Føre-var-nivå for fiskedødelighet (F pa ) =,7 Ventet fiskedødelighet i 27 =,38 Ventet gytebestand i 28 = 317 tonn Totalkvote i Nordsjøen 27 = tonn (pluss 336 tonn i Skagerrak) Norsk kvote i 27 = tonn (pluss 141 tonn i Skagerrak) SSB F(2-4) ' tonnes millions Figurene viser utviklingen i gytebestand og fiskedødelighet.
19 Sei i Nordsjøen, Skagerrak og vest av Skottland Sammendrag av ACFM-anbefalingene, mai 27. ICES vurderer denne bestanden til å ha god reproduksjonsevne og at den høstes bærekraftig. Fiskedødeligheten har vist en nedadgående trend siden 1986 og er beregnet til å ha vært lavere enn føre-var-nivået (F pa ) siden Gytebestanden har vært over eller på føre-varnivå (B pa ) siden En totalfangst på 15 tonn (136 5 tonn i Nordsjøen/Skagerrak) medfører en fiskedødelighet i samsvar med den man ønsker å styre etter i følge forvaltningsplanen. ICES anbefaler å begrense fangsten til under dette nivået da det vil gi høyt langtidsutbytte i den nåværende situasjonen med en gytebestand godt over føre-var-nivået (B pa ). Nøkkeltall Kritisk gytebestandsnivå (B lim ) = 16 tonn Føre-var-nivå for gytebestanden (B pa ) = 2 tonn Kritisk fiskedødelighetsnivå (F lim ) =,6 Føre-var-nivå for fiskedødelighet (F pa ) =,4 Ventet fiskedødelighet i 27:,23 Ventet gytebestand i 28: 325 tonn Totalkvote i 27 = 136 tonn ( tonn i Nordsjøen/Skagerrak) Norsk kvote i 27 = 64 9 tonn
20 Spawning Stock Biomass SSB in 1 t SSB Blim Bpa Fishing Mortality F(ages 3-6) F Flim Fpa Figurene viser utviklingen i gytebestand og fiskedødelighet.
Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.
Kolmule Status: Det har vært økende overbeskatning av bestanden de siste årene. Bestanden er nå innenfor sikre biologiske grenser, men høstes på et nivå som ikke er bærekraftig. Gytebestanden ble vurdert
DetaljerHavforskningsinstituttets kommentarer til kvoterådene fra ICES for 2006
Havforskningsinstituttets kommentarer til kvoterådene fra ICES for 2006 Nordøst arktisk torsk ICES' vurdering og anbefaling ICES klassifiserer bestanden til å ha god reproduksjonsevne, men beskatningen
DetaljerTorsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal
Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. Gytebestanden har vært lavere enn B pa (150 000 tonn) siden 1984 og i nærheten av B lim (70 000 tonn) siden
DetaljerICES FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2005
ICES FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2005 Inkl. Havforskningsinstituttets kommentarer Versjon 23/6-2004 Innhold Innledning Norsk-arktisk torsk Norsk kysttorsk nord for 62ºN Norsk-arktisk hyse Sei nord
DetaljerICES FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2002 Inkl. Havforskningsinstituttets vurderinger
ICES FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2002 Inkl. Havforskningsinstituttets vurderinger Innhold Innledning Lodde i Barentshavet Makrell Vestlig taggmakrell Sei i Nordsjøen og vest av Skottland Torsk, hyse
DetaljerKVOTEANBEFALINGER FOR 2001 Inkl. Havforskningsinstituttets vurderinger
KVOTEANBEFALINGER FOR 2001 Inkl. Havforskningsinstituttets vurderinger Oppdatert 12/12-2000 Norsk-arktisk torsk Forventet offisiell fangst i 2000 er 390 000 tonn som tilsvarer avtalt kvote. Bestanden regnes
Detaljer1RUVNDUNWLVNÃWRUVNÃ. Vedvarende høy fiskedødelighet har ført til et betydelig vekstoverfiske, dvs. at man utnytter ikke vekstpotensialet til fisken.
1RUVNDUNWLVNÃWRUVNÃ,&(6DQEHIDOLQJÃRJÃNRPPHQWDUHU Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. Fiskedødeligheten har de fire siste årene vært blant de høyeste noen gang observert, langt over Fpa (0,42),
DetaljerTorskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017
Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Gjert E. Dingsør Innhold Status og råd for: Nordøst arktisk torsk Nordøst arktisk hyse Nordøst arktisk sei Kort om blåkveite og
DetaljerICES- FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2005 Inkl. Havforskningsinstituttets kommentarer Versjon 21/
ICES- FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2005 Inkl. Havforskningsinstituttets kommentarer Versjon 21/10-2004 Innhold Innledning Nye begrep for å beskrive tilstand av høstingsnivå og bestandsnivå Lodde i
DetaljerICES- FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2004
Innhold ICES- FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2004 Inkl. Havforskningsinstituttets kommentarer Versjon 27/10-2003 Innledning Lodde i Barentshavet Makrell Vestlig taggmakrell Torsk i Nordsjøen, Skagerrak
DetaljerINDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.
INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det
DetaljerICES- FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I Inkl. Havforskningsinstituttets kommentarer Versjon 18/6-2003
ICES- FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2004 Inkl. Havforskningsinstituttets kommentarer Versjon 18/6-2003 Innhold Innledning Norsk-arktisk torsk Norsk kysttorsk nord for 62ºN Norsk-arktisk hyse Sei nord
DetaljerSAK 15/2018 REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2019
SAK 15/2018 REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2019 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at reguleringen for torsk i Nordsjøen og Skagerrak baseres på samme fordelingsprinsipper
Detaljer: Forvaltningsråd for 2003 Inkl. Havforskningsinstituttets vurderinger
13.06.02: Forvaltningsråd for 2003 Inkl. Havforskningsinstituttets vurderinger Innledning Regjeringen har i Stortingsmeldingen Rent og rikt hav signalisert både at man ønsker en økosystembasert forvaltning
DetaljerDRØFTING AV (FØRE VAR) REFERANSEPUNKTER SOM
ORIENTERING DRØFTING AV (FØRE VAR) REFERANSEPUNKTER SOM BRUKES I DEN BIOLOGISKE RÅDGIVNINGEN Bakgrunn Utviklingen innenfor internasjonal ressursforvaltning har ledet til et sett med miljøprinsipper som
DetaljerFiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2017 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår.
SAK 27/2016 REGULERING AV FISKET ETTER KOLMULE I 2017 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2017 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår. 2 FISKET
Detaljer2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK
SAK 19/2011 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under
DetaljerAnbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden.
KYSTBRISLING Havforskningsinstituttet anbefaler at det ikke åpnes for fiskeri i Sognefjorden og Nordfjord. I Hardangerfjorden anbefales det at fiskeriet begrenses til maksimalt 200 tonn og at gjeldende
DetaljerRessursutviklinga. Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik oktober Harald Gjøsæter
Ressursutviklinga Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik 21-22 oktober 2009 Harald Gjøsæter Kva skal eg snakka om? NØA torsk, NØA hyse, lodde NVG sild, Nordsjøsild, makrell og kolmule Og eventuelt andre ting,
DetaljerForskning på norsk vårgytende sild
JIM/ 24. oktober 2014 Havforskningsinstituttet Nærings- og fiskeridepartementet Forskning på norsk vårgytende sild Fiskebåt mener vi har en utilfredsstillende situasjon når det gjelder forskningen på norsk
DetaljerTabell 1: Kvoter i 2015, fangst i 2014 og 2015 som belaster kvoteåret 2015, samt ufisket kvote 2015.
4.6 NORSK VÅRGYTENDE SILD 4.6. FISKET I 05 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 05, fordelt på flåtegrupper. I 05 hadde Norge en totalkvote på 7 638 tonn norsk
DetaljerHvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen
Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen
DetaljerForeløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016
Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår
Detaljer1.1 Norsk-arktisk torsk
1.1 Norsk-arktisk torsk I 21 er bestanden på ca 1.4 millioner tonn, av dette utgjør gytebestanden 3. tonn. Fisket Foreløpige oppgaver tyder på at de totale landingene av norsk-arktisk torsk i 1999 utgjorde
DetaljerTabell 1: Kvoter i 2016, fangst i 2015 og 2016 som belaster kvoteåret 2016, samt ufisket kvote 2016.
4.4 NORSK VÅRGYTENDE SILD 4.4. FISKET I 06 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 06, fordelt på flåtegrupper. I 06 hadde Norge en totalkvote på 93 94 tonn norsk
Detaljer1.4 Bunntilknyttede ressurser
. Bunntilknyttede ressurser.. Nordøstarktisk torsk Bestanden har vokst siden, og gytebestanden er over førevar-grensen. Beskatningsgraden er imidlertid fortsatt over førevar-grensen. Ny informasjon viser
Detaljer2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK
SAK19/2014 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen under forutsetning av
DetaljerSAK 8 KVOTEUTSIKTENE I ET 5-ÅRSPERSPEKTIV
SAK 8 KVOTEUTSIKTENE I ET 5-ÅRSPERSPEKTIV Havforskningsinstituttet gir hvert år råd til fiskerimyndighetene om forvaltningen av de ulike fiskebestandene. Normalt gjelder rådet kun kvotefastsettelsen for
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015
SAK 18/2014 REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014 til 2015. 2 FISKET ETTER SEI
DetaljerKolmule i Norskehavet
Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av
DetaljerNordsjøen - et utarmet allemannsland
Nordsjøen - et utarmet allemannsland Knut Korsbrekke & Ole Arve Misund 105 år er da ingen alder, Bergen, 13.10.05 I dette foredraget: Fiskeressursene (status nå og noe historikk) Fisket (rapporterte landinger,
DetaljerHvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.
Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.2010 Prinsipper som tas opp i dette foredraget: Bærekraftighet/Føre-var
DetaljerFramleis gode utsikter for torskefiskeria? Bjarte Bogstad, Havforskingsinstituttet Klippfiskseminar, Ålesund
Framleis gode utsikter for torskefiskeria? Bjarte Bogstad, Havforskingsinstituttet Klippfiskseminar, Ålesund 19.09.2019 Utsikter framover torskefiskeria Dette foredraget: Ser på torsk og sei (hyse med
DetaljerTOTAL KVOTE OVERFØRING NASJONALE KVOTER SUM (TAC) AVSETNING KVOTE ANDEL FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND TIL NORGE NORGE RUSSLAND
Vedlegg 13 TABELL I OVERSIKT OVER FORDELING AV TOTALKVOTER AV TORSK, HYSE, LODDE OG BLÅKVEITE, MELLOM, RUSSLAND OG TREDJELAND. AVTALE INNGÅTT I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE FISKERIKOMMISJON, INKLUDERT EVENTUELLE
DetaljerSAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG
SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under
Detaljer1.1 Norsk-arktisk torsk
1.1 Norsk-arktisk torsk Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. I 22 er gytebestanden 27. tonn, mens totalbestanden er ca. 1.2 millioner tonn. Fisket Foreløpige oppgaver viser totale landinger av
DetaljerFORVALTNINGEN AV VANLIG UER (SEBASTES NORVEGICUS)
SAK 5 FORVALTNINGEN AV VANLIG UER (SEBASTES NORVEGICUS) 1 ENDRINGER I ÅRETS REGULERING Fiskeridirektøren vil på bakgrunn av anmodningen fra arbeidsgruppen foreslå stans i det direkte fisket etter uer med
DetaljerSAK 14/2016 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I SAMMENDRAG
SAK 14/2016 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under
DetaljerTorskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015
Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Knut Korsbrekke Torskefisker (Gadiformes) brosmefamilien lysingfamilien dyphavstorsker skolestfamilien skjellbrosmefamilien torskefamilien og flere familier
DetaljerRÅD - BESTANDER OG RESSURSER - FISKET ETTER KYSTBRISLING 2017
RÅD OG KUNNSKAPSBIDRAG FRA: Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Att: Kjetil Gramstad Deres ref: 17/6664 Vår ref: 2017/745 Arkivnr: 323 Løpenr: 11016/2017 Bergen 19.05.2017 RÅD - BESTANDER
DetaljerKrav om stopp i direktefisket etter rødlistede arter og tiltak for gjenoppbygging av bestandene
WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf:22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 E-post: njensen@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Fiskeriminister Helga Pedersen Fiskeri- og kystdepartementet
DetaljerFiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2016 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår.
SAK 29/2015 REGULERING AV FISKET ETTER KOLMULE I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2016 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår. 2 FISKET
DetaljerBlåkveite. Innholdsfortegnelse
Blåkveite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/blakveite/blakveite/ Side 1 / 5 Blåkveite Publisert 28.08.2017 av Overvåkingsgruppen
DetaljerSAK 17/2017 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I SAMMENDRAG
SAK 17/217 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I 218 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår en totalkvote på 15 656 tonn vassild i Norges økonomiske sone i 218. Fiskeridirektøren foreslår at det avsettes
DetaljerNorges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012
Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket
Detaljer1.2 REGULERING AV KYSTFISKET ETTER VANLIG UER NORD FOR 62 N
SAK 16/2014 REGULERING AV FISKET ETTER UER I 2015 A) NASJONALT 1 ENDRINGER I FORHOLD TIL ÅRETS REGULERING. 1.1 FISKET MED STORMASKET TRÅL Fiskeridirektøren foreslår at det av den norske kvoten på 19 600
DetaljerVedlegg 13 a TABELL I
TABELL I Vedlegg 13 a OVERSIKT OVER FORDELING AV TOTALKVOTER AV TORSK, HYSE, BLÅKVEITE OG LODDE NORD FOR 62 GRADER NORD, MELLOM, RUSSLAND OG TREDJELAND. AVTALE INNGÅTT I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE FISKERIKOMMISJON,
DetaljerFiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene
DetaljerDet haster for ålen benytt CITES II oppføringen til å stanse fisket
Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf:22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 E-post: njensen@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Direktør Janne Sollie Direktoratet for Naturforvaltning
Detaljer1.2 REGULERING AV KYSTFISKET ETTER VANLIG UER NORD FOR 62 N
SAK 11/2016 REGULERING AV FISKET ETTER UER I 2017 A) NASJONALT 1 SAMMENDRAG 1.1 FISKET MED STORMASKET TRÅL Fiskeridirektøren foreslår i det vesentlige å videreføre årets regulering. Fiskeridirektøren foreslår
DetaljerFiskeridirektøren foreslår at fisket etter kystbrisling reguleres som for inneværende år.
SAK 26/2016 REGULERING AV FISKET ETTER BRISLING I 2017 1 SAMMENDRAG Havbrisling Da anbefalt uttak av ICES har falt fra 500 000 tonn i 2015/16 til 126 000 tonn i 2016/17 forutsettes det at Norges totalkvote
DetaljerØkosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak
JIM/ 12. mai 2016 Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet utviklet
DetaljerFiskeridirektøren foreslår at det innføres garanterte kvoter med et maksimalkvotetillegg i fisket etter vassild i 2015.
SAK 31/2014 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at det innføres garanterte kvoter med et maksimalkvotetillegg i fisket etter vassild i 2015. Fiskeridirektøren
DetaljerHøringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009
WWF Norge Kristian Augustsgt 7A P.b. 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Att: Seksjonssjef
Detaljer3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V
3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V Bestanden av nordsjøsild er i svak vekst, men er fremdeles ikke i særlig god forfatning. Nordsjøen Fisket Tabell 3.1.1 viser fangst av sild i Nordsjøen
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET
SAK 8/205 REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET 8. FISKERIENE I 204 En oversikt over det norske torskefisket sør for 62 N i 204 er gitt i tabell. Totalt var Norges kvote i
DetaljerTelefon: Seksjon: Reguleringsseksjonen. Deres referanse: Vår dato: Deres dato:
Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Andreas Haugstvedt Postboks 8090 Dep Telefon: Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 15/13865 Deres referanse: Vår dato: 08.12.2015 Deres
DetaljerRåd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen
Råd for tobisfiske i norsk sone i 12 Tobistokt i Nordsjøen April-mai 12 Espen Johnsen M/S Brennholm 12. mai 12 Havforskningsinstituttet - 1 - Bakgrunn På grunn av faren for nedfisking av lokale tobisfelt
DetaljerTabell 1: Kvoter i 2014, fangst relatert til kvoteåret 2013, ufisket kvote 2013, samt justering av gruppekvote i 2014
9.7 NORSK VÅRGYTENDE SILD 9.7. FISKET I 04 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 04, fordelt på flåtegrupper. I 04 hadde Norge en totalkvote på 55 77 tonn norsk
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012
SAK 17/2011 REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at adgangen til å ha bifangst av breiflabb ved fiske med trål eller snurrevad reduseres fra 20
DetaljerB) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015
Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår
DetaljerFiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2018 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår.
SAK 25/2017 REGULERING AV FISKET ETTER KOLMULE I 2018 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2018 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår. 2 FISKET
DetaljerRåd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen
Råd for tobisfiske i norsk sone i 2013 Tobistokt i Nordsjøen April-mai 2013 Espen Johnsen M/S Eros 13. mai 2013 Havforskningsinstituttet - 1 - Bakgrunn På grunn av faren for nedfisking av lokale tobisfelt
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert
DetaljerSAK 17/2016 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I SAMMENDRAG
SAK 17/2016 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I 2017 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår en totalkvote på 13 047 tonn vassild i Norges økonomiske sone i 2017. Fiskeridirektøren foreslår at det avsettes
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017
SAK 13/2016 REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at kvotefleksibilitetsbestemmelsen i avtalen mellom Norge og EU tas inn i forskrift, slik
DetaljerFiskeridirektøren foreslår i det vesentlige å videreføre årets regulering
SAK 17/2015 REGULERING AV FISKET ETTER UER I 2016 A) NASJONALT 1 ENDRINGER I FORHOLD TIL ÅRETS REGULERING. 1.1 FISKET MED STORMASKET TRÅL Fiskeridirektøren foreslår i det vesentlige å videreføre årets
DetaljerDe pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet
De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Norskehavet
DetaljerEr dagens ressursbruk til bestandsforskning tilstrekkelig i forhold til forvaltningsmålene myndighetene har for fiskebestandene?
Ålesunds Rederiforening 9 desember 2011. Er dagens ressursbruk til bestandsforskning tilstrekkelig i forhold til forvaltningsmålene myndighetene har for fiskebestandene? Ole Arve Misund FKDs strategi førende
Detaljer2.5 Norsk-arktisk blåkveite
2.5 Norsk-arktisk blåkveite I perioden 1992-1998 førte en gjennomsnittsfangst på 11. tonn til en moderat oppgang i gytebestanden, men denne trenden synes nå å ha snudd grunnet høyere fangster de siste
DetaljerStatus for de pelagiske bestandene
Status for de pelagiske bestandene Samarbeid mellom fiskere og forskere Aril Slotte Forskningssjef Pelagisk Fisk Havforskningsinstituttet Norges Sildelagslag 14.mai 2014 1. Status for følgende bestander
DetaljerBestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet
Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet Bestandsstatus, forvaltning og økologi nvg-sild Kvotenedgang for nvg-silda
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK
SAK 4.3 REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK 4.3. FISKERIENE I 05 I forhandlingene mellom Norge og EU for 05 ble det enighet om å sette TAC for torsk i Nordsjøen til 9 89 tonn. I tillegg
DetaljerVurdering av minstemål på sei og høstingspotensial
1 Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial Det vises til brev av 30.10.09 fra Fiskeri- og kystdepartementet der Havforskningsinstituttet bes om å vurdere minstemålene for sei i norske farvann
DetaljerNy forvaltningsplan for rekebestanden i Skagerrak og Norskerennen
Ny forvaltningsplan for rekebestanden i Skagerrak og Norskerennen SEMINAR OM UTKASTREDUSERENDE TILTAK I FISKE MED REKETRÅL Fredrikstad 2. september 2016 Guldborg Søvik, Daniel Howell, Cecilie Hansen, Bjarte
DetaljerRessurssituasjonen for reke, kongekrabbe og Snøkrabbe
Ressurssituasjonen for reke, kongekrabbe og Snøkrabbe Dr. Carsten Hvingel Forskningssjef, Bentiske ressurser og prosesser Havforskningsinstituttet Kongekrabbe Kongekrabbemål NFD: 1. Hindre spredning 2.
Detaljer3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V
K A P I T T E L 3 3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V Bestanden av nordsjøsild er i vekst. Årsaken er at uttaket både av ung og voksen sild er kraftig redusert. Nordsjøen Fisket Tabell
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert
Detaljer3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013
P 3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013 I 2013 fisket norske fartøy totalt 30 446 tonn tobis, jf tabell 1. Svenske fartøy, som i henhold til bilateral avtale disponerte en kvote på
DetaljerForeløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2014
Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2014 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no), Havforskningsinstituttet Havforskningsinstituttet (HI) gir i dette dokumentet råd om hvilke områder som
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. desember 2017 kl. 15.35 PDF-versjon 3. januar 2018 13.12.2017 nr. 2192 Forskrift om
DetaljerB) REGULERING AV FISKET ETTER REKER I 2017 I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017
Sak 18/2016 B) REGULERING AV FISKET ETTER REKER I 2017 I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at det innføres deltakerregulering for fartøy under elleve meter i samsvar
DetaljerJIM/ Ålesund 13. september 2013. Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene mellom Norge og Russland for 2014:
JIM/ Ålesund 13. september 2013 Fiskeri- og kystdepartementet Norges Fiskarlag KVOTEFORHANDLINGENE MED RUSSLAND FOR KVOTEÅRET 2014 Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene
Detaljer2.5 Norsk-arktisk blåkveite
2.5 Norsk-arktisk blåkveite Selv om det har vært en svak oppgang av gytebestanden siden 1992, er rekrutteringsnivået fortsatt bekymringsfullt lavt. Fisket Foreløpige tall viser en totalfangst i 1999 på
DetaljerRessursforskning på lodde. Bjarte Bogstad Havforskningsinstituttet Årsmøte Fiskebåt sør
Ressursforskning på lodde Bjarte Bogstad Havforskningsinstituttet Årsmøte Fiskebåt sør 05.12.2017 Barentshavslodde bestandsmåling og forvalting Basert på akustisk tokt i september (del av økosystemtokt,
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER LODDE I BARENTSHAVET I 2015
SAK 30/2014 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE I BARENTSHAVET I 2015 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter lodde i Barentshavet i 2015 for Sametinget, som ledd i gjennomføringen
DetaljerTEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER
VEDLEGG 7 TEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER I. TEKNISKE REGULERINGSTILTAK 1. Torsk og hyse 1.1 Det er påbudt å bruke sorteringsrist i torsketrål i nærmere avgrensede
DetaljerFiskeridirektøren foreslår å videreføre fredningstiden fra og med 1. mars til og med 9. mai.
SAK 11/2017 REGULERING AV FISKET ETTER UER I 2018 A) NASJONALT 1 SAMMENDRAG 1.1 FISKET MED STORMASKET TRÅL Fiskeridirektøren foreslår i det vesentlige å videreføre årets regulering. Fiskeridirektøren foreslår
Detaljer"Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge"
"Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge" Fiskeriminister Svein Ludvigsen Sør-Norges Trålerlag: Representantskaps- og 50-års jubileumsmøte 17.-18. februar 2003 Forandre for å
DetaljerFiskeridirektøren foreslår en totalkvote på tonn vassild i Norges økonomiske sone.
SAK 33/2015 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår en totalkvote på 13 047 tonn vassild i Norges økonomiske sone. Fiskeridirektøren foreslår at det avsettes 200
Detaljer4.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V
4.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V Bestanden av nordsjøsild er i god vekst, og er beregnet til å være innenfor sikre biologiske grenser. NORDSJØEN Fisket Tabell 4.1.1 viser fangst
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009
Sak 2/2008 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 1 AVTALESITUASJONEN 1.1 TREPARTSAVTALEN Grønland, Island og Norge inngikk en ny Trepartsavtale 8. juli 2003.
DetaljerSjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger
Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,
DetaljerFORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst
FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst Kyststatsavtaler pelagiske fiskerier Verdier fra havet Norges framtid Forutsetninger for gode kyststatsavtaler Vitenskapsbasert
DetaljerOverført fra Overført fra )
Vedlegg 13 TABELL I Fordeling av totalkvoter av torsk, hyse, lodde, kveite og snabeluer (S.mentella) mellom Norge, Russland og tredjeland etter avtale inngått i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon,
DetaljerFisket i EU-sonen ble åpnet 1. januar 2014, og maksimalkvoten ble satt til 700 tonn.
SAK 27/2014 REGULERING AV FISKET ETTER BRISLING I 2015 1 SAMMENDRAG Havbrisling. Under forutsetning av at Norge i avtale med EU får om lag samme kvantum havbrisling som i 2014, foreslår Fiskeridirektøren
DetaljerForeløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2012
Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2012 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no), Havforskningsinstituttet (HI) Havforskningsinstituttet (HI) gir i dette dokumentet råd om hvilke områder
DetaljerFiskerier, energiutvinning og klimaendringer
Norges Fiskarlags Landsmøte, Trondheim, 02.11.07 Fiskerier, energiutvinning og klimaendringer Ole Arve Misund Hva påvirker de marine økosystemene? Klima virker direkte på vekst/rekruttering, indirekte
Detaljer