Toktgjennomføring og datagrunnlag for bestandsberegninger av makrell

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Toktgjennomføring og datagrunnlag for bestandsberegninger av makrell"

Transkript

1 Toktgjennomføring og datagrunnlag for bestandsberegninger av makrell Leif Nøttestad Bestandsansvarlig

2

3 Tokt og datagrunnlag som input til bestandsberegninger og kvoteråd for makrell Fangst data (fangststatistikk) fra makrellfiske Årlig aldersstrukturert indeks (alder 6+) for estimert bestandsstørrelse fra tråltoktet i Norskehavet ( ) Gytebestandsindeks hvert tredje år fra eggtoktet ( ) Årlig aldersstrukturert indeks fra det internasjonale bunntråltoktet (IBTS) i 4. kvartal for alder 0 ( ) Merkedata ( år for gjenfangst)

4 Fangst 1. kvartal Fangst 2. kvartal Fangst 3. kvartal Fangst 4. kvartal

5 Oppsummering fangst, rekruttering, fiskedødelighet og gytebestand

6

7 Målsetting i forhold til bestandsberegninger i ICES av nordøstatlatisk makrell Hovedformålet med det internasjonale makrell-økossytemtoktet (IESSNS) i forhold til kvantitative bestandsberegningsformål, er å framskaffe pålitelige og konsistente aldersstrukturerte indekser og tidsserie for bestandsstørrelsen av nordøstatlantisk makrell på årlig basis.

8

9 Rigging av Multpelt 832 for tråling i overflaten Kite Blåser i overflaten Forlengelse (6m) 80 m sveiper (Dyneema) 350 m varp (Dyneema) 400 kg vekter

10

11

12 rålstasjoner fra IESSNS toktet juli-august trålstasjoner totalt

13 Makrellfordeling (kg/km 2 )

14

15 Age and length distribution of mackerel

16 Systematisk stratifisering av IESSNS tokt

17 Merke-gjenfangst metodikk for makrell Estimering av makrellbestanden med stålmerker har indikert forskjellig bestandsutvikling enn offisiell ICES har tatt med disse endringene i Benchmark 2014 ( ) Tenningen, M., A. Slotte, D. Skagen Abundance estimation of Northeast Atlantic mackerel based on tag recapture data A useful tool for stock assessment? Fisheries Research 107:68-74.

18 Satsingsområder for makrellforskningen Norsk satsing på merking og tråltokt er meget viktig!! ICES råd i oktober 2012: Anbefalt kvote 2013 på tonn Nytt ICES råd i mai 2014: Anbefalt kvote 2014 på tonn Mer enn dobling av makrellrådet på to år!! Viktige bidrag fra merkedata og tråltokt inn mot bestandsberegningene og kvoterådet. Prioritert forskning ved Havforskningsinstituttet

19 Påvirkning av ulike tidsserier i bestandsvurderingen Uten merkedata Uten tråltokt Uten eggtokt Alle data Merkedataene driver opp makrell SSB tilbake i tid Tråltoktet i Norskehavet driver opp SSB Eggtokt trekker ned SSB

20 Nytt RFID merkeprosjekt HF og Sildelaget bidratt 3.2 millioner. til utvikling av prosjektet idserie startet i 2011, og inkluderes i ICES sin vurdering først tter 5 år (intermediate benchmark makrell 2016/2017) er makrell RFID merket Automatisk -Dato -Tid -GPS posisjon -Merkekode Manuelt -Merking -Lengdemåling IP67-Nomade PDAs

21 RFID-gjenfangst av merker på fabrikker automatisk oppdatering i database på HI : 528 RFID merket makrell gjenfanget System i felt Database System Mottak m/gprs Internettside Webserver og software

22 Gjenfangster på 8 norske fabrikker, og fra 2014 også på fabrikker i Skottland, på Færøyene og Island (flere fabrikker installerer systemet) RecaptureYear2014 RecaptureYear2013 RecaptureYear ReleaseYear2014 ReleaseYear2013 ReleaseYear2012 ReleaseYear Antall gjenfangster per fabrikk og år Antall gjenfangster per fabrikk og utsettingså

23 od sammenheng mellom N satt ut og gjenfanget per årsklasse N-Released(L) N-Recaptured(R) N-Released N-Recaptured Year Utsettinger og gjenfangster analyseres per årsklasse

24 Norske makrellprøver fra fiskeri og tokt i 2013 Totalt 913 makrellprøver fra fiskeri (referanseflåte, forespurte fiskefartøyer, kystvakt, mottaksanlegg m.m.) og makrelløkosystemtokt ved HI Om lag individprøver av lengde og vekt Totalt 6308 makrellotolitter til alderslesing, hvorav 1740 makrellotolitter tatt fra kommersielle fartøy Om lag 1500 makrellmager

25

26 ICES revisjoner på eggtoktet for tidsserien av estimert gytebestandsstørrelse Den grønne linjen representerer input data for makrellassessment fram til 2012 Rødt punkt er estimatet gitt av WGMEGS for det oppdaterte rådet Blå linje representerer nye og reviderte input data fra WGWIDE 2014

27 Estimert mengde, utbrdelse og tetthet ( ) fra IESSNS makrell-økosystemtoktet Year Total biomass (mill. tonnes) SSB (mill. tonnes) Habitat range (mill. km 2 ) Mean density (tonnes km -2 ) Biomass in 2007 area (mill tonnes) * * 2.58**

28 Age-disaggregated internal consistancy plot

29 Referansepunkter sist endret i 2014

30 Bestandsprognose for 2015 Makrellavtale inngått 21. nov 2014 mellom Norge, EU og Færøyene for 2015 TAC = millioner tonn (Fpa = 0.26). Norsk kvote = tonn

Spennende forskningsnytt om sild og makrell pluss eksotiske bilder og film fra ekspedisjon i Sørishavet

Spennende forskningsnytt om sild og makrell pluss eksotiske bilder og film fra ekspedisjon i Sørishavet Spennende forskningsnytt om sild og makrell pluss eksotiske bilder og film fra ekspedisjon i Sørishavet Leif Nøttestad seniorforsker Havforskningsinstituttet i Bergen Norsk Økonomisk Sone (NØS) Havlandet

Detaljer

Status for de pelagiske bestandene

Status for de pelagiske bestandene Status for de pelagiske bestandene Samarbeid mellom fiskere og forskere Aril Slotte Forskningssjef Pelagisk Fisk Havforskningsinstituttet Norges Sildelagslag 14.mai 2014 1. Status for følgende bestander

Detaljer

Bestands- og økosystemforskningen, med hovedfokus på nvg-sild, makrell og laks i Norskehavet. Leif Nøttestad Seniorforsker

Bestands- og økosystemforskningen, med hovedfokus på nvg-sild, makrell og laks i Norskehavet. Leif Nøttestad Seniorforsker Bestands- og økosystemforskningen, med hovedfokus på nvg-sild, makrell og laks i Norskehavet Leif Nøttestad Seniorforsker Norskehavet er et veldig produktivt marint økosystem Norskehavet Dypvannsbasseng

Detaljer

Siste nytt fra makrellforskningen ved Havforskningsinstituttet. Leif Nøttestad Bestandsansvarlig forsker

Siste nytt fra makrellforskningen ved Havforskningsinstituttet. Leif Nøttestad Bestandsansvarlig forsker Siste nytt fra makrellforskningen ved Havforskningsinstituttet Leif Nøttestad Bestandsansvarlig forsker Makrell-økosystemtokt 1.-31. juli 2016 Hovedmålsettinger Mengdemåling av makrell ved bruk av standarisert

Detaljer

Makrellforskning og makrellbestanden

Makrellforskning og makrellbestanden Makrellforskning og makrellbestanden Leif Nøttestad Seniorforsker og bestandsansvarlig Havforskningsinstituttet Årsmøte i Austevoll Fiskarlag 20. mai 2014 Makrellbestanden er den kommersielt mest verdifulle

Detaljer

Status, fiskeflåtens rolle i ressursforvaltinga

Status, fiskeflåtens rolle i ressursforvaltinga Status, fiskeflåtens rolle i ressursforvaltinga Prosjektleiar Kjell Nedreaas, Havforskingsinstituttet FishTech 2015 Ålesund 14-15. januar 2015 Korleis bestandsstorleik og kvoter blir utrekna: Fiskeflåten

Detaljer

Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet

Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet Bestandsstatus, forvaltning og økologi nvg-sild Kvotenedgang for nvg-silda

Detaljer

Makrellens grenseløse sprell - ekspanderende forskning midt i "makrellkrigen" Leif Nøttestad

Makrellens grenseløse sprell - ekspanderende forskning midt i makrellkrigen Leif Nøttestad Makrellens grenseløse sprell - ekspanderende forskning midt i "makrellkrigen" Leif Nøttestad Hovedrolleinnehaveren i Norskehavet og norskekysten anno 2012 Nordøstatlantisk makrell (Scomber scombrus) Mest

Detaljer

Sildetokt og bestandsestimering. Hva skjer i 2016?

Sildetokt og bestandsestimering. Hva skjer i 2016? Sildetokt og bestandsestimering Hva skjer i 2016? Aril Slotte Leder forskningsgruppe Pelagisk Fisk Dagens situasjon på NVG-bestandsvurdering Nedskrivning viser usikkerhet omkring bestandsutvikling Usikkerhet

Detaljer

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Norskehavet

Detaljer

Makrellmengde og sonetilhørighet i Norsk Økonomisk Sone (NØS)

Makrellmengde og sonetilhørighet i Norsk Økonomisk Sone (NØS) Makrellmengde og sonetilhørighet i Norsk Økonomisk Sone (NØS) Leif Nøttestad, Aril Slotte, Kjell R. Utne, Dankert W. Skagen og Svein A. Iversen Bakgrunn Norge ved Havforskningsinstituttet har hatt betydelig

Detaljer

Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet. sommeren 2016

Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet. sommeren 2016 Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet i Norskehavet sommeren 2016 Leif Nøttestad Bestandsansvarlig for nordøstatlantisk makrell Hovedformål Mengdemåle makrellbestanden

Detaljer

Bestandsvurdering av norsk. Hva fokuserer vi på fremover? vårgytende sild. Aril Slotte. Pelagisk medlemsmøte Fiskebåt Gardemoen 10.

Bestandsvurdering av norsk. Hva fokuserer vi på fremover? vårgytende sild. Aril Slotte. Pelagisk medlemsmøte Fiskebåt Gardemoen 10. Bestandsvurdering av norsk vårgytende sild Hva fokuserer vi på fremover? Aril Slotte Pelagisk medlemsmøte Fiskebåt Gardemoen 10.juni 2015 Dagens situasjon på NVG-bestandsvurdering Nedskrivning viser usikkerhet

Detaljer

Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild, lodde og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet

Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild, lodde og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild, lodde og makrell Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet Bestandsstatus og forvaltning av nvg sild Rådgivningen for 2014 Gytebestand

Detaljer

Makrell - Hvor stor er bestanden og hvilken innvirkning har den på økosystemet

Makrell - Hvor stor er bestanden og hvilken innvirkning har den på økosystemet Makrell - Hvor stor er bestanden og hvilken innvirkning har den på økosystemet Leif Nøttestad Seniorforsker og bestandsansvarlig Havforskningsinstituttet Makrellbestanden er den kommersielt mest verdifulle

Detaljer

Ressursforskningen ved Havforskningsinstituttet

Ressursforskningen ved Havforskningsinstituttet Ressursforskningen ved Havforskningsinstituttet Geir Huse Forskningsdirektør Årsmøte Pelagisk Forening, 21 april, Bergen Innhold Bestandsovervåkning Styrking av bestandsrådgivning Benchmark NVG sild Innhold

Detaljer

Ø kosystemene Nordsjø en/skagerrak. 3.2 Makrell

Ø kosystemene Nordsjø en/skagerrak. 3.2 Makrell 3.2 Makrell Den nordøstatlantiske makrellbestanden består av tre gytekomponenter; sørlig, vestlig og nordsjømakrell. Vestlig og sørlig makrell er for tiden på et høyt nivå, mens nordsjømakrellen fortsatt

Detaljer

Anbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden.

Anbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden. KYSTBRISLING Havforskningsinstituttet anbefaler at det ikke åpnes for fiskeri i Sognefjorden og Nordfjord. I Hardangerfjorden anbefales det at fiskeriet begrenses til maksimalt 200 tonn og at gjeldende

Detaljer

3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V

3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V 3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V Bestanden av nordsjøsild er i svak vekst, men er fremdeles ikke i særlig god forfatning. Nordsjøen Fisket Tabell 3.1.1 viser fangst av sild i Nordsjøen

Detaljer

Forskning på norsk vårgytende sild

Forskning på norsk vårgytende sild JIM/ 24. oktober 2014 Havforskningsinstituttet Nærings- og fiskeridepartementet Forskning på norsk vårgytende sild Fiskebåt mener vi har en utilfredsstillende situasjon når det gjelder forskningen på norsk

Detaljer

Tabell 1: Kvoter i 2015, fangst i 2014 og 2015 som belaster kvoteåret 2015, samt ufisket kvote 2015.

Tabell 1: Kvoter i 2015, fangst i 2014 og 2015 som belaster kvoteåret 2015, samt ufisket kvote 2015. 4.6 NORSK VÅRGYTENDE SILD 4.6. FISKET I 05 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 05, fordelt på flåtegrupper. I 05 hadde Norge en totalkvote på 7 638 tonn norsk

Detaljer

HI s strategi for forskning på pelagiske fiskebestander

HI s strategi for forskning på pelagiske fiskebestander HI s strategi for forskning på pelagiske fiskebestander Aril Slotte Forskningssjef Pelagisk Fisk Havforskningsinstitutttet (HI) Hovedmålsetninger Internasjonal utbredelse av bestander - HI bør ha en sentral

Detaljer

Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal

Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. Gytebestanden har vært lavere enn B pa (150 000 tonn) siden 1984 og i nærheten av B lim (70 000 tonn) siden

Detaljer

Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer. Harald Loeng

Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer. Harald Loeng Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer Harald Loeng Litt om innholdet Tildelingsbrev og arbeidsmetode Hvordan endrer utbredelsen av fisk seg? Bestandsutvikling En del utfordringer

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår

Detaljer

1.1 Norsk-arktisk torsk

1.1 Norsk-arktisk torsk 1.1 Norsk-arktisk torsk Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. I 22 er gytebestanden 27. tonn, mens totalbestanden er ca. 1.2 millioner tonn. Fisket Foreløpige oppgaver viser totale landinger av

Detaljer

Hvilke alternativer har vi hvis Norskehavets plankton er overbeitet av den pelagiske fisken med økt naturlig dødelighet hos som følge?

Hvilke alternativer har vi hvis Norskehavets plankton er overbeitet av den pelagiske fisken med økt naturlig dødelighet hos som følge? Hvilke alternativer har vi hvis Norskehavets plankton er overbeitet av den pelagiske fisken med økt naturlig dødelighet hos som følge? Jens Christian Holst Seniorforsker Pelagisk forskningsgruppe Havforskningsinstituttet

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2016 Notat Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. Dette notatet er laget av forsker: Caroline Durif (caroline.durif@imr.no)

Detaljer

1.1 Norsk-arktisk torsk

1.1 Norsk-arktisk torsk 1.1 Norsk-arktisk torsk I 21 er bestanden på ca 1.4 millioner tonn, av dette utgjør gytebestanden 3. tonn. Fisket Foreløpige oppgaver tyder på at de totale landingene av norsk-arktisk torsk i 1999 utgjorde

Detaljer

3.2 Makrell HAVETS RESSURSER

3.2 Makrell HAVETS RESSURSER Ø k o s y s t e m e n e N o r d s j ø e n / S k a g e r r a k 3.2 Makrell Vestlig og sørlig makrell er for tiden på det høyeste nivå vi har sett, mens nordsjømakrellen fortsatt er på historisk lavmål.

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INSTITUTE OF MARINE RESEARCH

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INSTITUTE OF MARINE RESEARCH HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INSTITUTE OF MARINE RESEARCH Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Deres ref: Vàrref: 2011/1671 Arkivnr. 823 Løpenr: 826/2012 Bergen 06.02.2012 MAKRELLUNDERS0KELSER

Detaljer

Kanskje er det makrell nok til alle?

Kanskje er det makrell nok til alle? Kanskje er det makrell nok til alle? Norskehavets økosystem - pelagiske bestander, energistrøm gjennom næringsnettet og klimavirkninger Svein Sundby, Bjarte Bogstad, Petter Fossum, Harald Gjøsæter, Svein

Detaljer

Pelagisk forum. Bergen 3. Maj 2012. Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote

Pelagisk forum. Bergen 3. Maj 2012. Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote Pelagisk forum Bergen 3. Maj 2012 Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote 1 Program Noen fakta om Færøyne Hvordan Færøyene ser på situasjonen Hvor mye makrell er i færøysk sone Hvordan påvirker

Detaljer

Ny forvaltningsplan for rekebestanden i Skagerrak og Norskerennen

Ny forvaltningsplan for rekebestanden i Skagerrak og Norskerennen Ny forvaltningsplan for rekebestanden i Skagerrak og Norskerennen SEMINAR OM UTKASTREDUSERENDE TILTAK I FISKE MED REKETRÅL Fredrikstad 2. september 2016 Guldborg Søvik, Daniel Howell, Cecilie Hansen, Bjarte

Detaljer

2.5 Norsk-arktisk blåkveite

2.5 Norsk-arktisk blåkveite 2.5 Norsk-arktisk blåkveite Selv om det har vært en svak oppgang av gytebestanden siden 1992, er rekrutteringsnivået fortsatt bekymringsfullt lavt. Fisket Foreløpige tall viser en totalfangst i 1999 på

Detaljer

4.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V

4.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V 4.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V Bestanden av nordsjøsild er i god vekst, og er beregnet til å være innenfor sikre biologiske grenser. NORDSJØEN Fisket Tabell 4.1.1 viser fangst

Detaljer

1.4 Bunntilknyttede ressurser

1.4 Bunntilknyttede ressurser . Bunntilknyttede ressurser.. Nordøstarktisk torsk Bestanden har vokst siden, og gytebestanden er over førevar-grensen. Beskatningsgraden er imidlertid fortsatt over førevar-grensen. Ny informasjon viser

Detaljer

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Eksport av sjømat fra Norge Eksport av sjømat i 2010: 53.8 milliarder kroner Norsk Økonomisk

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2013

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2013 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2013 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no), Havforskningsinstituttet Bakgrunn Etter en prøvefase i 2010 innførte Fiskeri- og kystdepartementet i

Detaljer

Lodde. Fangst (tusen tonn) i Barentshavet. Landings (thousand tonnes) of capelin from the Barents Sea.

Lodde. Fangst (tusen tonn) i Barentshavet. Landings (thousand tonnes) of capelin from the Barents Sea. 1.4 Lodde Loddebestanden i Barentshavet fortsatte å vokse fra 1999 til 2000. Totalbestanden er nå målt til 4.3 millioner tonn. Barentshavet Fisket Tabell 1.4.1 viser fangsten av lodde i Barentshavet fordelt

Detaljer

2.5 Norsk-arktisk blåkveite

2.5 Norsk-arktisk blåkveite 2.5 Norsk-arktisk blåkveite I perioden 1992-1998 førte en gjennomsnittsfangst på 11. tonn til en moderat oppgang i gytebestanden, men denne trenden synes nå å ha snudd grunnet høyere fangster de siste

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2016 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår.

Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2016 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår. SAK 29/2015 REGULERING AV FISKET ETTER KOLMULE I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2016 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår. 2 FISKET

Detaljer

ICES- FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2005 Inkl. Havforskningsinstituttets kommentarer Versjon 21/

ICES- FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2005 Inkl. Havforskningsinstituttets kommentarer Versjon 21/ ICES- FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2005 Inkl. Havforskningsinstituttets kommentarer Versjon 21/10-2004 Innhold Innledning Nye begrep for å beskrive tilstand av høstingsnivå og bestandsnivå Lodde i

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 SAK 17/2011 REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at adgangen til å ha bifangst av breiflabb ved fiske med trål eller snurrevad reduseres fra 20

Detaljer

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Geir Huse Sjømatdagene, Hell, 17-18 januar Samfunnsoppdrag: Havforskningsinstituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning

Detaljer

Bestandsutvikling av skater i norske farvann

Bestandsutvikling av skater i norske farvann Bestandsutvikling av skater i norske farvann Notat til Fiskeridirektoratet, 20/5 2017 Marlén Knutsen, Trude Hauge Thangstad, Guldborg Søvik og Ole Thomas Albert. Skateindekser basert på toktdata For å

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår i all hovedsak å videreføre det gjeldende reguleringsopplegget.

Fiskeridirektøren foreslår i all hovedsak å videreføre det gjeldende reguleringsopplegget. SAK 26/205 REGULERING AV FISKET ETTER MAKRELL I 206 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter makrell for 206 for Sametinget som ledd i gjennomføringen av konsultasjonsavtalen

Detaljer

200 HAVETS RESSURSER OG MILJØ 2005 K A P I T T E L 5 A K T U E L L E T E M A 201 l 6 itte p a K akgrunnsstoffb

200 HAVETS RESSURSER OG MILJØ 2005 K A P I T T E L 5 A K T U E L L E T E M A 201 l 6 itte p a K akgrunnsstoffb K a p i t t e l 6 Bakgrunnsstoff 201 6.1 Fra målebrett til kvote om datainnsamling, beregningsmetoder og hvordan kvoteanbefalinger blir til Når forskerne skal vurdere tilstanden til de ulike fiskebestandene,

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2016. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2016. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2016 Notat Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. Dette notatet er laget av forsker: Caroline Durif (caroline.durif@imr.no)

Detaljer

DRØFTING AV (FØRE VAR) REFERANSEPUNKTER SOM

DRØFTING AV (FØRE VAR) REFERANSEPUNKTER SOM ORIENTERING DRØFTING AV (FØRE VAR) REFERANSEPUNKTER SOM BRUKES I DEN BIOLOGISKE RÅDGIVNINGEN Bakgrunn Utviklingen innenfor internasjonal ressursforvaltning har ledet til et sett med miljøprinsipper som

Detaljer

Ressursutviklinga. Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik oktober Harald Gjøsæter

Ressursutviklinga. Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik oktober Harald Gjøsæter Ressursutviklinga Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik 21-22 oktober 2009 Harald Gjøsæter Kva skal eg snakka om? NØA torsk, NØA hyse, lodde NVG sild, Nordsjøsild, makrell og kolmule Og eventuelt andre ting,

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Knut Korsbrekke Torskefisker (Gadiformes) brosmefamilien lysingfamilien dyphavstorsker skolestfamilien skjellbrosmefamilien torskefamilien og flere familier

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 Sak 2/2008 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 1 AVTALESITUASJONEN 1.1 TREPARTSAVTALEN Grønland, Island og Norge inngikk en ny Trepartsavtale 8. juli 2003.

Detaljer

Fiskeridirektoratet. Bergen 2015

Fiskeridirektoratet. Bergen 2015 Fiskeridirektoratet Bergen 2015 Nærings- og fiskeridepartementet Næringsminister Statssekretær Politisk rådgiver Fiskeriminister Statssekretær Politisk rådgiver Departementsråd Assisterende departementsråd

Detaljer

Årets forskningsprogram og framtidige prioriteringer innen ressursforskning

Årets forskningsprogram og framtidige prioriteringer innen ressursforskning Årets forskningsprogram og framtidige prioriteringer innen ressursforskning Geir Huse Forskningsdirektør Årsmøte FISKEBÅT, 17-18 februar, Oslo Innhold Bestandsovervåkning Styrking av bestandsrådgivning

Detaljer

1.2 REGULERING AV KYSTFISKET ETTER VANLIG UER NORD FOR 62 N

1.2 REGULERING AV KYSTFISKET ETTER VANLIG UER NORD FOR 62 N SAK 11/2016 REGULERING AV FISKET ETTER UER I 2017 A) NASJONALT 1 SAMMENDRAG 1.1 FISKET MED STORMASKET TRÅL Fiskeridirektøren foreslår i det vesentlige å videreføre årets regulering. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013

3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013 P 3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013 I 2013 fisket norske fartøy totalt 30 446 tonn tobis, jf tabell 1. Svenske fartøy, som i henhold til bilateral avtale disponerte en kvote på

Detaljer

1RUVNDUNWLVNÃWRUVNÃ. Vedvarende høy fiskedødelighet har ført til et betydelig vekstoverfiske, dvs. at man utnytter ikke vekstpotensialet til fisken.

1RUVNDUNWLVNÃWRUVNÃ. Vedvarende høy fiskedødelighet har ført til et betydelig vekstoverfiske, dvs. at man utnytter ikke vekstpotensialet til fisken. 1RUVNDUNWLVNÃWRUVNÃ,&(6DQEHIDOLQJÃRJÃNRPPHQWDUHU Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. Fiskedødeligheten har de fire siste årene vært blant de høyeste noen gang observert, langt over Fpa (0,42),

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 215 Notat Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. Dette notatet er laget av forsker: Caroline Durif (caroline.durif@imr.no) Havforskningsinstituttet

Detaljer

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen

Detaljer

r a p p o r t f r a H A V F O R S K N I N G e n Kvoteråd for vassildfiske i norsk sone i 2010 Elvar Hallfredsson, Alf Harbitz og Ole Thomas Albert

r a p p o r t f r a H A V F O R S K N I N G e n Kvoteråd for vassildfiske i norsk sone i 2010 Elvar Hallfredsson, Alf Harbitz og Ole Thomas Albert r a p p o r t f r a H A V F O R S K N I N G e n Nr. 4-2009 Kvoteråd for vassildfiske i norsk sone i 2010 Elvar Hallfredsson, Alf Harbitz og Ole Thomas Albert Nov 2009 www.imr.no Rapport Havforskningsinstituttet

Detaljer

Er dagens ressursbruk til bestandsforskning tilstrekkelig i forhold til forvaltningsmålene myndighetene har for fiskebestandene?

Er dagens ressursbruk til bestandsforskning tilstrekkelig i forhold til forvaltningsmålene myndighetene har for fiskebestandene? Ålesunds Rederiforening 9 desember 2011. Er dagens ressursbruk til bestandsforskning tilstrekkelig i forhold til forvaltningsmålene myndighetene har for fiskebestandene? Ole Arve Misund FKDs strategi førende

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2017 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår.

Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2017 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår. SAK 27/2016 REGULERING AV FISKET ETTER KOLMULE I 2017 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2017 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår. 2 FISKET

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 SAK 4/2014 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 4.1 SAMMENDRAG Dersom det blir åpnet for et loddefiske sommeren 2014 foreslår Fiskeridirektøren i det vesentlige

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2015 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår.

Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2015 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår. SAK 28/2013 REGULERING AV FISKET ETTER KOLMULE I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2015 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår. Fiskeridirektøren

Detaljer

Sak 19/2015. Orientering om fisket etter breiflabb

Sak 19/2015. Orientering om fisket etter breiflabb Sak 19/215 Orientering om fisket etter breiflabb 1. Sammendrag Den norske totalfangsten av breiflabb har etter 21 hatt en jevn, kraftig nedgang. I 214 var totalfangsten på ca. 2 3 tonn. Det er 4 tonn mindre

Detaljer

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt Forskning, Forvaltning og Fordeling Audun Maråk, direktør Fiskebåt 1 Fiskebåts visjon En miljøvennlig og lønnsom fiskeflåte som leverer sunn mat fra godt forvaltede bestander i verdens reneste havområder

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Gjert E. Dingsør Innhold Status og råd for: Nordøst arktisk torsk Nordøst arktisk hyse Nordøst arktisk sei Kort om blåkveite og

Detaljer

TOKTRAPPORT. Rapport fra Havforskningsinstituttets tokt med autolinefartøyet FL Geir mai 2008 toktnummer

TOKTRAPPORT. Rapport fra Havforskningsinstituttets tokt med autolinefartøyet FL Geir mai 2008 toktnummer Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503 6294/Nr.7 2008 TOKTRAPPORT Merking av voksen blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides) med datalagringsmerker (DST Pitch & Roll) og spaghettimerker (T-bar

Detaljer

SAK 8 KVOTEUTSIKTENE I ET 5-ÅRSPERSPEKTIV

SAK 8 KVOTEUTSIKTENE I ET 5-ÅRSPERSPEKTIV SAK 8 KVOTEUTSIKTENE I ET 5-ÅRSPERSPEKTIV Havforskningsinstituttet gir hvert år råd til fiskerimyndighetene om forvaltningen av de ulike fiskebestandene. Normalt gjelder rådet kun kvotefastsettelsen for

Detaljer

JIM/ Ålesund 13. september 2013. Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene mellom Norge og Russland for 2014:

JIM/ Ålesund 13. september 2013. Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene mellom Norge og Russland for 2014: JIM/ Ålesund 13. september 2013 Fiskeri- og kystdepartementet Norges Fiskarlag KVOTEFORHANDLINGENE MED RUSSLAND FOR KVOTEÅRET 2014 Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene

Detaljer

Tabell 1 gir en oversikt over all fangst av makrell i 2014 tatt av norske fartøy fordelt på fartøygruppene.

Tabell 1 gir en oversikt over all fangst av makrell i 2014 tatt av norske fartøy fordelt på fartøygruppene. 9.6 MAKRELL 9.6. FISKET I 04 I 04 hadde Norge en disponibel på 78 868 tonn makrell. Tabell gir en oversikt over all fangst av makrell i 04 tatt av norske fartøy fordelt på fartøygruppene. Tabell : Fordeling

Detaljer

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende

Detaljer

Referat fra avslutningsmøte i prosjektet Bærekraftig rekefiske i Skagerrak

Referat fra avslutningsmøte i prosjektet Bærekraftig rekefiske i Skagerrak Referat fra avslutningsmøte i prosjektet Bærekraftig rekefiske i Skagerrak Sted: Tjärnö, Sverige Dato: 7.-8. november 2013 Deltagere: Carl Andre Halvor Knutsen Ole Eigaard Anna-Karin Ring Guldborg Søvik

Detaljer

Lodda i Barentshavet Grunnlaget for forvalting før, no og i framtida Vi ser fram mot 2015

Lodda i Barentshavet Grunnlaget for forvalting før, no og i framtida Vi ser fram mot 2015 Lodda i Barentshavet Grunnlaget for forvalting før, no og i framtida Vi ser fram mot 2015 Pelagisk Forening 2 mai 2013 Sigurd Tjelmeland sigurd@imr.no Forvalting av lodde: Opprørt farvatn Den noverande

Detaljer

TOKTRAPPORT. F/F "Michael Sars" tokt nr:

TOKTRAPPORT. F/F Michael Sars tokt nr: TOKTRPPORT F/F "Michael Sars" tokt nr: 2002110 Periode: 22. august - 18. september 2002. Område: Formål: Nordlige Nordsjø mellom 62 N og N. Delta i det internasjonale bunntråltoktet for 3. kvartal (IBTSq3)

Detaljer

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 Etter mange år uten fempartsavtale om forvaltningen om norsk vårgytende sild ble det oppnådd enighet mellom

Detaljer

2.6 Uer. Bestandsberegningene er usikre både for vanlig uer og snabel uer. Gytebestandene er lave og rekrutteringen er dårlig.

2.6 Uer. Bestandsberegningene er usikre både for vanlig uer og snabel uer. Gytebestandene er lave og rekrutteringen er dårlig. 2.6 Uer Bestandsberegningene er usikre både for vanlig uer og snabel uer. Gytebestandene er lave og rekrutteringen er dårlig. Fisket Totalfangsten av uer nord for 62 o N i 1999 var 3.21 tonn, en liten

Detaljer

ØKOSYSTEMTOKT I NORSKEHAVET-BARENTSHAVET MAI-JUNI 2006

ØKOSYSTEMTOKT I NORSKEHAVET-BARENTSHAVET MAI-JUNI 2006 ØKOSYSTEMTOKT I NORSKEHAVET-BARENTSHAVET MAI-JUNI 2006 TOKTRAPPORT FRA DELUNDERSØKELSER OM LODDELARVER I BARENTSHAVET. FARTØY : F/F "Johan Hjort" TOKTNR. : 2006208 AVGANG : Tromsø 23. mai 2006. ANKOMST

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

RAPPORT - NYE FORVALTNINGSMETODER FOR TOBIS I NØS.

RAPPORT - NYE FORVALTNINGSMETODER FOR TOBIS I NØS. RAPPORT - NYE FORVALTNINGSMETODER FOR TOBIS I NØS. 1. Innledning. Fiskeri- og kystdepartementet har i brev av 1. juli 2008 bedt Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet om å foreta en vurdering

Detaljer

RESSURSOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

RESSURSOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET RESSURSOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Havforskningsinstituttet driver en omfattende overvåkning av våre marine ressurser. Denne kunnskapen er nødvendig for å kunne gi råd om en god forvaltning av

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget

Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget Mot en økosystembasert forvaltning av havet Bilde Cecilie Broms Fra overfiske til underfiske.

Detaljer

Månedsrapport pelagiske fiskerier

Månedsrapport pelagiske fiskerier Månedsrapport pelagiske fiskerier Oppdatert for mars og april 2012 1 INNHOLD MÅNEDSRAPPORT FANGST EKSPORT UTSIKTER ANALYSE FANGST AV SILD, MAKRELL OG LODDE FANGST AV PELAGISKE FISKESLAG AV ISLANDSKE FARTØY

Detaljer

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport Russisk fiske av torsk og hyse 2006 Statusrapport Mars 2007 INNHOLD 1 Innledning 2 Aktiviteten 2.1 Antall turer 3 Metode 3.1 Klassifisering 3.2 Registrert kvantum 3.3 Beregnet uttak 3.3.1 Beregning nr

Detaljer

REGULERINGER I PELAGISK SEKTOR 2013

REGULERINGER I PELAGISK SEKTOR 2013 PGR/BN Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag REGULERINGER I PELAGISK SEKTOR 2013 Regulering av fisket etter lodde i 2013 Fiskebåt viser til at loddekvoten for 2013 er satt til 200.000 tonn, i tråd

Detaljer

Økosyst em Norskehavet. Harald Loeng

Økosyst em Norskehavet. Harald Loeng Økosyst em Norskehavet Harald Loeng Hva jeg skal snakke om Bestandsoversikt Utfordringer i Norskehavet Bestandssituasjonen Oseanogr afi Var m t i øst og fr a normalt til kaldt i vest Temperaturutviklingen

Detaljer

Tabell 1: Kvoter i 2014, fangst relatert til kvoteåret 2013, ufisket kvote 2013, samt justering av gruppekvote i 2014

Tabell 1: Kvoter i 2014, fangst relatert til kvoteåret 2013, ufisket kvote 2013, samt justering av gruppekvote i 2014 9.7 NORSK VÅRGYTENDE SILD 9.7. FISKET I 04 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 04, fordelt på flåtegrupper. I 04 hadde Norge en totalkvote på 55 77 tonn norsk

Detaljer

Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes

Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes Disposisjon Sesongsvingninger Endring av kvoteåret Andre tiltak Omsetningssystemer Sesongsvingninger Torsk N62 Leveranser fra norske fartøy 25000 20000

Detaljer

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det

Detaljer

Forvaltningsstrategi og rådgivning

Forvaltningsstrategi og rådgivning 6.3 Forvaltningsstrategi og rådgivning Asgeir Aglen og Tore Jakobsen Forvaltningsstrategier Det er naturen som setter grenser for hvor mye som kan høstes av en fiskebestand. Innenfor denne begrensningen

Detaljer

Havforskerne og fiskerne, hvordan kan vi samarbeide bedre?

Havforskerne og fiskerne, hvordan kan vi samarbeide bedre? 1 Havforskerne og fiskerne, hvordan kan vi samarbeide bedre? Statsråd, dirigent, formann, delegater og gjester, På vegne av Havforskningsinstituttet må jeg få lov å takke for invitasjonen til å komme til

Detaljer

SAK 17/2016 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I SAMMENDRAG

SAK 17/2016 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I SAMMENDRAG SAK 17/2016 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I 2017 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår en totalkvote på 13 047 tonn vassild i Norges økonomiske sone i 2017. Fiskeridirektøren foreslår at det avsettes

Detaljer

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 11-2 Status for vassild i Norge Av Elvar H. Hallfredsson Okt 2 www.imr.no Status for vassild i Norge og forvaltningsråd for fiske i 211 Av Elvar H. Hallfredsson Bergen,.

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Sammendrag. Innledning. Historisk oversikt over fisket

Sammendrag. Innledning. Historisk oversikt over fisket Sammendrag Fangsten av rognkjeks (Cyclopterus lumpus) i 23 gav et utbytte på 664 tonn rogn med en deltagelse av 73 fartøy. I 22 var fangsten på 883 tonn rogn og 659 fartøy deltok. Dette betyr en nedgang

Detaljer

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAK19/2014 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen under forutsetning av

Detaljer