SAK 8 KVOTEUTSIKTENE I ET 5-ÅRSPERSPEKTIV

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SAK 8 KVOTEUTSIKTENE I ET 5-ÅRSPERSPEKTIV"

Transkript

1 SAK 8 KVOTEUTSIKTENE I ET 5-ÅRSPERSPEKTIV Havforskningsinstituttet gir hvert år råd til fiskerimyndighetene om forvaltningen av de ulike fiskebestandene. Normalt gjelder rådet kun kvotefastsettelsen for neste år, og verken myndighetene eller fiskerinæringen har god informasjon om hvordan kvoteutviklingen blir de påfølgende årene. Rett nok er det innarbeidet stabilitetselementer i de fleste forvaltningsstrategiene om hvor mye kvoten kan endres fra et år til det neste, men disse settes ut av kraft dersom bestandsutviklingen ikke lenger er bærekraftig. I enkelte tilfeller er der også mekanismer i forvaltningsreglene som åpner opp for at kvoten kan økes mer enn avtalt dersom bestandsutviklingen er svært positiv. Grunnlaget for kvoterådene er Det internasjonale råd for havforskning (ICES) sine beregninger av bestandenes størrelse og beskatning. ICES har etablert et omfattende apparat for å gjøre disse bestandsberegningene, og utgangspunktet er innsamlede data fra fisket og gjennomførte forskningstokt, både nasjonale og internasjonale. Egne arbeidsgrupper i ICES beregner størrelsen på bestandene og hvor stor beskatningen har vært de siste årene, og lager prognoser for utviklingen de nærmeste årene. Etter at beregningene er kvalitetssikret av ulike ekspertgrupper, og i enkelte tilfeller endret, blir så de endelige kvoterådene fra ICES utarbeidet. Det er åpnet opp for at fiskerinæringen kan delta som observatører under store deler av prosessen i ICES. Havforskningsinstituttet utarbeider hvert år bestandsark for de ulike fiskeartene som gir et sammendrag av ICES sine kvoteanbefalinge, og grunnlaget for disse. Havforskningsinstituttet gir også uttrykk for om de støtter kvoterådene fra ICES. Det siste er det normale, og har selvsagt sammenheng med at Havforskningsinstituttet er sterkt delaktige i prosessene i ICES. Det hender likevel at ny informasjon eller andre forhold fører til at Havforskningsinstituttet gir kvoteråd som avviker fra det ICES har anbefalt. De siste årene har både kvoterådene og kvotefastsettelsen nesten utelukkende tatt utgangspunkt i vedtatte forvaltningsstrategier. Havforskningsinstituttets kvoteråd for de viktigste bestandene for 2012 er tatt inn som et vedlegg til dette notatet. Når det gjelder sei i Nordsjøen, er det med utgangspunkt i ny kunnskap foretatt en oppdatert evaluering av bestanden som tegner et litt mer positivt bilde enn det som er gjengitt i kvotearket. Det bør også nevnes at ICES har gitt et oppdatert kvoteråd for nordsjøsild. For tobis kommer kvoterådet fra ICES for 2012 først i februar, og derfor gjengis fjorårets bestandsark. I de aktuelle kvotearkene finnes mye informasjon om utviklingen i fiskedødelighet, landinger, rekruttering og gytebestand for de enkelte artene de siste årene. Det sies imidlertid lite eller ingenting om hvordan ICES tror utviklingen blir de nærmeste årene. Havforskningsinstituttet og ICES bruker egne uttrykk for å beskrive tilstanden til en gytebestand, og hvordan bestanden høstes. Når gytebestandsnivået er beregnet til et nivå som med høy sannsynlighet vil gi god rekruttering, sier ICES at bestanden har god reproduksjonsevne (gytebestanden er over føre var nivået for gytebestanden (B pa )). En god rekruttering forutsetter at miljømessige faktorer som påvirker overlevelsen av yngel er gunstige. Når gytebestandsnivået er beregnet til et nivå som med økende sannsynlighet gir redusert rekruttering, sies det at den har risiko for redusert reproduksjonsevne (gytebestanden er under B pa, men over det kritiske B lim -nivået). Dette forutsetter igjen at de miljømessige faktorene er gunstige for rekruttering. Når gytebestanden er beregnet til et nivå som med svært høy sannsynlighet gir dårlig rekruttering uansett miljøforhold, sies det at bestanden har sviktende reproduksjonsevne (gytebestanden er under B lim -nivået). 1

2 Dersom fiskedødeligheten er beregnet til å være under føre-var-nivået (F pa ), sier ICES at bestanden høstes bærekraftig. Dersom fiskedødeligheten er beregnet til å være over førevar-nivået (F pa ), men under det som ICES har definert som grenseverdien for bærekraftighet (F lim ), sies det at det er risiko for at bestanden ikke høstes bærekraftig. Det er da økt sjanse for at fiskedødeligheten har et nivå som vil bringe bestanden under føre-var-grensen (B pa ). Dersom fiskedødeligheten er beregnet til å være over grenseverdien for bærekraftighet (Flim), sier ICES at bestanden høstes ikke bærekraftig. Dagens metode for kvoterådgivning har røtter som går over 40 år tilbake i tiden. Fiskerinæringen stod da i en situasjon der mange fiskebestander var i dårlig forfatning, blant annet på grunn av for hardt fiske og ugunstige naturgitte forhold. Det ble samtidig utviklet metoder for å beregne størrelsen på bestanden ved hjelp av fangststatistikk. Senere er metodene for å beregne bestand og beskatning videreutviklet ved at det er tatt i bruk mengdemålinger fra tokt (akustikk, trål og eggtelling) og merke-/gjenfangstresultater som supplement til fangststatistikken. Havforskningsinstituttet vurderer det slik i dag at presise bestandsberegninger heller er et spørsmål om pålitelige og adekvate data, enn nye og mer avanserte beregningsmodeller. Både fiskerinæringen og forvaltningen er i økende grad opptatt av forutsigbarhet og stabilitet. Fiskerimyndighetene skal planlegge rammebetingelsene for næringen, og store og raske endringer i kvotesituasjonen skaper betydelige utfordringer, ikke minst når det gjelder strukturpolitikken. Næringen må fortløpende gjøre store investeringsbeslutninger, enten det gjelder nye fiskebåter, landindustri eller kjøp av strukturkvoter. Mest mulig stabilitet i kvotene, eller i alle fall bedre kunnskap om kvoteutviklingen fremover, blir ansett som svært viktig. Også i forhold til markedet blir størst mulig forutsigbarhet og stabilitet i kvoteutviklingen ansett som ønskelig, selv om markedsutviklingen ikke alltid er like lett å forutsi. Når det gjelder markedet er Norge dessuten avhengige av kvoteutviklingen i andre land. Som en del av strategien for å etablere mer forutsigbarhet i kvoteutviklingen er det utarbeidet forvaltningsregler for stadig flere bestander. I de tilfeller flere land deler bestanden må dette skje i et internasjonalt samarbeid. Dette er tilfelle for de viktigste bestandene, og det er vel bare for nordøst arktisk sei at Norge har kunne fastsette forvaltningsregelen på selvstendig grunnlag. Det er normalt et godt samarbeid mellom havforskerne, forvaltningen og næringen under arbeidet med forvaltningsreglene, og det er normal prosedyre at ICES blir bedt om å vurdere om forvaltningsreglene er i samsvar med kriteriene for en bærekraftig forvaltning. Med utgangspunkt i årets bestandsberegning til ICES gir forvaltningsreglene stort sett klare regler for hvordan neste års kvote skal fastsettes. Det finnes ulike typer forvaltningsregler, og det normale er at reglene tilfredsstiller flere hensyn, som: - å sikre at bestanden ikke blir for hardt beskattet, - å unngå lavere kvoter enn nødvendig, - å holde kvotene så stabile som mulig fra et år til et annet. Når det gjelder de to første kriteriene er disse i hovedsak inkludert i alle forvaltningsreglene. Når det derimot gjelder målsettingen om å holde kvotene så stabile som mulig fra et år til et annet, finnes det mange ulike alternativer. I enkelte forvaltningsstrategier er det ikke inkludert stabilitetselement i det hele tatt. Dette gjelder for eksempel lodde i Barentshavet og norsk vårgytende sild. Heller ikke for den strategien som ligger til grunn for kvoterådgivningen for øyepål er det foreløpig innbakt stabilitet, selv om ICES for tiden ser på dette spørsmålet. For disse bestandene kan kvoterådene variere stort mellom de enkelte årene. Når det gjelder viktige bunnfiskbestander som nordøst arktisk torsk, hyse og sei, er det innarbeidet prosentvise begrensninger på endringen i kvoten fra et år til det neste, som varierer fra 10% for torsk, 15% for sei til 25% for hyse. For bestandene vi deler med EU, som feks nordsjøsild og nordsjøsei, er det tillatt med 15% endring i kvotene fra et år til et annet. Når 2

3 det gjelder makrell er det bestemt at kvotene ikke skal endres med mer enn 20% fra et år til det neste. For makrell er imidlertid forvaltningsregelen i praksis satt ut av spill, fordi det ikke foreligger internasjonale enighet om kvotefordelingen. I de fleste forvaltningsstrategiene settes stabilitetselementet helt eller delvis ut av spill dersom gytebestanden kommer under en nærmere definert kritisk grense. Næringen er opptatt av at det må være et visst samsvar mellom stabilitetselementet i forvaltningsstrategiene, og dynamikken i bestandsutviklingen. Dette er spesielt viktig for predatorbestander som nordøst arktisk torsk, der størrelsen på bestanden også påvirker utviklingen i mange andre bestander som det fiskes på. Når det gjelder nordøst arktisk torsk har vi de siste årene hatt en situasjon der bestanden har økt raskere enn kvotene, og vice versa kan vi fort komme i en situasjon der bestanden reduseres raskere enn kvotene. Hvordan torskebestanden i Barentshavet bør forvaltes er for tiden gjenstand for den største uenigheten mellom næringen og forskerne, og det finnes også ulike syn på dette i forskerkretser. Fiskebåt har foreslått å endre stabilitetselementet i forvaltningsstrategien for nordøst arktisk torsk fra 10% til 20%. Vi mener at dette vil gi en mer robust og bærekraftig forvaltningsstrategi. Både fordi den vil bidra til å hindre at bestanden vokser seg for sterk i forhold til resten av økosystemet, og fordi kvotene kan settes ned raskere dersom vi får en negativ bestandsutvikling, og dermed motvirke en videre nedgang i bestanden. En slik regel vil med andre ord gi større stabilitet i bestanden over tid. Av årsaker som vi aldri helt har forstått ønsker ikke Havforskningsinstituttet en slik endring. Havforskningsinstituttet bidro likevel til en justering av forvaltningsregelen som innebærer at kvotene i enkelte tilfeller kan økes med mer enn 10%, og dette har næringen fått glede av de siste årene. Svakheten med modellen er likevel at den ikke åpner for en raskere reduksjon av kvotene dersom vi får en dramatisk endring av situasjonen i Barentshavet. Selv om det er en uttalt målsetting at Norge skal legge vekt på en økosystembasert forvaltning av våre fiskebestander, finner vi svært lite igjen av dette i dagens forvaltningsstrategier. Forvaltningsstrategiene som benyttes er i stor grad basert på enbestandsmodellering, og kvoterådene for den enkelte bestand tar i liten grad hensyn til hvordan forvaltningen av bestanden påvirker andre bestander. Dette er som nevnt spesielt viktig for predatorbestander som nordøst arktisk torsk, og litt av bakgrunnen for den diskusjonen som har vært mellom næringen og Havforskningsinstituttet om hvordan bestanden av nordøst arktisk torsk bør forvaltes. Basert på omfattende norske og russiske magedataprøver publiserer ICES hvert år to oversikter (en norsk og en russisk) som viser torskens konsum av ulike byttedyr siste år. Hovedtallene for den norske beregningen for 2010 er gjengitt i tabellen nedenfor (de russiske tallene gir omtrent det samme bildet): Reker Lodde Sild Polartorsk Torsk (kannibalisme) Hyse Rødfisk Blåkveite Andre arter Totalt tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Næringens bekymring er at en svært sterk torskebestand i Barentshavet innebærer et for hardt beitepress på andre viktige arter som reker, lodde, rødfisk og hyse. I tillegg frykter vi at økt kannibalisme også reduserer høstingspotensialet fra torskebestanden selv. Hva hjelper 3

4 det for eksempel å innføre strenge reguleringer av fiskeflåtens fiske av rødfisk, når torskebestanden har økt sitt konsum av rødfisk med det tidobbelte av det norske fiskere tar ut av rødfisk? Har det i dette bildet noen hensikt å videreføre strenge yngelkriterier i rekefisket, som snart har utradert hele rekenæringen? Dette er spørsmål som Havforskningsinstituttet så langt ikke har gitt tilfredsstillende svar på. Fiskebåt mener at det i dagens situasjon vil være en vinn vinn situasjon, både for næringen og økosystemet, å beskatte torskebestanden hardere. Havforskerne deler foreløpig ikke næringens bekymring. Begge parter er imidlertid enige om at dette er en svært viktig diskusjon, og at det er tvilsomt om vi noen gang kommer dit at vi kan si at den ene parten har feil og den andre rett. Det som imidlertid er sikkert er at vi trenger mer kunnskap om bestandene, og ikke minst samspillet mellom de enkelte bestandene i havet, dersom vi skal lykkes med å optimalisere verdiene vi henter opp fra havet. Fiskebåt er bekymret over at bestandsovervåkningen av mange viktige bestander har vært på et faretruende lavt nivå de siste årene, og dette har også ført til at ICES ikke har vært i stand til å gi normale kvoteråd for enkelte bestander. Havforskningsinstituttet har også på grunn av en anstrengt økonomisk situasjon sett seg nødt til å kutte ut viktige forskningstokt, og dette kan skade ressursforskningen i mange år fremover. Fiskebåt frykter at dette vil øke usikkerheten og tilliten til kvoterådgivningen, og føre til at mange fiskeressurser i norske farvann blir feilbeskattet. Fiskebåt har også vært kritisk til Havforskningsinstituttets prioriteringer, og gitt uttrykk for at det er nødvendig med omprioriteringer innenfor dagens budsjett, med større fokus på bestandsovervåking og kvoterådgivning. Fiskebåt har samtidig lenge vært en pådriver overfor Regjeringen for å øke bevilgningene til Havforskningsinstituttet. Det er fiskerinæringen som må betale prisen når forskerne ikke leverer varene, og Fiskebåt mener at økt satsing på ressursforskning er en god investering for fremtiden, både for fiskerinæringen og Norge. Flere statsråder har også understreket at norsk ressursforskning skal styrkes, ikke minst i tilknytning til Regjeringens nordområdesatsing. Så langt har vi sett for lite til denne satsingen. Rett nok er budsjettene økt, men samtidig har Havforskningsinstituttet fått stadig flere oppgaver, ikke minst når det gjelder petroleumsaktiviteten, havmiljøet og akvakultur. Fiskebåt mener at det fortsatt er et betydelig misforhold mellom Regjeringens ambisjoner om en styrket havforskning, og de ressurser Havforskningsinstituttet har til rådighet til å løse stadig flere oppgaver. Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen har nylig satt ned en strategigruppe (Hav21) som skal utrede hvordan Norge bør innrette den samlede marine forskningsinnsatsen for å fremme både bærekraft og fremtidig verdiskaping med utgangspunkt i ressursene i havet. Dette er et positivt tiltak, men Fiskebåt skulle gjerne sett at fiskersiden var bedre representert i strategigruppen. Fiskebåt har utfordret Havforskningsinstituttet til å si noe om kvoteutviklingen i et femårsperspektiv. Vi mener at dette vil være svært viktig kunnskap både for næringen og fiskeriforvaltningen, og kanskje også bidra til å gi Havforskningsinstituttet inspirasjon til å utvikle bestandsberegningene enda mer i årene som kommer. I et slikt femårsperspektiv må det også tas større hensyn til hvordan de enkelte bestandene påvirker hverandre, og det vil sette krav til enda mer kunnskap om det som skjer i havet. Det er også nødvendig å ta hensyn til andre miljøfaktorer som temperatur, havstrømmer m.m. Det er vårt håp at Havforskningsinstituttet etter hvert blir i stand til å utvikle stadig mer pålitelige 5-årsscenariorer for kvoteutviklingen for de viktigste bestandene, og at disse årlig oppdateres. Det er ikke vår hensikt å bruke disse scenarioene til å arrestere havforskerne når de tar feil, men til å øke kunnskapen om bestandene, og gi næringen og forvaltningen større forutsigbarhet til å gjøre de riktige beslutningene. 4

5 Det er som kjent langt lettere å presentere kvoteutviklingen som har vært, fremfor å spå inn i fremtiden. Den historiske utviklingen er samtidig den beste informasjonskilden vi har til å spå om den fremtidige utviklingen. På denne bakgrunn har vi hentet to figurer fra Fiskeridirektoratets hefte om nøkkeltall fra norsk fiskerinæring, som viser kvoteutviklingen (norsk kvote) for sentrale pelagiske arter og bunnfiskarter i perioden 1990 til Ålesund 13. januar 2012/JIM 5

dårlig avtale med Russland. I tillegg er Norge kommet skjevt ut i arbeidet med å sikre Norge en rettmessig andel av bestanden av snabeluer.

dårlig avtale med Russland. I tillegg er Norge kommet skjevt ut i arbeidet med å sikre Norge en rettmessig andel av bestanden av snabeluer. Ressursforvaltningen Norge har tradisjonelt hatt en ledende rolle når det gjelder ressursforvaltningen, og nyter stor respekt i Det internasjonale råd for havforskning (ICES). Et kjennetegn ved norsk ressursforvaltning

Detaljer

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det

Detaljer

JIM/ Ålesund 13. september 2013. Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene mellom Norge og Russland for 2014:

JIM/ Ålesund 13. september 2013. Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene mellom Norge og Russland for 2014: JIM/ Ålesund 13. september 2013 Fiskeri- og kystdepartementet Norges Fiskarlag KVOTEFORHANDLINGENE MED RUSSLAND FOR KVOTEÅRET 2014 Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene

Detaljer

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket

Detaljer

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02. Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.2010 Prinsipper som tas opp i dette foredraget: Bærekraftighet/Føre-var

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt Forskning, Forvaltning og Fordeling Audun Maråk, direktør Fiskebåt 1 Fiskebåts visjon En miljøvennlig og lønnsom fiskeflåte som leverer sunn mat fra godt forvaltede bestander i verdens reneste havområder

Detaljer

Status for de pelagiske bestandene

Status for de pelagiske bestandene Status for de pelagiske bestandene Samarbeid mellom fiskere og forskere Aril Slotte Forskningssjef Pelagisk Fisk Havforskningsinstituttet Norges Sildelagslag 14.mai 2014 1. Status for følgende bestander

Detaljer

FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst

FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst Kyststatsavtaler pelagiske fiskerier Verdier fra havet Norges framtid Forutsetninger for gode kyststatsavtaler Vitenskapsbasert

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930 Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 Dato FOR-2014-12-22-1930 Departement Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013

3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013 P 3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013 I 2013 fisket norske fartøy totalt 30 446 tonn tobis, jf tabell 1. Svenske fartøy, som i henhold til bilateral avtale disponerte en kvote på

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 SAK 18/2014 REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014 til 2015. 2 FISKET ETTER SEI

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. oktober 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

1.1 Norsk-arktisk torsk

1.1 Norsk-arktisk torsk 1.1 Norsk-arktisk torsk Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. I 22 er gytebestanden 27. tonn, mens totalbestanden er ca. 1.2 millioner tonn. Fisket Foreløpige oppgaver viser totale landinger av

Detaljer

TOTAL KVOTE OVERFØRING NASJONALE KVOTER SUM (TAC) AVSETNING KVOTE ANDEL FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND TIL NORGE NORGE RUSSLAND

TOTAL KVOTE OVERFØRING NASJONALE KVOTER SUM (TAC) AVSETNING KVOTE ANDEL FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND TIL NORGE NORGE RUSSLAND Vedlegg 13 TABELL I OVERSIKT OVER FORDELING AV TOTALKVOTER AV TORSK, HYSE, LODDE OG BLÅKVEITE, MELLOM, RUSSLAND OG TREDJELAND. AVTALE INNGÅTT I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE FISKERIKOMMISJON, INKLUDERT EVENTUELLE

Detaljer

BN/JIM Ålesund 30. april 2013

BN/JIM Ålesund 30. april 2013 BN/JIM Ålesund 30. april 2013 Næringskomiteen SJØMATMELDINGEN VERDENS FREMSTE SJØMATNASJON Fiskebåt viser til Regjeringens melding til Stortinget om norsk fiskerinæring (Meld.St. 22 (2012-2013) Verdens

Detaljer

Lodda i Barentshavet Grunnlaget for forvalting før, no og i framtida Vi ser fram mot 2015

Lodda i Barentshavet Grunnlaget for forvalting før, no og i framtida Vi ser fram mot 2015 Lodda i Barentshavet Grunnlaget for forvalting før, no og i framtida Vi ser fram mot 2015 Pelagisk Forening 2 mai 2013 Sigurd Tjelmeland sigurd@imr.no Forvalting av lodde: Opprørt farvatn Den noverande

Detaljer

Er dagens ressursbruk til bestandsforskning tilstrekkelig i forhold til forvaltningsmålene myndighetene har for fiskebestandene?

Er dagens ressursbruk til bestandsforskning tilstrekkelig i forhold til forvaltningsmålene myndighetene har for fiskebestandene? Ålesunds Rederiforening 9 desember 2011. Er dagens ressursbruk til bestandsforskning tilstrekkelig i forhold til forvaltningsmålene myndighetene har for fiskebestandene? Ole Arve Misund FKDs strategi førende

Detaljer

Bærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver

Bærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver Bærekraftig bruk av kysten vår Fride Solbakken, politisk rådgiver Innledning Vannforskriften er viktig: Tverrsektorielt samarbeid mellom miljøpåvirkere Vi trekker i samme retning for å oppnå god miljøtilstand

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-180-2007 (J-93-2007 UTGÅR) Bergen, 23.08.07 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 SAK 4/2014 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 4.1 SAMMENDRAG Dersom det blir åpnet for et loddefiske sommeren 2014 foreslår Fiskeridirektøren i det vesentlige

Detaljer

FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole

FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Foreløpige tall, sist oppdatert 25.01.05. INNHOLD Figurer: Figur 1: Totale landinger i Norge (norsk og utenlandsk) i 1000

Detaljer

Bestands- og økosystemforskningen, med hovedfokus på nvg-sild, makrell og laks i Norskehavet. Leif Nøttestad Seniorforsker

Bestands- og økosystemforskningen, med hovedfokus på nvg-sild, makrell og laks i Norskehavet. Leif Nøttestad Seniorforsker Bestands- og økosystemforskningen, med hovedfokus på nvg-sild, makrell og laks i Norskehavet Leif Nøttestad Seniorforsker Norskehavet er et veldig produktivt marint økosystem Norskehavet Dypvannsbasseng

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016 SAK 2/2015 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016 2.1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren ber om innspill fra næringen om det skal åpnes for et sommerfiske i Grønlands

Detaljer

Organisering og rådgivning fra ICES til norsk forvaltning

Organisering og rådgivning fra ICES til norsk forvaltning Organisering og rådgivning fra ICES til norsk forvaltning Jahn Petter Johnsen Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Disposisjon Norges fiskerihøgskole Forvaltningens

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 SAK 17/2011 REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at adgangen til å ha bifangst av breiflabb ved fiske med trål eller snurrevad reduseres fra 20

Detaljer

Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle?

Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle? Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle? Ole Arve Misund, Havforskningsinstituttet (Foredrag på konferansen "Fisk for alle penga", Institutt for journalistikk, Fredrikstad, 13.11.2000) En

Detaljer

Norsk fiskeriforvaltning

Norsk fiskeriforvaltning Norsk fiskeriforvaltning Innhold Norge lange tradisjoner for høsting av havet 3 Norsk fiskeriforvaltning bærekraftig høsting av havets ressurser 6 Internasjonalt fiskerisamarbeid 9 Kamp mot ulovlig, urapportert

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 Sak 2/2008 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 1 AVTALESITUASJONEN 1.1 TREPARTSAVTALEN Grønland, Island og Norge inngikk en ny Trepartsavtale 8. juli 2003.

Detaljer

Imiddelalderen var landbruksområdene

Imiddelalderen var landbruksområdene Barentshavet et globalt spiskammer Knut Sunnanå Verdens økende befolkning har behov for mat. Fisk fra havet dekker store deler av dette behovet. Langs verdens kyster tas det hver dag fisk som enkelt blir

Detaljer

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning Siri Hals Butenschøn, styringsgruppen for Mareano Mareanos brukerkonferanse 1. november 2013 Bærekraftig bruk av havet Norge har et 7 ganger større havområde enn landområde Stor fiskerinasjon verdens nest

Detaljer

TV\ Tromsø 26. mai 2003. Fiskeridepartementet Miljødepartementet Norges Fiskarlag FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET.

TV\ Tromsø 26. mai 2003. Fiskeridepartementet Miljødepartementet Norges Fiskarlag FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET. TV\ Tromsø 26. mai 2003 Fiskeridepartementet Miljødepartementet Norges Fiskarlag FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET. Innledning Det vises til forslag til program for utredning av konsekvenser av fiskeri,

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

Dialogmøte kongekrabbe

Dialogmøte kongekrabbe Dialogmøte kongekrabbe Hermod Larsen, Vadsø, 10. mars 2015 Kort historikk Kongekrabbe satt ut i Murmanskfjorden på 1960-tallet. I 1992 ble det registrert større mengder kongekrabbe i norske områder. Fra

Detaljer

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen

Detaljer

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport Russisk fiske av torsk og hyse 2006 Statusrapport Mars 2007 INNHOLD 1 Innledning 2 Aktiviteten 2.1 Antall turer 3 Metode 3.1 Klassifisering 3.2 Registrert kvantum 3.3 Beregnet uttak 3.3.1 Beregning nr

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

Hovedtittel Eventuell undertittel

Hovedtittel Eventuell undertittel Sviktende rekruttering - Forfatter Resultat av overfiske eller oljeforurensing Hovedtittel Eventuell undertittel Reidar Toresen 1 1 Innhold Hvilke bestander er særlig interessante? Hva vet vi om beskatning?

Detaljer

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2009

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2009 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-73-2009 (J-55-2009 UTGÅR) Bergen, 06.04.09 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om regulering

Detaljer

ÅRSRAPPORT FISKEBÅTREDERNES FORBUND

ÅRSRAPPORT FISKEBÅTREDERNES FORBUND ÅRSRAPPORT FISKEBÅTREDERNES FORBUND 2011 2 FISKEBÅTS VISJON EN MILJØVENNLIG OG LØNNSOM FISKEFLÅTE SOM LEVERER SUNN MAT FRA GODT FORVALTEDE BESTANDER I VERDENS RENESTE HAVOMRÅDER STYRETS BERETNING...4 STYRET...8

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Knut Korsbrekke Torskefisker (Gadiformes) brosmefamilien lysingfamilien dyphavstorsker skolestfamilien skjellbrosmefamilien torskefamilien og flere familier

Detaljer

FØRE-VAR-BESKATNING AV FISKERESSURSANE I BARENTSHAVET

FØRE-VAR-BESKATNING AV FISKERESSURSANE I BARENTSHAVET FØRE-VAR-BESKATNING AV FISKERESSURSANE I BARENTSHAVET Innlegg under "Fiskeridagen" Bodø, 28. februar 2002 Odd Nakken, Senter for marine ressurser, Havforskningsinstituttet "Betre føre var enn etter snar"

Detaljer

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som

Detaljer

Referat fra. Reguleringsmøtet. 22. og 23. november

Referat fra. Reguleringsmøtet. 22. og 23. november Referat fra Reguleringsmøtet 22. og 23. november 2007 Fiskeridirektoratet REGULERINGSMØTET 22. OG 23. NOVEMBER 2007 SAKSLISTE Sak 10/2007 Orientering om kvoteforhandlinger med andre land. Sak 11/2007 Regulering

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD Lang erfaring i nord Flere tiår med forskning i nord Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid Kartet under

Detaljer

TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN

TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN Torsk på vei mot utryddelse Torskebestanden i Atlanterhavet har vært under et enormt press i årtier. Det best kjente tilfellet av en kollaps av en torskebestand er

Detaljer

Årsmøtet i Fiskebåt Nord tar innledningen fra statssekretær Amund Drønen Ringdal, til orientering.

Årsmøtet i Fiskebåt Nord tar innledningen fra statssekretær Amund Drønen Ringdal, til orientering. ÅRSMØTESAK 5 EN KONKURRANSEKRAFTIG SJØMATINDUSTRI Årsmøtet i Fiskebåt Nord tar innledningen fra statssekretær Amund Drønen Ringdal, til orientering. Fiskebåt Nord (FBN) mener stortingsmeldingen er viktig

Detaljer

Fangstbegrensning / fangstkontroll

Fangstbegrensning / fangstkontroll Fangstbegrensning / fangstkontroll Dagfinn Lilleng Utviklingsseksjonen Tromsø 4.9.2015 Fiskeridirektøren Stab for personal og organisasjonsutvikling Kommunikasjonsstab IT-avdelingen -teknisk seksjon -systemseksjonen

Detaljer

Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes

Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes Disposisjon Sesongsvingninger Endring av kvoteåret Andre tiltak Omsetningssystemer Sesongsvingninger Torsk N62 Leveranser fra norske fartøy 25000 20000

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak HØRINGSDOKUMENT: FORSLAG TIL PROGRAM FOR UTREDNING AV KONSEKVENSER AV FISKERI.

Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak HØRINGSDOKUMENT: FORSLAG TIL PROGRAM FOR UTREDNING AV KONSEKVENSER AV FISKERI. Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak HØRINGSDOKUMENT: FORSLAG TIL PROGRAM FOR UTREDNING AV KONSEKVENSER AV FISKERI. DEL 2 01.10.2010 FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM, DEL I: FELLES MAL FOR

Detaljer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Lus Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Rømming - Forurensing - Fòr - Areal - Sykdommer Tiltross for faglige råd gis det tillatelse til større produksjon og flere konsesjoner Direktoratet for

Detaljer

),6.(5,)256.1,1*Ã,Ã879,./,1*6/$1'Ã Ã 3URJUDPOHGHUÃ7RUHÃ6WU PPHÃ

),6.(5,)256.1,1*Ã,Ã879,./,1*6/$1'Ã Ã 3URJUDPOHGHUÃ7RUHÃ6WU PPHÃ 11 ),6.(5,)256.1,1*Ã,Ã879,./,1*6/$1'Ã Ã 3URJUDPOHGHUÃ7RUHÃ6WU PPHÃ Ã 3URJUDPPHWÃVNDOÃELGUDÃWLOÃHQÃE UHNUDIWLJÃXWQ\WWHOVHÃDYÃPDULQHÃOHYHQGHÃ UHVVXUVHUÃLÃODQGÃYLÃVDPDUEHLGHUÃPHGÃ'HWÃVDPOHQGHÃPnOHWÃIRUÃGHÃVHNVÃ

Detaljer

Norge i førersetet på miljøsertifisering

Norge i førersetet på miljøsertifisering Norge i førersetet på miljøsertifisering Nina Jensen WWF- Norge FHL generalforsamling Trondheim 25. mars 2010 WWFs grunnleggende prinsipper Verdensomspennende og politisk uavhengig Bruke best tilgjengelig

Detaljer

Det anbefales at ordningen med rådgivning fra Havforskningsinstituttet og fastsettelse av TAC videreføres.

Det anbefales at ordningen med rådgivning fra Havforskningsinstituttet og fastsettelse av TAC videreføres. Evaluering av forvaltningsmodellen for tobis. Bergen 8. november 2013. 1. Sammendrag I reguleringsmøtet 8. til 9. november 2012, ble det bestemt, etter ønske fra Fiskeri- og kystdepartementet, at Fiskeridirektoratet

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Utfordringer og muligheter for norsk fiskerinæring Geir Ove Ystmark Direktør Næringsutvikling FHL Bodø 01.12.2009 Mange gode drivkrefter Verdens matvarebehov Etterspørselstrender Helse og ernæring Energieffektiv

Detaljer

Den 3. februar 2015 var kvantumet i EU-sonen beregnet oppfisket og fisket ble stoppet.

Den 3. februar 2015 var kvantumet i EU-sonen beregnet oppfisket og fisket ble stoppet. SAK 28/2015 REGULERING AV FISKET ETTER BRISLING I 2016 1 SAMMENDRAG Havbrisling. Under forutsetning av at Norge i avtale med EU får om lag samme kvantum havbrisling som i 2015, foreslår Fiskeridirektøren

Detaljer

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 Etter mange år uten fempartsavtale om forvaltningen om norsk vårgytende sild ble det oppnådd enighet mellom

Detaljer

Havet som spiskammer bærekraftige valg

Havet som spiskammer bærekraftige valg Erling Svensen / WWF-Canon Høstseminar 2012, NFE & NSE Havet som spiskammer bærekraftige valg Fredrik Myhre rådgiver, fiskeri & havmiljø WWF-Norway 30.11.2012 Robuste løsninger tilspisset KORT OM WWF +100

Detaljer

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen 1 Innledning I dette studie er mål å knytte sammen relevant kunnskap

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014.

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014. SAK 17/2014 REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark i 2015

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

PROTOKOLL FOR DEN 45. SESJON I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE FISKERIKOMMISJON

PROTOKOLL FOR DEN 45. SESJON I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE FISKERIKOMMISJON PROTOKOLL FOR DEN 45. SESJON I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE FISKERIKOMMISJON Åpning av sesjonen Den 45. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon ble avholdt i Astrakhan 6.-9. oktober 2015.

Detaljer

1. Fiskeriforvaltningen

1. Fiskeriforvaltningen 13.03.02 Hvordan sikre havmiljøet i Nordsjøen? Faglige utfordringer. Forskningsdirektør Ole Arve Misund Senter for marint miljø, Havforskningsinstituttet Havmiljøet i Nordsjøen blir for tiden utsatt for

Detaljer

Norges Sildesalgslag hadde 14. og 15. mai sitt årsmøte i Alta. I ovennevnte sak ble følgende vedtak gjort :

Norges Sildesalgslag hadde 14. og 15. mai sitt årsmøte i Alta. I ovennevnte sak ble følgende vedtak gjort : PELAGISK FISK TIL FÔR OG FOLK ER DET ETT FETT? Årsmøtet tar innledningene ved Øyvind Lie og Ingvild Eide Graf til orientering. Årsmøtet vil understreke viktigheten av det arbeidet som gjøres ved Nasjonalt

Detaljer

Tabell 1 gir en oversikt over all fangst av makrell i 2014 tatt av norske fartøy fordelt på fartøygruppene.

Tabell 1 gir en oversikt over all fangst av makrell i 2014 tatt av norske fartøy fordelt på fartøygruppene. 9.6 MAKRELL 9.6. FISKET I 04 I 04 hadde Norge en disponibel på 78 868 tonn makrell. Tabell gir en oversikt over all fangst av makrell i 04 tatt av norske fartøy fordelt på fartøygruppene. Tabell : Fordeling

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende

Detaljer

SAK 6 FISKERINÆRINGENS BETYDNING OG FRAMTIDIGE RAMMEVILKÅR. 1. Innledning

SAK 6 FISKERINÆRINGENS BETYDNING OG FRAMTIDIGE RAMMEVILKÅR. 1. Innledning SAK 6 FISKERINÆRINGENS BETYDNING OG FRAMTIDIGE RAMMEVILKÅR 1. Innledning Den norske fiskeflåten består av rundt 5.000 fartøy, og mer enn 10.000 personer har sin hovedinntekt fra fiske i Norge, av disse

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Hvordan foregår dette og hva er status?

Hvordan foregår dette og hva er status? ULOVLIG FISKE I BARENTSHAVET Hvordan foregår dette og hva er status? WWF 15.11.06 Einar Ellingsen Seksjonssjef Kontrollseksjonen Fiskeridirektoratet Stort område. Greenland Iceland Fishery Zone around

Detaljer

Til styremedlemmene. Haugesund, den 31.08.2005. : Rainbow Hotel Maritim, Kongsgt. 32, Stavanger.

Til styremedlemmene. Haugesund, den 31.08.2005. : Rainbow Hotel Maritim, Kongsgt. 32, Stavanger. Smedasundet 90 5527 Haugesund telefon 52 86 69 80 telefax 52 86 69 81 e-post sor_norges.tralerlag@chello.no web www.tralerlaget.no Til styremedlemmene. Haugesund, den 31.08.2005 STYREMØTEREFERAT 03 2005.

Detaljer

morgendagens krav? WWF- Norge Nina Jensen Midt-Norsk Fiskerikonferanse Kristiansund 8. juni 2008

morgendagens krav? WWF- Norge Nina Jensen Midt-Norsk Fiskerikonferanse Kristiansund 8. juni 2008 Miljømerking motebegrep eller morgendagens krav? WWF- Norge Nina Jensen Midt-Norsk Fiskerikonferanse Kristiansund 8. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) Verdens naturfond WWF er en global, politisk

Detaljer

EVALUERING AV STRUKTURTILTAKENE I FISKEFLÅTEN STRUKTUR - UTVALGETS INNSTILLING

EVALUERING AV STRUKTURTILTAKENE I FISKEFLÅTEN STRUKTUR - UTVALGETS INNSTILLING Norges Fiskarlag Pirsenteret 7462 TRONDHEIM Tollbugt. 8, Boks 103, 8001 Bodø Telefon: 75 54 40 70 Telefax: 75 54 40 71 E-post: firmapost@nff-fisk.no No 938 275 696 Bodø, den 02.10.06 Ark. 06/194-19/470/SJ

Detaljer

Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013?

Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013? Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2013 Rica Hell, Stjørdal 22. Januar - 2013 Sjømat-Norge - 2012 Ja!! - 2012 blir et spennende år! Oppsummeringsplansje

Detaljer

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 SAK 22/2015 A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 1 SAMMENDRAG Forutsatt at Norge etter kvoteforhandlingene med EU og Grønland får tildelt kvoter av bunnfisk ved Grønland, vil Fiskeridirektøren

Detaljer

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2013): Om lag 11 000 fiskere 2,3

Detaljer

Åpningstale ved Reidar Nilsen, leder i Norges Fiskarlag

Åpningstale ved Reidar Nilsen, leder i Norges Fiskarlag NORGES FISKARLAGS 43. LANDSMØTE Trondheim, 11. november 2009 Åpningstale ved Reidar Nilsen, leder i Norges Fiskarlag Ordfører, statsråder, sametingspresident, stortingsrepresentanter, landsmøtedelegater

Detaljer

Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS)

Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS) Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS) Gardak 9845 Tana 13.1.2014 Miljødirektoratet Klima- og Miljøverndepartementet v/ Statsråd Tine Sundtoft Miljødirektoratets ref. 2013/11119 Regulering av fiske

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2011

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2011 FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Ingvild Bergan Boks 8118 Dep Telefon: 46802612 Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 10/15739 Deres referanse:

Detaljer

Utredning av konsekvenser av fiskerier i området Lofoten - Barentshavet

Utredning av konsekvenser av fiskerier i området Lofoten - Barentshavet Fiskeridirektoratet Pb. 185 Sentrum 584 Bergen Utredning av konsekvenser av fiskerier i området Lofoten - Barentshavet Høringsuttalelse, Norges Naturvernforbund Norges Naturvernforbund har med stor interesse

Detaljer

Sjøfugl og fiskerier må vi velge?

Sjøfugl og fiskerier må vi velge? 66 Sjøfugl og fiskerier må vi velge? Signe Christensen-Dalsgaard og Rob Barrett Hvert år fanger de globale fiskeriene omtrent 120 millioner tonn fisk, og sjøfugl eter nærmere 100 millioner tonn mat, hvorav

Detaljer

: Radisson SAS Royal Garden Hotel, Trondheim.

: Radisson SAS Royal Garden Hotel, Trondheim. Flathauggt. 12 N - 5523 Haugesund telefon 00 47 52 86 69 80 telefax 00 47 52 73 32 01 mobil 00 47 91 55 55 62 e-post sor-norges.tralerlag@ventelo.net web www.tralerlaget.no Til styre- og varamedlemmer,

Detaljer

Ø kosystemene Nordsjø en/skagerrak. 3.2 Makrell

Ø kosystemene Nordsjø en/skagerrak. 3.2 Makrell 3.2 Makrell Den nordøstatlantiske makrellbestanden består av tre gytekomponenter; sørlig, vestlig og nordsjømakrell. Vestlig og sørlig makrell er for tiden på et høyt nivå, mens nordsjømakrellen fortsatt

Detaljer

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet: Komite for næring Sak 018/13 Politikk for marin verdiskaping i Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget slår fast at fiskeri- og havbruksnæringa utgjør det viktigste fundamentet for bosetting

Detaljer

Pelagisk sektor sett frå fiskarsida. Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt

Pelagisk sektor sett frå fiskarsida. Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt Pelagisk sektor sett frå fiskarsida Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt Fiskebåts visjon Ei miljøvennleg og lønsam fiskeflåte som leverer sunn mat frå godt forvalta bestandar i verdas reinaste havområde

Detaljer

Forskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten

Forskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-72-2008 (J-71-2008 UTGÅR) Bergen, 10.4.2008 HH/EW På grunn av en feil i J-71-2008 mangler

Detaljer

VEDLEGG 1. RESSURSBIOLOGISK VURDERING AV FORSLAG OM BLOKKER

VEDLEGG 1. RESSURSBIOLOGISK VURDERING AV FORSLAG OM BLOKKER VEDLEGG 1. RESSURSBIOLOGISK VURDERING AV FORSLAG OM BLOKKER BARENTSHAVET Hovedkonfliktområder i den marine delen av økosystemet (kystsonen unntatt) i forhold til petroleumsvirksomhet er: - Effekt på fiskeegg,

Detaljer

Referat fra avslutningsmøte i prosjektet Bærekraftig rekefiske i Skagerrak

Referat fra avslutningsmøte i prosjektet Bærekraftig rekefiske i Skagerrak Referat fra avslutningsmøte i prosjektet Bærekraftig rekefiske i Skagerrak Sted: Tjärnö, Sverige Dato: 7.-8. november 2013 Deltagere: Carl Andre Halvor Knutsen Ole Eigaard Anna-Karin Ring Guldborg Søvik

Detaljer

PROTOKOLL FRA MØTE I DET NORSK-GRØNLANDSKE KONTAKTUTVALG KØBENHAVN 9. 10. DESEMBER 2002

PROTOKOLL FRA MØTE I DET NORSK-GRØNLANDSKE KONTAKTUTVALG KØBENHAVN 9. 10. DESEMBER 2002 PROTOKOLL FRA MØTE I DET NORSK-GRØNLANDSKE KONTAKTUTVALG KØBENHAVN 9. 10. DESEMBER 2002 På grunnlag av avtalen mellom Norge og Grønland/Danmark av 9. juni 1992 om gjensidige fiskeriforbindelser, ble delegasjonene

Detaljer

Høringsnotat av 15. juli 2013 om. Avgift til fiskeriforskning og overvåkning. (fiskeriforskningsavgiften)

Høringsnotat av 15. juli 2013 om. Avgift til fiskeriforskning og overvåkning. (fiskeriforskningsavgiften) Høringsnotat av 15. juli 2013 om Avgift til fiskeriforskning og overvåkning (fiskeriforskningsavgiften) Høringsfrist 1. september 2013 Innledning I Meld. St. 22 (2012-2013) Verdens fremste sjømatnasjon

Detaljer

RESSURSOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

RESSURSOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET RESSURSOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Havforskningsinstituttet driver en omfattende overvåkning av våre marine ressurser. Denne kunnskapen er nødvendig for å kunne gi råd om en god forvaltning av

Detaljer