ICES- FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2004

Transkript

1 Innhold ICES- FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2004 Inkl. Havforskningsinstituttets kommentarer Versjon 27/ Innledning Lodde i Barentshavet Makrell Vestlig taggmakrell Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den østlige engelske kanal Hyse i Nordsjøen og Skagerrak Hvitting i Nordsjøen og Den østlige engelske kanalen Sei i Nordsjøen og vest av Skottland Rødspette i Nordsjøen Tobis i Nordsjøen Øyepål i Nordsjøen og Skagerrak/Kattegat Fisket etter bunnfisk i Nordsjøen Breiflabb i Kattegat/Skagerrak, Nordsjøen og vest av Skottland Dypvannsreke (Pandalus borealis) i Norskerenna og Skagerrak Innledning Det internasjonale havforskningsråds (ICES) rådgivende komité for fiskeri (ACFM) kunngjorde den sine anbefalinger om forvaltning og fiskekvoter av ovenfor nevnte bestander for ACFM kommer sammen to ganger i året (mai og oktober) for å kvalitetsikre arbeidet til ICES sine mange arbeidsgrupper for så å gi praktiske, vitenskapelige, forståelige og omforente råd om forvaltning og fiskekvoter til myndighetene i 19 medlemsland. ICES gir i dag forvaltningsråd for ca. 135 bestander av fisk og skalldyr i det nordøstlige Atlanterhav. Forvaltningsrådene gis både som konkrete kvoteanbefalinger, kvoteopsjoner, og mer kvalitative kommentarer og anbefalinger, avhengig av bestandssituasjonen og kunnskapen om de enkelte bestandene. Havforskningsinstituttet har i dette notatet oversatt til norsk anbefalingene og rådene fra høstmøtet til den rådgivende komiteen (ACFM) i ICES som foruten lodde og makrell behandlet viktige bunnfisk- og rekeressurser i Nordsjøen. Havforskningsinstituttet har i notatet supplert ICES-rådene med egne offisielle kommentarer og vurderinger. For norsk vårgytende sild, nordsjøsild, kolmule, norsk-arktisk torsk og de andre store bunnfiskbestandene i Norskehavet og Barentshavet vises det til tilsvarende notat utarbeidet etter vårmøtet til ACFM som behandlet disse bestandene, og som kan leses på Havforskningsinstituttets sin Internettside under menyvalget RÅDGIVNING. Se ellers ICES sin webside for alle bestander som ICES gir råd om. Lodde i Barentshavet 1

2 ICES-anbefaling og kommentarer Den modnende delen av loddebestanden i Barentshavet ble mengdemålt i oktober 2003 til å være t og bestanden anses å være utenfor sikre biologiske grenser. Selv om det ikke fiskes er det beregnet at den modnende bestanden vil reduseres til ca t ved gytetidspunktet (april 2004). Nedgangen skyldes at både torsk og sjøpattedyr vil beite på loddebestanden fra oktober i år og fram til gyting. I henhold til føre-var prinsippet er strategien at biomassen som gyter skal ha 95% sannsynlighet til å være over en nedre grenseverdi (B lim ). B lim er satt til t som er noe mer enn den laveste gytebestanden (1989) som har produsert en svært god årsklasse. ICES konstaterer at selv uten et fiske er det svært stor sannsynlighet for at gytebestanden ved gytetidspunktet (april 2004) vil falle under B lim. ICES anbefaler derfor at det ikke fiskes lodde i Barentshavet i Gytebestanden i 2004 vil bestå av årsklassene 1999, 2000 og årsklassen er den til nå sterkeste siden den svært sterke 1989 årsklassen, men er nå som fireåringer kraftig redusert og vil i liten grad bidra til gytebestanden vinteren årsklassen er langt svakere og var på 1-årsstadiet bare halvparten så tallrik som en gjennomsnittlig årsklasse, mens 2001-årsklassen var enda svakere; bare en tredjedel av en gjennomsnittlig årsklasse. I tillegg til å være små i utgangspunktet er begge disse årsklassene kraftig redusert pga øket naturlig dødelighet siste år. Det akustiske estimatet av 2002-årsklassen som ettåringer indikerer at denne er av samme styrke som 2001-årsklassen. Resultatene fra loddelarvetoktet og 0-gruppetoktet i 2003 viser at 2003 årsklassen på yngelstadiet er mer tallrik enn langtidsmiddelet. Det er beregnet at i perioden har torskens årlige konsum av lodde variert mellom 0,2 og 3,0 mill t. Ungsild spiser loddelarver, og det antas at den relativt store ungsildbestanden i Barentshavet i periodene og var årsaken til de dårlige loddeårsklassene i de samme periodene. Mengden av ungsild i Barentshavet er nå økende, og det ble funne store mengder ungsild, særlig fra 2002-årsklassen, i Barentshavet høsten Det ventes derfor også en stor bestand av ungsild i Barentshavet i HIs anbefaling og kommentarer HI støtter ICES sin anbefaling om at det ikke bør fiskes lodde i Barentshavet i Dette er også i tråd med forvaltningsplanen vedtatt av Den norsk-russiske fiskerikommisjonen under sin 31. sesjon, høsten Kritisk fiskedødelighetsnivå (F lim ) Føre var-fiskedødelighetsnivå (F pa ) Ventet gytebestand 2004 ved 0 fangst i 2004 TAC (2003) = tonn, herav tonn til Norge Makrell 200,000 tonn ikke bestemt (ikke relevant) ikke bestemt (ikke relevant) ikke bestemt (ikke relevant) ca 100,000 tonn ICES-anbefaling og kommentarer 2

3 Makrell forvaltes som en bestand, nordøstatlantisk makrell, som består av tre gytekomponenter, vestlig, sørlig og Nordsjøkomponenten. Siden fangstene i de forskjellige områdene ikke kan identifiseres og derved klassifiseres til en av de tre komponentene, forvaltes makrellen av praktiske årsaker som en bestand (nordøstatlantisk makrell). Bestanden er godt over Bpa, men beskattes med en fiskedødelighet som er over Fpa. De sørlige og vestlige komponentene blir målt ved eggtokt hvert tredje år, sist i 1998 og I følge disse målingene var gytebestanden 2,95 mill t i 1998 og 2,53 mill t i Bestandsberegningen, som baseres både på fangsttallene og egg-målingene, indikerer at gytebestanden av nordøstatlantisk makrell fortsatt er i god forfatning. Den ble beregnet til å ha vært 3,1 mill t i 2002, som er det samme som ICES kom til i Gytebestanden ventes å holde seg på dette nivå også i Det er avtalt en fangst på knapt tonn i I 2002 ble avtalt kvote overfisket med vel 5%. ICES venter at fiskedødeligheten i 2003 er den samme som de siste årene (0,2) dvs. en ventet fangst i 2003 på tonn. Føre-var fiskedødelighet (F pa ) for makrell er beregnet til 0,17. EU og Norge er enige om å forvalte bestanden med en beskatning tilsvarende en fiskedødelighet på 0,15-0,20 dersom ICES ikke anbefaler noe annet. ICES anbefaler at fiskedødeligheten i 2003 ikke overstiger F pa (0,17). Dette tilsvarer en fangst i 2004 på mindre enn tonn. ICES anbefaler videre at omforente kvoter må dekke alle områder hvor nordøstatlantisk makrell fiskes. Dersom samme andel av fangsten taes i det sørlige området som tidligere vil en totalfangst på t i 2003 fordele seg med t i de sørlige områdene og t i resten av utbredelsesområdet (inkludert internasjonal sone og Færøysonen). Nordsjøbestanden ble målt ved eggtokt i 1999 og 2002 til henholdsvis t og t. Det er relativt liten innsats i undersøkelsene i Nordsjøen så nøyaktigheten i målingene er ikke så god. Det ser ut for at 1999 årsklassen har gitt bedre overlevning fram mot gyting enn tidligere årsklasser og utgjorde ca 50% av gytende Nordsjømakrell i Imidlertid er gytebestanden i Nordsjøen fortsatt på et svært lavt nivå. Vi vet ikke mer om utviklingen av Nordsjømakrellen før neste eggtokt i HIs anbefaling og kommentarer HI støtter ICES sin anbefaling. Både ICES og HI har fremholdt i flere år at makrellen bør kunne forvaltes med kvoter med lengre gyldighet enn ett år, bl.a. fordi bestandsberegningen blir lite nøyaktig i de årene det ikke er egg-tokt. ICES anbefaler at slike kvoter overveies fra neste år av, når resultatene av neste års egg-tokt foreligger. 3

4 ikke bestemt 2,3 mill. tonn Kritisk fiskedødelighetsnivå (F lim ) 0,26 Føre var-fiskedødelighetsnivå (F pa ) 0,17 Avtalt fiskedødelighetsnivå: 0,15-0,20 Ventet fiskedødelighet i ,20 Ventet gytebestand i ,09 mill tonn TAC for 2003 er t, herav t til Norge Vestlig taggmakrell ICES-anbefaling og kommentarer Bestandsberegning med tilfredsstillende kvalitet var ikke mulig i år. Bestandssituasjonen er derfor udefinert, men det synes klart at gytebestanden har avtatt siden Fisket etter yngre årsklasser har økt. Eggproduksjonen av vestlig taggmakrell måles hvert tredje år, sist i 1998 og I 2001 ble eggproduksjonen beregnet til å være 32% lavere enn i Eggproduksjonen brukes i modellen som beregner den historiske utviklingen av gytebestanden. Nye undersøkelser har vist at eggproduksjonen er et svært usikkert mål for gytebestanden i og med at det ser ut for at taggmakrell av samme størrelse og alder kan gyte varierende antall egg i forskjellige år. Denne variasjonen er det umulig å bestemme med dagens teknikk. Derfor kan samme eggmengde være gytt av ulike gytebestandsstørrelser og dette bidrar til økt usikkerhet i bestandsberegningen. Det er likevel klart at bestanden har minket siden den svært rike 1982 årsklassen hadde sin største biomasse i Denne årsklassen har dominert fangstene i norske farvann nesten helt til nå. Siden 1982 årsklassen har ingen ny virkelig sterk årsklasse vist seg. Der er enkelte indikasjoner på at 2001 årsklassen kan være sterk, men dette er høyst usikkert. En bekymringsfull utvikling er at fangsten av umoden taggmakrell har øket sterkt de siste årene. ICES anbefaler at fangstene i 2004 ikke må overstige t. Dette rådet gjelder for hele utbredelsesområdet. Det anbefales også at det utvikles en forvaltningsstrategi som tar hensyn til fiske både på ungfisk og voksen fisk. HIs anbefalinger og kommentarer HI støtter ICES sin anbefaling. TAC(2003) = Ingen internasjonal totalkvote. EU setter kvoter i egen økonomisk sone, men de gjelder for områder som ikke samsvarer med utbredelsen av de enkelte bestandene. For det vestlige området er den t i Norsk fiske i norsk økonomisk sone er ikke kvotebelagt. 4

5 Bunnfisk i Nordsjøen For dette året har ICES forandret noe på hvordan de presenterer rådene. Tidligere har man gitt et råd for hver bestand med en henvisning til at man må ta hensyn til andre bestander i blandingsfiskerier. I år gis det ingen råd for enkeltbestander, bare beskatningsbegrensninger. Rådet er rettet mot de forskjellige fiskerier: Det bør fiskes innenfor de begrensninger som gjelder hver bestand som blir fanget i det enkelte fiskeri. Den bestanden som har de største begrensningene vil være styrende (i dagens situasjon vil dette være torsk). Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den østlige engelske kanal Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. Gytebestanden har vært lavere enn B pa ( tonn) siden 1984 og i nærheten av B lim ( tonn) siden Toktdata indikerer at gytebestanden er godt under B lim. Fiskedødeligheten har vært på nivå med F lim siden tidlig i 1980-årene. Fiskedødeligheten i 2002 er estimert til å være lavere enn fjoråret. Den absolutte verdi av fiskedødelighet og gytebestand er imidlertid usikker. Dette skyldes en sannsynlig økning i andelen av urapporterte landinger. Det har ikke vært noen gode årsklasser etter 1996-årsklassen.1997-, og 2002-årsklassene er de svakeste som er registrert. Biologisk beskatningsbegrensning: På bakgrunn av meget lav bestand, dårlig rekruttering og fortsatt betydelige fangster, anbefaler ICES at en innfører gjenoppbyggingsplan som sikrer sikker og rask oppbygging av gytebestanden til nivåer over B pa. En slik plan må inneholde muligheten for null fangst til gytebestanden er blitt beregnet større enn B lim eller til andre sterke bevis for gjenoppbygging er observert. I forbindelse med en slik plan anbefaler ICES null fangst i Rådet for beskatningen av torsk i Nordsjøen må sees i sammenheng med fisket på andre bunnfiskbestander. ICES gir i år et samlet råd for bunnfiskbestandene (se Fisket etter bunnfisk i Nordsjøen ). Usikkerhet i de senere års fangster gjør at det absolutte nivå for gytebestand og fiskedødelighet ikke kan bestemmes nøyaktig, men konklusjonen om at bestanden er i meget dårlig forfatning, ligger fast. Gytebestanden er redusert til et nivå hvor produktiviteten er redusert, og hvor det er vanskelig å forutsi hvordan bestanden vil utvikle seg. ICES bemerker at en gjenoppbyggingsplan bør inneholde en sterk oppfordring til å unngå fangster av torsk. Hvis det kan dokumenteres at fiskerier rettet mot andre arter kan tilpasses slik at torskebifangsten reduseres ned mot null, kan slike tilpasninger vurderes i forvaltningen av disse fiskeriene. Programmer som sikter mot slike tilpasninger må inkludere høy observatørdekning eller andre metoder for å sikre at fangst av torsk blir korrekt rapportert. På grunn av usikkerheten i de siste års fangster blir det ikke presentert noen prognose for de nærmeste år. Det ble laget en del scenarioer, og disse gir fra 6 % reduksjon til 72 % økning av gytebestanden i løpet av Begge ytterpunkter er urealistiske. 5

6 En rekke forskjellige analysemodeller ga den samme lave gytebestand, noe som styrker troverdigheten av gjeldende beregninger. HI er enig i at man må tilstrebe å holde fangsten av torsk i Nordsjøen lik null. 70,000 tonn 150,000 tonn Kritisk fiskedødelighetsnivå (F lim ) 0,86 Føre var-fiskedødelighetsnivå (F pa ) 0,65 TAC for 2003 er 27,300 tonn, herav 4,641 tonn til Norge Hyse i Nordsjøen og Skagerrak Bestanden anses for å være innenfor sikre biologiske grenser basert på estimater av gytebestanden og fiskedødeligheten. Estimatet av fiskedødelighet er usikkert, og den har minket fra 2000 og var lavere enn F pa i Den estimerte størrelsen på gytebestanden for 2003 er høyere enn B pa årsklassen er sterk, og det er denne årsklassen som bidrar til den observerte økningen i gytebestanden, men det er den eneste årsklassen som har vært sterkere enn en gjennomsnittsårklasse i løpet av de siste årene. Totalbestanden og fangstene domineres av 1999-årsklassen. Estimatene av 2001-, og 2003-årsklassen er svake, mye svakere enn en gjennomsnittsårsklasse. Biologisk beskatningsbegrensning: fiskedødeligheten bør være lavere enn F pa. Rådet for beskatningen av hyse i Nordsjøen må sees i sammenheng med fisket på andre bunnfiskbestander. ICES gir i år et samlet råd for bunnfiskbestandene (se Fisket etter bunnfisk i Nordsjøen ). En rekke nye reguleringer av fiskeriene i Nordsjøen ble innført i 2002 og 2003, og i tillegg er det stor usikkerhet omkring størrelsen på totalbestanden av hyse som avhenger sterkt av 1999-årsklassen. På grunn av dette er det umulig å forutsi hva fiskedødeligheten vil bli til neste år, og det ble derfor ikke foretatt noen vanlig prognose. For å prøve å illustrere mulige konsekvenser av forvaltningsregimet i 2003 ble flere ulike fiskedødelighetsscenarioer undersøkt. Ventet fiskedødelighet i 2002 og ventet gytebestand i 2003 er derfor angitt i form av sannsynlige områder (intervall) der det er forventet at disse verdiene vil ligge, istedenfor et enkelttall. ICES bemerker at årets rådgivning gir en sterk oppfordring til å unngå fangster av torsk. Hvis det kan dokumenteres at fiskerier rettet mot hyse kan tilpasses slik at torskebifangsten reduseres ned mot null, kan slike tilpasninger vurderes i forvaltningen av 6

7 disse fiskeriene. Programmer som sikter mot slike tilpasninger må inkludere høy observatørdekning eller andre metoder for å sikre at fangst av torsk blir korrekt rapportert. HI vil påpeke at årsklassene som kommer etter den meget sterke 1999-årsklassen er svake. Dersom det ikke kommer en middels til sterk årsklasse i 2004 vil hysebestanden raskt komme under B pa. Dette sammen med den store sannsynligheten for torskebifangster tilsier at man bør være meget restriktiv ved kvotefastsettelsen. 100,000 tonn 140,000 tonn Kritisk fiskedødelighetsnivå (F lim ) 1,00 Føre var-fiskedødelighetsnivå (F pa ) 0,70 Ventet fiskedødelighet i ,38 0,75 Ventet gytebestand i , ,000 tonn TAC for 2003 er 52,000 tonn, herav 9,600 tonn til Norge Hvitting i Nordsjøen og Den østlige engelske kanalen Bestandens tilstand er usikker siden det er lite samsvar mellom fangst, fangst per enhet innsats (cpue) og mengdeindekser fra tokt. En foreløpig bestandsvurdering indikerer at gytebestanden har minket i løpet av de siste 20 årene med et historisk lavt nivå i 1998, at fiskedødeligheten har minket og nå er under F pa, og at rekrutteringen har vært relativt lav siden 1990 med unntak av 1998-årsklassen. Toktresultater tyder på at bestanden har økt de siste årene. Biologisk beskatningsbegrensning: Fiskedødeligheten bør være lavere enn F pa, det vil si at fangsten ikke bør økes i 2004 sammenlignet med de siste årene. Rådet for beskatningen av hvitting i Nordsjøen må sees i sammenheng med fisket på andre bunnfiskbestander. ICES gir i år et samlet råd for bunnfiskbestandene (se Fisket etter bunnfisk i Nordsjøen ). Bestandsvurderingen for hvitting er meget usikker og det ble derfor ikke foretatt noen prognoser. Sannsynligheten for torskebifangster i fisket etter hvitting tilsier at man bør være meget restriktiv ved kvotefastsettelsen. 7

8 225,000 tonn 315,000 tonn Kritisk fiskedødelighetsnivå (F lim ) 0,90 Føre var-fiskedødelighetsnivå (F pa ) 0,65 TAC for 2003 er 16,000 tonn, herav 1,600 tonn til Norge Sei i Nordsjøen og vest av Skottland Bestanden ligger innenfor sikre biologiske grenser. Fiskedødeligheten har gått ned fra 1986 til 2002 og ble for 2002 beregnet til 0,26, som er under F pa =0,40. Gytebestanden har siden 1984 ligget under eller like ved B pa = t, men har økt på siste del av 1990-tallet og har vært over B pa siden Biologisk beskatningsgrense: Fiskedødeligheten i 2004 bør være under F pa, tilsvarende landinger mindre enn tonn i 2004 ( Nordsjøen, Skagerrak og vest av Skottland). Rådet for beskatningen av sei i Nordsjøen må sees i sammenheng med fisket på andre bunnfiskbestander. ICES gir i år et samlet råd for bunnfiskbestandene (se Fisket etter bunnfisk i Nordsjøen ). Det ligger ingen langsiktig gevinst i utbytte ved å øke nåværende beskatningsgrad. Ved et status-quo-beskatningsnivå (F=0,26, som tilsvarer en fangst på tonn i 2004) er det også liten sannsynlighet for at gytebestanden vil falle under B pa på mellomlang sikt. Konsekvenser av ulike fangstnivå i 2004: Fiskedødelighet Landing i Nordsjøen og Gytebestand Skagerrak (2004) (2005) 0,26 (=2002) t t 0, t t 0,40 (=F pa ) t t 0,45* t t * er ikke i samsvar med føre-var-tilnærmingen HI anbefaler at fiskedødeligheten holdes på nåværende nivå (tilsvarer tonn i Nordsjøen og Skagerrak i 2004). Dette vil redusere risikoen for lavere kvoteanbefalinger de nærmeste årene. Bakgrunnen for dette er mangel på sikker informasjon om styrken på de siste årsklassene, og at beregningene baserer seg for mye og ensidig på utviklingen i kommersielle fangstrater. Det er blant annet ikke tatt hensyn til bruk av dobbeltrål i det norske trålfisket. 8

9 Også seifiskeriet må ta hensyn til tilstanden i torskebestanden. Selv om det bare er påvist 2-3 % bifangst av torsk i seifiskeriet, vil en seikvote på tonn kunne gi mer enn 4000 tonn i bifangst av torsk. 106,000 tonn 200,000 tonn Kritisk fiskedødelighetsnivå (F lim ) 0,60 Føre var-fiskedødelighetsnivå (F pa ) 0,40 Avtalt fiskedødelighet < 0,40 Ventet fiskedødelighet i ,26 Ventet gytebestand i ,000 tonn Anbefalt TAC for 2003 < 176,000 tonn TAC for 2003 er 165,000 tonn, herav 85,800 tonn til Norge Rødspette i Nordsjøen Bestanden anses for å være utenfor sikre biologiske grenser, basert på de siste estimatene av størrelsen på gytebestanden som i 2003 er lavere enn B pa og nær B lim. Fiskedødeligheten i 2002 var høyere enn F pa. Gytebestanden minket fra 1989 til 1997 da den nådde et minimum, og den økte fra 1997 til 2000 på grunn av den sterke 1996-årsklassen. Fra 2000 har gytebestanden minket og nivået er nå i nærheten av det laveste observerte. Siden årsklassen har rekrutteringen vært nær eller under gjennomsnittet. Biologisk beskatningsbegrensning: ICES anbefaler en gjenoppbyggingsplan som sikrer en rask og sikker gjenoppbygging av gytebestanden til over t. Rådet for beskatningen av rødspette i Nordsjøen må sees i sammenheng med fisket på andre bunnfiskbestander. ICES gir i år et samlet råd for bunnfiskbestandene (se Fisket etter bunnfisk i Nordsjøen ). Utkastet av undermåls rødspette er formidabelt, opp mot 80 % av fangstene (i antall). Det er ikke mulig å estimere det total utkastet. Dette fører til bestandsberegningen blir usikker, og det ble derfor ikke foretatt noen vanlig prognose. For å prøve å illustreres den videre utviklingen i bestanden ble en del scenarioer undersøkt. Disse indikerer at fiskedødeligheten må reduseres med 40 % for at gytebestanden skal gjenoppbygges til B lim på kort sikt, og at selv null fangst i 2004 ikke fører til at bestanden på kort sikt gjenoppbygges til B pa. Scenarioene anses for å være overoptimistiske siden utkast ikke er inkludert og siden vekt ved alder nylig har minket. Med det nåværende beskatningsmønsteret indikerer prognoser at bestanden kan gjenoppbygges til B pa på mellomlang sikt. 9

10 En gjenoppbygging kan bare oppnås dersom det høye utkastet reduseres. Selv om scenarioene som baserer seg på det nåværende beskatningsmønsteret indikerer at bestanden etter noe tid kan gjenoppbygges til over B pa, er det usannsynlig at den påkrevde reduksjonen i fiskedødelighet kan skje uten at utkastet blir redusert. HI støtter anbefalingen fra ICES. 210,000 tonn 300,000 tonn Kritisk fiskedødelighetsnivå (F lim ) 0,60 Føre var-fiskedødelighetsnivå (F pa ) 0,30 TAC for 2003 er 73,250 tonn, herav 4,000 tonn til Norge Tobis i Nordsjøen Tilstanden for bestanden er usikker. Selv om årsklassen synes å være tallrik, er 2002 årsklassen beregnet til å være ekstremt svak. Foreløpige beregninger indikerer at gytebestanden i 2002 var under kritisk gytebestandsnivå. Imidlertid forventes gytebestanden å øke til over føre-var-grensen i Det er ikke mulig for ICES å gi prognoser for bestandsutviklingen som grunnlag for kvoteråd for ICES tilrår at fiskeriet bør forvaltes ved innsats- og kapasitetskontroll årsklassen er svak, noe som innebærer at gytebestanden i 2004 vil bli lav. ICES anbefaler at beskatningen i begynnelsen av 2004 sesongen må holdes lavere enn i Denne restriksjonen bør gjelde frem til styrken av innkommende årsklasse er vurdert, hvor på det kan gis råd om passende justeringer av forvaltningen. Rådet for beskatningen av tobis i Nordsjøen må sees i sammenheng med fisket på andre bunnfiskbestander. ICES gir i år et samlet råd for bunnfiskbestandene (se Fisket etter bunnfisk i Nordsjøen ). Lokal nedfisking av tobis bør unngås, spesielt i områder med høye predatorforekomster. Det er motstridende signaler med hensyn til den størrelsen på den gjenværende del av årsklassen i 2003 mellom de danske og norske fiskerier, noe som indikerer usikkerhet i overleving til 2-årsstadiet. Lite er kjent om størrelsen på 2003-årsklassen, men det som er tilgjengelig av data indikerer at årsklassen ikke er sterk. HI støtter anbefalingen fra ICES. 10

11 Gytebestanden er beregnet til å være betydelig over føre-var grensa i Dette skyldes den gode 2001-årgangen. I 2003 har imidlertid tobisfisket vært meget svakt, spesielt i norsk økonomisk sone. Dette kan tyde på at den rike 2001-årgangen allerede er betydelig desimert. For uten at beskatning av yngel representerer en lite rasjonelt ressursutnyttelse fordi årsklassen ikke har fått realisert sitt vekstpotensial, kan hard beskatning av yngel føre til at tobis i liten grad blir kjønnsmoden og gytebestanden kommer under nivået for bærekraftig tilstand. 430,000 tonn 600,000 tonn Kritisk fiskedødelighetsnivå (F lim ) Ikke definert Føre var-fiskedødelighetsnivå (F pa ) Ikke definert Gjennomsnittlig fiskedødelighet de siste tre år 0,86 Ventet fiskedødelihget i 2003 Lar seg ikke beregne Ventet gytebestand i 2004 Ikke beregnet Konsekvenser av ulike fangstnivå i 2004 lar seg ikke tallfeste på grunn av manglende data på innkommende årsklasser. Øyepål i Nordsjøen og Skagerrak/Kattegat Bestanden blir vurdert til å være innenfor sikre biologiske grenser. Rekrutteringen er meget variabel og påvirker størrelse av både gytebestand og totalbestand meget raskt på grunn av den korte livssyklusen til øyepål Rekrutteringen har vært lav de 3 siste åra. Fiskedødeligheten har generelt vært lavere enn naturlig dødelighet. Bestanden kan tåle dagens fiskedødelighet. Ved forvaltning av øyepålfiskeriet må bifangster av andre arter tas hensyn til. Eksisterende tiltak for å beskytte bifangst av andre arter må opprettholdes. Rådet for beskatningen av øyepål i Nordsjøen må sees i sammenheng med fisket på andre bunnfiskbestander. ICES gir i år et samlet råd for bunnfiskbestandene (se Fisket etter bunnfisk i Nordsjøen ). Fiskeriet er rettet både mot øyepål og kolmule. Ved forvaltning av fisket må det tas hensyn til bifangster av hyse, hvitting og kolmule. Det er viktig å beholde en tilstrekkelig bestand for å sikre matgrunnlaget for predatorartene. Havforskningsinstituttet er enig med anbefalingene fra ICES. 90,000 tonn 11

12 150,000 tonn Kritisk fiskedødelighetsnivå (F lim ) Ikke definert Føre var-fiskedødelighetsnivå (F pa ) Ikke definert Gjennomsnittlig fiskedødelighet de siste tre år 0,36 Ventet fiskedødelihget i 2003 Lar seg ikke beregne Ventet gytebestand i 2004 Ikke beregnet Konsekvenser av ulike fangstnivå i 2004 lar seg ikke tallfeste på grunn av manglende data på innkommende årsklasser. Fisket etter bunnfisk i Nordsjøen Fisket etter bunnfisk i Nordsjøen foregår på flere arter samtidig, hvor de forskjellige fiskeriene beskatter flere arter i forskjellig kombinasjoner. Forvaltningsrådene må derfor ta hensyn både til de enkelte bestanders tilstand og hvordan disse beskattes i de forskjellige fiskerier. Bestander i dårlig forfatning, og spesielt de som er utenfor sikre biologiske grenser, blir nødvendigvis hovedbekymringen i forvaltningen av blandingsfiskerier hvor disse bestandene er målart eller bifangst. Å gi råd i forbindelse med blandingsfiskerier er en totrinns prosedyre. Først må ICES på basis av bestandenes tilstand etablere beskatningsbegrensninger for hver art som samsvarer med føre-var tilnærmingen. Dernest må man identifisere hvilke hovedbegrensninger som må gjelde innen de forskjellige fiskeriene og ut fra denne analysen vurdere hvilke tilleggsbegrensninger som må gjelde. Forvaltningsråd for fisket etter bunnfisk i Nordsjøen, Skagerrak, og Den østlige engelske kanalen. Torsk, rødspette og tunge (med unntak av tunge i Den østlige engelske kanalen) er utenfor biologisk sikre grenser, og disse bestandene vil være styrende for forvaltningsrådene for alle bunnfiskfiskerier. Bestandsbegrensninger: ICES anbefaler null fangst på torskebestander i Nordsjøen, Skagerrak og i Den østlige engelske kanalen; ICES anbefaler at det innføres en gjenoppbyggingsplan for rødspette i Nordsjøen som sikrer en sikker og rask gjenoppbygging av gytebestanden til nivåer over B pa ; For rødspettebestander utenfor Nordsjøen og for tungebestandene bør fisket begrenses til under F pa. Fiskeribegrensninger: Fiskeriene etter bunnfisk i Nordsjøen, Skagerrak og Den østlige engelske kanalen bør i 2004 bli forvaltet etter følgende regler som bør virke samtidig: 12

13 De bør fiske: uten bifangst eller utkast av torsk; innenfor en gjenoppbygningsplan for rødspette i Nordsjøen. Inntil en gjenoppbyggingsplan er kommet på plass som sikrer en rask og sikker gjenoppbygging av SSB over B pa, må fiskedødeligheten bli begrenset til det lavest mulige nivå. Forvaltningen må inneholde midler som sikrer at utkastet av rødpette blir drastisk redusert og kvantifisert; innen de biologiske beskatningsbegrensninger for alle berørte arter. Reduksjon i fiskedødelighet har blitt tilrådd for de fleste bestander som er utenfor biologisk sikre grenser. Fiskedødeligheten er vanligvis høy, og den har som oftest nådd historisk høye verdier i de senere år. Dette er i seg selv et tegn på overkapasitet. Dette, sammen med at TAC ikke har bidratt til å redusere fiskedødeligheten får ICES til å gjenta at den påkrevde reduksjon i fiskedødelighet bare kan oppnås ved at en betydelig reduksjon i fiskeinnsatsen inkluderes i forvaltningen, og at det innføres effektive tiltak mot utkast. Det er påvist et utstrakt utkast i de fleste fiskerier etter rundfisk, flatfisk og kreps i Nordsjøen. Dette utkastet består hovedsakelig av ung fisk. Dette resulterer i tap av mulig utbytte, og for nedfiskede bestander er utkastet et stort hinder for gjenoppbygging. HI støtter anbefalingen fra ICES. Rådet forutsetter et utkastforbud på torsk, og at det er fiskerikontroll på havet. Dersom man vil ha null fangst av torsk vil dette stoppe alt fiske etter bunnfisk, industrifisk, kreps og reke i Nordsjøen. Tiltak som kan minske bifangster av torsk er: rist i småmasket trål for å slippe ut stor torsk, maksimum tillatt andel torskeyngel i rekefangstene med stenging av områder ved for stor innblanding, dybdebegrensning av øyepålfisket for å unngå småtorsk. I tillegg vil det være aktuelt med områdestengning for fisket når det observeres torsk i området. 13

14 Breiflabb i Kattegat/Skagerrak, Nordsjøen og vest av Skottland Beregningene skiller ikke mellom de to breiflabbartene i området, men siden fangstene fullstendig domineres av én art, anses beregningene som tilfredsstillende. Bestanden blir høstet utenfor sikre biologiske grenser. Fiskedødeligheten i det kombinerte området beregnes til å være langt over F pa. Fisket etter breiflabb økte raskt fra 1980-tallet til Etter dette har landingene avtatt selv om fiskeriet har ekspandert til dypere og vanskelig tilgjengelige fangstområder. Umoden fisk er utsatt for beskatning i flere år før første kjønnsmodning. ICES anbefaler at fiskedødeligheten i 2004 reduseres til under F pa =0,30. Det tilsvarer landinger mindre enn tonn i 2004 for hele det kombinerte området. Beskatningsmønsteret bør forbedres for å redusere fangsten av liten breiflabb, det er kjent at disse er gjenstand for utkast og en har ikke rutinemessig prøvetaking av dette. HI støtter anbefalingen fra ICES. Det er nedsatt et utvalg for å gi råd om norske reguleringer av breiflabbfisket i Det er viktig å begrense fangst og utkast av yngel og ungfisk i alle trålfiskeriene i Nordsjøen, men samtidig viser beregninger at innsatsen i det norske garnfisket langs kysten også bør reduseres for å oppnå større og stabilt langtidsutbytte. Datagrunnlaget som inngår i ICES sine beregninger bør imidlertid gjøres bedre og dekke hele bestandens utbredelsesområde. Norsk fangst av breiflabb i Nordsjøen, Skagerrak og langs kysten sør for Stad er inkludert i ICES sine beregninger, men ikke norsk fangst nord for 62-graden. På grunn av manglende data er det som en tilnærming lagt til grunn at fangsten i norsk økonomisk sone sør for 62-graden har samme størrelsessammensetning som prøver tatt av breiflabb landet i Skottland. Når det gjelder rekruttering til den fiskbare bestanden så baserer ICES sine prognoser på yngel/ungfisk tokt vest av Skottland. Det er derfor viktig at både Island, Færøyene og Norge bidrar med data fra breiflabbfisket i sine områder slik at ICES får et bedre datagrunnlag å vurdere bestandsstruktur og bestandsstørrelse ut fra. Ikke definert Ikke definert Kritisk fiskedødelighetsnivå (F lim ) Ikke definert Føre var-fiskedødelighetsnivå (F pa ) 0,30 Ventet fiskedødelighet i ,72 Ventet gytebestand i ,700 tonn Ventede landinger i ,300 tonn Anbefalt TAC 2003, for alle områdene samlet 10,200 tonn 14

15 Konsekvenser av ulike fangstnivå i 2004: Fiskedødelighet Landinger (tonn) Gytebestand (tonn) (2004) (2005) ,300 0,14 4,500 18,900 0,30 (=F pa ) 8,800 16,500 0,57* 15,000 13,100 0,72* ( 2002) 17,800 11,600 * er ikke i samsvar med føre-var-tilnærmingen Dypvannsreke (Pandalus borealis) i Norskerenna og Skagerrak Beregninger viser at bestanden har økt siden begynnelsen av 90-årene. Fangstinnsatsen har minket siden 1993 og er nå den minste som er observert siden Mengden av predatorer på reke økte igjen i 2002 etter en periode med nedgang. Rekrutteringen av 2001-årsklassen (i 2003) er over gjennomsnittet. ICES anbefaler at beskatningsnivået ikke økes utover dagens nivå. Dette samsvarer med at fangsten i 2004 holdes under tonn. Bestandsvurderingen tar hensyn til predasjon. Den viser at predatorer årlig tar ut en mye større andel av bestanden enn det som fiskes. Høstbar biomasse består av få aldersgrupper (1-3), hvor 2 år og eldre individ utgjør ca 70 % av fangsten. Sorteringsrist eller andre anretninger for å la fisk unnslippe, bør innføres i fisket. Konsekvenser av ulike fangstnivå i 2004 Kvoterådet tilsier en 17 % økning i bestanden fra 2003 til 2004, betinget av at fisketrykket blir som i foregående år. På grunn av den store påvirkningen av predatorer på rekebestandens størrelse, og den relativt korte levetiden til Pandalus, vurderer ICES at prognoser utover neste år ikke er relevant. HI støtter anbefalingen fra ICES. I alle fiskerier som benytter finmasket trål (rekefisket og industritrålfisket) vil det i enkelte områder og tider på året finnes en risiko for høy innblanding av torsk og/eller hyseyngel. Hensynet til gjenoppbygging av torskebestanden krever derfor en sterk kontroll og overvåking av alt fiske med småmasket trål. 15

16 Kontaktpersoner Forskningsdirektør Åsmund Bjordal: Informasjonssjef Jo Høyer: / /