KVOTEANBEFALINGER FOR 2001 Inkl. Havforskningsinstituttets vurderinger

Transkript

1 KVOTEANBEFALINGER FOR 2001 Inkl. Havforskningsinstituttets vurderinger Oppdatert 12/ Norsk-arktisk torsk Forventet offisiell fangst i 2000 er tonn som tilsvarer avtalt kvote. Bestanden regnes å være utenfor sikre biologiske grenser. Fiskedødeligheten har de tre siste årene vært blant de høyeste noen gang observert, langt over Fpa (0,42), og endatil over Flim (0,70). Så høy fiskedødelighet kan over tid føre til bestandskollaps. Gytebestanden falt under tonn (Bpa) i 1998, og ble ytterligere redusert i 1999 og Den er i 2000 beregnet å være tonn, men en svak økning forventes i Toktresultat viser at og 1999-årsklassene er under gjennomsnittet. De svake årsklassene og det faktum at gytepotensialet har blitt redusert kan føre til høy risiko for alvorlig bestandsnedgang på kort sikt. De siste års bestandsberegninger har overvurdert bestanden og undervurdert fiskedødeligheten. Redusert kannibalisme på grunn av økende loddebestand er registrert og tatt hensyn til i prognosene av naturlig dødelighet som forventes å avta. Man har forventet en økning i individvektene som følge av større loddebestand, men man har så langt ikke registrert noen signifikant økning. TAC for 2000 ble satt mye høyere enn anbefalt av ICES. Det kommer stadig flere bevis på underrapportering av fangster på 1990-tallet. Det foreligger ingen kvantifisering av utkast eller urapporterte fangster. I den grad slikt forekommer vil det forringe kvaliteten av bestandsberegninger og prognoser samt redusere effekten reguleringstiltakene. Det er derfor meget viktig at forvalterne gjør det som skal til for å sikre at all fangst holdes innenfor TAC. Fiskemønsteret har de siste par årene blitt dreiet mer og mer over på mindre fiskestørrelser. Dette fører til et betydelig vekstoverfiske, dvs. at man utnytter ikke vekstpotensialet til fisken. Dagens føre-var referansepunkt for gytebestandens størrelse, Bpa= tonn, ble diskutert. Tilgjengelige data gav ingen grunn til forandring, men nye norske og russiske data vil bli klargjort til bestandsberegningen våren 2001 da en evaluering av dagens Bpa vil bli gjort. Det er nødvendig med en plan for gjenoppbyggingen av denne bestanden og ICES anbefaler en betydelig reduksjon i fiskedødeligheten. For at gytebestanden med stor sannsynlighet skal komme over tonn innen 2003, anbefaler ICES en reduksjon i fiskedødeligheten de neste to år til under 0,32 (ca. 67% reduksjon i forhold til 1999) som tilsvarer en fangst i 2001 på under tonn. En plan for gjenoppbygging må også inkludere tiltak for å sikre at alle fangster blir rapportert og at beskatningsmønsteret blir forbedret HI støtter anbefalingen fra ICES, og de risikovurderinger som man overlater til myndighetene å ta stilling til. Det er viktig at det defineres grenser for hvor stor risiko

2 man er villig til å ta for ikke å oppnå de mål man har satt seg, og hvor lang tid man er villig til å gi seg selv før man får bestanden opp på et nivå hvor rekrutterings- og høstingspotensialet til bestanden blir fullt utnyttet. Tidligere erfaring har vist at en fiskedødelighet på det nivå ICES nå anbefaler (mindre enn 0,32) gir rask vekst i gytebestanden. HI støtter også ICES sin anbefaling om å få på plass en strategi for gjenoppbyggingen, at all fangst blir rapportert, og at beskatningsmønsteret blir forbedret. For mange andre viktige bestander (norsk vårgytende sild, makrell, nordsjøsild) har forvaltnings-myndighetene vedtatt en langtids forvaltningsstrategi (longterm management plan). HI anbefaler at dette også blir gjort for norsk-arktisk torsk. Denne langtids-strategien bør inneholde tiltak for en sikker og rask (ICES har foreslått 2 år) gjenoppbygging av gytebestanden til over føre-var nivået (Bpa). Det har fra fiskerinæringen vært uttrykt ønske om øket stabilitet i fangstnivået. Dersom dette er en ønsket forvaltningsmålsetting, bør langtids forvaltningsstrategien inneholde elementer (f.eks. fangstuttak) som vil stabilisere fangstene i perioder hvor gytebestanden er større enn Bpa. Fremskrivningen fra ICES (fangstprognose frem til 2001 og simulering frem til 2003) har ikke tatt hensyn til stadig flere beviser på underrapportering av fangster. Selv om en del tiltak er gjort for å forbedre en til nå systematisk overestimering av bestanden, gjenstår det å se om man har lykkes fullt ut. ICES fremskrivningen er derfor mest sannsynlig for optimistisk m.h.t. bestandens utvikling. Den fiskbare bestanden er nå dominert av årsklassene , men vil få et tilskudd av den litt over middels sterke årsklassen årsklassen er forholdsvis svak og 1999-årsklassen er den svakeste man har hatt på over 10 år. Årets 0-gruppetokt tyder imidlertid på at 2000-årsklassen kan bli en middels sterk årsklasse. Siden årsklassene 1998 og 1999, som vil rekruttere til gytebestanden i 2004 og senere, er svake, kan dette føre til en nedgang i gytebestanden etter avhengig av fiskedødeligheten. Som følge av økning i loddebestanden er det nå mye mat til torsken i Barentshavet. Dette vil gi oss en rask gevinst ved å satse på en rask gjenoppbygging av torskebestanden. Siden vi ennå ikke har sett noen nevneverdig økning i individvektene til torsken, har man i prognosene benyttet individvekter tilsvarende gjennomsnittet for de tre siste årene. Temperaturprognoser for Barentshavet viser at vi i perioden kan gå mot en ny kald periode. Rekrutteringen til torskebestanden i tidligere slike kalde perioder har vært svak, bare 25-30% av gjennomsnittlig rekruttering. Selv om ikke slike varsel alltid slår til, så er det vår plikt å forberede oss ved å ha en tilstrekkelig stor gytebestand for, så langt det står i vår makt, å kompensere for negativ miljøpåvirkning. Også av denne grunn er det viktig at gjenoppbyggingen av gytebestanden skjer raskt. Avtalt kvote for 2001: tonn (tilsvarer F=0,51), herav tonn til Norge, tonn til Russland og tonn til tredjeland. Kysttorsk Både tokt og analytiske beregninger indikerer en kontinuerlig minkende bestand og økende fiskedødelighet siden Den eksakte fiskedødelighet og bestandsstørrelse er

3 usikker på grunn av kort toktserie. Både totalbestand og gytebestand er i øyeblikket de laveste i tidsserien tilbake til Årsklassene som vil rekruttere til gytebestanden de nærmeste 4 år ser ut til å være langt svakere enn gjennomsnittet. Hvis ikke fangstene blir betydelig redusert forventes derfor en ytterligere bestandsnedgang. Landingene økte jevnt fra 1991 til 1997, men har siden gått ned. Forvaltningstiltak bør innføres for særlig å redusere fangsten i områder og tidsrom hvor andelen kysttorsk er stor i forhold til norsk-arktisk torsk. For å stanse bestandsnedgangen og gi rom for gjenoppbygging anbefaler ICES at fangstene blir redusert i samme grad som anbefalt for norsk-arktisk torsk. Dette tilsvarer en totalfangst på under tonn i HI støtter ICES sin anbefaling. Vi henviser til våre kommentarer for norsk-arktisk torsk, og foreslår at det utarbeides en felles forvaltningsplan for kysttorsk og norsk-arktisk torsk. Avtalt kvote for 2001: tonn Norsk-arktisk hyse Forventet fangst i 2000 er tonn som er identisk med TAC. Fiskedødeligheten i 2000 (0,47) er over Fpa (0,35), og har vært over Flim (0,49) de tre siste årene. Høstingen av bestanden er derfor ikke i henhold til en føre-var tilnærming. Gytebestanden er såvidt over Bpa ( tonn), men forventes å øke fremover som følge av bedre vekst, tidligere kjønnsmodning, mindre predasjon fra torsk, og årsklassene 1998 og 1999 som er over middels sterke. Fiskedødeligheten har flere ganger vært høyere enn Flim (0,49) i løpet av den 50 år lange tidsserien. Bestanden har tålt disse overfiske-periodene på grunn av sporadiske men ekstremt sterke årsklasser. For å høste bestanden innenfor sikre biologiske grenser, anbefaler ICES at fiskedødeligheten blir redusert til under Fpa =0,35, som tilsvarer en totalfangst på under tonn i I ettertid ser vi at ACFM-møtet høsten 1999 overvurderte veksten til hyse. Dette fører til at et større antall fisk blir fisket i 2000 enn det kvoteanbefalingen baserte seg på høsten Sammen med en generell tendens til å undervurdere fiskedødeligheten i nuet, fører dette til at en kvote på tonn i 2000 ikke vil gi den forespeilede fiskedødelighet på 0,35, men i stedet 0,47. Årsklassene er i gjennomsnitt bare 13 % av 1990-årsklassen og dette har ført til nedgang i bestand og fangst de siste par årene ettersom 1990-årsklassen har minket. Den dominante årsklassen i fangstene er nå 1996 årsklassen. Rekruttering av 1998 og 1999 årsklassene er over middels, og 2000 årsklassen blir på 0- gruppe stadiet også målt til over middels. HI vil imidlertid understreke at man viser en stor grad av forsiktighet i beskatningen av denne bestanden inntil man har fått bekreftet en forbedret rekruttering til den fiskbare delen av bestanden.

4 Vi har grunn til å se lysere på bestandssituasjonen p.g.a. styrken av de tre siste årsklassene, men vil understreke at disse bare såvidt vil rekruttere til fisket neste år. Man må unngå at fisket dreier seg mot disse årsklassene allerede neste år. Selv om man nå forventer en økning av bestanden ved alle gitte kvoteopsjoner for 2001, støtter HI anbefalingen fra ACFM for å unngå et vekstoverfiske. HI anbefaler at det også for norsk-arktisk hyse snarest etableres en langtids forvaltningsstrategi. Siden en strategi for norsk-arktisk torsk vil innvirke på beskatningen av norsk-arktisk hyse, må disse strategiene sees i sammenheng. Avtalt kvote for 2001: tonn (tilsvarer F= 0,47), herav tonn til Norge, tonn til Russland og tonn til tredjeland. Sei nord for 62oN Forventet fangst i 2000 er tonn som er i samsvar med TAC. Fiskedødeligheten er fortsatt litt for høy (prognostisert til 0,31 i 2000) og høstingen av bestanden er således ikke forenlig med et føre-var prinsipp (Fpa=0,26). Gytebestanden er imidlertid over Bpa ( tonn) og beskatningsmønsteret er noe bedre enn tidligere. Det er vanskelig å ha pålitelige mål på rekrutterende årsklasser fordi de først kommer inn i toktet samtidig med at de kommer inn i notfisket. Tilgjengeligheten av 2- og 3- åringer under toktet varierer også fra år til år. Mangelfull prøvetaking har ytterligere svekket muligheten for å anslå årsklassestyrken på 2-årsstadiet. I de aller siste årene har øket minstemål og endret beskatningsmønster redusert dødeligheten på de yngste aldersgruppene. De siste årene har fangstratene fra kommersielt fiske vært beheftet med usikkerhet og har kanskje ikke helt reflektert bestandsutviklingen. Tidsserien fra seinotfisket er revidert, men det er fortsatt problemer med CPUE-serien fra trålfisket. ACFM gjentar rådet fra i fjor og anbefaler at fiskedødeligheten reduseres til under 0,26 (Fpa) som tilsvarer en TAC for 2001 på under tonn. De siste par årene har det oppstått et problem ved at fiskerirelaterte data ikke samsvarer med toktdata. I 1998 viste det seg at fangst-per-tauetime for trål og fangst-per-fartøy for not gikk ned, noe som skulle tyde på en bestandsnedgang. Den mest sannsynlige grunnen til nedgangen i fangstrater er at antall fartøy som deltok i notfisket ble doblet fra 1997 til 1998, og at trålerne i stor grad har måttet innrette sitt fiskeri basert på bifangster av sei. Med andre ord, man kan stille spørsmål til om fangstratene gjenspeiler en reell bestandsnedgang. Den reviderte tidsserien fra seinotfisket bruker bare data fra fartøy med årlig fangst på over 100 tonn. Disse representerer over 90% av samlet seinotfiske, og den nye tidsserien er mer stabil og gir bedre tilpassning ved bruk i VPA-analysene. Bestandsnivået blir også løftet noe. Det blir også arbeidet med å forbedre CPUE-serien fra trål, og HI håper på å ha dette klart til bestandsberegningene i AFWG i slutten av april neste år.

5 HI vil foreta en ytterligere vurdering av seibestanden etter at resultatene av årets tokt er klare, der man også vil gjøre foreløpige vurderinger av effekten av en revidert CPUEserie fra trål. Avtalt kvote for 2001: tonn (tilsvarer F=0,31), herav tonn til Norge, tonn til Russland og tonn som avsettes til avtaler med EU, Færøyene og Grønland. Vanlig uer (Sebastes marinus) Det har ikke vært mulig å vurdere bestandssituasjonen i forhold til sikre biologiske grenser. Toktene viser en nedgang i rekrutteringen, men tokter i Barentshavet og data fra kommersielt fiske tyder på små endringer i den voksne del av bestanden. Disse dataene viser imidlertid en såpass stor år-til-år variasjon at moderate forandringer vil være vanskelig å observere. Resultat fra kyst- og fjordtokt indikerer imidlertid også en nedgang for større fisk etter Dersom rekrutteringsnedgangen er reell kan det ventes en bestandsnedgang i kommende år. Med utgangspunkt i føre-var prinsippet, gjentar ACFM sin anbefaling at dersom fisket opprettholdes bør det utarbeides en forvaltningsplan som inkluderer overvåkning av utviklingen i bestand og fiske og regler for tiltak. Alle toktdata tyder på en forverret situasjon for denne bestanden, særlig er signalene om redusert rekruttering bekymringsfulle. HI støtter anbefalingen fra ICES om at det snarest bør etableres en forvaltningsplan for denne sentvoksende arten. Inntil dette er på plass, og siden man ser indikasjoner på svak rekruttering, vil HI anbefale at man ser på mulighetene for å redusere fangsten i 2001 i forhold til fangstnivået man har hatt de senere årene. Fangsten i 2000 er ventet å bli tonn, som er en nedgang på ca tonn sammenlignet med de siste foregående årene. Avtalt kvote for 2001: Ingen fastsatt kvote, men regulert i form av noen områder som er helt stengt og noen hvor det bare er tillatt med bifangst av vanlig uer. Russland og EU er begge tildelt en bifangstkvote av vanlig uer på inntil tonn. Snabeluer (Sebastes mentella) Bestanden regnes å være utenfor sikre biologiske grenser. Selv om de siste analytiske bestandsberegningene fra 1997 anses som upresise, antas de å gjenspeile relative endringer i bestanden over tid og viser at gytebestanden er på et historisk lavmål. Årsklassene er de svakeste som er målt (tidsserien går tilbake til 1980). Den svake rekrutteringen gir grunn til bekymring for gytebestanden og rekrutteringen i kommende år. Det er derfor viktig at de rekrutterende årsklassene gis muligheter til å vokse opp ICES gjentar anbefalingen om at det ikke må foregå noe fiske før det framgår av toktene at det er en klar økning i gytebestanden. Bifangst av uer i andre fiskerier må holdes så lavt som mulig.

6 HI støtter anbefalingen fra ICES. Fangsten i 2000 er ventet å bli tonn, dvs. på nivå med uttaket i 1996, som er det laveste kvantum på tredve år. Dette kan tyde på at reguleringene av det direkte fisket er i ferd med å gi den ønskede virkning. Videre er det viktig at bifangstkriteriet i rekefisket (maks. 10 yngel pr. 10 kg reke) overholdes og kontrolleres. Bestanden er på et lavmål og det vil ta lang tid å gjenoppbygge den, selv med sterkt reduserte fangster. Avtalt kvote for 2001: Ingen fastsatt kvote, men regulert i form av noen områder som er helt stengt og noen hvor det bare er tillatt med bifangst av snabeluer. Russland er tildelt en kvote på tonn til direkte fiske, og Russland og EU er begge dessuten tildelt en bifangstkvote av snabeluer på inntil tonn. Blåkveite Status til denne bestanden er ikke nøyaktig kjent, men beregningene antas å vise bestandsutviklingen. Det har vært en kontinuerlig men moderat vekst i gytebestanden i perioden til et nivå godt over historisk minimum, men fortsatt lavere enn nivået på 1980-tallet. Selv om gytebestanden har økt, så er dagens estimat på tonn fremdeles lavere enn for noen av årene før For den eldre delen av gytebestanden (10+) som inkluderer det meste av den kjønnsmodne hunnfisken, er dagens nivå lavere enn 20% av nivået i perioden , og under halvparten av det som er beregnet for perioden Gjennomsnittlig rekruttering har vært lavere etter 1980 sammenlignet med årene før. Det er ikke satt noen mål for hvordan blåkveite-bestanden skal forvaltes. Fangststatistikken viser at fiskerireguleringene ikke har vært effektive til å holde fangstene på anbefalt nivå. Økningen i fangsten i 1999 til tonn førte til en over 50% økning i fiskedødeligheten relativt til Toktresultat langs eggakanten, hvor det meste av den voksne bestanden oppholder seg, viser samme størrelsesorden og bestandsutvikling som de analytiske beregningene. ICES anbefaler å redusere fangstene til under tonn i 2001 for å bygge bestanden videre opp. Ekstra tiltak må innføres for å oppnå kontroll med fangstuttaket. HI støtter anbefalingen fra ICES. En tilsynelatende og varslet mangel på rekruttering i perioden viser seg mer normal etterhvert som årsklassene nå blir eldre og man får flere målepunkter på dem. HI vil understreke at man etter 1992 bare har klart å bygge gytebestanden halvveis opp fra historisk minimumsnivå til målsetningen om å komme opp på 1980-talls nivå. Det må derfor tas stilling til hvorvidt man ønsker at det skal gå ytterligere 8-10 år før man når denne målsetningen. Den høye (offisielle) fangsten i 1999 og 2000 ser ut til å ha stanset en langsom men sikker oppbygging, og kan endatil ha forårsaket en ny nedgang. Avtalt kvote for 2001: Ikke fastsatt kvote, men regulert i form av et fire ukers direkte norsk kystfiske innenfor rammen av tonn, og dessuten bifangst i annet fiske (gjelder også andre lands fiske) som ikke skal overstige 7% i hver fangst og 12% om bord og ved landing.

7 Lodde i Barentshavet Den modnende delen av loddebestanden i Barentshavet ble mengdemålt i oktober 2000 til å være 2,1 mill t og bestanden ansees å være innenfor sikre biologiske grenser. Selv om det ikke fiskes er det beregnet at den modnende bestanden vil reduseres til 1,5 mill t ved gytetidspunktet (april 2001). Nedgangen skyldes at både torsk og sjøpattedyr vil beite på loddebestanden fra oktober i år og fram til gyting. Loddebestanden har tradisjonelt vært forvaltet ved at t lodde skal gyte. Fra og med rådgivningen for 1999 ble beregningsmetoden og strategien endret i henhold til føre var prinsippet. I forbindelse med dette prinsippet ble strategien endret til at biomassen som gyter skal ha 95% sannsynlighet til å være over en nedre grenseverdi (Blim). Blim ble satt til t som er noe mer enn den laveste gytebestanden observert (fra 1989) som har produsert en god årsklasse. ACFM konstaterer at for å holde gytebestanden med 95% sikkerhet over Blim ved gyting i 2001 må fangsten ikke overstige t. Disse beregningene er basert på at en eventuell fangst vil foregå fra januar til april Gytebestanden i 2001 vil bestå nesten utelukkende av 1997 og 1998 årsklassene årsklassen er den til nå sterkeste som er målt ved alder 1 siden den svært sterke 1989 årsklassen og vil gi et framtidig sterkt bidrag til gytebestanden. Resultatene fra loddelarvetoktet og 0-gruppe toktet i år viser at 2000 årsklassen også synest å ville gi et bidrag til bestanden selv om den er svakere enn 1999 årsklassen. Det er beregnet at i perioden har torskens årlige konsum av lodde variert mellom 0,2 og 2,9 mill t. Ungsild spiser loddelarver, og det antas at den relativt store ungsildbestanden i Barentshavet i periodene og var årsaken til de dårlige loddeårsklassene i de samme periodene. Tross dette har 1999 årsklassen blitt registrert som over middels og 2000 årsklassen ser heller ikke ut til å bli svak basert på tilgjengelige mål på yngelstadiet. Ettersom sildebestanden i Barentshavet er ventet å minke i 2001, regner ACFM en gytebestand på tonn til å være tilstrekkelig for å sikre rekruttering. HI støtter ACFM sin anbefaling om at det kan fiskes inntil t lodde i perioden januar april HI vil anbefale at den norsk-russiske fiskerikommisjon gir tilbakemelding til ICES (ACFM) om hvilken basis rådgivningen skal bygge på. Dette gjelder bl.a. følgende: 1. Hvilket sikkerhetsnivå er akseptabelt for forvalterne? 2. Når på året ønskes det å fiske? Avtalt kvote for 2001: tonn, herav tonn til Norge og tonn til Russland. Makrell Makrell forvaltes som en bestand, nordøst atlantisk makrell, som består av tre gytekomponenter, vestlig, sørlig og Nordsjøkomponenten. ACFM slår fast at

8 Nordsjøkomponenten egentlig er en egen gytebestand. Siden fangstene i de forskjellige områdene ikke kan identifiseres og derved klassifiseres til en av de tre komponentene, forvaltes makrellen av praktiske årsaker som en bestand (nordøst atlantisk makrell). De sørlige og vestlige komponentene ble målt ved egg tokt i Eggproduksjonen var litt lavere enn i 1995, men gjennomsnittlig antall egg gytt av hver fisk var langt lavere i 1998 enn i 1995 noe som gir en høyere gytebestand i 1998 enn i Bestanden er estimert til å være over Bpa (2,3 mill. tonn). I fjor knyttet det seg noe usikkerhet til disse beregningene siden gjennomsnittlig antall egg gytt baserer seg på relativt få prøver. Denne usikkerheten er fremdeles til stede etter årets analyser. En utprøving av en rekke nye modeller synes imidlertid alle å vise en bestand i god forfatning om ikke så god som de offisiell beregningene. Videre viser analyser av det norske merkematerialet at utviklingen i bestanden uttrykt som dødelighet er lik den som den konvensjonelle analysemetoden av fangst i antall og eggtoktene gir. Nordsjøbestanden ble målt sommeren 1999 til t og fortsatt klassifisert til å være på historisk lavmål og utenfor sikre biologiske grenser. ACFM understreker framdeles behov for maksimalt vern av denne bestanden. Generelt for makrell uttrykker ACFM et behov for utbygging av observatørtjeneste for kontroll av utkast. Føre var fiskedødelighet (Fpa) for makrell er beregnet til 0,17 og EU og Norge ble i 1998 enige om å forvalte bestanden med en beskatning på Fpa dersom ACFM ikke anbefaler noe annet. I 1999 ble partene enige om en beskatning på 0,15-0,20. De siste årene har fiskedødeligheten krøpet nedover mot nivået på 0,17, og nærmet seg en høsting innenfor sikre biologiske grenser. ACFM anbefaler derfor at fiskedødeligheten i 2000 reduseres til Fpa eller lavere. Et fiske med Fpa i 2001 tilsvarer en fangst på t i hele den nordøstlige makrell bestandens utbredelses område. Dersom samme andel av fangsten taes i det sørlige området som tidligere vil en totalfangst på t i 2001 fordele seg med t i de sørlige områdene og t i resten av utbredelsesområdet (inkludert internasjonal sone og Færøysonen). HI støtter ACFM sin anbefaling og vil p.g.a. nevnte usikkerhet i gytebestandsestimatet understreke at totalfangsten i 2001 ikke må overstige t. Avtalt kvote for 2001: Totalkvoten vil bli endelig fastsatt innen kort tid. De tre kyststatene Norge, Færøyene og EU har blitt enige om en kvote for den vestlige komponenten på tonn, og for internasjonalt farvann har NEAFC satt en kvote på tonn. EU har enda ikke fastsatt kvoten for den sørlige makrell komponenten. Den norske totalkvoten er fastsatt til tonn. Vestlig taggmakrell Det norske fisket etter vestlig taggmakrell foregår i fjerde kvartal, vanligvis i oktobernovember. Det er antatt at vi beskatter den vestlige taggmakrellbestanden som etter gyting vandrer inn i Nordsjøen og Norskehavet om høsten. Gytebestanden er beregnet til å være innenfor Bpa = t, men fangstene har vært for store i flere år og dermed er bestanden ansett å bli høstet utenfor sikre biologiske grenser. Det er foreløpig ikke observert en ny årsklasse av samme kaliber som 1982 årsklassen. Alle senere årsklasser har vært små i forhold til denne.

9 ACFM anbefaler at fangstene i 2001 begrenses til t. Uten rekruttering av en ny sterk årsklasse må det påregnes en reduksjon i fangstene i kommende år. HI støtter anbefalingen fra ICES. Avtalt kvote for 2001: Ingen internasjonal totalkvote. Norsk fiske er heller ikke kvoteregulert. Sei i Nordsjøen og vest av Skottland Forventet fangst i 2000 er tonn. Bestanden ligger utenfor sikre biologiske grenser. Gytebestanden har de siste 16 årene ligget under eller like ved Bpa= tonn, og nåværende fiskedødelighet på 0,45 ligger over Fpa=0,40. Beskatningen har vært avtagende siden 1986, men økte igjen i Gytebestanden har vist en jevn økning på 1990-tallet, men har avtatt fra ICES anbefaler at fiskedødeligheten i 2001 reduseres med 20% i forhold til 1999 for å hindre nedgang i gytebestanden på kort sikt. Dette tilsvarer en fiskedødelighet på 0,36 og landinger mindre enn tonn i 2001 (fordeler seg med tonn i Nordsjøen og tonn vest av Skottland). Dersom man holder dette beskatningsnivået i de kommende år, vil man i 2004 med 80% sannsynlighet ha gjenoppbygget gytebestanden til over Bpa. HI støtter anbefalingen fra ICES. Avtalt kvote for 2001: Total kvote for 2001 har blitt satt til tonn, herav i Nordsjøen og tonn vest av Skottland. Av dette har Norge fått tonn som kan fiskes i Nordsjøen og langs norskekysten sør for 62(N. Torsk, hyse og hvitting i Nordsjøen og Skagerrak Torsk: Forventet fangst i 2000 er tonn. Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. Gytebestanden har vært lavere enn Bpa ( tonn) siden 1984 og er nå estimert til å være lavere enn Blim ( tonn), et nivå hvor sjansen for bestandskollaps er høy. Fiskedødeligheten har holdt seg på et høyt nivå, og over Fpa (0,65), siden først i 1980-årene, og i 1999 er den estimert til å være over Flim (0,86). Rekrutteringen har vært under gjennomsnittet siden 1987 med unntak av årsklassen årsklassen er den dårligste som er registrert, 1998 og 1999 er også estimert til å være relativt svake, og de foreløpige data vi har for 2000-årsklassen indikerer en middels årsklasse. Gytebestanden befinner seg nå på et nivå hvor sannsynligheten for dårlig rekruttering er høy hvilket reduserer mulighetene for gjenoppbygging. Den relativt sterke årsklassen har blitt sterk beskattet og dens mulighet til å øke gytebestanden er redusert. De påfølgende årsklasser er svake, og det er derfor derfor lite sannsynlig at gytebestanden kan gjenoppbygges i nærmeste framtid.

10 Med nåværende beskatningsmønster gjennomgår de forskjellige årsklassene en betydelig reduksjon i antall før de modnes og gyter. Gytebestanden kan ikke bygges opp dersom ikke dødeligheten på umoden fisk reduseres. ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres til det lavest mulige nivå i En plan for gjenoppbygging av gytebestanden bør innføres. Den nødvendige reduksjon i fiskedødeligheten kan ikke oppnås med reduksjon av TAC alene. Gjenoppbyggingsplanen må inneholde tiltak for å hindre et direkte fiske, tiltak for å redusere bifangst av torsk i fisket etter andre arter og tiltak for å hindre utkast og feilrapportering av torsk i alle fiskerier. Hyse: Totalfangsten i 1999 var tonn. Av dette var omkring tonn utkast og tonn bifangster i industrifisket. Forventet fangst i 2000 er tonn. Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. Gytebestanden er estimert til å være ca tonn i 2000, altså under Bpa ( tonn), og fiskedødeligheten i 1999 på 0,78 er over Fpa (0,70).1999 årsklassen ser ut til å være meget sterk, og den vil kunne øke gytebestanden til over Bpa innen En forventer at den sterke 1999-årsklassen vil føre til en økning av utkast i siste halvdel av 2000 og begynnelsen av Alle tiltak som fører til redusert fangst og utkast av yngel/ungfisk vil føre til en bedre utnyttelse av bestanden og sikre at den holder seg oppe. ICES anbefaler at fiskedødeligheten i 2001 blir mindre enn Fpa=0,70. Dette tilsvarer en forventet konsumlanding på mindre enn tonn i 2001 ( tonn i Nordsjøen og tonn i Skagerrak). ICES anbefaler videre at det gjennomføres tiltak som kan redusere utkastet vesentlig. ICES anbefaler særlig forvaltningstiltak som samtidig kan møte behovene for å redusere fangstene av torsk og hvitting, og redusere utkastet i hysefisket. Hvitting: Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. Gytebestanden i 2000 ( tonn) er langt under Bpa= tonn, og nær Blim= tonn. Rekrutteringen har minket merkbart etter 1980, og siden rekrutteringen har vært svak har man ikke klart å holde bestanden over Bpa og 1999-årsklassene ser ut til å være mindre enn gjennomsnittet, men sterkere enn de siste 10 årsklassene og man mener de kan være sterke nok til å bidra til gjenoppbygging av gytebestanden. ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres med 60% til mindre enn 0,25. Dette tilsvarer en konsumlanding på ikke mer enn tonn. ICES anbefaler videre at man innfører tekniske tiltak for å redusere utkast. Slike tiltak kan også være med på å gjenoppbygge gytebestanden. Dersom det settes iverk strenge reguleringer for å gjenoppbygge torskebestanden vil dette også ha en positiv effekt på hvittingbestanden. Torskebestanden er i en alvorlig krise. Det er beklagelig at ICES ikke gikk sterkere ut med det som mål å ta bedre vare på den sterke 1996-årsklassen av torsk med den hensikt å sikre gytebestandens størrelse i nærmeste fremtid. Nå må det drastiske tiltak til for å bygge opp bestanden. HI mener at det store utkastet av hyse og hvitting representerer en sløsing med ressursene og det må være en målsetting å stanse denne praksisen. Eksisterende teknologi for å skille arter og størrelsesgrupper bør utnyttes. For å redusere presset på torskebestanden, mener HI at man bør legge seg på en mer forsiktig beskatningsgrad enn ICES anbefaler for hyse og hvitting. Selv om man ikke

11 utnyttet den sjansen man hadde til å gjenoppbygge torskebestanden så må man nå ta vare på den lovende 1999-årsklassen av hyse og finne reguleringsmekanismer som kan snu den negative utviklingen av torsk- og hvittingbestanden. Avtalt kvote for 2001: Torsk: tonn (tilsvarer F=0,45), herav tonn til Norge. Hyse: tonn inkl. bifangst i industritrålfiske. Forventet totalfangst inkl. utkast er tonn som tilsvarer F=0,60. Norsk totalkvote ble satt til tonn. Hvitting: tonn inkl tonn bifangst i industritrålfiske. Forventet totalfangst inkl. utkast er tonn som tilsvarer F=0,25. Norsk totalkvote ble satt til tonn. Rødspette i Nordsjøen Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. Gytebestanden pr er beregnet til tonn som er under Bpa= tonn, og fiskedødeligheten ble for 1999 beregnet til 0,32 som er like over Fpa=0,30. Gytebestanden har har gått jevnt nedover siden 1989, men har de siste par årene økt som følge av en sterk 1996-årsklasse. Denne årsklassen utgjør for tiden ca. halvparten av fangstene. ICES bemerker at en fiskedødelighet Fpa=0,3 (som også en langtids forvaltningsavtale mellom Norge og EU baserer seg på) tilsvarer landinger på til sammen tonn i En slik fiskedødelighet vil imidlertid ikke føre til en sikker og rask gjenoppbygging av gytebestanden til Bpa= tonn. I lys av den senere utvikling i gytebestand og rekruttering anbefaler ICES en reduksjon i fiskedødeligheten på minst 20% til under F=0,26. Dette tilsvarer en fangst i 2001 på under tonn. Dette vil sikre en sikker og rask gjenoppbygging av gytebestanden til Bpa-nivå. HI støtter anbefalingen fra ICES. Avtalt kvote for 2001: Totalkvoten for Nordsjøen ble satt til tonn (tilsvarer F=0,26) og for Skagerrak til tonn (tilsvarer F=Fpa=0,73). Norsk kvote i Nordsjøen og Skagerrak ble satt til h.h.v tonn og 190 tonn. Industrifisket etter øyepål og tobis i Nordsjøen. Øyepål: Bestanden er innenfor sikre biologiske grenser. Rekrutteringen er svært variabel, og dette influerer raskt på gytebestanden p.g.a. den korte livssyklusen hos øyepål. Fiskedødeligheten har vært lavere enn naturlig dødelighet og har vært lavere på tallet enn tidligere. En sterk 1999-årsklasse fører til at gytebestanden vil holde seg høy i Det gis ingen prognoser for denne bestanden fordi disse er avhengige av rekrutterende årsklasser der tallrikheten er dårlig kjent. Det er nødvendig å sikre at bestanden holdes høyt nok med tanke på føde for andre arter. ICES sier at beskatningsnivået er bærekraftig. I forvaltningen av denne bestanden bør det tas hensyn til bifangst av andre kommersielle arter, spesielt hyse og hvitting, og nåværenede tiltak bør opprettholdes.

12 Tobis: Bestanden er innenfor sikre biologiske grenser. Gytebestanden har som ventet blitt kraftig redusert fra det historiske høye nivå i 1998 til under gjennomsnitt i 2000 (ca. 1/3 av 1998-nivå) som følge av at den rekordsterke 1996-årsklassen nå er i ferd med å forsvinne ut av bestanden og at 1997 og 1998 årsklassene er relativt svake årsklassen er imidlertid over middels styrke. På grunn av høy naturlig dødelighet og få årsklasser i fisket, er bestandsstørrelse og fangstmuligheter i stor grad bestemt av styrken på nye årsklasser. Bestand og rekruttering har dessuten variert uten noen klar tendens. Det gis derfor ingen prognoser for denne bestanden. ICES sier at beskatningsnivået er bærekraftig men at fiskedødeligheten ikke bør økes fordi virkningen av å fjerne en større andel av næringsbiomassen for andre organismer er ukjent. Fiskeriforvaltningen bør også unngå å nedfiske tobisen i lokale områder der ulike predatorer samles. HI støtter anbefalingen fra ICES. Disse artene har stor betydning for økosystemet i Nordsjøen og må derfor beskyttes mot overbeskatning. Beskatningsmønsteret bør forbedres ved hjelp av tekniske reguleringer som hindrer fangst av 0-gruppe. Avtalt kvote for 2001: Det settes ingen totalkvote for tobis og øyepål, men det avtales kvoterettigheter mellom Norge og EU i hverandres økonomiske soner. Reke i Skagerrak og Norskerenna Bestanden er innenfor sikre biologiske grenser, men de biologiske referansepunktene er usikre fordi beregningen av gytebestanden er usikker. Fiskedødeligheten har de siste årene holdt seg stabil. Fangstrater fra både fiskeri og tokt viser en nåværende bestand omkring langtidsgjennomsnittet ( ). Årsklassene ligger rundt gjennomsnittet, og 2000 årsklassen kan vise seg å bli sterk. ICES anbefaler at fiskedødeligheten i 2001 blir holdt på nivå med langtidsgjennomsnittet. Siden rekruttering og bestandsindekser viser en bestand på nivå med langtidsgjennomsnittet, anbefaler ICES at TAC i 2001 settes til tonn (tilsvarer langtidsgjennomsnittet). HI støtter anbefalingen fra ICES. ACFM hadde ikke resultatene fra høstens tokt tilgjengelig under novembermøtet. Toktet som nettopp er avsluttet støtter likevel opp under konklusjonen til ACFM. Avtalt kvote for 2001: Totalkvoten ble satt til tonn, herav norsk kvote lik tonn.