Blåkveite. Innholdsfortegnelse

Transkript

1 Blåkveite Innholdsfortegnelse Side 1 / 5

2 Blåkveite Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Blåkveitebestanden har tidligere blitt fisket hardt på, og bekymringer om bestandssituasjonen gjorde at fisket etter blåkveite ble strengt regulert i Etter det har vi sett en økning i bestanden. Blåkveite. Foto: Havforskningsinstituttet FAKTA Fakta om blåkveite Blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides) er en flatfisk med svært vid, og kontinuerlig utbredelse langs de dype kontinentale skråningene fra den østlige delen av Canada til nord for Spitsbergen. Den finnes også i Stillehavet. I det nordøstlige Atlanterhavet finnes ungfisken for det meste rundt Svalbard, nord og øst for Spitsbergen og østover forbi Frans Josefs land. Den voksne bestanden finnes mest langs Eggakanten fra 62 N til nordvest for Spitsbergen, med høyeste konsentrasjoner i dybdeområdet meter mellom Norge og Svalbard, der temperaturen er under ca. 4 C. Dette er også antatt å være det viktigste gyteområdet med hovedgyting i desember og januar. Blåkveite ligner atlantisk kveite, men blindsiden er pigmentert og er bare litt lysere enn øyesiden. Hunnfisken blir størst, opptil 1,2 meter, men i våre farvann sjelden over 1 meter. Hannene blir sjelden større enn 65 cm. Viktigste føde er fisk, blekksprut og krepsdyr. Blåkveite har et aktivt levesett, med migrasjoner både vertikalt og horisontalt, og den er en langlivet art som bare tåler lav beskatning. Kartet viser deler av utbredelsesområdet for blåkveite, dvs. hvor den gyter og hvor den oppholder seg som ung og som voksen. Zoom i kartet for å utforske nærmere. STATUS OG TREND Side 2 / 5

3 Status og trend for blåkveite Den fangstbare mengden blåkveite, definert som fisk som er 45 cm eller lengre, har i hovedsak steget jevnt siden Dette tyder på at fangstraten, som har vært høvelig stabil siden 1992, ikke har vært for høy. En ny modell er tatt i bruk for å beregne størrelsen på blåkveitebestanden. Den viser at dagens fangsttrykk vil redusere bestanden noe, men ikke til under beregnet føre var nivå på tonn de nærmeste årene, selv om trenden i biomasse (fangstbar mengde) har flatet ut de aller siste årene og var svakt nedadgående i Blåkveitas videre bestandsutviklingen avhenger også av rekrutteringen, og den er variabel, med topper i enkelte år. En god årsklasse vil ha stor effekt på blåkveitas bestandsutvikling. Siste registrerte gode årsklasse er fra Biomasse og fangstrate for nordøstarktisk blåkveite tonn Fangstrate Biomasse (45 cm+) Fangstrate Rekruttering av blåkveite (modellert) Milliontall ÅRSAKER Side 3 / 5

4 Årsaker til trendene Blåkveita blir i liten grad spist av andre. Den har et allsidig kosthold, der både blekksprut, fisk og krepsdyr inngår. Vi mangler data som sier noe om i hvilken grad blåkveita påvirker byttedyrbestandene den beiter på. Vi vet også lite om hvordan tilgang og kvalitet på byttedyrene påvirker vekst og rekruttering hos blåkveite. Bestanden av blåkveite påvirkes av fiske. Bestanden gikk dramatisk ned i 1970 årene, og kvotereguleringer ble innført i I 1978 var den norske kvoten tonn blåkveite, mens den i 1980 var tonn. I 1992 ble fiske etter blåkveite forbudt, med unntak av et begrenset norsk kystfiske og forskningsfiske. Den blandete norsk russiske fiskerikommisjonen avsluttet forbudet mot fiske av blåkveite i 2009 og kom til enighet om en fordelingsnøkkel fra og med Fordelingsnøkkelen innebærer at Norge har en andel på 51 prosent, Russland 45 prosent og 4 prosent avsettes til tredjeland for fiske i fiskevernsonen ved Svalbard. Fisket er regulert ved hjelp av totalkvote, fartøykvoter, bifangstbestemmelser og minstemål. Partene har fastsatt en totalkvote på tonn for Total internasjonal fangst i 2016 var tonn. Den norske fangsten utgjorde tonn og den russiske fangsten tonn. Om lag 60 prosent av fangsten ble tatt med bunntrål, 30 prosent med line og 10 prosent med garn eller andre redskaper. Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) anbefaler at fangstene ikke skal overskride tonn i hvert av årene 2018 og Fangst av nordøstarktisk blåkveite tonn Andre land Norge KONSEKVENSER Hva er konsekvensene? Bestanden av blåkveite har vært under gjenoppbygging og har vist en positiv trend de siste årene. Fisket etter blåkveite er regulert, og til tross for en del usikkerhet i beatandsvurderingen er det grunn til å tro at forvaltningen er bærekraftig. OM INDIKATOREN Mer om overvåkingen Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: Overvåking av blåkveite Side 4 / 5

5 Indikator for norske havområder > Dette er en av mange indikatorer for miljøtilstanden i norske havområder. Det finnes indikatorer for havklima, plankton, fisk, sjøfugl, forurensning og menneskelig aktivitet. Vi kan ikke overvåke alt. Overvåkingsgruppen for de norske havområdene har derfor valgt ut et sett indikatorer, som gir viktig kunnskapsgrunnlag om miljøtilstanden. Side 5 / 5