Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Transkript

1 Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6

2 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er generelt lite forurenset av miljøgifter, men er noe mer forurenset enn torsk fra Norskehavet og Barentshavet. Også kysttorsken, som lever nærmere kysten enn nordsjøtorsken, er stort sett lite forurenset. Høye nivåer av dioksiner og dioksinlignende PCB gjør likevel at Mattilsynet fraråder dem som fisker til eget bruk å spise lever av selvfanget fisk tatt i skjærgården. Torsk. Foto: Hege Iren Svensen, Havforskningsinstituttet FAKTA Fakta om torsk i Nordsjøen Torsk (Gadus morhua) er en rovfisk som spiser annen fisk og skalldyr. Vi skiller mellom to typer torsk sør for 62 N; kysttorsk og nordsjøtorsk. Kysttorsken finnes fra tarebeltet og ned mot 500 meters dyp. Den gyter langt inne i fjorder eller i kystbasseng. Kysttorsken vandrer mindre enn torsken i Barentshavet. Kysttorsken fiskes kommersielt, men i mye mindre volum enn den nordøstarktiske torsken. Nordsjøtorsken er ganske stedbunden, og vi regner med at det finnes flere lokale populasjoner med gytefelter sør i Nordsjøen, blant annet i Den engelske kanal, ved Doggerbanken og langs skotskekysten. Det er imidlertid ingen klare grenser mellom disse populasjonene, og individer kan vandre mellom dem. Nordsjøtorsken vokser raskere og blir tidligere kjønnsmoden enn torsken i Barentshavet. Den har også et kortere livsløp enn torsken i Barentshavet. Overfiske og sviktende reproduksjon de senere årene kan være viktige årsaker til dette. Torsk fiskes ikke lenger kommersielt i Nordsjøen, men den kan fortsatt havne i trålen når det fiskes etter andre arter. STATUS OG TREND Status og trend for miljøgifter i torsk Nivåene av de fettløselige miljøgiftene PCB7, PBDE og dioksiner og dioksinlignende PCB er mye høyere i torskelever enn i torskefilet. Det skyldes at torskefilet har lite fett (under 1 prosent), mens torskelever har mye fett (rundt 50 prosent). Miljøgifter i kysttorsk Side 2 / 6

3 De nivåene av miljøgifter som er målt i kysttorsk er stort sett lave. Torsken er ubetydelig eller moderat forurenset, bortsett fra ett tilfelle ved Ålesund havn. Her var kvikksølvnivåene så høye at fisken regnes som "markert forurenset", noe som tilsvarer tilstandsklasse 3 i Miljødirektoratets klassifiseringssystem. Kartene under viser trender for miljøgifter i kysttorsk, ett sted fra så tidlig som 1981, fram til Trekantene som går opp eller ned indikerer oppadgående eller nedadgående trender. Sirklene indikerer at forskerne hos NIVA ikke ser noen trend. Firkanter indikerer at NIVA ikke har nok data til å kunne gjennomføre analyser av trendene. Dersom en generell trend kan spores går den nedover. Det er et par unntak. Forskerne ser en oppadgående trend for kvikksølv i torskefilet og kadmium i torskelever fra Indre Oslofjord. Blå symboler betyr at forurensningene er under den øvre grensen i klasse 1, det vi si at torsken er ubetydelig eller lite forurenset. Grønne symboler betyr at forurensningene er over denne grensen, og at de er i klasse 2. Det er i alt fem klasser. Grå symboler er brukt for miljøgifter som ikke inngår i klassifiseringssystemet. Lys grå farge betyr at målingen som er gjort er under grensen for antatt «naturlig bakgrunnsnivå» og mørk grå farge betyr at målingen er over denne grensen. Kvikksølv i torskefilet, Kadmium i torskelever, Bly i torskelever, HCB i torskelever, DDT i torskelever, PCB i torskelever, Kilde: Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Tidstrendene (trekantene) på kartene er på fem år eller mer. Sirklene er fra det siste året NIVA har gjort målinger; enten i 2009 eller senere. Selv om nivåene av organiske miljøgifter i torskelever ikke er høye i forhold til Miljødirektoratets klassifiseringsgrenser for forurensning, kan de for enkelte stoffer være høye i forhold til hva som er trygg mat. Resultater fra NIVAs overvåkning i 2013 tyder på at torsk fra fire av åtte stasjoner hadde PCB nivåer som lå over grenseverdien for mattrygghet. Resultatene er imidlertid ikke er direkte sammenlignbare med mattrygghetsgrensene på grunn av noe ulikt utvalg av PCB forbindelser. Fiskelever akkumulerer generelt mye miljøgifter. Mattilsynet anbefaler derfor barn og kvinner i fruktbar alder å unngå å spise fiskelever. Mattilsynet har også innført en generell advarsel mot å spise lever av selvfanget fisk fra skjærgården. Bakgrunnen er undersøkelser som har vist høye nivåer av dioksiner og dioksinlignende PCB. I Basisundersøkelsen NIFES gjennomførte i var nivåene av dioksiner og dioksinlignende PCB og PCB6 i lever av kysttorsk høyere enn grenseverdiene for mattrygghet. Nivåene var klart høyere enn i torsk fanget i åpent hav i Nordsjøen. Miljøgifter i nordsjøtorsk Nivåene av miljøgifter i filet av torsk fra åpent hav i Nordsjøen og Skagerrak er lave, men noe høyere enn i torsk fra Norskehavet og Barentshavet. Nivåene av kvikksølv, bly og kadmium var lavere enn grenseverdiene for mattrygghet i og 2014, med unntak av to enkeltfisk der kvikksølvnivåene var høyere enn grenseverdien. Kvikksølvnivået i torskefilet var noe høyere i Nordsjøen enn i Skagerrak, noe som i hovedsak skyldes at fisken fra Nordsjøen var større enn fisken fra Skagerrak. Innholdet av kvikksølv i torskefilet lå over miljøkvalitetsstandarden for kvikksølv satt i vanndirektivet (0,020 mg/kg våtvekt). Det gjennomsnittlige innholdet av kvikksølv i filet av torsk fra Nordsjøen var også noe over grensen til klasse 2 (moderat forurenset) i Miljødirektoratets klassifiseringssystem både i 2010 og 2011, mens gjennomsnittsnivået i Skagerrak var innenfor klasse 1 (ubetydelig forurenset). I 2014 var også torsk fra Nordsjøen innenfor klasse 1. Nivåene av bly og kadmium var svært lave. I lever av torsk fra Nordsjøen og Skagerrak var nivåene av tungmetallene bly og kvikksølv lave, mens kadmiumnivået var noe høyere. Det er ikke satt grenseverdier for tungmetaller i fiskelever. Side 3 / 6

4 Nivåene av organiske miljøgifter i torskelever i 2010, 2011 og 2014 var høyere i nordsjøtorsk enn i torsk fra Norskehavet og Barentshavet, og de var høyere i Skagerrak enn i Nordsjøen. Gjennomsnittsnivåene for Nordsjøen og Skagerrak av summen av dioksiner og dioksinlignende PCB i torskelever var på grensen til eller høyere enn EUs og Norges grenseverdi for mattrygghet på 20 ng TE/kg våtvekt. I Nordsjøen hadde 48 prosent av fisken høyere nivåer enn grenseverdien i 2014, og i Skagerrak hadde mer enn 90 prosent av fisken nivåer over denne grensen i prosent av fisken fra Nordsjøen og 42 prosent av fisken fra Skagerrak og hadde nivåer av sum PCB6 over grenseverdien på 200 µg/kg våtvekt i henholdsvis 2014 og Det er ingen grenseverdier for mattrygghet som gjelder for PBDE. Det var likevel ingen torsk fra Nordsjøen og bare 15 torsk fra Skagerrak som hadde nivåer av PCB7 i lever som lå over over grensen til klasse 2 i Miljødirektoratets klassifiseringssystem (moderat forurenset). En fisk var i klasse 3 (markert forurenset) og en i klasse 4 (sterkt forurenset). En rekke plantevernmidler ble målt i lever av torsk fra to steder i Nordsjøen gjennom Tilførselsprogrammet i 2010, og noen av plantevernmidlene ble også målt i Klordaner, HCB, DDT og toksafen ble funnet i målbare nivåer. Det er ingen grenseverdier for mattrygghet som gjelder for disse stoffene, men Miljødirektoratet har klassifiseringsgrenser for DDT og HCB. Ingen fisk hadde HCB nivåer over grensen til klasse 2, på 20 µg/kg våtvekt. 48 fisker i 2010 og én i 2014 hadde DDT nivåer som tilsvarer klasse 2. Side 4 / 6

5 Status og trend for radioaktiv forurensning i torsk Nivåene av cesium 137 i torsk i Nordsjøen og Skagerrak er i dag under 0,5 Bq/kg våtvekt. Dette er lave nivåer, og langt under EUs og Norges grenseverdi for mattrygghet på 600 Bq/kg våtvekt. Det er også gjort målinger av enkelte andre andre radioaktive stoffer i torsk fra Nordsjøen og Skagerrak, som strontium 90, technetium 99, polonium 210 og plutonium isotoper. Også nivåene av disse stoffene er lave. ÅRSAKER Årsaker til trendene Menneskelig aktivitet kan gi utslipp av miljøgifter til naturen. Miljøgiftene kan ha en toksisk effekt på mennesker og på dyrelivet i havet. De kan akkumuleres i næringskjedene, og noen brytes svært sakte ned i miljøet. Torsk påvirkes av forurensning som har oppstått lokalt eller som føres til Nordsjøen med luft og havstrømmer. Innholdet av miljøgifter i torsk påvirkes av innholdet av miljøgifter i maten de spiser, som i hovedsak er annen fisk og skalldyr. Innholdet av miljøgifter i torsk vil i sin tur påvirke innholdet i dyr som er høyere oppe i næringskjeden. KONSEKVENSER Hva er konsekvensene? Vi er i stor grad på rett vei. De nivåene av miljøgifter som er målt i kysttorsk og nordsjøtorsk er generelt lave, selv om de er høyere enn i torsk fra Norskehavet og Barentshavet. I den grad vi kan se en generell trend er den på vei ned. Side 5 / 6

6 Nivåene av miljøgifter som er målt i filet er generelt lave. De høyeste nivåene som er målt gjelder målinger av kvikksølv. I og 2012 var det gjennomsnittlige innholdet av kvikksølv i filet av både kysttorsk og nordsjøtorsk så vidt over grensen til tilstandsklasse 2, og markert høyere enn miljøkvalitetsstandarden. I nordsjøtorsk fra 2014 var gjennomsnittlig kvikksølvnivå litt lavere, og innenfor tilstandsklasse 1. I alle målinger som er gjort er kvikksølvnivåene under grenseverdien for mattrygghet. Nivåene av fettløselige miljøgifter er generelt høyere i torskelever, som er ett fettrikt organ, enn i torskefilet. Nivåene av dioksiner, dioksinlignende PCB og ikke dioksinlignende PCB i lever av både kysttorsk og nordsjøtorsk er noe forhøyet. I 2014 var nivåene av dioksiner og dioksinlignende PCB over EUs og Norges grenseverdi for mattrygghet i 48 prosent av torskeleverprøvene fra Nordsjøen. I var nivåene over grenseverdien i 90 prosent av prøvene fra Skagerrak. HCB nivåene tilsvarte tilstandsklasse 2 for 34 prosent av leverprøvene fra kysttorsk. Tilsvarende tall for DDT var 13 prosent. OM INDIKATOREN Mer om overvåkingen Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: Overvåking av forurensning i torsk i Nordsjøen Indikator for Nordsjøen og Skagerrak > Dette er en av mange indikatorer for miljøtilstanden i Nordsjøen og Skagerrak. Det finnes indikatorer for havklima, plankton, fisk, sjøfugl, forurensning og menneskelig aktivitet. Vi kan ikke overvåke alt. Overvåkingsgruppen for de norske havområdene har derfor valgt ut et sett indikatorer, som gir viktig kunnskapsgrunnlag om miljøtilstanden i Nordsjøen og Skagerrak. Side 6 / 6