FISK OG SJØMAT VED VRAKET AV U864 VEST AV FEDJE SAMMENLIGNING MED DATA FRA PERIODEN 2004 TIL 2007

Transkript

1 KVIKKSØLVINNHOLD I FISK OG SJØMAT VED VRAKET AV U864 VEST AV FEDJE - NYE ANALYSER I 2008 OG SAMMENLIGNING MED DATA FRA PERIODEN 2004 TIL 2007 Sylvia Frantzen, Amund Måge, Dag Furevik 1) og Kåre Julshamn 1) Havforskningsinstituttet, Bergen 10. november 2008 Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning Adresse: Postboks 2029 Nordnes, 5817 Bergen, Norway Telefon: Faks: E-post: postmottak@nifes.no

2 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Materiale og metoder... 5 Områdebeskrivelse og prøveinnsamling... 5 Opparbeiding og analyser... 7 Resultater... 9 Kvikksølv i brosme... 9 Kvikksølv i krabbe Kvikksølv i lange og torsk Diskusjon...17 Konklusjon Litteraturliste

3 Sammendrag Kvikksølv fra sediment og eventuelt selve vraket av ubåten U864 vest for Fedje kan lekke ut og forurense fisk og sjømat i området. NIFES har på oppdrag fra Kystverket overvåket kvikksølvinnholdet i sjømat fra området rundt vraket hvert år siden Sommeren 2008 ble det tatt nye prøver av fisk og krabbe fra området ved vraket samt to sjømil nord og fire sjømil sør for vraket. Det ble fanget til sammen 75 brosmer, 55 krabber, tre lange og en torsk, og fiskefilet samt klokjøtt og brunmat av krabbe ble analysert for kvikksølv. Resultatene er presentert i sammenheng med data fra Konsentrasjonen av kvikksølv i filet fra brosme fanget i 2008 ved vraket av U864, samt to sjømil nord og fire sjømil sør for vraket varierte fra 0,14 til 0,73 mg/kg våt vekt. Tolv av de 75 analyserte brosmene viste en kvikksølvkonsentrasjon over EUs øvre grenseverdi på 0,5 mg/kg våt vekt. Dette er flere over grenseverdi enn det som er analysert de foregående årene. Gjennomsnittsverdien for kvikksølv i brosmefilet var høyere i 2008 enn målt tidligere, men gjennomsnittsverdiene er ikke spesielt høye sammenliknet med data fra brosme fanget i antatt ikke forurensede områder på Sunnmøre og ute i Norskehavet i Brosmene fanget ved vraket hadde lavere kvikksølvkonsentrasjon enn de som var fanget lenger sør og nord, noe som tyder på at det er liten sammenheng mellom forurensning fra selve vraket og nivået av kvikksølv i fisk fra området. Det finnes for lite bakgrunnsdata fra Hordaland og Vestlandet generelt for å kunne si om brosme fanget ved vraket av U864 har forhøyet nivå av kvikksølv som skyldes utbåten. Konsentrasjonen av kvikksølv målt i krabbe fanget i området rundt vraket av U864 i 2008 var på samme nivå som tidligere år, og var jevnt over høyere i brunmat enn i klokjøtt. For brunmat var det nokså tydelig forhøyet kvikksølvkonsentrasjon ved vraket sammenlignet med referansestasjonene fire sjømil nord og sør for vraket. Dette kan tyde på at kvikksølvinnholdet i krabbe er påvirket av kvikksølv fra området ved vraket, selv om det også for krabbe finnes for lite bakgrunnsdata å sammenligne med. To av 23 prøver av brunmat fra krabbe tatt ved vraket hadde konsentrasjoner av kvikksølv over gjeldende norsk grenseverdi for kvikksølv i krepsdyr på 0,5 mg/kg våt vekt. Brunmat av krabbe omfattes imidlertid ikke av EUs nye grenseverdier. Det har i perioden fra 2004 til 2008 vært en viss overkonsentrasjon av kvikksølv i torsk sammenliknet med det man vurderer som normalverdier, men ikke over EUs øvre grenseverdi (normalverdier er hentet fra NIFES`Sjømatdata, hvor analyser er gjort av fisk fra åpent hav og krabbe fra vann karakterisert som ikke forurenset). Det er imidlertid tatt svært få prøver fra området rundt U864. I 2008 ble det kun tatt én torsk, og denne hadde et kvikksølvinnhold under EUs øvre grenseverdi på 0,5 mg/kg våt vekt. Det ble fanget tre langer i Ingen av disse overskred EUs øvre grenseverdi på 0,5 mg/kg våt vekt, og var omtrent på samme nivå som tidligere år. Mattilsynet har tidligere gitt et kostholdsråd som anbefaler gravide og ammende å ikke spise sjømat fra området rundt vraket. Utover dette vurderes de nye analysene ikke til å endre matrygghetsbildet. 3

4 Innledning I februar 1945 ble den tyske ubåten U864 senket av engelskmennene like utenfor Fedje. Ubåten var på vei til Japan med en last med krigsutstyr som, i følge lastepapirer, inkluderte tonn metallisk kvikksølv lagret i jernflasker. Vraket av ubåten med den farlige lasten ble liggende på 150 meters dyp om lag 3 km vest for Fedje, og den ble oppdaget i Foreløpige analyser utført i 2003, verifisert gjennom en større kartlegging i 2005 (Uriansrud m. fl., 2005) viste at prøver av sediment tatt ved vraket inneholdt høye konsentrasjoner av kvikksølv. Dette viste at det var kvikksølv i lasten og at noen av flaskene med kvikksølv ble ødelagt under torpederingen slik at kvikksølvet ble spredd til sedimentet. For å kunne vurdere i hvilken grad kvikksølvet har påvirket sjømattrygghet i området har NIFES årlig siden 2004, på oppdrag fra Kystverket, overvåket kvikksølvinnholdet i fisk og krabbe fra området (se bl.a. Måge m. fl, 2007 og Måge m. fl, 2006) Siden 2005 har det vært mye fokus på hva som skal skje med vraket videre, om det skal heves eller dekkes til. I desember 2006 la Kystverket fram sin innstilling som foreslo å tildekke vraket for å hindre videre utlekking av kvikksølv. Etter en høring på Stortinget våren 2007 ble det imidlertid besluttet at hevingsalternativet skulle utredes nøyere før endelig beslutning blir tatt. I november 2008 blir disse nye utredningene lagt fram med en endelig konklusjon. Risikoen for spredning av kvikksølv fra vraket og sedimentet til sjømat i området er ett av de viktige elementene som må tas med i vurderingen av hva som er best å gjøre, og det er derfor behov for mest mulig kunnskap om innholdet av kvikksølv i sjømat fra området. En regelmessig overvåkning over tid kan også vise om det er økning i innholdet av kvikksølv i sjømat fra området. Målet for overvåkingen av fisk og krabbe rundt ubåtvraket vest av Fedje er både å kunne gi råd om sjømattrygghet til de som fisker i området, og å kunne spore eventuelle endringer i kvikksølvinnhold i arter som lever nær vraket. I overvåkningen fra 2004 til 2007 har det blitt funnet at innholdet av kvikksølv i brosme, torsk og krabbe er noe forhøyet i forhold til såkalte normale verdier basert på data fra men at det fortsatt er trygt å spise fisk og krabbe fanget i området. Fram til 2007 var det ikke mulig å registrere noen økning i kvikksølvinnhold i disse artene siden overvåkningen startet i Det er likevel nødvendig å fortsette overvåkingen av kvikksølv i fisk og krabbe fanget ved vraket, for å kunne fange opp eventuelle endringer som måtte skje, for eksempel dersom mer kvikksølv skulle lekke ut. I 2007 ble det tatt prøver to og fire kilometer nord for vraket uten at det ble registrert noen endringer med økende avstand fra vraket, og i 2006 ble det ikke observert noen endring en og to kilometer nord for vraket. Ettersom hovedstrømretningen regnes å gå fra sør mot nord kan en forklaring på den manglende forskjellen være at kvikksølv eller sediment forurenset med kvikksølv har blitt spredd nordover med strømmen. Det har ikke tidligere blitt tatt prøver sør for vraket for å undersøke om det er noen forskjell mellom vrakstedet og områder lenger sør. Sommeren 2008 ble det for å få bedre referanseverdier besluttet å også ta prøver i betydelig avstand sør for vraket, og prøver av brosme, lange, torsk og krabbe ved ubåtvraket, to sjømil nord og fire sjømil sør for vraket ble samlet inn. Prøvene ble analysert for konsentrasjon av kvikksølv, og resultatene er sammenlignet med resultater fra tidligere år for å se om det har skjedd noen ny utvikling. Det har også vært gjort en sammenligning av kvikksølvinnholdet i prøver fanget i ulik avstand fra vraket gjennom alle årene for å se om det er sannsynlig at forhøyet kvikksølvkonsentrasjon faktisk skyldes forurensning fra vraket av U864. 4

5 Materiale og metoder Områdebeskrivelse og prøveinnsamling Fedje er en øykommune som ligger åpent til mot havet omlag 50 km nordvest for Bergen (Figur 2). Vraket av U864 ligger på 150 meters dyp omlag 3 km vest for Fedje, ved N, 4 37 Ø. Prøvefisket ved Fedje koordineres av Havforskningsinstituttet, og i år som tidligere ble det gjort avtale med kystfisker Helge Torsvik. Han gjennomførte fisket siste uken i juni og første uken i juli 2008 med hans nye 43-fots fiskebåt, Vikingfjord (H-1-A), som har samme navn som hans gamle 35 fots Selfa-sjark (H-19-A). Det ble fisket med teiner. Ubåten ble lokalisert ved ekkolodd, og teinelenkene ble satt så nært vraket som mulig og fra flere retninger. Ifølge et notat som beskriver fiskerimessige forhold ved Fedje blir det oppgitt at hovedstrømretning i området er fra sør mot nord, men variasjoner i strømhastighet og strømretning gjorde det utfordrende å få utstyret ned akkurat der man ønsket det. Tabell 1 og figur 2-4 viser hvor det har blitt tatt prøver de ulike årene fra 2004 til I 2008 ble det fisket ved vraket, rundt to nautiske mil nord for vraket og rundt fire nautiske mil sør for vraket (Figur 2). I år som tidligere år ble det fanget 25 brosmer med teine ved hver av lokalitetene. Av krabbe ble det fanget 23 individer ved vraket, 18 to sjømil mil nord og 17 fire sjømil sør for vraket. Ellers ble det tatt kun tre langer og en torsk. Siden vi også tidligere har fått mest brosme og krabbe er det disse artene vi vil legge mest vekt på, og derfor ble det heller ikke lagt ned stor arbeidsinnsats for å få tak i mer av de andre artene. Tabell 1. X markerer hvor i området rundt U864 det ble tatt prøver av fisk og krabbe i årene 2004 til og med n mil sør Område 4-1 Ved vraket Område 0 1 n mil nord Område 1 2 n mil nord Område 2 4 n mil nord Område X X X 2007 X X X 2006 X X X 2005 X 2004 X Figur 1. Brosmer og krabbe prøvetatt rundt vraket av U864 i

6 4 36'E 4 40'E 60 48'N = 60 48'N 60 46'N 60 46'N 60 44'N 60 44'N 60 42'N Nautisk mil 60 42'N 4 36'E 4 40'E Figur 2. Kart over havområdet utenfor Fedje med teinelenker inntegnet. Grønn trekant: U864. Røde streker: Prøvetaking ved ubåtvraket (Område 0). Blå streker: To sjømil nord for vraket (område 2). Svarte streker: Prøvetaking fire sjømil sør for vraket (Område 4-1). 6

7 Figur 3. Fangst i området rundt U864 i Ubåtens posisjon er vist som rød trekant. Røde linjer representerer område 0 (ved vraket), tynne og tjukke svarte linjer henholdsvis område 2 og 4. Opparbeiding og analyser Prøvene ble lagt på is og levert til NIFES prøvemottak for opparbeiding. Hver fisk og krabbe ble lengdemålt og veid, og det ble tatt filetprøver av fisken. Krabbene ble kokt, og pave og gjeller ble fjernet før det ble tatt prøver av klør og brunmat fra hver krabbe. Brunmat er det vi kaller innmaten i overkroppen til krabben, som inkluderer både muskelvev og hepatopankreas (også kalt fordøyelseskjertelen, eller levermassen). Hver prøve ble homogenisert og frysetørket før analyse for kvikksølv med ICP-MS. Før selve bestemmelsen av kvikksølv ble prøven dekomponert med syre i mikrobølgeovn slik at kvikksølvet forelå som ioner i løsning. Kvikksølvbestemmelsen med ICP-MS er en akkreditert metode ved NIFES (NIFES metode nr. 197). Det er bare analysert for total kvikksølvmengde i disse undersøkelsene, ettersom det er totalkvikksølv som er grunnlag for EUs grenseverdier for matvarer. Erfaringsmessig er nesten alt kvikksølv i fiskefilet metylkvikksølv, som er den giftigste formen for kvikksølv. Variansanalyse (ANOVA) og Kruskal-Wallis ikke-parametrisk ANOVA ble gjennomført for å undersøke om det var statistisk signifikante forskjeller mellom kvikksølvkonsentrasjoner i brosme og krabbe fanget ved ulike lokaliteter og i ulike år. Fordi kvikksølvkonsentrasjonen i brosme øker betydelig med økende størrelse (se rapporten for 2007) ble kvikksølvkonsentrasjonene (Hg) i brosme vektnormalisert før statistisk analyse: Hg norm = hel Hg fisk vekt, der Hg er kvikksølvkonsentrasjon i mg/kg våtvekt og hel fisk vekt er oppgitt i kg. 7

8 Figur 4. Kart over området utenfor Fedje som viser posisjonen til U864 (svart trekant). Strekene i ulike farger viser fisket ved stasjonene 0 og 1 i 2006 (grønne og svarte streker) samt fiske i 2005 (blå streker) og 2004 (røde streker). Stasjon 2 er utenfor kartet mot nord. 8

9 Resultater Nå som innholdet av kvikksølv i fisk og krabbe fanget ved vraket av U864 ved Fedje har vært overvåket gjennom fem år, vil årets resultater bli presentert i sammenheng med de tidligere resultatene. Kvikksølvkonsentrasjonen i hver av artene som har vært prøvetatt er vist i tabell 2-5 sammen med størrelse på fisken og krabben. Fiskeartene vi har fått ved prøvefisket er brosme (Brosme brosme), lange (Molva molva) og torsk (Gadus morhua) samt noen få prøver av uer (Sebastes marinus) og en av sei (Pollachius virens). I tillegg har det hvert år vært analysert i prøver av klokjøtt og brunmat av taskekrabbe (Cancer pagurus). I 2007 ble det analysert for kvikksølv i både filet, lever og gjeller hos de ulike fiskeartene, mens det de øvrige årene kun har blitt analysert i filet. Brosme og krabbe er de artene som vi har fått mest av hvert år, og mest vekt vil derfor bli lagt på resultatene for disse to artene. Kvikksølv i brosme Kvikksølvkonsentrasjonen i filet av brosmer fanget i 2008 ved vraket av U864, to sjømil nord for vraket og fire sjømil sør for vraket varierte fra 0,14 til 0,73 mg/kg våtvekt (tabell 2). Tolv av de 75 brosmene hadde kvikksølvkonsentrasjoner over EUs øvre grenseverdi på 0,5 mg/kg våtvekt. Av disse var fem fanget ved vraket, fem var fanget to sjømil nord for vraket og to var fanget fire sjømil sør for vraket. Brosmene som ble prøvetatt i 2008 varierte i vekt fra 0,3 til 3,6 kg, med et gjennomsnitt på 1,3 kg, det vil si at størrelsen var omtrent den samme som tidligere år (tabell 2). Korrelasjon av kvikksølvkonsentrasjon målt i alle brosmene prøvetatt fra 2005 til 2008 mot fiskens vekt viser at kvikksølvkonsentrasjonen i filet av brosme i betydelig grad avhenger av fiskens vekt (figur 5). Ved statistisk analyse er dette tatt hensyn til ved å vektnormalisere dataene som vist i materiale og metoder. Brosmer fanget ved vraket hadde lavere kvikksølvinnhold enn brosmer fanget et stykke unna vraket (figur 6). Gjennomsnittlig kvikksølvinnhold i filet av brosme fanget ved vraket, to sjømil nord og fire sjømil sør for vraket var henholdsvis 0,33, 0,39 og 0,42 mg/kg våtvekt (tabell 2). Brosmer fanget ved vraket i 2008 hadde betydelig (p < 0,05) lavere kvikksølvkonsentrasjon enn brosmer fanget fire sjømil sør for vraket samme år (figur 6A). Når resultater fra alle fire årene ( ) ble slått sammen hadde brosmer fanget ved vraket betydelig lavere kvikksølvkonsentrasjon enn brosmer fanget to sjømil nord for vraket, og brosmer fanget fire sjømil sør for vraket hadde betydelig høyere kvikksølvkonsentrasjon enn brosmer fra alle de andre lokalitetene (figur 6B). Det var høyere kvikksølvinnhold i filet av brosme fanget i 2008 enn de foregående årene (tabell 2). Blant brosmer prøvetatt ved vraket var det betydelig (p < 0,05) høyere kvikksølvkonsentrasjon i 2008 enn alle tre årene fra 2005 til 2007 (figur 7). Det var imidlertid også betydelig (p < 0,01) lavere konsentrasjon i 2007 enn både 2005 og

10 Tabell 2. Kvikksølvkonsentrasjoner (Hg, mg/kg våtvekt) i brosme fanget ved og i nærheten av vraket av ubåten U864 ved Fedje fra 2005 til Hel fisk vekt (g) og Hg er vist med gjennomsnitt, minste og største verdi. For Hg er også standardavvik (sd) gitt. Prøvene ble tatt ved vraket, 1, 2 og 4 nautiske mil (n mil) nord for vraket, samt 4 n mil sør for vraket. Organ Filet Gjeller Lever Vekt (g) Hg (mg/kg våtvekt) EU-grense: 0,05 År Lokalitet Dato N snitt min maks snitt sd min maks 2008 Ved vraket ,33 0,18 0,16 0,73 2 n mil nord ,39 0,12 0,14 0,62 4 n mil sør ,42 0,08 0,28 0, Ved vraket ,16 0,05 0,09 0,26 2 n mil nord ,24 0,07 0,10 0,39 4 n mil nord ,25 0,10 0,14 0, Ved vraket ,22 0,07 0,13 0,49 1 n mil nord ,28 0,08 0,19 0,53 2 n mil nord ,28 0,09 0,16 0, Ved vraket ,20 0,05 0,08 0,35 Totalt ,28 0,12 0,08 0, Ved vraket ,087 0,03 0,05 0,16 2 n mil nord ,10 0,03 0,04 0,19 4 n mil nord ,091 0,04 0,05 0, Ved vraket ,18 0,09 0,05 0,43 2 n mil nord ,27 0,13 0,06 0,59 4 n mil nord ,34 0,29 0,10 1,40 0,8 Vekt (kg):hg (mg/kg våtvekt): r = 0,4952; p = ; r 2 = 0,2452 0,7 0,6 Hg (mg/kg våtvekt) 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 Vekt (kg) Figur 5. Korrelasjon mellom kvikksølvkonsentrasjon (Hg, mg/kg våtvekt) og vekt (kg) av brosmer prøvetatt ved vraket av U864 i perioden 2005 til

11 A) B) 0,8 0,7 F(2;72) = 3,93, p = 0,024 0,8 Hg/vekt: F(4;242) = 21,9536; p = ; 0,7 KW-H(4;247) = 73,528; p = ,6 0,6 Hg-konsentrasjon/vekt 1/2 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 4 n mil sør Ved vraket 2 n mil nord 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 4 n mil sør Ved vraket 1 n mil nord 2 n mil nord 4 n mil nord Figur 6. Variasjon i kvikksølvkonsentrasjon (Hg (mg/kg våtvekt), vektnormalisert) i filet av brosmer prøvetatt ved ulike lokaliteter nær vraket av U864 (ved vraket, 1, 2 og 4 nautiske mil nord for vraket og 4 nautiske mil sør for vraket) i A) 2008 og B) Gjennomsnitt, standardfeil og 95 % konfidensintervall er vist, og spesielt høye og lave verdier i hver gruppe er vist som prikker over og under boksplottet. Resultat av enveis variansanalyse og Kruskal-Wallis ikke-parametrisk variansanalyse er vist. 0,6 0,5 Hg-konsentrasjon/vekt 1/2 0,4 0,3 0,2 Hg/vekt: F(3;96) = 26,366; p = ; KW-H(3;100) = 54,2331; p = ,1 0, Figur 7. Variasjon mellom år i kvikksølvkonsentrasjon (Hg vektnormalisert) i filet av brosmer prøvetatt like ved vraket av U864 i perioden Gjennomsnitt, standardfeil og 95 % konfidensintervall er vist, og de høyeste og laveste verdiene i hver gruppe er vist som prikker over og under boksplottet. Resultat av enveis variansanalyse og Kruskal-Wallis ikke parametrisk variansanalyse er vist. 11

12 Kvikksølv i krabbe Kvikksølvkonsentrasjonene målt i krabbe fanget i området rundt vraket av U864 i 2008 var på samme nivå som tidligere år, og var jevnt over høyere i brunmat enn i klokjøtt (tabell 3). Kvikksølvkonsentrasjonen i krabbe prøvetatt i 2008 varierte fra 0,083 til 0,77 mg/kg våtvekt i brunmat og fra 0,041 til 0,30 mg/kg våtvekt i klokjøtt. To av 23 krabber tatt ved vraket hadde konsentrasjoner av kvikksølv i brunmat over 0,5 mg/kg våtvekt, som pr i dag er en norsk grenseverdi for kvikksølv i krepsdyr. Brunmat av krabbe er imidlertid unntatt for EUs grenseverdier. Kvikksølvkonsentrasjonen i brunmat av krabbe i 2008 var høyest ved vraket og lavere to sjømil nord og fire sjømil sør for vraket (tabell 3; figur 8), mens det for klokjøtt ikke var noen betydelig forskjell mellom lokalitetene. Gjennomsnittlig kvikksølvkonsentrasjon i brunmat av krabbe i 2008 var 0,26 mg/kg våtvekt ved vraket, 0,21 mg/kg våtvekt to sjømil nord for vraket og 0,18 mg/kg våtvekt fire sjømil sør for vraket. Når dataene fra alle årene ble slått sammen var trenden for brunmat at kvikksølvkonsentrasjonen avtok med økende avstand fra vraket (figur 8), og det var betydelig høyere konsentrasjon av kvikksølv i brunmat av krabbe fanget ved vraket enn to og fire sjømil nord for vraket (Kruskal-Wallis, p<0,05). Krabbene som ble prøvetatt i 2008 varierte i størrelse fra 144 til 685 gram, og det var ingen sammenheng mellom krabbens størrelse og kvikksølvkonsentrasjon verken i klokjøtt eller brunmat (figur 9). 0,30 0,25 Klokjøtt Brunmat Hg-konsentrasjon (mg/kg våtvekt) 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 Klokjøtt: KW-H(4;227) = 5,2; p = 0,27 Brunmat: KW-H(4;251) = 17,9; p = 0,001 4 nautiske mil sør Ved vraket 1 nautisk mil nord 2 nautiske mil nord 4 nautiske mil nord 4 nautiske mil sør Ved vraket 1 nautisk mil nord 2 nautiske mil nord 4 nautiske mil nord Figur 8. Kvikksølvkonsentrasjon (Hg, mg/kg våtvekt) i klokjøtt og brunmat av taskekrabbe (Cancer pagurus) prøvetatt i ulik avstand frå vraket av U864 i perioden Boksplottene representerer gjennomsnitt ± standardfeil og 95 % konfidensintervall. Resultat av Kruskal-Wallis ikke-parametrisk variansanalyse er vist. 12

13 Tabell 3. Kvikksølvkonsentrasjoner (Hg, mg/kg våtvekt) i brunmat og klokjøtt av krabbe fanget ved og i nærheten av vraket av ubåten U864 ved Fedje fra 2004 til Krabbevekt (g) og Hg vist med gjennomsnitt, minste og største verdi. For Hg er også standardavvik (sd) gitt. Prøvene ble tatt ved vraket samt 1, 2 og 4 nautiske mil (n mil) nord for vraket, samt 4 n mil sør. Gjennomsnitt, sd, minste og største verdi av Hg er også vist for alle år og alle stasjoner totalt. Organ Vekt (g) Hg (mg/kg våtvekt) EU-grense 0,5 (gjelder kun klo) År Lokalitet Dato N snitt min maks snitt sd min maks Brunmat Klo 2008 Ved vraket ,26 0,17 0,083 0,77 2 n mil nord ,21 0,10 0,090 0,49 4 n mil sør ,18 0,085 0,059 0, Ved vraket ,29 0,23 0,11 1,3 2 n mil nord ,24 0,33 0,053 1,7 4 n mil nord ,16 0,060 0,055 0, Ved vraket ,19 0,071 0,060 0,34 1 n mil nord ,22 0,082 0,040 0,41 2 n mil nord ,18 0,063 0,080 0, Ved vraket ,26 0,12 0,090 0, Ved vraket ,20 0,095 0,083 0,50 Totalt 252 0,22 0,15 0,040 1, Ved vraket ,16 0,06 0,066 0,26 2 n mil nord ,14 0,06 0,060 0,30 4 n mil sør ,14 0,07 0,041 0, Ved vraket ,13 0,06 0,033 0,27 2 n mil nord ,14 0,07 0,066 0,31 4 n mil nord ,14 0,06 0,058 0, Ved vraket ,15 0,10 0,040 0,60 1 n mil nord ,15 0,09 0,050 0,45 2 n mil nord ,12 0,05 0,050 0, Ved vraket ,18 0,06 0,083 0,37 Totalt 227 0,14 0,07 0,033 0,60 13

14 Hg (mg/kg våtvekt) 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 0 Klokjøtt Brunmat r 2 = 0,004; p = 0,44 r 2 = 0,0009; p = 0, Vekt (g) Figur 9. Korrelasjon mellom kvikksølvkonsentrasjon (Hg, mg/kg våtvekt) og vekt (g) av klokjøtt og brunmat av taskekrabbe prøvetatt ved vraket av U864 i perioden 2004 til Kvikksølv i lange og torsk Det ble fanget lite lange og torsk rundt vraket av U864 i Av lange ble det fanget to stykker fire sjømil sør for vraket og en to sjømil nord for vraket (tabell 4). De tre langene var 2,1, 2,4 og 3,2 kg og hadde kvikksølvkonsentrasjoner på henholdsvis 0,26, 0,13 og 0,26 mg/kg våtvekt. Dette var omtrent på samme nivå som tidligere år. Av torsk ble det kun fanget ett individ, to sjømil nord for vraket (tabell 5). Torsken veide 5,3 kg og hadde en kvikksølvkonsentrasjon i filet på 0,41 mg/kg våtvekt. Dette er en relativt høy kvikksølvkonsentrasjon sammenlignet med tidligere prøver av torskefilet fra vraket, noe som kan forklares med at torsken var relativt stor. Når vi slår sammen alle torskeprøvene som har vært analysert for kvikksølv rundt vraket av U864, finner vi at det er betydelig sammenheng mellom størrelse og kvikksølvinnhold hos torsk, mens vi ikke finner en tilsvarende sammenheng hos lange (figur 10; figur 11). 14

15 Tabell 4. Kvikksølvkonsentrasjoner (Hg; mg/kg våtvekt) i lange fanget ved og i nærheten av vraket av ubåten U864 ved Fedje fra 2004 til Hel fisk vekt (g) og kvikksølvkonsentrasjon er vist med gjennomsnitt, minste og største verdi. For Hg er også standardavvik (sd) gitt. For 2007 er filet, lever og gjeller inkludert, mens for de øvrige årene er bare filet med. Prøvene ble tatt ved vraket samt 1, 2 og 4 nautiske mil (n mil) nord for vraket, samt 4 n mil sør. Lever Gjelle Filet Organ Vekt (g) Hg (mg/kg våtvekt) År Lokalitet Dato N snitt min maks snitt sd min maks n mil nord ,26 4 n mil sør ,20 0,09 0,13 0, Ved vraket ,24 0,17 0,11 0,50 2 n mil nord , Ved vraket ,26 0,13 0,11 0,55 1 n mil nord ,19 0,07 0,10 0, Ved vraket ,27 0,17 0,11 0, Ved vraket ,13 0,088 0,032 0, Ved vraket ,07 0,04 0,041 0,13 2 n mil nord , Ved vraket ,10 0,08 0,033 0,25 2 n mil nord ,038 Tabell 5. Kvikksølvkonsentrasjoner i torsk fanget ved og i nærheten av vraket av ubåten U864 ved Fedje fra 2004 til Hel fisk vekt (g) og kvikksølvkonsentrasjon (Hg; mg/kg våtvekt) er vist med gjennomsnitt, minste og største verdi. For Hg er også standardavvik (sd) gitt. For 2007 er filet, lever og gjeller inkludert, mens for de øvrige årene er bare filet med. Prøvene ble tatt ved vraket samt 1, 2 og 4 nautiske mil (n mil) nord for vraket, samt 4 n mil sør. Lever Gjelle Filet Organ Vekt (g) Hg (mg/kg våtvekt) År Lokalitet Dato N snitt min maks snitt sd min maks n mil nord , Ved vraket ,072 0,02 0,055 0,086 2 n mil nord ,12 4 n mil nord ,34 0,35 0,10 0, Ved vraket ,21 0,14 0,075 0, Ved vraket ,15 0,05 0,090 0, Ved vraket ,047 0,023 0,013 0, Ved vraket ,032 0,012 0,018 0,040 2 n mil nord ,057 4 n mil nord ,24 0,26 0,050 0, Ved vraket ,052 0,036 0,019 0,090 2 n mil nord ,11 4 n mil nord ,62 0,82 0,046 1,20 15

16 0,8 Vekt (kg):hg (mg/kg våtvekt): r = 0,1135; p = 0,2953; r 2 = 0,0129 0,7 0,6 Hg (mg/kg våtvekt) 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0, Vekt (kg) Figur 10. Korrelasjon mellom kvikksølvkonsentrasjon (Hg, mg/kg våtvekt) og vekt (kg) av langer prøvetatt ved vraket av U864 i perioden 2004 til ,7 Vekt (kg):hg (mg/kg våtvekt): r = 0,3953; p = 0,0154; r 2 = 0,1563 0,6 Hg (mg/kg våtvekt) 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0, Vekt (kg) Figur 11. Korrelasjon mellom kvikksølvkonsentrasjon i filet (Hg, mg/kg våtvekt) og vekt (kg) av torsk prøvetatt ved vraket av U864 i perioden 2004 til

17 Diskusjon Gjennomsnittlig kvikksølvkonsentrasjon i filet av 247 brosmer fanget i området rundt U864 i årene var 0,28 mg/kg våtvekt, og i alt 15 individer har oversteget EUs grenseverdi for sjømat på 0,5 mg/kg våtvekt. Dette kvikksølvnivået er høyere enn det som har blitt målt i brosme fra Norskehavet i forbindelse med Sjømatdata ( med gjennomsnittlig kvikksølvkonsentrasjon på 0,11 mg/kg, samt nye målinger i 2008 i brosme fra Tromsøflaket med snittkonsentrasjon på 0,12 mg/kg. Verdiene fra Fedje var imidlertid ikke spesielt høye sammenlignet med resultater fra Storegga, Stordal og Sykkylven, der kvikksølvkonsentrasjoner i samleprøver av brosmer har blitt målt til 0,34, 0,29 og 0,36 mg/kg våtvekt uten at det var forhøyet kvikksølvinnhold i sedimentet (Berge et al. 2007). Spesielt Storegga burde her være å regne som en referansestasjon slik at vi ikke kan si at våre data fra Fedje er spesielt høye. Konsentrasjonene av kvikksølv i brosmer fra Fedje er også lave sammenlignet med brosmer prøvetatt i Bergen havn i 2007, der konsentrasjonene i to samleprøver var 0,72 og 0,85 mg/kg våtvekt (Måge og Frantzen 2008). Brosmene fra Bergen havn var imidlertid nokså store, med en snittvekt på 5,5 kg, mens brosmene fra Storegga var mer på størrelse med de fra Fedje. Området ved Bergen havn er også tydelig påvirket av menneskelig aktivitet og underlagt kostholdsråd. Resultatene viste at gjennomsnittlig kvikksølvkonsentrasjon i brosmene var høyere i 2008 enn målingene de fire foregående årene. Dette var tydelig både ved vraket, nord for vraket og også 4 sjømil sør for vraket. Dette tror vi skyldes andre variasjoner enn hendelser i forhold til sediment og ubåtvrak. De sprikende resultatene tyder på at det er behov for en større basisundersøkelse av brosme for å kunne fastslå om de observerte forskjellene skyldes tilfeldig variasjon. Fiskens størrelse har blitt tatt hensyn til i denne undersøkelsen, men vi vet at kvikksølvkonsentrasjon i fisk også varierer med faktorer som alder og diett. Selv om brosme regnes for å være en relativt stasjonær fiskeart, vandrer den trolig mellom oppvekstområde og gyteområde, og hvor fisken har oppholdt seg tidligere i livet vil også ha betydning for innhold av kvikksølv. Vi mangler således bakgrunnsdata på kvikksølv i brosme fra andre lokaliteter langs kysten av Hordaland for å kunne vurdere hvorvidt brosme fra området rundt U864 er forurenset av kvikksølv fra ubåten. NIFES har i 2008 samlet inn brosme fra to posisjoner fra hvert av havområdene Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen, Skagerrak og Atlanterhavet (vest av Britiske Øyer) som skal analyseres for ulike fremmedstoffer, deriblant kvikksølv, og når de er ferdig analysert vil vi ha et noe bedre sammenligningsgrunnlag enn det vi har i dag. Dersom de to stasjonene to sjømil nord og fire sjømil sør for vraket regnes som referansestasjoner synes det helt klart at brosme fanget like ved vraket ikke har forhøyet innhold av kvikksølv, ettersom brosmene fanget ved vraket faktisk hadde lavere kvikksølvkonsentrasjon i filet enn de som ble fanget lenger sør og nord. Ettersom gjennomsnittlig kyststrøm også er nordgående måtte man forvente å finne høyre konsentrasjoner i brosme 2 sjømil nord for vraket i forhold til 4 sjømil sør, men dette var ikke tilfellet. Brunmat av krabbe hadde noe forhøyede konsentrasjoner av kvikksølv sammenlignet med bakgrunnsverdier fra Sjømatdata ( og Mattilsynets tilsynsprogram for skjell (Frantzen et al. 2008). Mens brunmat av i alt 252 krabber fanget rundt ubåten i løpet av årene hadde gjennomsnittlig kvikksølvkonsentrasjon på 0,22 mg/kg, hadde brunmat av noen få krabber analysert for Sjømatdata og Mattilsynet gjennomsnittskonsentrasjoner på henholdsvis 0,08 og 0,05 mg/kg. For brunmat var kvikksølvnivået i krabber fra Fedje til og med høyere enn i krabber prøvetatt i Bergen havn i 2007 (Måge og Frantzen 2008). Når det gjelder klokjøtt av krabbe var 17

18 kvikksølvkonsentrasjonene ved vraket i år på 0,16 mg/kg i tråd med bakgrunnsverdier og på samme nivå som tidligere år da vi har funnet 0,13; 0,15 og 0,18 mg/kg våtvekt. Det ser ut til at krabbe generelt fanget i andre områder har høyere kvikksølvkonsentrasjoner i klokjøtt enn i brunmat, mens krabbe fra området rundt ubåten altså høyest kvikksølvkonsentrasjon i brunmat. Dette kan forklares med at metallothionein i ulike organer i brunmaten, særlig hepatopankreas, binder tungmetall og verner annet vev mot giftvirkningen av tungmetallet. Det bundne tungmetallet kan så skilles ut slik at det ikke blir inkorporert i muskelvevet, som er det klokjøttet består av. Så når kvikksølvnivået i miljøet er høyt vil mest sannsynlig konsentrasjonen i brunmaten bli høyere mens konsentrasjonen i muskelvev holder seg nokså konstant. For krabbe har vi imidlertid enda dårligere sammenligningsgrunnlag enn for brosme når man skal se om konsentrasjonene av kvikksølv er forhøyet i forhold til bakgrunnsverdier, med bare syv og fem krabber analysert i hver av de to undersøkelsene. Det er stort behov for en basisundersøkelse for å kartlegge det generelle nivået av kvikksølv i krabbe over hele kysten. I motsetning til for brosme og klokjøtt av krabbe, er det for brunmat av krabbe en klar trend at kvikksølvkonsentrasjonen avtar med økende avstand fra vraket, noe som tyder på at kvikksølv i brunmat av krabbe fanget ved vraket er påvirket av kvikksølv som stammer fra vraket. Dette er ikke uventet da det er kjent at det er nokså høy konsentrasjon av kvikksølv i sedimentet ved vraket, etter at noen av flaskene ble ødelagt under torpederingen. Det at krabbe lever av bunndyr, og trolig holder seg i et relativt lite område, bidrar til at kvikksølvkonsentrasjonen i krabbe i stor grad reflekterer kvikksølvkonsentrasjonen i sedimentet. Brosme er en relativt stasjonær fisk, men man må allikevel forvente at den oppholder seg mye kortere tid på ett sted enn det krabbe gjør og vil ha en tendens til å svømme inn og ut av vrakområdet, i tillegg til at den vandrer mellom oppvekst- og gyteområder. Trolig har brosme også en diett bestående både av fisk og bunndyr, mens krabbe stort sett lever av det den finner på bunnen. Det er derfor ikke uventet at konsentrasjonen av kvikksølv i krabbe i større grad reflekterer nivået i sedimentet på stedet den er fanget enn det konsentrasjonen i brosme eller annen fisk gjør. De 87 langene fra området ved vraket som har blitt analysert for kvikksølv i perioden fra 2004 til 2008 hadde gjennomsnittlig kvikksølvkonsentrasjon i filet på 0,23 mg/kg våtvekt. Dette er noe høyt sammenlignet med resultater fra Sjømatdata ( hvor totalgjennomsnittet for 45 langer fra 1997 og 2005 var 0,10 mg/kg våtvekt. For lange er alle bakgrunnsverdier hentet fra områder i Norskehavet, slik at det er vanskelig å fastslå om kvikksølvkonsentrasjonene ved vraket er over bakgrunnsnivå for kysten av Hordaland. I 2008 har det som for brosme blitt tatt to prøver på 25 langer fra hvert av havområdene Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen, Skagerrak og Atlanterhavet vest av Britiske øyer som skal analyseres for ulike fremmedstoffer, deriblant kvikksølv. Dette vil forhåpentligvis gi et bedre grunnlag for sammenligning senere. Kvikksølvkonsentrasjonen i torsk fra området rundt vraket har generelt vært høyere enn i torsk fra uforurensede områder i Barentshavet og Lofoten. Vi har imidlertid analysert svært få prøver fra området rundt ubåtvraket, ettersom vi fikk tjue stykker i 2004 og maksimalt seks per år etter det. I 2008 ble det kun tatt en torsk, delvis fordi fiskeinnsatsen for å få torsk var lav. For torsk har vi imidlertid et relativt stort materiale å sammenligne med, ettersom torsk fra Barentshavet og Lofoten-området har vært overvåket siden 1995 for Sjømatdata ( Gjennomsnittlig kvikksølvkonsentrasjon i alle de 37 torskene fra området rundt U864 som har vært analysert er 0,11 mg/kg våtvekt, mens snittkonsentrasjon i torsk fra Lofoten og Barentshavet ( ) er 0,04 mg/kg våtvekt med mange verdier under kvantifiseringsgrensen på 0,01 mg/kg våtvekt. Lokaliteter med kvikksølvkonsentrasjon 18

19 i torskefilet fra 0,1 til 0,3 mg/kg våtvekt regnes av SFT å tilhøre tilstandsklasse II, moderat forurenset, men dette klassifiseringssystemet tar bl.a. ikke hensyn til størrelse på fisken. Selv om det finnes mye data på kvikksølv i torsk fra Barentshavet og Lofotenområdet, finnes det lite bakgrunnsdata på kvikksølv i torsk fra kysten av Hordaland, slik at det er vanskelig å fastslå om konsentrasjonen av kvikksølv i torsk fanget rundt Fedje er forhøyet på grunn av forurensning fra ubåtvraket eller om det ligger på bakgrunnsnivå for kysten av Hordaland. Filet av torsk, prøvetatt i Bergen havn i 2007, hadde enda høyere kvikksølvinnhold enn torsk fra Fedje, med gjennomsnitt på 0,28 mg/kg våtvekt og en variasjon fra 0,02 til 1,1 mg Hg/kg (Måge og Frantzen 2008). I forbindelse med miljøovervåkning i Sørfjorden og JAMPprogrammet, har man dog brukt en stasjon i Strandebarm som referansestasjon og det er fisket torsk årlig over mange år der. Snittverdien for kvikksølv i torskefilet har der variert fra 0,04 til 0,14 mg Hg/kg (Ruus & Green, 2007) og således i samme område som torsk fra Fedje. For både torsk og lange har vi for lite data til å si noe om forskjeller mellom lokaliteter rundt vraket eller om utvikling over tid. I brosmefilet ble det funnet signifikant høyere kvikksølvkonsentrasjon i 2008 sammenlignet med tidligere år. Kvikksølvkonsentrasjonen i brosmefilet var imidlertid også betydelig høyere i 2006 enn i Det at høyere konsentrasjoner har blitt målt i 2008 enn i årene før kan derfor være en del av tilfeldige variasjoner og kan ikke bli tatt som et tegn på at det har vært en økning i tilførsel av kvikksølv fra vraket. For brunmat av krabbe, som ser ut til å være det prøvematerialet som best gjenspeiler konsentrasjonen i sedimentet, har det ikke vært noen endring i perioden med overvåkning fra 2004 til Konklusjon Det er generelt noe høyere kvikksølvkonsentrasjon i fisk, spesielt brosme fra området ved vraket av U864 enn i stikkprøver tatt i områder vi anser som uforurensede, som Barentshavet og Norskehavet. Nivået har økt fra år 2007 til 2008 i brosmefilet, uten at dette går utover det som kan være naturlig variasjon mellom år. Det er et imidlertid et generelt problem at det finnes for lite bakgrunnsdata på kvikksølvkonsentrasjon i fisk fra kysten av Hordaland. Dette gjør det vanskelig å fastslå hvorvidt kvikksølvkonsentrasjonene som har blitt målt i fisk fra Fedje er forhøyet i forhold til bakgrunnsnivå for Hordaland, og om den dermed synes å være forurenset av kvikksølv fra vraket eller sedimenter ved vraket. Men i og med at konsentrasjonen av kvikksølv i brosmefilet var høyre 4 sjømil sør for vraket anser vi det lite sannsynlig at det forhøyede verdier vi finner i fiskekjøttet har sin bakgrunn i forurensing fra vraket eller sedimentene rundt. For krabbe finnes det også relativt lite bakgrunnsdata, men her ser kvikksølvkonsentrasjonen i brunmat ut til å avta med økende avstand fra vraket. Dette, og det at kvikksølvkonsentrasjonen i brunmat var høyere enn i klokjøtt, tyder på at krabbe tar opp i seg kvikksølv fra det forurensede sedimentet rundt U864 og at det her er en lokal påvirkning. Det har ikke vært noen økning i kvikksølvinnhold i krabbebrunmat i perioden prøvetakingen har foregått, fra , og det er ikke noe i disse dataene som tyder på at det er økende tilførsel av kvikksølv ut fra vraket eller sedimentene rundt. 19

20 Litteraturliste Berge, J.A., Schlabach, M., Hareide, N.R Kartlegging av brommerte flammehemmere, klor- og bromorganiske forbindelser, kvikksølv og metylkvikksølv i fjorder nær Ålesund. NIVA-rapport 982, s. Frantzen, S., Lunestad, B.T., Måge, A., Nilsen, B., Julshamn, K Årsrapport 2007 Mattilsynet. Tilsynsprogrammet for skjell 2007 fremmedstoffer (tungmetaller og organiske miljøgifter i skjell og tungmetaller i snegler og krabbe) og mikroorganismer. NIFES-rapport 51 s. Måge, A. og Frantzen S Kostholdsråds-undersøkelse II Bergen Byfjord NIFESrapport 38 s. Måge, A., Julshamn, K., Storaker, A. og Furevik D., Kvikksølvinnhald i fisk og sjømat ved søkkt ubåt (U864) vest av Fedje- Nye analysar 2006 Samanlikning med data frå 2004 og Rapport til Kystverket. 15 sider. Måge, A., Vågenes, L., Frantzen, S., Julshamn, K. og Furevik D., Kvikksølvinnhald i fisk og sjømat ved søkkt ubåt (U864) vest av Fedje- Nye analysar 2007 Samanlikning med data frå 2004 til Rapport til Kystverket. 17 sider. Ruus, A. og Green, N., Overvåking av miljøforholdene i Sørfjorden Delrapport 3. Miljøgifter i organismer. NIVA-rapport 995/07, 65 sider. Uriansrud, F., Skei, J. og Stenstrøm, P., Miljøovervåkning, strømundersøkelser, sedimentkartlegging og miljørisikovurdering knyttet til Fase 1, kartlegging og fjerning avkvikksølvforurensing ved U864. NIVA-rapport , 61 s. 20