Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet"

Transkript

1 Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5

2 Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Publisert av Miljødirektoratet ja Nivåene av miljøgifter og radioaktive stoffer er undersøkt i norsk vårgytende sild i Norskehavet. Generelt sett er nivåene lave. Målingene brukes for å vurdere forurensningsnivå og mattrygghet. Sildestim. Foto: Hege Iren Svensen, Havforskningsinstituttet FAKTA Fakta om norsk vårgytende sild Norsk vårgytende sild (Clupea harengus) er ved siden av torsk en av de viktigste kommersielle fiskeartene i Norge. Etter den kraftige nedgangen i bestanden som fulgte etter overfisket på slutten av 1960 tallet, har bestanden tatt seg opp igjen. Tidligere ble sild i stor grad brukt til mel og oljeproduksjon, men sild er viktig som menneskeføde og går nå i stor grad til menneskelig konsum. Miljøgifter i sild er derfor av stor betydning for mattrygghet. Den voksne sildebestanden vandrer mellom gyteområdene utenfor norskekysten, beiteområdene ute i Norskehavet og overvintringsområdene utenfor kysten av Nord Norge. Gytingen skjer i februar mars langs kysten helt sør i Nordsjøen. Etter klekking driver larvene med kyststrømmen nord til Barentshavet der de tilbringer de 3 4 første leveårene. Egg og larver av fisk har kompliserte fysiologiske og biokjemiske reguleringsmekanismer som gjør dem følsomme overfor forurensning. Samtidig har de liten grad av egenbevegelse og små muligheter til for eksempel å unnslippe et oljeutslipp. Sild som har passert yngelstadiet er mindre sårbar. Side 2 / 5

3 Les mer om norsk vårgytende sild STATUS OG TREND Status og trend for miljøgifter i sildefilet Konsentrasjonene av metaller og organiske miljøgifter er lave i norsk vårgytende sild sammenlignet med sild fra andre havområder, særlig Østersjøen. Konsentrasjonene ligger godt under grenseverdiene for mattrygghet. Det viser den store basisundersøkelsen NIFES gjennomførte i og undersøkelsen i Kvikksølvinnholdet i filet er svært lavt. Gjennomsnittskonsentrasjonene er rundt 0,04 mg/kg våtvekt både i basisundersøkelsen og i undersøkelsen NIFES gjorde i Nivået var godt under EUs maksimums grense for kvikksølv i fisk til humant konsum på 0,5 mg/kg våtvekt. Også for kadmium er konsentrasjonene stort sett lave, med gjennomsnittsverdier på henholdsvis 0,010 og 0,017 mg/kg i basisundersøkelsen og i undersøkelsen fra En enkelt sild hadde en konsentrasjon av kadmium i filet på 0,052 mg/kg våtvekt, som er like over EUs maksimumsgrense for kadmium på 0,05 mg/kg våtvekt. For bly var nesten alle verdier som ble målt lavere enn LOQ=0,01 mg/kg våtvekt. Konsentrasjonene av organiske miljøgifter var lave i basisundersøkelsen. For summen av dioksiner og furaner (PCDD/F) og summen av dioksiner, furaner og dioksinlignende PCB (PCDD/F+dl PCB) var gjennomsnittskonsentrasjonen for 800 fisk på henholdsvis 0,29 og 0,77 ng TEWHO 1998/kg våtvekt, med en variasjon fra 0,09 1,3 ng TEWHO 1998 /kg våtvekt og 0,24 til 3,5 ngtewho 1998/kg våtvekt. Dette var langt under EUs maksimums grenser for humant konsum. Undersøkelsen i 2011 viste tilsvarende lave verdier. Konsentrasjonen av sum ikke dioksinlignende PCB (PCB6) i filet fra basisundersøkelsen varierte fra 1,2 til 20 µg/kg våtvekt, med et gjennomsnitt på 4,3 µg/kg våtvekt. Undersøkelsen i 2011 viste en variasjon for PCB6 fra 3,8 til 10,8 µg/kg våtvekt, og med et gjennomsnitt på 5,9 µg/kg våtvekt. Resultatene er i overensstemmelse med resultater som er funnet ved stikkprøver av norsk vårgytende sild i perioden 1995 til Konsentrasjonen av sum polibromerteflammehemmere (PBDE7) i basisundersøkelsen varierte fra 0,09 til 3,1 µg/kg våtvekt, med et gjennomsnitt på 0,47 µg/kg våtvekt. Undersøkelsen fra 2011 viste en variasjon fra 0,26 til 1,1 µg/kg våtvekt, og med et gjennomsnitt på 0,50 µg/kg våtvekt. Det kan virke som om resultatene fra og med basisundersøkelsen (2006 til 2008) er noe lavere enn de resultatene som ble funnet ved stikkprøver av norsk vårgytende sild i perioden 2003 til 2005, hvor gjennomsnittskonsentrasjonen var høyere enn 1 µg/kg våtvekt Både de klororganiske forbindelsene (dioksiner, furaner og PCB) og de bromerte flammehemmerne (PBDE) ble funnet i høyest konsentrasjoner i januar februar. Dette skyldes trolig fysiologiske variasjoner i løpet av gyte og beitesyklusen. Videre undersøkelser vil derfor skje i denne perioden. Les mer om sjømatdata hos NIFES Status og trend for miljøgifter i sildelever Side 3 / 5

4 Havforskningsinstituttet har funnet meget lave gjennomsnittlige konsentrasjoner av miljøgifter i sine målinger. Instituttet samler inn sine prøver fra to ulike posisjoner. Det er noe forskjell på konsentrasjonene som er funnet i de to områdene, men i begge tilfeller er konsentrasjonene betydelig lavere enn konsentrasjonene som er funnet i kolmule. PCB7 har de høyeste nivåene med et snitt i lever på 3,6 og 13 µg/kg våtvekt. SumDDT hadde et snitt på henholdvis 2,8 og 8,0 µg/kg våtvekt. Bromerte flammehemmere (PBDE) lå på 5,3 og 2,4 µg/kg våtvekt, mens de andre organiske miljøgiftene lå rundt 1 µg/kg våtvekt eller lavere. Status og trend for radioaktive stoffer i sildefilet Fra 1994 til 2010 har konsentrasjonen av radioaktivitet (cesium 137) variert fra <01 til 0,6 Bq/kg våtvekt, med et gjennomsnitt på 0,20 Bq/kg våtvekt. Standardavviket på målte resultater er på 0,20 Bq/kg. ÅRSAKER Årsaker til trendene Norsk vårgytende sild påvirkes av forurensning som har oppstått lokalt eller som føres til Norskehavet med luft og havstrømmer. Innholdet av miljøgifter i sild påvirkes av innholdet av miljøgifter i det de spiser, som i hovedsak er dyreplankton, særlig raudåte. Innholdet av miljøgifter i sild vil i sin tur påvirke innholdet i dyr lenger oppe i næringskjeden. KONSEKVENSER Hva er konsekvensene? De nivåene av miljøgifter som er målt i sild fra Norskehavet i 2011 er generelt lave. Nivåene av radioaktive stoffer er lave og synkende. Nedgangen av cesium 137 skyldes blant annet radioaktiv nedbryting og mindre utslipp. OM INDIKATOREN Mer om overvåkingen Side 4 / 5

5 Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: Overvåking av forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Indikator for Norskehavet > Dette er en av mange indikator for miljøtilstanden i Norskehavet. Det finnes indikatorer for havklima, plankton, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr, samt forurensning. Vi kan ikke overvåke alt. Overvåkingsgruppen for de norske havområdene har derfor valgt ut et sett indikatorer, som gir viktig kunnskapsgrunnlag om miljøtilstanden i Norskehavet. Side 5 / 5

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Rapport 2015 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Juli-2014 Bente M. Nilsen og Amund Måge Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 04.06.2015 2 Nasjonalt institutt for ernærings-

Detaljer

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Rapport 2016 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Juni-2015 Bente M. Nilsen og Amund Måge Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 15.02.2016 2 Nasjonalt institutt for ernærings-

Detaljer

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Statusrapport 2012 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - juni-august 2011 og mars 2012 Bente M. Nilsen, Amund Måge og Kåre Julshamn Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 03.05.2012

Detaljer

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Sylvia Frantzen Kåre Julshamn Bente Nilsen Arne Duinker Amund Måge I dag skal

Detaljer

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Statusrapport 2011 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - mars/april 2011 Bente M. Nilsen, Sylvia Frantzen, Amund Måge og Kåre Julshamn Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms

Detaljer

Makrell i Norskehavet

Makrell i Norskehavet Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 1.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Biomasse av planteplankton i Norskehavet

Biomasse av planteplankton i Norskehavet Biomasse av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 8 Biomasse av planteplankton i Norskehavet Publisert 04.04.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Planteplankton

Detaljer

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Publisert 04.07.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat

Detaljer

Radioaktivitet i saltvannsfisk

Radioaktivitet i saltvannsfisk Radioaktivitet i saltvannsfisk Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-havet-og-langs-kysten/radioaktivitet-i-saltvannsfisk/ Side 1 / 5 Radioaktivitet

Detaljer

Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Publisert 08.02.2013 av Miljødirektoratet ja Planteplankton

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Publisert 16.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Publisert 5.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Næringssalter i Skagerrak

Næringssalter i Skagerrak Næringssalter i Skagerrak Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Næringssalter i Skagerrak Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De siste 20 årene har konsentrasjonen

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 29.11.2013 av Miljødirektoratet ja Tilstanden for den norske lomvibestanden er svært alvorlig. Det kan være et tidsspørsmål

Detaljer

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Publisert 18.02.2010 av Miljødirektoratet ja Hvilke grupper og arter av plankteplankton

Detaljer

Klappmyss i Norskehavet

Klappmyss i Norskehavet Klappmyss i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Klappmyss i Norskehavet Publisert 18.01.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) I dag er det rundt 80 000 klappmyss

Detaljer

ER OVERVÅKNINGEN AV NORSK SJØMAT GOD NOK?

ER OVERVÅKNINGEN AV NORSK SJØMAT GOD NOK? ER OVERVÅKNINGEN AV NORSK SJØMAT GOD NOK? Forskningssjef Kåre Julshamn 1 Hovedmålet for norske myndigheter er at alle markeder/konsumenter skal vite at norsk sjømat er trygg og har høy kvalitet. Mer enn

Detaljer

Radioaktivitet i havet og langs kysten

Radioaktivitet i havet og langs kysten Radioaktivitet i havet og langs kysten Innholdsfortegnelse 1) Radioaktivitet i saltvannsfisk 2) Radioaktivitet i sjøvann 3) Radioaktivitet i tang 4) Radioaktivitet i skalldyr 5) Radioaktivitet fra olje

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Publisert 14.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Romlig fordeling av hval i Barentshavet Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 23.06.2014 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 13.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Publisert 26.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden 2014 Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Frokostmøte, 24. mars 2015 1 Fiskeundersøkelse Kort om bakgrunn for undersøkelsen Kostholdsråd Prøveinnsamling

Detaljer

Blåkveite. Innholdsfortegnelse

Blåkveite. Innholdsfortegnelse Blåkveite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/blakveite/blakveite/ Side 1 / 5 Blåkveite Publisert 28.08.2017 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

Basisundersøkelse av fremmedstoffer i nordsjøsild (Clupea harengus)

Basisundersøkelse av fremmedstoffer i nordsjøsild (Clupea harengus) Rapport 2013 Basisundersøkelse av fremmedstoffer i nordsjøsild (Clupea harengus) Sluttrapport Arne Duinker, Sylvia Frantzen, Bente Nilsen, Amund Måge, Kjell Nedreaas 1 og Kåre Julshamn Nasjonalt institutt

Detaljer

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Statusrapport 2013 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - Juni-2013 Bente M. Nilsen og Amund Måge Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 18.03.2014 2 INNLEDNING I basisundersøkelsen

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD Lang erfaring i nord Flere tiår med forskning i nord Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet

Detaljer

Sjøbunn i Nordsjøen påvirket av hydrokarboner (THC) og barium

Sjøbunn i Nordsjøen påvirket av hydrokarboner (THC) og barium Sjøbunn i Nordsjøen påvirket av hydrokarboner (THC) og barium Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Sjøbunn i Nordsjøen påvirket av hydrokarboner (THC) og barium Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat

Detaljer

RÅSTOFFANALYSE AV ROGN FRA NORSK VÅRGYTENDE SILD OG NORDSJØSILD. WENCHE EMBLEM LARSSEN Forsker

RÅSTOFFANALYSE AV ROGN FRA NORSK VÅRGYTENDE SILD OG NORDSJØSILD. WENCHE EMBLEM LARSSEN Forsker RÅSTOFFANALYSE AV ROGN FRA NORSK VÅRGYTENDE SILD OG NORDSJØSILD WENCHE EMBLEM LARSSEN Forsker 15.04.15 BAKGRUNN Det er gjennomført flere prosjekter med fokus på foredling av restråstoff fra sild til mer

Detaljer

Ingen uklarheter knyttet til utslipp av PCB

Ingen uklarheter knyttet til utslipp av PCB Bilag 106 Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig P.b 2043 Vika 0125 Oslo Oslo, 04.02.14 Ved: Sigurd Knudtzon Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/375 Saksbehandler: Randi W. Kortegaard

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

Basisundersøkelse fremmedstoffer i nordøstatlantisk makrell (Scomber scombrus)

Basisundersøkelse fremmedstoffer i nordøstatlantisk makrell (Scomber scombrus) Rapport Basisundersøkelse fremmedstoffer i nordøstatlantisk makrell (Scomber scombrus) Sluttrapport Sylvia Frantzen, Amund Måge, Kåre Julshamn Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Geir Klaveness 18. November 2013 RM-meldingene, tilstand og måloppnåelse 2 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Regulering av landbasert industri

Detaljer

Innhold av kadmium og andre tungmetaller i filet og lever av fisk fanget i Saltenområdet, november-desember 2012

Innhold av kadmium og andre tungmetaller i filet og lever av fisk fanget i Saltenområdet, november-desember 2012 RAPPORT 2013 Innhold av kadmium og andre tungmetaller i filet og lever av fisk fanget i Saltenområdet, november-desember 2012 Kåre Julshamn, Arne Duinker og Amund Måge Nasjonalt institutt for ernærings-

Detaljer

Forvaltningsplan Norskehavet

Forvaltningsplan Norskehavet OVERVÅKINGSGRUPPEN Forvaltningsplan Norskehavet Rapport fra overvåkingsgruppen 2012 15.02.2012 Redaktører: Knut Sunnanå, Tone Vollen, Geir Ottersen, Anne Kirstine Frie, Ingunn Selvik Utarbeidet i samarbeid

Detaljer

Kvikksølvinnhold i fisk og sjømat ved vraket av U864 vest av Fedje

Kvikksølvinnhold i fisk og sjømat ved vraket av U864 vest av Fedje Kvikksølvinnhold i fisk og sjømat ved vraket av U864 vest av Fedje - Nye analyser i 2009 og sammenligning med data fra perioden 2004 til 2008 Sylvia Frantzen, Amund Måge, Dag Furevik 1) og Kåre Julshamn

Detaljer

OVERVÅKNING AV FREMMEDSTOFFER I NORSKPRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR I PERIODEN 1995-2003

OVERVÅKNING AV FREMMEDSTOFFER I NORSKPRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR I PERIODEN 1995-2003 1 OVERVÅKNING AV FREMMEDSTOFFER I NORSKPRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR I PERIODEN 1995-2003 Kåre Julshamn, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Amund Måge, Nasjonalt institutt for ernærings

Detaljer

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. s ~as A (V-~ft-ni~k.~o~ tl3utiotd.,er, Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] o o, " 'l.i1{ ' -. '! i ~.. '"'.:. i-";, A FORSTA ØKOSYSTEMER o - Havforsl

Detaljer

Metaller og organiske miljøgifter i sjømat fra Vatsfjorden

Metaller og organiske miljøgifter i sjømat fra Vatsfjorden Bedriftsnavn: NIFES Rapport 2013 Metaller og organiske miljøgifter i sjømat fra Vatsfjorden Sylvia Frantzen og Amund Måge Nasjonalt institutt for ernæringsog sjømatforskning (NIFES) 03.10.2014 20.03.2014

Detaljer

Sjømat fangstet i kystvannområder og kostholdsråd

Sjømat fangstet i kystvannområder og kostholdsråd Sjømat fangstet i kystvannområder og kostholdsråd Møte i kystvanngruppa Tromsø 14.1.2010 Anne Nesbakken Mattilsynet, Regionkontoret for Troms og Finnmark Disposisjon 1) Mattilsynet og trygg sjømat 2) Mattilsynets

Detaljer

Kilder til radioaktiv forurensning

Kilder til radioaktiv forurensning Kilder til radioaktiv forurensning Innholdsfortegnelse 1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 2) Tsjernobyl-ulykken 3) Radioaktivitet fra olje og gass http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/kilder-til-radioaktiv-forurensning/

Detaljer

Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene. Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte

Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene. Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte Årets sildelarvetokt sammen med et gytetokt i Rogaland viser at det var lite gyting på de sørlige gytefelta

Detaljer

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? Resultater fra store overvåkings- og kartleggingsundersøkelser

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? Resultater fra store overvåkings- og kartleggingsundersøkelser Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? Resultater fra store overvåkings- og kartleggingsundersøkelser Av Sylvia Frantzen, Kåre Julshamn, Bente Nilsen, Arne Duinker og Amund Måge Sylvia

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning Innholdsfortegnelse Publisert 09.12.2015 av Miljødirektoratet Økosystemene i hav, kyst og ferskvann utsettes for flere typer menneskelig aktivitet samtidig. For å ivareta god miljøtilstand, og samtidig

Detaljer

Radioaktivitet i sau på utmarksbeite

Radioaktivitet i sau på utmarksbeite Radioaktivitet i sau på utmarksbeite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-utmarksbeitende-husdyr/ Side 1 / 6 Radioaktivitet i sau på utmarksbeite

Detaljer

Basisundersøkelse av Fremmedstoffer i Blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides)

Basisundersøkelse av Fremmedstoffer i Blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides) Basisundersøkelse av Fremmedstoffer i Blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides) Bente M. Nilsen, Sylvia Frantzen, Kjell Nedreaas* og Kåre Julshamn *Faggruppe Fiskeridynamikk, Havforskningsinstituttet 16.

Detaljer

Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle?

Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle? Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle? Ole Arve Misund, Havforskningsinstituttet (Foredrag på konferansen "Fisk for alle penga", Institutt for journalistikk, Fredrikstad, 13.11.2000) En

Detaljer

Bunndyr i Barentshavet

Bunndyr i Barentshavet Bunndyr i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Bunndyr i Barentshavet Publisert 20.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De største mengdene bunndyr i Barentshavet

Detaljer

Niva: Fisken nær giftfri Nifes: Fisken mer giftig enn noen gang

Niva: Fisken nær giftfri Nifes: Fisken mer giftig enn noen gang Niva: Fisken nær giftfri Nifes: Fisken mer giftig enn noen gang Dagbladet. 23.09.2014 10:31. Profil: Vats, Nyhetsfeed - NIVA, Nyhetsfeed - Miljøgifter og biologisk mangfold Asle Hansen Stor uenighet om

Detaljer

Tilførselsprogrammet

Tilførselsprogrammet Tilførselsprogrammet 2009-2013 Viktig ny kunnskap og erfaringer fra programmet Presentasjon for Workshop, Miljødirektoratet, 18.november 2013 Norman Green på vegne av partnere: 1 Innhold Liten introduksjon

Detaljer

MILJØOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

MILJØOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET MILJØOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Havforskningsinstituttet driver en omfattende overvåkning og utforskning av det marine miljø. Dette skal legge grunnlaget for en bærekraftig høsting av de levende

Detaljer

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp?

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Nordområdekonferansen 28.11.2012 Ellen Hambro Marine forvaltningsplaner 2002 2011 Helhetlig økosystembasert forvaltning Kilde: Joint Norwegian-Russian environmental

Detaljer

Basisundersøkelse av fremmedstoffer i Norsk Vårgytende Sild

Basisundersøkelse av fremmedstoffer i Norsk Vårgytende Sild Basisundersøkelse av fremmedstoffer i Norsk Vårgytende Sild Sylvia Frantzen, Amund Måge og Kåre Julshamn 15. januar 2009 Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning Adresse: Postboks 2029 Nordnes,

Detaljer

Miljøgifter i fisk og fiskevarer 2013:

Miljøgifter i fisk og fiskevarer 2013: Rapport 2013 Miljøgifter i fisk og fiskevarer 2013: Dioksiner og dioksinlignende PCB, ikke-dioksinlignende PCB, polybromerte flammehemmere og tungmetaller i marine oljer Bente M. Nilsen og Amund Måge Nasjonalt

Detaljer

KOSTHOLDSRÅDSVURDERING AV HARSTAD HAVN

KOSTHOLDSRÅDSVURDERING AV HARSTAD HAVN Ugradert Klima- og Forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Att. Bård Nordbø Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: 2010/176971 19.10.2010 985 399 077 Statens tilsyn far planter, fisk, dyr og næringsmidler

Detaljer

Miljøgifter i mose. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10

Miljøgifter i mose. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 10 Miljøgifter i mose Innholdsfortegnelse 1) Arsen i mose, animasjon 2) Bly i mose, animasjon 3) Kadmium i mose, animasjon 4) Kobber i mose, animasjon 5) Krom i mose, animasjon 6) Kvikksølv i mose, animasjon

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. Mai 2007. Høringsutkast

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. Mai 2007. Høringsutkast Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning Mai 2007 Høringsutkast Forsidebilde: Oljeskadet ærfugl ved Fedje januar 2007. Foto: Morten Ekker 2 Forord

Detaljer

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 OSLO Deres ref: 200800434- /LF Vår ref: 2008/500 Bergen, 21. mai 2008 Arkivnr. 005 Løpenr: VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING

Detaljer

Årsrapport 2008. - en rapport om dioksiner og dioksinlignende PCB, polybromerte flammehemmere og tungmetaller i oljer, makrell, ål og Svolværpostei

Årsrapport 2008. - en rapport om dioksiner og dioksinlignende PCB, polybromerte flammehemmere og tungmetaller i oljer, makrell, ål og Svolværpostei Årsrapport 2008 Miljøgifter i fisk og fiskevarer - en rapport om dioksiner og dioksinlignende PCB, polybromerte flammehemmere og tungmetaller i oljer, makrell, ål og Svolværpostei Kåre Julshamn og Sylvia

Detaljer

Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren

Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren Svein Sundby Raudåta (med det latinske navnet Calanus finmarchicus) er en nøkkelart i det nordlige Nordatlanterhavs

Detaljer

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006 KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006 Bergen 31.05.06 Oppsummering I forkant av årets sesong for blåkveitefiske ble en arbeidsgruppe

Detaljer

Imiddelalderen var landbruksområdene

Imiddelalderen var landbruksområdene Barentshavet et globalt spiskammer Knut Sunnanå Verdens økende befolkning har behov for mat. Fisk fra havet dekker store deler av dette behovet. Langs verdens kyster tas det hver dag fisk som enkelt blir

Detaljer

FISK OG SJØMAT VED VRAKET AV U864 VEST AV FEDJE SAMMENLIGNING MED DATA FRA PERIODEN 2004 TIL 2007

FISK OG SJØMAT VED VRAKET AV U864 VEST AV FEDJE SAMMENLIGNING MED DATA FRA PERIODEN 2004 TIL 2007 KVIKKSØLVINNHOLD I FISK OG SJØMAT VED VRAKET AV U864 VEST AV FEDJE - NYE ANALYSER I 2008 OG SAMMENLIGNING MED DATA FRA PERIODEN 2004 TIL 2007 Sylvia Frantzen, Amund Måge, Dag Furevik 1) og Kåre Julshamn

Detaljer

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fiskeri. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene

Detaljer

Dioksiner, PCBer, polybromerte flammehemmere. og mattrygghet

Dioksiner, PCBer, polybromerte flammehemmere. og mattrygghet Dioksiner, PCBer, polybromerte flammehemmere og mattrygghet Av Roald Bøe, Claudette Bethune og Anne-Katrine Lundebye Haldorsen, NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings og sjømatforskning). Internasjonalt

Detaljer

Vurdering av dioksiner og dioksinliknende PCB i kveite

Vurdering av dioksiner og dioksinliknende PCB i kveite Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 1. april 2005 Vurdering av dioksiner og dioksinliknende PCB i kveite SAMMENDRAG Mattilsynet har de senere år

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Miljøringen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. november 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Koblingen mellom kostholdsråd

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Norskehavet

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. September 2007.

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. September 2007. Endelig program Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning September 2007 Forsidebilde: Oljeskadet ærfugl ved Fedje januar 2007. Foto: Morten Ekker

Detaljer

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1 Biologge prosjektnummer: B08-05-06 Skrevet av: Pål Abrahamsen Dato: 2010-09-10 Til: Sandefjord kommune v/ole Jakob Hansen Kopi: Bjørnar Christiansen (Havnesjef) Tittel: Kvikksølv (Hg) og tributyltinn (TBT)

Detaljer

Land- og kystbasert aktivitet

Land- og kystbasert aktivitet Land- og kystbasert aktivitet Høring av program for utredning av miljøkonsekvenser, Nordsjøen - Skagerrak ved Runar Mathisen Arbeidsgruppe: Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF) leder Direktoratet

Detaljer

Basisundersøkelse fremmedstoffer i torsk (Gadus morhua) Sluttrapport

Basisundersøkelse fremmedstoffer i torsk (Gadus morhua) Sluttrapport Bilag 105 Rapport 2013 Basisundersøkelse fremmedstoffer i torsk (Gadus morhua) Sluttrapport Kåre Julshamn, Bente Nilsen, Arne Duinker, Sylvia Frantzen, Stig Valdersnes, Kjell Nedreaas 1 og Amund Måge Nasjonalt

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Utvidet kostholdsrådsundersøkelse

Utvidet kostholdsrådsundersøkelse Utvidet kostholdsrådsundersøkelse Bergen Byfjord 2009 Sylvia Frantzen og Amund Måge 1. desember 2009 Revidert 16. mars 2011 Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning Adresse: Postboks 2029

Detaljer

Forvaltningsplaner for norske havområder

Forvaltningsplaner for norske havområder OVERVÅKINGSGRUPPEN Forvaltningsplaner for norske havområder Årsrapport fra overvåkingsgruppen til den interdepartementale styringsgruppen for helhetlig forvaltning av norske havområder 2012 15.02.2012

Detaljer

Fiskeundersøkelse 2014

Fiskeundersøkelse 2014 Fylkesmannen i Buskerud Fiskeundersøkelse 2014 2015-05-07 Oppdragsnr.: 5142611 Fiskeundersøkelse 2014 Oppdragsnr.: 5142611 Dokument nr.: 5142611-02 Revisjon: J02 J02 07.05.15 Endelig versjon etter fullførte

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG SAMLET PÅVIRKNING OG MILJØKONSEKVENSER Sammendrag for rapport om samlet påvirkning og miljøkonsekvenser Det er en rekke miljøutfordringer

Detaljer

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak NOTAT Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Utført av Akvaplan-niva AS for faggruppen for Nordsjøen 20.05.2010 TA-nummer: 2658/2010

Detaljer

FREMMEDSTOFFER (METALLER, DDT OG PCB) I NORSK PRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR - RESULTATER HENTET FRA OVERVÅKNINGSPROGRAMMER I PERIODEN 1995 TIL 2001

FREMMEDSTOFFER (METALLER, DDT OG PCB) I NORSK PRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR - RESULTATER HENTET FRA OVERVÅKNINGSPROGRAMMER I PERIODEN 1995 TIL 2001 1 FREMMEDSTOFFER (METALLER, DDT OG PCB) I NORSK PRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR - RESULTATER HENTET FRA OVERVÅKNINGSPROGRAMMER I PERIODEN 1995 TIL 2001 Kåre Julshamn, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen,

Detaljer

Kurs i miljøtilstand 21. oktober Miljøgifter tilstandsvurdering og klassifisering

Kurs i miljøtilstand 21. oktober Miljøgifter tilstandsvurdering og klassifisering Kurs i miljøtilstand 21. oktober 2009 Bård Nordbø SFT Miljøgifter tilstandsvurdering og klassifisering Miljøgifter bakgrunn Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig

Detaljer

Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak

Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak Hilde Elise Heldal Hjelmeland Spa 26.-27. januar 2015 Kilder til radioaktiv forurensning Prøvesprengninger Tsjernobyl-ulykken Gjenvinningsanlegg

Detaljer

BjØrn Myrseth Norges FiskerihØgskole

BjØrn Myrseth Norges FiskerihØgskole 5. SILD OG SILDEFISKE BjØrn Myrseth Norges FiskerihØgskole 5.1. INNLEDNING Gruppen Atlanto-skandisk sild omfatter tre bestander: norske vårgytere, islandske vårgytere og islandske sommergytere. Norsk vårgytende

Detaljer

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010 Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010 Miljøgifter grenseverdier Bård Nordbø Miljøgifter bakgrunn Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig ( har en effekt på biologiske

Detaljer

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N Nr. 4-2010 Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk Ole Bent Samulesen og Arne Ervik www.imr.no VURDERING

Detaljer

Miljøgifter i fisk og fiskevarer 2015:

Miljøgifter i fisk og fiskevarer 2015: Rapport 2016 Miljøgifter i fisk og fiskevarer 2015: Dioksiner og dioksinlignende PCB, ikke-dioksinlignende PCB, polybromerte flammehemmere og tungmetaller i marine oljer Bente M. Nilsen og Amund Måge Nasjonalt

Detaljer