Radioaktivitet i sau på utmarksbeite

Transkript

1 Radioaktivitet i sau på utmarksbeite Innholdsfortegnelse Side 1 / 6

2 Radioaktivitet i sau på utmarksbeite Publisert av Statens strålevern Tsjernobyl ulykken våren 1986 fikk betydelige konsekvenser for Norge, siden fjellområdene som ble rammet i stor grad brukes som utmarksbeite for småfe og storfe. Det er fortsatt behov for nedfôring av sauer i en del kommuner. Foto: Marie Lier, Miljødirektoratet TILSTAND Fortsatt spor etter Tsjernobyl-ulykken Den første høsten etter Tsjernobyl ulykken i 1986 måtte sauer i 117 kommuner nedfôres før slakting. I tillegg ble det innført forbudssoner i 35 kommuner. Kjøtt fra sauer ble ikke godkjent som mat for mennesker. Antallet sauer på nedfôring gikk ned i 1987, men gikk opp igjen i Årsaken var først og fremst at 1988 var et godt soppår, og at ekstra mange dyr ble forurenset på grunn av høye konsentrasjoner av radioaktivt cesium i sopp. For å redusere de høye konsentrasjonene ble saltslikkestein tilsatt berlinerblått (som binder cesium) tatt i bruk i beiteområdene i Dette førte til at antall sauer som måtte nedfôres ble redusert fra i 1988 til i Etter 1989 har antallet sauer på nedfôring har gått ned, men det har vært store svingninger fra år til år. Siden 2007 har imidlertid antallet hvert år ligget på under sauer. Side 2 / 6

3 Antall sauer på nedfôring i Norge Tustentall Kilde: Landbruksdirektoratet Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Nedfôring av småfe i 13 kommuner i 2015 I 2015 var det nedfôring av småfe i deler av 13 kommuner i fylkene Oppland, Nord Trøndelag og Nordland. Det er en god del mindre enn i 2014, da hele 31 kommuner var berørt. I 2014 var det også nedfôring i fylkene Hedmark, Buskerud og Sogn og Fjordane; disse slapp dette i Sopp inneholder generelt mer radioaktivt cesium enn grønne beitevekster. Lite sopp var hovedårsaken til at det var generelt lave nivåer av radioaktivt cesium i småfe i I noen besetninger måtte det likevel gjennomføres tiltak (nedfôring) for å redusere nivåene i kjøttet før slakting. Nedforingstiden varierte fra 1 4 uker i 2015, mens den i 2014 var på hele 8 uker for noen besetninger. Følgende fylker hadde ingen nedfôring i 2015: Hedmark, Buskerud, Sogn og Fjordane, Østfold, Akershus, Oslo, Vestfold, Telemark, Aust Agder, Vest Agder, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Sør Trøndelag, Troms, Finnmark. Det har gått 30 år siden deler av Norge ble forurenset av radioaktive stoffer fra Tsjernobyl ulykken. Den langsiktige utviklingen viser en nedgang i antall sauer med for høye nivåer av radioaktivt cesium i kjøttet. Det er likevel store variasjoner fra år til år, og flere steder vil det være behov for kontroll og tiltak i mange år fremover. Side 3 / 6

4 Nedfôring av sauer i norske kommuner i 2015 Grane Grong Hattfjelldal Leksvik Levanger Namsskogan Nærøy Røyrvik Snåsa Steinkjer Verdal Øystre Slidre (Oppland) Antall Besetninger med nedfôring Maksimum antall uker nedfôring Kilde: Mattilsynet Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Mengden radioaktivt cesium i dyrene kan variere fra år til år Mengden radioaktivt cesium dyrene får i seg avhenger av konsentrasjonene i de beitevekstene de spiser, og kan variere fra år til år. Sopp tar opp mer radioaktivt cesium enn planter, og dyr som spiser sopp får i seg denne forurensningen. Gode soppår resulterer derfor i høyere radioaktivitetsnivåer i dyr på utmarksbeite enn dårlige soppår. Les mer om radioaktivitet i sopp KONSEKVENSER Side 4 / 6

5 Fortsatt cesium 137 i kjøtt og melk Snart 30 år etter Tsjernobyl ulykken er det fortsatt behov for tiltak for å redusere innholdet av radioaktiv forurensning i kjøtt og melk. Spiser vi forurensede matvarer, får hele kroppen stråledoser. PÅVIRKNING Radioaktiv forurensning fra Tsjernobyl-ulykken I april 1986 eksploderte en av reaktorene i kjernekraftverket i Tsjernobyl i nåværende Ukraina. Radioaktiv forurensning ble spredt utover store deler av Europa. På grunn av vindretningen da ulykken skjedde, ble Norden hardt rammet. I Norge var det fjellstrøkene i Sør Norge, Nord Trøndelag og sørlige deler av Nordland som fikk størst nedfall av radioaktiv forurensning etter ulykken. Les mer om Tsjernobyl-ulykken TILTAK Radioaktivitetsmålinger og nedfôring I forbindelse med slaktesesongen om høsten blir det hvert år gjennomført radioaktivitetsmålinger på småfe som har beitet i områder som ble berørt av Tsjernobyl ulykken for å sikre at nivåene ligger under de fastsatte grenseverdiene for radioaktivt cesium. På bakgrunn av slike målinger blir landet delt inn i frisoner og tiltakssoner. Frisoner er områder der det ikke er nødvendig med restriksjoner eller tiltak før dyrene kan sendes til slakting. Tiltakssoner er områder hvor det er nødvendig med tiltak som nedfôring før kjøttet kan godkjennes som mat for mennesker. Dersom dyrene inneholder nivåer av ceisum 137 over fastsatte grenseverdier, blir slakting utsatt til nivåene er redusert til under fastsatte grenser. Dette gjøres ved å ta dyrene ned fra beite og gi dem fôr med lite eller ingen radioaktiv forurensning. Dette kalles nedfôring. Noen steder blir kraftfôr og saltslikkesteiner tilsatt berlinerblått, et stoff som binder radioaktivt cesium og hindrer opptak i tarmen. Grenseverdier for radioaktivt cesium i Norge Tamrein, vilt og vill ferskvannsfisk: 3000 Bq/kg Melk og barnemat: 370 Bq/kg Andre matvarer (inkludert honning, sopp og bær): 600 Bq/kg Side 5 / 6

6 Nedfôring > Husdyr som beiter i utmark kan ta opp radioaktivt cesium i kroppen gjennom forurensede beitevekster. Dette kan føre til forurensning av kjøtt og melk. Innholdet av radioaktivt cesium kan reduseres ved å ta dyrene ned fra beite og gi dem rent fôr (nedfôring). Side 6 / 6