Land- og kystbasert aktivitet

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Land- og kystbasert aktivitet"

Eivind Jacobsen
7 år siden
Visninger:

1 Land- og kystbasert aktivitet Høring av program for utredning av miljøkonsekvenser, Nordsjøen - Skagerrak ved Runar Mathisen

Arbeidsgruppe: Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF) leder Direktoratet for Naturforvaltning (DN) Havforskningsinstituttet (HI) Norsk institutt for

2 Arbeidsgruppe: Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF) leder Direktoratet for Naturforvaltning (DN) Havforskningsinstituttet (HI) Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) Kystverket Statens strålevern (NRPA) Fiskeridirektoratet Interne ressurser KLIF

3 Nordsjøen skiller seg fra Barentshavet og Norskehavet: omkranset av tett befolkede områder større påvirkning fra menneskelig aktivitet Forvaltningsplan Barentshavet /Lofoten: påvirkninger fra land og kyst ikke tatt med Forvaltningsplan Norskehavet: tatt med som ytre påvirkning, mest fokus på avfall Forvaltningsplan Nordsjøen: - første forvaltningsplan som vil se grundig på land- og kystbaserte aktiviteter

4 Fellesmalen skisserer trinn i utredningsprossessen og metodikk: Land- og kystbasert aktiviteter som skal utredes: fra landbruksaktiviteter fra industri fra kommunal sektor fra forurenset sjøbunn fra elver og fra flomutslipp Fra andre påvirkninger (vegtrafikk, turisme, fritidsaktiviteter mv.) For hver aktivitet, identifisere påvirkninger på miljø: Fysiske påvirkningsfaktorer Endring i hydrologiske prosesser Utslipp og tilførsler av miljøskadelige stoffer Annen forurensing Utslipp og tilførsler av næringsstoffer og organisk materiale Biologisk påvirkning For hver påvirkning, vurdere miljøkonsekvenser på: Plankton Bunnsamfunn Fisk Sjøfugl Sjøpattedyr Strandsonen Bunnhabitat Særlig verdifulle områder Økologiske relasjoner/prosesser

5 Påvirkning og miljøkonsekvenser skal beskrives: 1. Ved dagens aktivitetsnivå 2. Ved uhellssituasjoner som kan oppstå ved dagens aktivitet 3. For framtidsbilder (2030) 4. For uhellssituasjoner som kan oppstå ved framtidig aktivitet (2030)

6 land- og kystbaserte aktiviteter Havet er endestasjon for de fleste miljøpåvirkninger også fra land og innlandet konsekvenser av aktiviteter land/kyst omfatter både direkte påvirkninger eks. partikler som føres ut med elver, strøm eller vind Og indirekte påvirkninger konsekvenser for økosystemer og arter i et større område eks. sukkertaredød på indre kyst kan påvirke oppvekstvilkår for arter i et større område (ytre kyst og åpent hav). Kunnskapsstatus: vet en del, men vet ikke nok om hvor langt ut konsekvensene rekker

Innebærer at utredningsområdet er geografisk forskjellig fra det området vi bedømmer konsekvensene i Konsekvenser:

7 Behov for geografisk nyansering vurdere konsekvensene av alle norske land- og kystbaserte aktiviteter på forvaltningsplanområdet Nordsjøen. Innebærer at utredningsområdet er geografisk forskjellig fra det området vi bedømmer konsekvensene i Konsekvenser: 1. innenfor grunnlinja -> vannforskriftens planområde = indre kyst 2. utenfor grunnlinja, innenfor kyststrømmen = ytre kyst 3. Konsekvenser i og utenfor kyststrømmen = åpent hav 4. i særlig verdifulle områder

8 Særlig verdifulle områder (fra arealrapporten) 1. Kremanger til Ytre Sula (sjøfugl, steinkobbe) 2. orsfjorden (marin verneplan) 3. Karmøyfeltet (høy biologisk produksjon, gytefelt for NVG sild) 4. Ytre Boknafjorden/Jærstrendene (sjøfugl, steinkobbe, verneområde) 5. Listastrendene (sjøfugl) 6. Siragrunnen (gyteområde for NVG sild) 7. Transekt Skagerrak (marin verneplan) 8. Ytre Oslofjord (verneområder) 9. Skagerrak østlige del (sjøfugl) 10. Gyte- og leveområde for tobis 11. Gyte- og leveområde for tobis 12. Gyteområde fot makrell 13. Kystsonen (generelt store miljøverdier)

9 Noen smakebiter på hva som foreslås utredet: 1. Miljøkonsekvenser av utslipp av miljøgifter, tungmetaller, radioaktive stoffer, hydrokarboner, næringsstoffer mv. fra aktiviteter på land og i strand/kystsonen - fra industri, landbruk, avløp, oppvirvling fra propeller/skipsfart 2. Fysiske og forurensningsmessige konsekvenser av marint søppel fra aktiviteter i strandsonen og fra land 3. Biologiske konsekvenser av utsetting/utkasting av fremmede arter fra land og i kystsonen 4. Miljøkonsekvenser og arealbeslag av industrideponier på sjøbunnen 5. Miljøkonsekvenser og fysisk påvirkning etter flomhendelser 6. Fysisk konsekvenser av turisme, friluftsliv, ferdsel og bygging i strandsonen 7. Miljøkonsekvenser av miljøgifter, tungmetaller og hydrokarboner fra biler/veitrafikk NB: Se oppsummering i utdelte hefter, eller fullstendig høringsprogram

10 Noen smakebiter på hva som ikke foreslås utredet: 1. Miljøkonsekvenser av overvannsutslipp fra byer (tatt med for flomsituasjoner) 2. Miljøkonsekvenser av miljøgiftutslipp fra spredt bebyggelse 3. Fysisk påvirkning fra undervannsstøy fra arbeider i havner og seilingsleder (og forsvarets aktiviteter) 4. Endringer i hydrologiske prosesser ved utslipp fra vannkraftanlegg mv. 5. Arealbeslag fra marin infrastruktur, mudring, utfylling, dumping, sjøbunn- og strandkantdeponier,. 6. Biologiske konsekvenser av tilførsler av patogene mikroorganismer fra avløp NB: Se oppsummering i utdelte hefter, eller fullstendig høringsprogram

11 Framtidsbilde land- og kystbaserte aktiviteter To bilder, begge kan være mulige utviklinger: Framtidsbilde 1 (bedre reguleringer motvirker økte belastninger) Ingen vesentlig endring i påvirkning fra land- og kystbaserte aktiviteter. Regulering effektiviseres v. implementering av vannforskriften. Tilførslene av næringssalter og miljøgifter reduseres i utsatte områder. Mer varierende klima- og nedbørsforhold fører ikke til vesentlig påvirkning på kyst og hav. Framtidsbilde 2 (forverring pga. samvirkende klimaeffekter mv.) Omfattende flomepisoder som følge av klimaendringer med påfølgende nedslamming av kystnære områder, utvasking av næringssalter og miljøgifter. Reguleringer og tiltak greier ikke å motvirke negativ utvikling.

12 Risiko Størst miljøkonsekvenser i forvaltningsplanområdet: sannsynligvis ved hydrokarbonlekkasje med etterfølgende brann og eksplosjon Planen er å velge ut og utrede konsekvenser/risiko for uhell ved noen aktuelle store landanlegg, eksempel Slagentangen Utrede risiko i nåtid forventer at vi kan bygge i noen grad på foreliggende materiale Utrede risiko fremskrevet til 2030 (framtidsbilde) neppe foreliggende materiale

13 Kunnskapsbehov Utredningene skal i hovedsak basere seg på eksisterende kunnskap Utredningene vil nok vise at vi har betydelige kunnskapshuller og behov En viktig konsekvens av forvaltningsplanarbeidet er videre undersøkelser og overvåking for å fylle eksisterende kunnskapsbehov innen forvaltningsplanen revideres, jf. erfaringene fra forvaltningplan Barentshavet/Lofoten eks. Mareano - og Norskehavet

14 Takk for oppmerksomheten!

Like dokumenter

Arbeid med forvaltningsplan Nordsjøen - Skagerrak

Arbeid med forvaltningsplan Nordsjøen - Skagerrak Kort orientering om arbeidet Eksempler på utredninger Liv-Marit Hansen, Klif koordinator forvaltningsplan Nordsjøen/Skagerrak Helhetlig forvaltning av