NORDSJØEN OG SKAGERRAK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORDSJØEN OG SKAGERRAK"

Transkript

1 Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMLET PÅVIRKNING OG MILJØKONSEKVENSER

2

3 Forord Regjeringen planlegger å legge fram en melding til Stortinget om forvaltning av norsk del av Nordsjøen og Skagerrak (forvaltningsplan) i Forvaltningsplanen skal gi overordnede rammer for eksisterende og ny virksomhet i havområdene, og legge til rette for sameksistens mellom næringer som påvirker havmiljøet. Som en del av det faglige grunnlaget for en slik forvaltningsplan, er det utarbeidet seks sammenstillingsrapporter. Sammenstillingsrapportene knytter sammen eksisterende kunnskap om miljø og ressurser, næringsaktivitet, miljø- og samfunnskonsekvenser i Nordsjøen og Skagerrak. Rapportene er utarbeidet av faggruppen for Nordsjøen og Skagerrak bestående av representanter fra Klima- og forurensningsdirektoratet (leder), Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Kystverket, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, Norsk institutt for luftforskning, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for vannforskning, Norges vassdrags- og energidirektorat, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Sjøfartsdirektoratet og Statens strålevern. Rapporten om samlet påvirkning og miljøkonsekvenser sammenstiller kunnskap om menneskelig aktivitet og påvirkning, og ser dette i sammenheng med miljøtilstand og utvikling. Oslo, 11. mai 2012 Anne Sundbye leder av faggruppen for Nordsjøen og Skagerrak

4 Innhold Sammendrag for rapport om samlet påvirkning og miljøkonsekvenser Bakgrunn og metodikk Helhetlig og økosystembasert forvaltning Forvaltningsplaner for alle norske havområder Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Om denne rapporten Metodikk for vurdering av miljøkonsekvens og samlet belastning Metodikk i sektorutredningene Metodikk for vurdering av samlet påvirkning og miljøkonsekvenser Tilstand og utvikling i økosystemet Nordsjøen og Skagerrak Oseanografiske forhold Klima Karbondioksid (CO 2 ) og havforsuring Forurensning/belastninger tilstand og utvikling i Nordsjøen og Skagerrak Miljøgifter Radioaktivitet Trygg sjømat Overgjødsling (eutrofi) Marin forsøpling Marin støy Fremmede arter Lys og elektromagnetiske felt Biologisk mangfold og naturmiljø status og utvikling Plankton Bunnsamfunn Fisk Sjøfugl Marine pattedyr Strandsonen Rødlistede arter og naturtyper Miljøverdier i Nordsjøen og Skagerrak Menneskelig aktivitet, påvirkning og miljøkonsekvenser Petroleumsvirksomhet Aktivitet i Nordsjøen og Skagerrak -- dagens bilde og fram til Petroleumsvirksomhetens påvirkning på miljø Vurderingen av miljøkonsekvenser Vurdering av miljøkonsekvenser i særlig verdifulle områder Fiskeriaktivitet... 69

5 3.2.1 Aktivitet i Nordsjøen og Skagerrak, dagens bilde og fram til Fiskerienes påvirkning på miljøet Vurdering av miljøkonsekvenser Vurdering av miljøkonsekvenser i særlig verdifulle områder Akvakultur Aktivitet i Nordsjøen og Skagerrak, dagens bilde og fram til Akvakulturens påvirkning på miljø Vurdering av miljøkonsekvenser Vurdering av miljøkonsekvenser i særlig verdifulle områder Skipstrafikk Aktivitet i Nordsjøen og Skagerrak dagens bilde og fram mot Skipstrafikkens påvirkning på miljøet Vurdering av miljøkonsekvenser Vurdering av miljøkonsekvenser i særlig verdifulle områder Energiproduksjon til havs Aktivitet i Nordsjøen og Skagerrak Fornybarsektorens påvirkning på miljø Vurdering av miljøkonsekvenser Vurdering av miljøkonsekvenser i særlig verdifulle områder Kjernekraft Aktivitet og påvirkning dagens bilde og fram mot Vurdering av konsekvenser for miljø og sjømat ved dagens situasjon Land- og kystbasert aktivitet Dagens aktivitet og fram mot Land- og kystbasert aktivitet -- påvirkning på miljø Vurdering av miljøkonsekvenser Klimaendringer Dagens bilde og fram mot Klimaendring -- påvirkning på miljø Vurdering av miljøkonsekvenser Havforsuring Dagens bilde og fram mot Havforsuring -- påvirkning på miljø Vurdering av miljøkonsekvenser Langtransporterte forurensninger Dagens bilde og fram mot Langtransporterte forurensningers påvirkning på miljøet Vurdering av miljøkonsekvenser -- dagens situasjon Vurdering av miljøkonsekvenser framtidsbilde (2030)

6 4 Risiko Tilnærminger til begrepet ulykkesrisiko Petroleumssektoren -- tilnærming til begrepet ulykkesrisiko Skipstrafikk -- tilnærming til begrepet ulykkesrisiko Kjernekraft -- tilnærming til begrepet ulykkesrisiko Land- og kystbasert aktivitet -- tilnærming til begrepet ulykkesrisiko Status for ulykkesrisiko i de ulike sektorene i Vurdering av ulykkesrisiko i petroleumsvirksomheten i Status for ulykkesrisiko i skipstrafikken i Status for ulykkesrisiko for kjernekraft i Status for ulykkesrisiko for aktivitet utenfor forvaltningsplanområdet Utvikling av ulykkesrisiko i de ulike sektorene i perioden fram til Utvikling av ulykkesrisiko i petroleumsvirksomheten i perioden fram til Utvikling av ulykkesrisiko i skipsfarten i perioden fram til Utvikling av ulykkesrisiko innen kjernekraft fram mot Utvikling av ulykkesrisiko innen landbasert virksomhet Tilnærming til vurdering av miljørisiko Tilnærming til vurdering av miljørisiko i petroleumsvirksomheten Tilnærming til vurdering av miljørisiko i skipsfarten Tilnærming til vurdering av miljørisiko fra kjernekraft, atomuhell Tilnærming til vurdering av miljørisiko i land- og kystbasert aktivitet, inkludert langtransportert forurensning Miljøkonsekvenser ved beskrevne scenarioer Petroleumsvirksomhet Skipsfart Kjernekraft Landbasert virksomhet Akutte utslipp og potensialet for påvirkning av særlig verdifulle områder, SVO Petroleumsvirksomhet Skipstrafikk Landbasert virksomhet Utvikling i miljørisiko fram mot Petroleumsvirksomhet Skipstrafikk Landbasert virksomhet Samlet påvirkning og miljøkonsekvenser Påvirkninger på Nordsjøen - Skagerrak Biologisk påvirkning Utslipp og tilførsler av miljøskadelige stoffer

7 5.1.3 Akutt forurensning og miljørisiko Utslipp og tilførsler av næringsstoffer og organisk materiale Marint søppel Bunnpåvirkning (arealbeslag og skade på bunn) Støy Utslipp av CO Konsekvenser av samlet påvirkning Plankton Bunndyr og bunnsamfunn Fisk Sjøfugl Marine pattedyr Strand Oppsummert samlet påvirkning og miljøkonsekvens Referanser

8 Sammendrag for rapport om samlet påvirkning og miljøkonsekvenser Det er en rekke miljøutfordringer i Nordsjøen og Skagerrak knyttet til både forurensning og naturmangfold. Framover vil påvirkningen fra klimaendring og havforsuring gi store utfordringer. Nordsjøen og Skagerrak skiller seg fra Norskehavet og Barentshavet ved at området i mye større grad er påvirket av menneskelig aktivitet. Dette er et av de mest trafikkerte sjøområdene i verden. Det tas ut store mengder olje og gass fra området, og det er stor fiskeriaktivitet. I tillegg er området omkranset av tett befolkede og høyt industrialiserte land. De fleste aktivitetene i og i tilknytning til Nordsjøen og Skagerrak påvirker miljøet på en eller annen måte. En rekke tiltak er iverksatt for å redusere påvirkningen og belastningen på miljøet. Til tross for dette, knytter det seg bekymring til den samlete belastningen på havområdet. I framtiden vil også nye påvirkninger komme til, som vi ikke fullt ut kjenner konsekvensene av. Rapport om samlet påvirkning og miljøkonsekvenser I denne rapporten sammenstilles kunnskap om miljøtilstand i havområdet (kap. 2), menneskelig aktivitet, påvirkning og miljøkonsekvenser ved normal aktivitet (kap. 3) og ved uhellshendelser (kap. 4). I kap. 5 vurderes samlet belastning, hva som påvirker mest, hvor påvirkningen er størst, og hvilke utfordringer som vurderes som størst i framtiden. Rapporten skal gi relevant informasjon til støtte for framtidig forvaltning av havområdet. Rapporten er et innspill for videre arbeid med å identifisere miljømål og tiltak knyttet til forvaltning av området. Miljøtilstand i Nordsjøen og Skagerrak Nordsjøen og Skagerrak har betydelige miljøutfordringer, både knyttet til ulike typer påvirkning og til tilstanden hos de enkelte komponentene i økosystemet: Klima og havforsuring Klimaendring og havforsuring innebærer nye trusler som det foreløpig er lite kunnskap om konsekvensene av, men som forventes å medføre storskala endringer i marine økosystemer. Økt havtemperatur har de siste tiårene medvirket til store endringer i både mengde og artssammensetning av dyreplankton i Nordsjøen, med en særlig betydelig reduksjon i mengden av raudåte. Miljøfarlige stoffer Det er fremdeles omfattende tilførsler av miljøgifter og radioaktive stoffer til havområdet. For de stoffene der tilførsler fra ulike kilder er beregnet, er de langtransporterte tilførslene med hav- og luftstrømmer størst. Nasjonale kilder er også av betydning, men gir ofte en mer lokal påvirkning. De høyeste miljøgiftnivåene måles kystnært i Skagerrak og i Norskerenna. Det observeres stadig flere nye miljøgifter i Nordsjøen, og effektene (både på kort og lang sikt) av disse stoffene er i liten grad kjent. Miljøgiftene er lite nedbrytbare og spres til hele næringsnettet gjennom opptak i organismer (bioakkumulering). Disse stoffene har egenskaper som gjør dem til en trussel

9 for miljøet. Framtidig klimaendring og havforsuring kan ha effekter på opptak og giftighet som ikke er kjent per i dag. Mange miljøgifter har størst effekt på arter høyt opp i næringskjeden. Konsentrasjoner av miljøgifter i nise i Skagerrak og Nordsjøen er høye nok til å kunne forårsake skader på forplantning og fosterutvikling. Miljøgifter er vist å påvirke overlevelse og reproduksjon hos sjøfugl. Nivåene av miljøgifter i sjømat fra Nordsjøen og Skagerrak er generelt lave, men likevel noe høyere enn i Norskehavet og Barentshavet. Noen arter har miljøgiftnivåer svært nær eller over øvre grenseverdier for humant konsum. Nivåene av dioksiner og dioksinlignende PCB i lever (men ikke i filet) fra torsk kan gi grunn til bekymring i forhold til sjømattrygghet, og nivået av kvikksølv i brosmefilet er høyt i deler av forvaltningsplanområdet. Registering av ilanddrevne fugler på Jærstrendene i Rogaland har vist enkeltår med store andeler oljetilgriset sjøfugl, men registeringene viser stor variasjon i andel oljeskadet sjøfugl mellom ulike år. Småutslipp av olje kan være en viktig påvirkningsfaktor for sjøfugl. Forsøpling av havområdet Nordsjøområdet har blant de høyeste nivåene av marint søppel i Nordøst-Atlanteren. Marint søppel kan skade dyr og fugler som enten spiser det, eller på annen måte kommer i kontakt med det, men her mangler fremdeles mye kunnskap. Undervannsstøy Det er økende bekymring for samlet støybelastning i havområdet, og kunnskapsgrunnlaget om effekter av undervannsstøy er mangelfullt. Tilstand for naturtyper, økosystemer og næringskjeder Organismer som gjennom hele eller deler av livet er tilknyttet helt spesielle bunnforhold, er sårbare for endringer i bunnkvaliteten, lokale strømforhold og sedimentering. Tobisfelt og gytefelt er eksempler på områder som er knyttet til helt spesifikke bunnforhold, og som er identifisert som særlig verdifulle. Tobis utnytter både bunn og vannsøyle, har plankton som næring og er bytte for fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Dette gjør at den har tilnærmingsvis samme nøkkelrolle i økosystemet som lodde har for Barentshavet. En negativ utvikling av tobisbestandene vil kunne få betydelige effekter på store deler av næringsnettet og økosystemet. Endringer i de store fiskebestandene vil ha ringvirkninger i økosystemet, gjennom endring i beitetrykk på plankton og bunndyr, så vel som endring i tilgjengelig føde for nise, sel og sjøfugl. Stigende havtemperatur øker overlevelsen til mange nye arter som ikke hører naturlig hjemme i Nordsjøen og Skagerrak. Antall nye arter som følge av innvandring sydfra forventes å øke. Samtidig forventes det at arter i forvaltningsplanområdet vil kunne trekke nordover med de kaldere vannmassene. Kystsonen påvirkes av aktivitet på land og i sjø, samt av klimaendring. Mange områder i kystsonene har høy produksjon, og er viktige som oppvekst- og leveområder for mange arter. Endringer i kystsonen, slik som nedgang for sukkertare i Sør-Norge, kan få betydelige effekter på store deler av kystøkosystemene, og i neste omgang fisk og sjøfugl som har tilknytning til havområdene utenfor.

10 Tilstand for fiskebestander Noen av de store fiskebestandene er under "føre var"-grensen for gytebestandens størrelse (sei og tobis på noen av feltene i Nordsjøen), blant annet som følge av høy beskatning. Torsk er under kritisk nivå, mens bestandene av øyepål, nordsjøsild, makrell, kolmule og rødspette er større enn "føre var"-grensen for gytebestandens størrelse. En del arter som tidligere var ganske vanlige i Nordsjøen, er borte eller blitt sjelden. På den nasjonale rødlista er ål, storskate og pigghå listet som kritisk truet. De fleste bruskfisk er på lavt bestandsnivå. Flere andre fiskebestander er truet eller nær truet. Tilstand for sjøfuglbestander Flere hekkende bestander av sjøfugl er betydelig redusert i området. Spesielt gjelder dette pelagiske arter (arter som beiter på fisk og krepsdyr i åpent hav) som krykkje, lomvi og lunde, men også kystnære arter som ærfugl, toppskarv og teist, har gått tilbake. Situasjonen for overvintrende bestander er uklar, men det er påvist stor variasjon i antall og artssammensetning i åpent hav. Arter som teist, krykkje, sjøorre, svartand, gulnebblom, storlom, alke, hettemåke, fiskemåke og havhest står oppført på den norske rødlista. Sårbare områder i Nordsjøen og Skagerrak De særlig verdifulle områdene (SVO) i Nordsjøen og Skagerrak er viktige for biologisk produksjon, for det biologiske mangfoldet, og som leveområder for arter eller artsgrupper. Dette er områder hvor potensialet for miljøkonsekvenser knyttet til gitte typer påvirkninger, er stort dersom verdiene i områdene påvirkes. Flere av områdene er viktige leve- eller gyteområder, og er sårbare for fiskeripåvirkning. De fleste SVO-ene i Nordsjøen har en generell sårbarhet for oljeforurensning, da i hovedsak knyttet til at det er viktige områder for sjøfugl, eller gyteområder for fisk.

11 Menneskelig aktivitet påvirker livet i Nordsjøen og Skagerrak. Foto: Eskil Leikanger, Sjøfartsdirektoraret (øverst), Bjørn Frantzen, Norsk Polarinstitutt (til venstre) og Svein Magne Fredriksen, Miljøverndepartementet (til høyre) Menneskelig aktivitet påvirkning og konsekvenser Biologisk påvirkning Fiske påvirker både størrelse og aldersfordeling for de bestandene det fiskes på. For noen bestander reduseres også modningsalder. Konsekvenser av dagens fiskeriaktivitet (2011) for artene sei, nordsjøsild, torsk, tobis og makrell er vurdert til å være middels. Konsekvensen er vurdert som liten for rødspette, kolmule og øyepål. Rekebestanden i Norskerenna/Skagerrak er redusert, og dagens fiskeriaktivitet er vurdert å ha liten/middels konsekvens. Fiskeriaktivitet påvirker primært målarten det fiskes på, men kan også påvirke andre fiskearter, samt sjøfugl og sjøpattedyr som fanges som bifangst. For sjøfugl kan konsekvensen av beskatning på fiskearter som fuglene spiser være betydelig (endret næringstilgang). Introduksjon av fremmede arter har potensiale for å være en stor påvirkning, som også kan ha effekter på økosystemnivå. Utfordringene er først og fremst knyttet til skipstrafikk, og flytting av arter med ballastvann og som begroing på skipsskrog, men også som følge av akvakultur. Når ballastvannkonvensjonen trer i kraft, forventes dette regelverket å bidra til en positiv utvikling, hvor risiko for introduksjon og spredning av fremmede arter via ballastvann forventes å avta.

12 Areal- og bunnpåvirkning Areal- og bunnpåvirkning omfatter påvirkning som berører artenes leveområder, og som på denne måten kan ha konsekvenser for rekruttering, vekst og næringsgrunnlag. I framtiden forventer vi økende oppmerksomhet og kunnskap om denne typen påvirkning i Nordsjøen og Skagerrak. Aktivitet og påvirkning i områder som er viktige for biologisk mangfold og biologisk produksjon, herunder identifiserte særlig verdifulle områder (SVO-er), er spesielt viktige å følge med på. Den delen av bunnfaunaen som er større enn fem cm, er lite robust mot påvirkning fra bunntråling. Dette gjelder blant annet svamper, sjøfjær og koraller. I de områdene av Nordsjøen og Skagerrak hvor bunnen overtråles anslagsvis ganger årlig, må man derfor forvente at denne delen av bunnsamfunnet har forsvunnet. Siden forekomsten av disse artene er lite kjent i området, er det ikke mulig å tallfeste omfanget av bunntrålpåvirkningen. Konsekvensen i områder som overtråles ofte, vurderes som middels til stor. For havområdet som helhet, er bunntråling vurdert å ha liten konsekvens. Anleggelse av undervannskonstruksjoner er vurdert å ha liten konsekvens på havområdet, men det er påpekt at særlig verdifulle bunnområder som tobisfelt og gytefelt, er sårbare for endrede bunnforhold. Tilførsel av miljøskadelige stoffer Miljøgifter, radioaktive stoffer og olje som tilføres havområdet, påvirker alle deler av økosystemet. Konsekvensen av langtransporterte tilførsler og tilførsler fra land- og kystbasert aktivitet er vurdert som middels for sjøfugl, marine pattedyr og fisk. I sektorutredningene er konsekvensen av driftsutslipp fra skipstrafikk og petroleumsindustri vurdert som liten, men det er usikkerhet om langtidsvirkninger. Kunnskapen om samvirkende effekter av miljøskadelige stoffer er begrenset. Det er bekymring knyttet til hvordan disse stoffene virker sammen og i kombinasjon med andre påvirkninger. I et 20-årsperspektiv er det sannsynlig at tilførsler av allerede regulerte stoffer vil synke, mens tilførslene av en del uregulerte og nye stoffer vil øke inntil eventuelle nye reguleringer er på plass. Det er lite kunnskap om hvordan langtidseksponering for lave doser av miljøgifter og miljøgiftblandinger påvirker livet i havet. Kunnskap om akkumulering av miljøgifter gjennom næringsnettet er også mangelfull. Uhellshendelser All menneskelig aktivitet vil være forbundet med risiko for uhell eller ulykker. Akutte oljeutslipp kan være en følge av uhell i petroleumsvirksomhet på feltene (utblåsninger, produksjonsuhell, rørledningslekkasjer eller andre hendelser), på landanlegg eller ved skip. Akuttutslipp kan gi store miljøkonsekvenser, selv om større utslipp sjelden skjer. Oljeutslipp kan påvirke sjøfugl. Men også marine pattedyr, fisk i tidlige livsstadier og strandhabitater kan påvirkes. Miljørisiko er knyttet til risiko for ulykker som kan medføre akutte utslipp, og mulige miljøkonsekvenser av slike uhell. Miljørisikoen henger sammen med forebyggende tiltak og beredskap, utslippets nærhet til land, og nærhet til viktige miljøverdier som sjøfuglområder eller gyteområder for fisk. Vi har per i dag ikke metodikk for å sammenlikne ulykkes- og miljørisiko på tvers av sektorer.

13 Akutte oljeutslipp vil kunne ha stor konsekvens for enkelte arter også i framtiden. De største utfordringene vil være knyttet til virksomhet og aktivitet i eller i tilknytning til sårbare områder og områder langs kysten. Usikkerhet knyttet til framtidig miljørisiko er likevel stor, i første rekke fordi kunnskapen om miljøverdienes utbredelse, tilstand og sårbarhet i framtiden er begrenset. Framtidig miljørisiko vil også påvirkes av endring i lokalisering av næringsaktivitet. Påvirkning på økosystemet av en atomhendelse vil være avhengig av type scenario, mengde utslipp, nuklidesammensetning og fysiske forhold som blant annet havstrømmer, vær og vindretning. For eksempel vil noen scenarioer påvirke organismer som beveger seg høyt oppe i vannsøylen, mens i andre tilfeller vil bunndyr og bunnsamfunn være mer utsatt. Fisk og sjømatprodukter vil, i de scenarioene som er beskrevet i denne rapporten, komme over grenseverdier for konsum. Tilførsel av næringssalter og organisk materiale Overgjødsling og nedslamming på grunn av næringssalter og organiske stoffer er først og fremst er en utfordring i kyst- og fjordområder. Utslipp av næringssalter og organiske stoffer bidrar sammen med klimapåvirkninger, miljøgifter og andre påvirkninger, til belastning på kystnære økosystemer. Lokale endringer i kyst- og fjordområder kan medføre endringer i viktige oppvekstområder for fisk og andre dyr. Indirekte kan dette påvirke sjøfugl gjennom endret mattilgang. Konsekvensen er vurdert som middels. Framtidige klimaendringer kan gi økt avrenning og er et ytterligere usikkerhetsmoment. Marint søppel Marint søppel, flytende eller på bunnen, er et sammensatt problemområde. Flere sektorer, også land- og kystbaserte, bidrar til marin forsøpling til havområdet. I tillegg flyter marint søppel inn fra andre lands havområder. Mye av søppelet består av materialer som brytes svært sent ned. Generelt er det begrenset kunnskap om omfanget av og kildefordelingen til marin forsøpling. Det gjør det vanskelig å vurdere miljøkonsekvensene fra den enkelte sektor, men totalt sett anses det som et økende problem. Det er nylig etablert to overvåkingsstasjoner i Nordsjøen Skagerrak, som vil gi informasjon om mengde og kilder på norske strender. Klimaendring og havforsuring En stor langsiktig trussel mot økosystemene i Nordsjøen og Skagerrak, er klimaendring og havforsuring som følge av globale CO 2 -utslipp. Begge disse effektene kan føre til omfattende endringer i de marine økosystemene, og forsterke effekten av andre påvirkninger. Konsekvenser av samlet påvirkning per utredningstema Plankton Påvirkninger gjennom fysiske miljøendringer, som klimaendringer og havforsuring, forventes å ha markerte effekter på plankton. Endringer i artssammensetningen av dyreplankton (såkalte regimeskifter) er observert og blir knyttet opp mot pågående klimaendringer. Havforsuring vil i særlig grad kunne påvirke organismer som bruker kalkmineraler til byggemateriale. Disse kan få problemer med å bygge skall i et forsuret hav. Slike effekter kan medføre storskala endringer i økosystemet. Andre påvirkninger er vurdert som liten for plankton, enten det gjelder alger eller tidlige livsstadier av fisk og bunndyr, eller rene planktonarter (som for eksempel hoppekreps, amfi-

14 og isopoder, vingesnegl og flerbørstemark). Gjennomgående er det en stor grad av usikkerhet i konsekvensvurderingene og få gode kilder for dokumentasjon. Bunndyr og bunnsamfunn Kunnskapen om naturtyper og bunnsamfunn i Nordsjøen er begrenset. Før slik kunnskap foreligger, er det vanskelig å gjøre presise vurderinger av den samlete belastningen for bunnsamfunnene i området. Historisk sett er bunntråling den enkeltstående aktiviteten som vurderes å ha medført størst konsekvens for bunnsamfunn. I dagens situasjon vurderes konsekvensen som middels til stor i områder som overtråles ofte. For havområdet som helhet, vurderes konsekvensen som liten. Konsekvensene av annen aktivitet i havområdet er i stor grad anslått til å være liten når de vurderes for Nordsjøen og Skagerrak som helhet. Lokale påvirkninger vil imidlertid også her være negative belastninger som bør medberegnes når den samlete belastningen vurderes. Havforsuring og klima vil sannsynligvis medføre omfattende konsekvenser for bunnsamfunn framover mot Fisk Fisk er utsatt for en relativt høy belastning innenfor dagens bilde. Konsekvensene av dagens fiskeriaktivitet vurderes til å være middels for bestandene av sei, nordsjøsild, torsk, tobis og makrell, mens konsekvensene av dagens fiskeriaktivitet er vurdert som små for bestandene av rødspette, øyepål og kolmule. Langtransporterte miljøgifter og tilførsler fra land- og kystbasert aktivitet er vurdert å ha inntil middels konsekvens for fisk og sjømattrygghet. Fram mot 2100 forventes stor påvirkning fra klimaendring og havforsuring. Lovlige driftsutlipp fra aktiviteter i havområdet er vurdert å ha liten konsekvens på fisk. Sjøfugl Både kystbundne og pelagisk beitende sjøfuglbestander er i nedgang på grunn av klimatiske og andre menneskeskapte forandringer som har ført til endrede næringsforhold. Dette gjelder både hekkende og overvintrende bestander. Det er et klart skille mellom direkte påvirkning på sjøfugl, slik som akutt forurensning, miljøgifter og forstyrrelser på hekkeplassene, og indirekte påvirkning gjennom endringer i næringsgrunnlaget. Det siste er komplekse sammenhenger, der menneskeskapte endringer gir dårligere betingelser for sjøfugl.

15 Sjøfuglbestander som lundefugl er i nedgang på grunn av klimatiske og andre menneskeskapte endringer i økosystemet. Foto: Tore Nordstad, Norsk Polarinstitutt Varmere havvann fører til at organismer som raudåte, sild, makrell med flere endrer utbredelse. Fiskeriene kan videre påvirke artssammensetning og mengdeforhold av potensielle byttedyr. Bestander som er negativt påvirket av endringer i næringsgrunnlaget, er mer sårbare for de direkte påvirkningsfaktorene. For sjøfugl høyt oppe i næringskjeden, særlig de som lever kystnært, kan bioakkumulering føre til høye konsentrasjoner av miljøgifter i kroppsvev. Langtransporterte miljøgifter og tilførsler fra land- og kystbasert aktivitet er derfor vurdert å ha inntil middels konsekvens for sjøfugl. Marine pattedyr Av kjente påvirkninger i Nordsjøen og Skagerrak, utsettes marine pattedyr for miljøgifter, marin forsøpling, samt støy fra sonar og propellslag. Som topp-predatorer, øverst i næringskjeden, er sjøpattedyr (særlig sel og tannhval) ofte utsatt for høye belastninger av miljøgifter i kroppsvev. Langtransporterte miljøgifter og tilførsler fra land- og kystbasert aktivitet er derfor vurdert å ha inntil middels konsekvens på sjøpattedyr. Sjøpattedyr, og særlig nise, er sårbare for å fanges som bifangst i garn. Generelt er både overvåkingen og kunnskapsnivået knyttet til konsekvensene av disse påvirkningene på marine pattedyr i Nordsjøen og Skagerrak, begrenset. Strandsonen Forurensning fra miljøgifter har vært og er fortsatt et stort problem i mange kyst- og fjordområder. Klimaendring og økte konsentrasjoner av næringssalter vil kunne ha direkte effekt på tang- og taresamfunn.

16 Akutt oljeforurensning har stort potensiale for konsekvenser i strandsonen. Den mulige påvirkningen er imidlertid avhengig av både oljetype, mengde og utslippets avstand fra land. På grunn av lokale vind-, strøm- og geografiske forhold, er enkelte lokaliteter langs kysten mer utsatt for opphoping av marint søppel enn andre. Øvrige konsekvenser i strandsonen er i hovedsak knyttet til andre aktiviteter og påvirkninger i mer kystnære områder. Samlet belastning Alle deler av Nordsjøen og Skagerrak er i større eller mindre grad påvirket av menneskelig aktivitet. Alle biologiske nivåer påvirkes av én eller flere påvirkningsfaktorer. Noen påvirkninger gjelder hele forvaltningsplanområdet og har effekt på alle deler av økosystemet. Andre påvirkninger er direkte knyttet til én organismegruppe eller ett avgrenset område. Et fåtall av påvirkningene har store konsekvenser. Noen flere er vurdert å ha middels konsekvenser. De fleste av påvirkningene er små særlig når man vurderer havområdet som helhet. Mange av konsekvensene er også små, men utgjør likevel en del av den samlete belastningen. En felles metode for å summere konsekvenser på tvers av geografisk skala og på tvers av ulike påvirkninger, mangler. Det er derfor vanskelig å vurdere alvorligheten av den samlete belastningen. Usikker og manglende kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekter av påvirkning, medfører også usikkerhet når det gjelder vurderinger av miljøkonsekvenser. Langsiktige trender viser at Nordsjøen og Skagerrak har endret seg over tid. Noen av endringene kan kobles til direkte effekter av menneskelig aktivitet, mens andre endringer er resultat av komplekse sammenhenger. I Nordsjøen er det allerede gjennomført en rekke tiltak som har resultert i redusert belastning på havområdet. Til tross for dette er det utfordringer. Det måles miljøskadelige stoffer i miljø og marine organismer, og arters bestandssituasjon og utbredelse påvirkes av menneskelig aktivitet. Framover vil sannsynligvis påvirkningen fra klimaendring og havforsuring få større betydning og øke sårbarheten i økosystemet. Konsekvensene av dette er vanskelig å forutsi, men kan potensielt bli svært store.

17 1 Bakgrunn og metodikk 1.1 Helhetlig og økosystembasert forvaltning Forvaltningsplaner for alle norske havområder Regjeringen ønsker en økosystembasert forvaltning av norske havområder. Det innebærer at forvaltningen av menneskelige aktiviteter tar utgangspunkt i de rammene som økosystemet setter for å opprettholde strukturen, virkemåten, produksjonen og naturmangfoldet. Økosystembasert forvaltning skal også sikre at ny aktivitet og nye påvirkninger underlegges en helhetsvurdering av hvilken belastning et økosystem vil bli utsatt for. I Norge skal dette oppnås gjennom utarbeidelse av helhetlige forvaltningsplaner. Forvaltningsplanene er verktøy både for å tilrettelegge for verdiskaping og for å opprettholde miljøverdiene i havområdene. Forvaltningsplanene skal derfor gi overordnede rammer for eksisterende og ny virksomhet i havområdene, og legge til rette for sameksistens mellom næringer som påvirker havmiljøet. Som basis for forvaltningsplanene ligger sentrale prinsipper knyttet til kunnskapsgrunnlaget, føre-var-prinsippet og samlet belastning. Det er utarbeidet forvaltningsplaner for Barentshavet-Lofoten (2006 oppdatert i 2010) og Norskehavet (2009). Regjeringen skal legge fram en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak i Også EU-landene arbeider med å lage marine strategier (forvaltningsplaner), da som ledd i gjennomføringen av EUs havstrategidirektiv. I løpet av 2012 skal de ferdigstille miljøtilstandsbeskrivelser og sette miljømål for sine havområder. I neste fase skal de etablere overvåkings- og tiltaksprogram, med sikte på å oppnå direktivets målsetting om god miljøtilstand i alle europeiske havområder innen Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak vil geografisk dekke områdene utenfor grunnlinja under norsk jurisdiksjon nord til 62 N (se figur 1.1). Der det er relevant, dekker utredningsarbeidet også områder og problemstillinger innenfor grunnlinja og utenfor norsk økonomisk sone. I den grad det har vært relevant er det faglige arbeidet samkjørt med pågående internasjonalt samarbeid og knyttes til relevante EU-direktiver, blant annet havstrategidirektivet og vanndirektivet. Arbeidet er koordinert av den interdepartementale styringsgruppa for helhetlig forvaltning av norske havområder. Gruppa er ledet av Miljøverndepartementet og består i tillegg av Arbeidsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Utenriksdepartementet. Det forberedende arbeidet med det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen koordineres av faggruppen for Nordsjøen og Skagerrak og arbeidsgrupper nedsatt av denne gruppen. Faggruppen består av Klima- og forurensningsdirektoratet (leder), Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Kystverket, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, Norsk institutt for luftforskning, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for vannforskning, Norges vassdrags- og energidirektorat, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Sjøfartsdirektoratet og Statens strålevern.

18 Figur 1.1. Forvaltningsplanområdet Nordsjøen og Skagerrak 1.2 Om denne rapporten Rapporten om samlet påvirkning og miljøkonsekvenser er utarbeidet av en bredt sammensatt arbeidsgruppe bestående av representanter fra Klima- og forurensningsdirektoratet (redaktør), Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Kystverket, Norges vassdrags- og energidirektorat, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Sjøfartsdirektoratet og Strålevernet. Norsk institutt for ernæring og sjømattrygghet, Norsk institutt for luftforskning, Norsk institutt for naturforskning og Norsk institutt for vannforskning har deltatt i gruppen avhengig av tema.

19 r Rapporten gir innledningsvis en oversikt over økosystemets tilstand og utvikling (kap.. 2). Deretterr beskrives sektorenes aktivitet, påvirkning og kjente miljøkonsekvenser (kap. 3). Videre er uhellsrisiko og miljørisiko beskrevet i kap. 4. Til sluttt gis en samlet vurdering av det materialet som foreligger, hvor påvirkning og miljøkonsekvenser på tvers av sektorenee vurderes opp mot observert miljøtilstand (kap. 5). Så langt det er e mulig er det gjort vurderinger av utviklingen framover i et 20-årsperspektiv (2030). For klimaa og havforsuring er utviklingen beskrevet fram til år Faggruppens tidligere rapporter om miljøtilstand og utvikling, miljøverdierm r og sårbarhet, sammen med resultater fra sektorutredninger er faglig bakgrunnn for denne rapporten. Rapportene er tilgjengelig på (www.klif.n( no/nordsjoen). 1.3 Metodikk for vurdering av miljøkonsekvens og samlet belastning Metodikk i sektorutredningenee Som en del av det faglige grunnlaget for en forvaltningsplan forr Nordsjøenn og Skagerrak er det utarbeidet seks utredningerr av miljøkonsekvenser. Utredningene dekkerr både aktivitet i og i tilknytning til havområdet (petroleumsvirksomhet, skipstrafikk, fiskeri ogg akvakultur, fornybar energiproduksjon til havs, samt land- og kystbasert aktivitet). I tillegg er miljøkonsekvenser av klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning utredet. Metodikken som ligger til grunn for utredning av miljøkonsekvenser er beskrevet i egne utredningsprogrammer. De overordnede prinsippene for utredningsarbeidett er gitt i en veiledning fra faggruppen for Nordsjøen Skagerrak, datert (Felles mal for utredning av miljøkonsekvenser, 2011). Sektorenes spesifisering g og mer detaljerte plan for utredningsarbeidet, er beskrevet i sektorvise utredningsprogrammer (www.klif.no/nordsjoen). I tilleggg er det utarbeidet et notat med forslag til metodikk for vurdering av v samlete påvirkninger og konsekvenserr (Forslag till metodikk for vurdering av samlete påvirkninger og konsekvenser, 2011). Systematikken i utredningsarbeidet er beskrevet i figur 1.2. For hver aktivitet eller tema, beskrives ulike typer påvirkninger på miljøet. For hver påvirkningsfaktor, vurderes miljøkonsekvenser på ulike deler av økosystemet. Aktiviteter og tema som er utredet: Petroleumsaktivitet Skipstrafikk Fiskeri og akvakultur Land- og kystbasert aktivitet Fornybar energiproduksjon Klima, havforsuring og langtransportert forurensning For hverr aktivitet eller tema, er følgendee påvirkningsfaktorer på miljø beskrevet: Bunnpåvirkning og arealbeslag Utslipp og tilførsler av miljøskadelige stoffer Annen forurensning (blant annet marint søppel, støy, lys) Utslipp og tilførsler av næringsstoffer og organisk materialee Biologiskk påvirkning Endring i hydrologisk prosesser For hver påvirkningsfaktor, er miljøkonsekvenser på følgende deler av økosystemet (utredningstema) vurdert: Plankton Bunnsamfunn Fisk Sjøfugl Marine pattedyr Naturtypenn strand Bunnhabitater Særlig verdifulle områderr Økologiskee relasjoner/prosesser Figur 1.2. Oversikt over trinnene i utredningsarbeidet. For alle aktiviteter, samt for klima, havforsuring og langtransportert forurensning, identifiseres ulike påvirkningsfaktorer som kan ha effekt på miljø. For hver påvirkningsfaktor vurderes miljøkonsekvenser på ulike arter, bestander eller naturtyper i økosystemet.

20 For noen temaer finnes god kunnskap, mens for andre temaer er kunnskapen mindre dekkende. Vi har benyttet oss av både kvantitative og kvalitative vurderinger, avhengig av tilgjengelig kunnskap. Ved bruk av et så variabelt kunnskapsgrunnlag, har det vært helt avgjørende at grunnlaget for vurderingene er godt dokumentert, og at usikkerhet er beskrevet. Dette er informasjon som er tilgjengelig i sektorutredningene og i andre underlagsrapporter. Usikker og manglende kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekter av påvirkning, vil medføre usikkerhet når det gjelder vurderinger av miljøkonsekvenser. Hvordan denne usikkerheten håndteres, avhenger av hva man vektlegger: Man kan velge en føre var-tilnærming og angi konsekvenser som er svært usikre, men som ikke kan utelukkes helt; eller man kan velge en tilnærming hvor miljøkonsekvens kun angis der det er sterke bevis som støtter opp under vurderingen. I sektorutredningene og i denne rapporten har vi hatt en moderat tilnærming til usikkerhet vi har ekskludert vurderinger bygget på et svært usikkert faglig grunnlag, men har heller ikke krevd at alle vurderinger skal være vitenskapelig underbygget. Der det er stor grad av usikkerhet, er dette påpekt Metodikk for vurdering av samlet påvirkning og miljøkonsekvenser Ved å definere felles påvirkningsfaktorer og felles utredningstemaer (jf. figur 1.2), er det lagt til rette for å kunne sammenstille sektorenes informasjon om påvirkning og konsekvenser på en systematisk måte. For å kunne sammenstille og gjøre en samlet vurdering av påvirkninger og konsekvenser fra alle sektorer, må sammenlignbare konsekvenser fra sektorutredningene rapporteres mest mulig enhetlig. Det er derfor anvendt en tredelt skala for vurdering av påvirkning og konsekvens (stor middels liten påvirkning eller konsekvens). Der hvor man har god kunnskap om påvirkning og konsekvenser, er skalaen lettere å bruke og enklere å dokumentere enn der hvor kunnskapen er mindre og skalaen brukes mer skjønnsmessig. For sammenstilling av samlet påvirkning og miljøkonsekvens hadde det vært ønskelig om skalabruken var harmonisert på tvers av sektorene. Slike harmoniserte skalaer finnes imidlertid ikke. Vi har derfor utlukkende basert oss på skalabruken fra sektorutredningene. For sjøfugl er skalabruken for vurdering av miljøkonsekvensene mer avstemt, i og med at det er utført en egen tverrsektoriell sjøfuglutredning (NINA, 2011). Sammenstillingen av påvirkning og konsekvenser sees videre i sammenheng med miljøbelastning som allerede har skjedd eller kan skje i framtiden (samlet belastning). På basis av dette er det gjort vurderinger av hva som påvirker mest; hvor påvirkningen er størst (geografisk); og hvilke utfordringer som vurderes som størst i framtiden. Dette vurderes som relevant informasjon å viderebringe som støtte for framtidig forvaltning av området, og som innspill for videre arbeid med identifisering av miljømål og tiltak knyttet til forvaltning av havområdet.

21 r 2 Tilstand og utvikling i økosystemet Nordsjøenn og Skagerrak I det følgende gis en kort oversikt over oseanografiske forhold i havområdet. Deretter følger en vurdering av tilstand og utvikling i økosystemet, basert på eksisterende kunnskap om klima og havforsuring, forurensning, samt biologisk mangfold og naturmiljø. 2.1 Oseanografiske forhold Nordsjøen og Skagerrak er geografisk mye mindre enn Norskehavet og Barentshavet og forvaltningsplanområdet er i større grad avgrenset av andre lands territorialfarvann og økonomiske soner. Figur 2.1. De viktigste trekkene ved sirkulasjonsmønstre og dybdeforhold i Nordsjøen og Skagerrak. Røde piler: atlantisk vann. Grønne piler: kystvann. Kilde: Havforskningsinstituttet Flere typer vannmasser tilføres Nordsjøenn og Skagerrak. Mest dominerended de er bidraget fra Atlantiske vannmasser som går inn i Nordsjøen nord for Shetland og følgerr Norskerenna sørøstover inn i Skagerrak. Fra Østersjøenn føres brakkere vann opp o langs norskekysten. Fra sørlige Nordsjøen strømmer kystvann fra sydlige del av Nordsjøen opp langs vestkysten av Jylland. Disse vannmassene føres sammen helt øst i Skagerrak og o gir opphavet til den norske kyststrømmen som går nordover langs kysten av Norge og ut i NorskehaveN et (figur 2.1) ). To tredjedeler av Nordsjøen - Skagerrak er grunnere ennn 100 meter. Dybdeforhold og topografi er viktige drivkrefter for vannmassenes bevegelse (se figur 2.2).. For ytterligere informasjon og mer detaljerte beskrivelser henvises det til arealrapporten forr Nordsjøen n og Skagerrak (Arealrapporten, 2010). Vind er en viktig drivkraft for havstrømmene i Nordsjøen og Skagerrak. Den varierer fra dag til dag, mellom sesongene og fra f år til år. Vinden har også stor påvirkning p på bølgeforholdene. Om vinteren, når det er mye uvær, er det god vertikal v blanding i

22 vannmassene, med unntak av de store havdypene i Norskerenna. Om sommeren når vindene er svakere, oppstår ofte en lagdeling i de sentrale vannmassene i havområdet. Det øvre vannlaget (20-50 meter) varmes opp, mens dyplaget har lavere temperatur og høyere saltholdighet. I løpet av de siste 20 årene har høyere lufttemperatur påvirket havklima, både i dyplaget (økning i sjøtemperaturen og saltholdigheten) og i kyststrømmen (Sætre m.fl., 2007). Figur 2.2. Kart som viser bunntopografi i forvaltningsplanområdet. Kilde: Havforskningsinstituttet Ferskvannstilførsler Østersjøen bidrar til 75 % av ferskvannstilførselene til Skagerrak, mens de norske og svenske elvene bidrar til sammen med omtrent 10 % av tilførslene av ferskvann. Fra det øvrige nordsjøområdet kommer 15 %, hvor de store kontinentale elvene, slik som Rhinen og Elben, er sentrale kilder (Sætre, 2007). Ferskvannstilførsler fra regulerte og ikke-regulerte elver varierer med sesong. Regulerte elver på Skagerrakkysten gir mer enn en dobling av avrenningen i enkelte vintermåneder og halvering i vårflommen mens ikke-regulerte elver har høyest vannføringen vår og høst. Sedimenter og landformer Forvaltningsplanområdet kan deles inn i to landskapselementer: den 800 km lange og opp til 700 m dype Norskerenna som omkranser Sør-Norge og Vestlandet; og Nordsjøplatået, som er et marint slettelandskap med svakt undulerende topografi, og som gradvis blir dypere mot nord (vanndyp m). Sedimentforholdene i området gjenspeiler bunntopografi og strømmønster. De grunne partiene har som regel grove sedimenter (sandbunn), mens de dypere områdene har sedimenter bestående av silt og leire.

23 Norskerenna er det viktigste sedimentasjonsområdet i Nordsjøen. Spesielt i Skagerrak og sør for Lindesnes avsettes det store mengder finkornet materiale (mudder) som fraktes med havstrømmer fra sørlige deler av Nordsjøen, samt noe materiale fra kystsonen. I den nordlige delen av Norskerenna er sedimentasjonen mer begrenset. På grunnere vann i skråningen opp mot Nordsjøplatået blir bunnsedimentene gradvis grovere. Leir- og siltinnholdet avtar, mens sandinnholdet øker. Sedimentene som er avsatt i en overgangssone til Nordsjøplatået kan karakteriseres som mudderholdig sand. Den øvre delen av skråningen har helt klart vært påvirket av sterkere bunnstrømmer, men dette området har også fanget opp fin sand transportert fra platået. På Nordsjøplatået sør for Vikingbanken (60 45) dominerer sandige sedimenter. Figur 2.3. Sedimenttyper i havområdet, med de grunne sandbunnområdene hvor tobis lever (skraverte felt). Kart: NGU, 2012 Avhengig av bunnsubstrat (sand, leire, etc.) vil man finne forskjellige bløtbunnssamfunn bestående av krepsdyr, muslinger og pigghuder, og ikke minst børstemark. Enkelte sandbunnområder er viktig gyte- og leveområde for tobis (havsil) (figur 2.3 og faktaboks 2.1). Noen steder kommer morene eller hard leire ut på bunnen, eventuelt med et topplag av grus og/eller sand. På Nordsjøplatået nord for Vikingbanken er bunntopografien mer variert, med morenerygger og forsenkninger. Her er sedimentene også mer varierte, og veksler fra mudder via sand til grus, og lokalt stein og blokker. Sedimentsammensetning og dybde er viktige parametere som påvirker utbredelse av marine naturtyper og bunnsamfunn. Per i dag har vi begrenset kunnskap om fordeling av marine naturtyper utenfor grunnlinjen.

24 Faktaboks 2.1. Tobis nøkkelart på bunnen Bunnforholdene er viktig for mange marine arter. Et eksempel er tobis. Tobis er en nøkkelart i økosystemet. Tobis finnes i grunne sandbunnområder over store deler av den sentrale og sørlige delen av Nordsjøen. Arten er helt avhengig av bestemte typer bunnsubstrat som den graver seg ned i (se foto). Den kan derfor ikke flytte på seg hvis fødetilgang eller bunnforhold endrer seg. Hvis tobis forsvinner, endres økosystemet (DN, 2011). Både sjøfugl og mange av de vanligste matfiskene våre, blant annet torsk, sei og sild, har tobis på menyen. Tobis utgjør en viktig gruppe nøkkelarter i økosystemet. Den er svært stedbunden fordi den krever spesifikke bunnforhold for å kunne grave seg ned. Foto Nils Aukan, UWPhoto 2.2 Klima Klimaet i Nordsjøen er i endring, men det er stor usikkerhet om hvor fort det skjer og hvor dramatisk dette vil bli for økosystemene. Klimaendringer kan påvirke marine økosystemer på mange ulike nivåer, og på mange ulike måter på samme tid. Direkte og indirekte kan enkeltarter eller trofiske nivåer påvirkes, men endringene kan også medføre storskala skifter i økologisk tilstand. Klimaendringer vil kunne gi store effekter i forvaltningsplanområdet i framtiden.

25 Naturlig variasjon og menneskeskapt påvirkning I FN klimapanels fjerde hovedrapport fastslås det at hovedandelen av den globale temperaturøkningen de siste 50 år skyldes menneskeskapte påvirkninger. På global skala er det vist en direkte kobling mellom økte temperaturer, nedbør og menneskeskapte påvirkninger (IPCC, 2007). På regional skala er det vanskeligere å påvise en like direkte kobling mellom disse faktorene. Det kan imidlertid fastslås at klimaet i Nordsjøen er i endring, men det er usikkerhet forbundet med spørsmålet om hvor mye av endringene som skyldes naturlige variasjoner, og hva som er et resultat av menneskeskapte påvirkninger. Utfordringer og problemstillinger knyttet til klimaendringer er diskutert i egen underlagsrapport (Ottersen, m.fl, 2009) og i sektorutredningen om klimapåvirkning (Sektorutredning for klima, havforsuring og langtransportert forurensning, 2011). Det er stor variasjon i klimaet i Nordsjøen Nordsjøen og Skagerrak er preget av store klimavariasjoner. Det er betydelig variasjon i overflatetemperatur gjennom et år, men også fra år til år. Variasjonen er imidlertid ikke jevnt fordelt. I nordvest er den årlige variasjonen kun noen få grader, mens langs kontinentet er forskjellen mellom sommer- og vintertemperaturen større, omkring C. I dypet har det vært et typisk trekk i flere år at både temperatur og saltholdighet har indikert atlantiske vannmasser med verdier godt over langtidsmiddelet. Flere studier viser at det skjedde et skifte i økologisk tilstand (regimeskifte) i Nordsjøen på slutten av 1980-tallet (for eksempel Reid m.fl., 2001). Overflatetemperaturen viste da en kraftig økning i store deler av året over store deler av den nordlige Nordsjøen. Det ble vist en markert økning i innstrømningen av atlantisk vann. Utvikling framtidens klima For å si noe om framtidens klima må en ta i betraktning både menneskeskapte klimaendringer og den naturlige klimavariasjonen. Etterhvert som de menneskeskapte klimaendringen blir større, vil det trolig bli lettere å identifisere det menneskeskapte bidraget til de observerte endringene i klima. Vi kan forvente å se endringer av klimaparametere som luft- og havtemperatur, nedbør, vind, havstrømmer, saltholdighet og havnivå (jf. sektorutredning for klima, havforsuring og langtransportert forurensning, 2011). Det er utviklet to framtidsbilder for klimaendringer på grunnlag av eksisterende modellstudier av Nordsjøen (Framtidsbilderapporten, 2011). Disse illustrerer spennet en opererer med når det gjelder en sannsynlig utvikling i klimaet i Nordsjøen fram mot år Det betyr at det ut fra dagens kunnskap kan anses som relativt sannsynlig at utviklingen i klimaet i Nordsjøen vil ligge et sted mellom det som er beskrevet i disse to framtidsbildene. Tabell 2.1 gir en kort oppsummering av framtidsbildene.

26 Tabell 2.1. Oppsummering av framtidsbildene for klimaendringer (Framtidsbilderapporten, 2011) Fremtidsbilde 1 Fremtidsbilde 2 CO 2 -innhold i atmosfæren 540 ppm i 2100 (Endring fra 2009: +154 ppm) 840 ppm i 2100 (Endring fra 2009: +454 ppm) IPCC-scenario B1 A2 Økning i sjøtemperatur 0,5-1,0 grader 1,5-2,0 grader Havnivåstigning (Stavanger) 25 cm i cm i cm i cm i 2100 Bølgehøyde Ingen signifikante endringer Økning i 6-8 % signifikant bølgehøyde for ekstreme bølger Økning i lufttemperatur 1,0 grad i ,9 grader i ,3 grader i ,2 grader i 2100 Økning i nedbør Marginal økning i nedbørsum 40 % flere dager med mye nedbør i år 2100 Hhv 20 % og 30 % økning i nedbørsum i 2050 og % flere dager med mye nedbør i år 2100 Vindhastighet Ingen signifikant endring Økning i gjennomsnittlige og ekstreme vindhastigheter 2.3 Karbondioksid (CO 2 ) og havforsuring Menneskeskapte utslipp har økt mengden CO 2 i atmosfæren og i havet. Dette har ført til at gjennomsnittlig ph i havoverflaten er redusert med ca. 0,1 phenhet siden førindustriell tid. Beregninger tyder på at ph kan reduseres med 0,35 ph-enheter i den sørlige delen av Nordsjøen fram mot Dette kan gi store effekter på økosystemene i forvaltningsplanområdet i framtiden. I første omgang vil dette påvirke marine organismer som produserer kalkskjell, dernest hele den marine næringskjeden. Tilstanden i Nordsjøen - Skagerrak Nordsjøen som helhet har en komplisert hydrografi og innslag av flere forskjellige vannmasser med ulik temperatur og saltholdighet. Det gir store geografiske variasjoner både når det gjelder ph-nivåer og hvordan disse nivåene varierer i løpet av året (Omar m.fl., 2010; Klif, 2011b). ph varierer også med dypet. I dypere vannlag fører nedbrytning av organisk materiale til økt innhold av CO 2 som gir redusert ph i disse vannlagene. I 2010 ble det startet overvåking av havforsuring i norske havområder, bl.a. i østlige deler av Skagerrak. Overvåkingen bekreftet at det var store variasjoner i ph og i løpet av året. Trolig må det mange år med måling til for å klare å skille ut en mer langsiktig trend i phutviklingen. Både i Kattegat og Norskehavet har en imidlertid klart å tallfeste slike langsiktige trender. I Kattegatt sank ph i overflatevannet med 0,06 enheter i perioden

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG SAMLET PÅVIRKNING OG MILJØKONSEKVENSER Sammendrag for rapport om samlet påvirkning og miljøkonsekvenser Det er en rekke miljøutfordringer

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Mandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak

Mandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Mandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak 1. BAKGRUNN Det skal utarbeides en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Regjeringen signaliserte i St.meld.

Detaljer

Land- og kystbasert aktivitet

Land- og kystbasert aktivitet Land- og kystbasert aktivitet Høring av program for utredning av miljøkonsekvenser, Nordsjøen - Skagerrak ved Runar Mathisen Arbeidsgruppe: Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF) leder Direktoratet

Detaljer

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

Næringssalter i Skagerrak

Næringssalter i Skagerrak Næringssalter i Skagerrak Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Næringssalter i Skagerrak Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De siste 20 årene har konsentrasjonen

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. Mai 2007. Høringsutkast

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. Mai 2007. Høringsutkast Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning Mai 2007 Høringsutkast Forsidebilde: Oljeskadet ærfugl ved Fedje januar 2007. Foto: Morten Ekker 2 Forord

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. September 2007.

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. September 2007. Endelig program Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning September 2007 Forsidebilde: Oljeskadet ærfugl ved Fedje januar 2007. Foto: Morten Ekker

Detaljer

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Geir Klaveness 18. November 2013 RM-meldingene, tilstand og måloppnåelse 2 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Regulering av landbasert industri

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG INTERESSEKONFLIKTER OG SAMORDNINGSBEHOV Sammendrag for rapport om interessekonflikter og samordningsbehov Interessekonflikter og samordningsbehov

Detaljer

Biomasse av planteplankton i Norskehavet

Biomasse av planteplankton i Norskehavet Biomasse av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 8 Biomasse av planteplankton i Norskehavet Publisert 04.04.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Planteplankton

Detaljer

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Publisert 08.02.2012 av Miljødirektoratet ja Nivåene av miljøgifter

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Publisert 14.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN)

MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN) MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN) Bakgrunn Gruppen for overvåking av de marine økosystemene (Overvåkingsgruppen) er etablert som rådgivende faggruppe i arbeidet med

Detaljer

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til Anne Britt Storeng Disposisjon Bakgrunnen for forvaltningsplanene Hva er en forvaltningsplan Hva skal en forvaltningsplan

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Publisert 16.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 23.06.2014 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

Program for utredning av konsekvenser av klimaendringer, havforsuring og langtransporterte forurensninger

Program for utredning av konsekvenser av klimaendringer, havforsuring og langtransporterte forurensninger Faglig grunnlag for en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Program for utredning av konsekvenser av klimaendringer, havforsuring og langtransporterte forurensninger Endelig program 1

Detaljer

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 1.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Makrell i Norskehavet

Makrell i Norskehavet Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 13.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning Innholdsfortegnelse Publisert 09.12.2015 av Miljødirektoratet Økosystemene i hav, kyst og ferskvann utsettes for flere typer menneskelig aktivitet samtidig. For å ivareta god miljøtilstand, og samtidig

Detaljer

Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser

Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser www.havmiljo.no Når ulykken truer miljøet i nord. Seminar 8. april 2014. Anne E. Langaas Seniorrådgiver, marin seksjon, Miljødirektoratet Viktige grep i helhetlig havforvaltning

Detaljer

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning Siri Hals Butenschøn, styringsgruppen for Mareano Mareanos brukerkonferanse 1. november 2013 Bærekraftig bruk av havet Norge har et 7 ganger større havområde enn landområde Stor fiskerinasjon verdens nest

Detaljer

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Romlig fordeling av hval i Barentshavet Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår

Detaljer

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Publisert 26.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Tromsø, 12. april 2005 Notat til Miljøverndepartementet U.off. 5 19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Vi viser til Faggruppens arbeid med rapporten Arealvurderinger

Detaljer

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Publisert 18.02.2010 av Miljødirektoratet ja Hvilke grupper og arter av plankteplankton

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG SÅRBARHET FOR SÆRLIG VERDIFULLE OMRÅDER Sammendrag for rapport om sårbarhet for særlig verdifulle områder Om sårbarhetsrapporten Rapporten

Detaljer

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. s ~as A (V-~ft-ni~k.~o~ tl3utiotd.,er, Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] o o, " 'l.i1{ ' -. '! i ~.. '"'.:. i-";, A FORSTA ØKOSYSTEMER o - Havforsl

Detaljer

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp?

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Nordområdekonferansen 28.11.2012 Ellen Hambro Marine forvaltningsplaner 2002 2011 Helhetlig økosystembasert forvaltning Kilde: Joint Norwegian-Russian environmental

Detaljer

Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar.

Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar. Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar. Økosystemene langs kysten og i havområdene er under økt press: Klimaendringene fører til økt sjøtemperatur og smelting av is i

Detaljer

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Att. Elisenberg Anja Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/17482 ART-MA-CO 10.01.2011 Arkivkode: 361.20 Tildeling i forhåndsdefinerte

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak

Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Faggruppens og ansvarlige etaters sammenstilling og behandling av innspill til sektorvise utredninger 1 Oppsummering av høringsuttalelser Kort om forvaltningsplanarbeidet

Detaljer

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 OSLO Deres ref: 200800434- /LF Vår ref: 2008/500 Bergen, 21. mai 2008 Arkivnr. 005 Løpenr: VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING

Detaljer

Radioaktivitet i saltvannsfisk

Radioaktivitet i saltvannsfisk Radioaktivitet i saltvannsfisk Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-havet-og-langs-kysten/radioaktivitet-i-saltvannsfisk/ Side 1 / 5 Radioaktivitet

Detaljer

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Einar Dahl, Lars Johan Naustvoll, Jon Albretsen Erfaringsutvekslingsmøte, Klif, 2. des. 2010 Administrative grenser Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens

Detaljer

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er

Detaljer

Høringsdokument: FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM DEL I: FELLES MAL FOR UTREDNING AV MILJØMESSIGE KONSEKVENSER

Høringsdokument: FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM DEL I: FELLES MAL FOR UTREDNING AV MILJØMESSIGE KONSEKVENSER HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR NORDSJØEN OG SKAGERRAK Høringsdokument: FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM DEL I: FELLES MAL FOR UTREDNING AV MILJØMESSIGE KONSEKVENSER VEILEDNING FRA FAGGRUPPEN FOR NORDSJØEN

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet 06.03.2013 Kommunestyret

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet 06.03.2013 Kommunestyret Søgne kommune Arkiv: 113 Saksmappe: 2012/2198-8512/2013 Saksbehandler: Grethe Murbræch Dato: 28.02.2013 Saksframlegg Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet

Detaljer

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fiskeri. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene

Detaljer

Klappmyss i Norskehavet

Klappmyss i Norskehavet Klappmyss i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Klappmyss i Norskehavet Publisert 18.01.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) I dag er det rundt 80 000 klappmyss

Detaljer

Høring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde

Høring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/3571 ART-MA-CO 30.04.2010 Arkivkode: 632.110 Høring av forslag til utlysning av blokker i 21.

Detaljer

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Publisert 5.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

Bunndyr i Barentshavet

Bunndyr i Barentshavet Bunndyr i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Bunndyr i Barentshavet Publisert 20.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De største mengdene bunndyr i Barentshavet

Detaljer

Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene?

Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene? Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene? Programleder Jan Atle Knutsen Havforskningsinstituttet Oversikt Økosystemet kystsonen Klima og miljøtrender Ressursovervåkningen / forvaltning Veien videre

Detaljer

Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Publisert 08.02.2013 av Miljødirektoratet ja Planteplankton

Detaljer

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet? Page 1 of 8 Odin Regjeringen Departementene Arkiv Søk Veiviser Kontakt Nynorsk Normalvisning Utskriftsvisning Language Departementets forside Aktuelt Departementet Publikasjoner Regelverk Rett til miljøinformasjon

Detaljer

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) Verdens store marine økosystemer 2 Miljøvernminister Helen Bjørnøy,

Detaljer

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning Guttorm N. Christensen NUSSIR og Ulveryggen kobberforekomst, Kvalsund kommune, Finnmark Feltet oppdaget på 1970-tallet og er en av

Detaljer

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Marin forsøpling. Pål Inge Hals Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier

Detaljer

Overvåkingsgruppens statusrappporter

Overvåkingsgruppens statusrappporter Overvåkingsgruppens statusrappporter Oslo 29. januar 2015 Per Arneberg Leder av Overvåkingsgruppen Havforskningsinstituttet Overvåkingsgruppens statusrapporter 1. Hva er de? 2. Hvilke behov skal de svare

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet 06.03.2013 31/13 Kommunestyret 21.03.2013

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet 06.03.2013 31/13 Kommunestyret 21.03.2013 Søgne kommune Arkiv: 113 Saksmappe: 2012/2198-8512/2013 Saksbehandler: Grethe Murbræch Dato: 28.02.2013 Saksframlegg Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet

Detaljer

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS VURDERING AV FORESLÅTTE TFO-OMRÅDER 2012

HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS VURDERING AV FORESLÅTTE TFO-OMRÅDER 2012 Olje- og energidepartementet Pb 8148 Dep 0033 OSLO Deres ref: 11/01278-3 Ref Vår ref:eo Saksnr 2011/1414-1 Bergen, 7.12.2011 Arkivnr. Arkivnr Løpenr: Løpenr HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS VURDERING AV FORESLÅTTE

Detaljer

Endelig arbeidsplan Barentshavet/Lofoten

Endelig arbeidsplan Barentshavet/Lofoten 20.09.2016 Endelig arbeidsplan Barentshavet/Lofoten 2016-2019 Arbeidet med revideringen vil ha fokus på endringer og vil ta utgangpunkt i det oppdaterte faggrunnlaget fra Barentshavet/Lofoten (2010). Det

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanene for havområdene

Kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanene for havområdene Klima- og miljødepartementet Kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanene for havområdene MAREANO-konferansen, Oslo 18. oktober 2017 Geir Klaveness, fagdirektør Norske hav- og kystområder - 2,28 mill. km

Detaljer

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet

Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet Visjon St. meld. Nr. 12 (2001-2003) Havmiljømeldingen:

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Radioaktivitet i havet og langs kysten

Radioaktivitet i havet og langs kysten Radioaktivitet i havet og langs kysten Innholdsfortegnelse 1) Radioaktivitet i saltvannsfisk 2) Radioaktivitet i sjøvann 3) Radioaktivitet i tang 4) Radioaktivitet i skalldyr 5) Radioaktivitet fra olje

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG VERDISKAPING OG SAMFUNNSMESSIGE FORHOLD Sammendrag for rapport om verdiskaping og samfunnsmessige forhold Verdiskaping og samfunnsmessige

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet St. Meld. 8 (2005 2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdeneutenfor

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 29.11.2013 av Miljødirektoratet ja Tilstanden for den norske lomvibestanden er svært alvorlig. Det kan være et tidsspørsmål

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)

Detaljer

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Ny stortingsmelding for naturmangfold Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Laila B. Johansen Arkivsaksnr.: 10/1783

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Laila B. Johansen Arkivsaksnr.: 10/1783 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Laila B. Johansen Arkivsaksnr.: 10/1783 Arkiv: U22 DET FAGLIGE GRUNNLAGET FOR OPPDATERING AV FORVALTNINGS- PLANEN FOR BARENTSHAVET OG HAVOMRÅDENE UTENFOR LOFOTEN - HØRING Rådmannens

Detaljer

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur ISSN 1893-4536 (online) RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 11 2017 Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur Jon Albretsen og Lars Asplin 31. mars 2017 www.imr.no Fysisk oseanografiske

Detaljer

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Publisert 04.07.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat

Detaljer

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Resultat 1) Fastsette naturkvaliteter/ økosystemer som skal bevares 2) Definere bevaringsmål 3) Identifisere

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa

Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa v/ Torleif Paasche, Norges Fiskarlag Foto: Aslak Kristiansen 1 Godt vannmiljø En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa Status for norske fiskerier

Detaljer

Dato: 18. februar 2011

Dato: 18. februar 2011 Dato: 18. februar 2011 Byrådssak 1089/11 Byrådet Høring: NOU 2010:10. Tilpassing til eit klima i endring. PEVI SARK-03-201001740-252 Hva saken gjelder: Miljøverndepartementet har sendt NOU 2010 "Tilpassing

Detaljer

Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap

Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap Beredskapsforum 2013 Signe Nåmdal, avdelingsdirektør i industriavdelingen Klif er bekymret for at petroleumsindustrien ikke er godt nok forberedt

Detaljer

Miljøutfordringer i nord. Miljødirektør Ellen Hambro, 8. april 2014

Miljøutfordringer i nord. Miljødirektør Ellen Hambro, 8. april 2014 Miljøutfordringer i nord Miljødirektør Ellen Hambro, 8. april 2014 Dette er Miljødirektoratet forvaltningsorgan under Klima- og miljødepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Cecilie H. von Quillfeldt. HAV21-lansering Oslo, 7. november 2012

Cecilie H. von Quillfeldt. HAV21-lansering Oslo, 7. november 2012 Cecilie H. von Quillfeldt HAV21-lansering Oslo, 7. november 2012 å være verdens fremste sjømatnasjon sikre et rent og rikt hav for kommende generasjoner å drive helhetlig og økosystembasert forvaltning

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt 24.02.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann-

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Føre-var tilnærmingen Forum miljøovervåking - Helsfyr Egil Dragsund 18.Oktober 2016

Føre-var tilnærmingen Forum miljøovervåking - Helsfyr Egil Dragsund 18.Oktober 2016 Føre-var tilnærmingen Forum miljøovervåking - Helsfyr Egil Dragsund 18.Oktober 2016 1 Føre-var-prinsippet Prinsippet ble utviklet i internasjonal miljøpolitikk og miljørett for å møte styringsproblemet

Detaljer

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 MAREANO og framtidige generasjoner MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 GRATULERER! Gratulerer med strålende resultater så langt! Detaljert kartlegging av et viktig havområde Oppdagelsen

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 12.10.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Naturforvaltning i sjø

Naturforvaltning i sjø Naturforvaltning i sjø - Samarbeid og bruk av kunnskap Eva Degré, seksjonssjef Marin seksjon, DN Samarbeid Tilnærming til en felles natur Hvordan jobber vi hva gjør vi og hvorfor? Fellesskap, men En felles

Detaljer