Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak

Transkript

1 Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Faggruppens og ansvarlige etaters sammenstilling og behandling av innspill til sektorvise utredninger 1

2 Oppsummering av høringsuttalelser Kort om forvaltningsplanarbeidet og høringsrunden: Forvaltningsplanen for norsk del av Nordsjøen og Skagerrak skal legges fram i Faggruppen for Nordsjøen og Skagerrak, som ledes av Klif, koordinerer det forberedende arbeidet fram mot forvaltningsplanen. Faggruppen har tidligere kartlagt miljø, ressurser og aktiviteter i havområdet. I høst ble i alt seks sektorvise utredninger av miljøkonsekvenser ferdigstilt, og disse har nå vært ute på høring fra 15. september til 15. desember. Vi har mottatt totalt 28 høringsuttalelser, som vil inngå i det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen. Uttalelsene er oppsummert kort under, og er besvart av de ansvarlige etatene og faggruppen i vedlegg. Følgende utredninger foreligger nå i reviderte versjoner: Petroleumsvirksomhet, fiskeri- og havbruksaktivitet, skipstrafikk, fornybar elektrisitetsproduksjon og klima, havforsuring og langtransportert forurensning. Videre prosess: Både innspill og besvarelser tas med i faggruppens videre arbeid med rapportene om samlet påvirkning og miljøkonsekvens, verdiskaping og samfunnskonsekvenser, interessekonflikter, kunnskapsstatus og kunnskapsbehov mv. Rapportene som ferdigstilles våren 2012 vil presenteres på en åpen høringskonferanse i regi av Miljøverndepartementet 22. mai Der blir det anledning til å diskutere og kommentere også på disse, og sende skriftlige innspill i etterkant. Generelle kommentarer: Flere av høringspartene har uttrykt at de ser det som positivt å kunne delta aktivt i prosessen gjennom innspillsrundene. Et par av høringspartene har spilt inn at de ønsker å delta i fag- og arbeidsgrupper. Det er imidlertid slik at faggruppens sammensetning er gitt av departementene i styringsgruppen, og innspillsrundene er derfor den viktigste kanalen å bruke når man vil delta aktivt i prosessen. Flere poengterer at det er utført et omfattende og grundig utredningsarbeid. Det er vi glade for. Vi har også mottatt innspill til forbedringer, og disse tar vi med oss i det videre arbeidet. Det er hele tiden et mål å tenke forbedringer og utvikling. Det påpekes av flere at det finnes betydelige og sentrale kunnskapsbehov som bør følges opp i det videre arbeidet fram mot forvaltningsplanen, og i oppfølgingen av planen. Vi har fått en del konkret informasjon om programmer/prosjekter/resultater som ikke er tatt med i utredningene, og som kan videreformidles til pågående arbeid med kunnskapsstatus. Bekymring knyttet til avfall og marin forsøpling trekkes fram i flere av høringsinnspillene. Framtidig prioritering av kartlegging, overvåking og forskning trekkes fram av flere. I forbindelse med vurdering av miljørisiko, ser vi av høringsinnspill og besvarelser at ulike forvaltningsmyndigheter vektlegger sannsynlighet og konsekvenser ulikt. Faggruppa vil ta disse synspunktene med i arbeidet med samlet påvirkning og konsekvens, og i diskusjoner om interessekonflikter og beredskapsutvikling. Det er også reist spørsmål om de sektorvise utredningene samlet sett inneholder den kunnskap som trengs for å forklare dagens miljøtilstand, og mange uttrykker bekymring for den totale belastningen og samvirkende effekter. 2

3 Det påpekes også at kunnskapen om påvirkningene fra de ulike næringene varierer mye, og at dette vil måtte være et hinder for å gjøre en balansert vurdering av samlet påvirkning og konsekvens. Helhetlige vurderinger av miljøkonsekvenser etterlyses. Dette vil bli adressert i faggruppens sammenstillingsrapporter som kommer i mai og oktober. Integrering av natur- og samfunnsvitenskapelige perspektiver savnes. Dette vil bli adressert i faggruppens sammenstillingsrapporter som kommer i mai og oktober. Flere har konkrete innspill til virkemidler og tiltak som kan bidra til å sikre sameksistens og redusere konflikter. Tiltak for å opprettholde og forbedre miljøtilstand blir også trukket fram. Faggruppens mandat for sektorutredningene er imidlertid avgrenset til omtale av risikoreduserende tiltak. Tiltak knyttet til sameksistens og miljøtilstand er noe faggruppen og departementene vil jobbe med fram mot forvaltningsplanen. Viktigheten av bærekraftige forvaltningsmål blir trukket fram. Flere peker på viktigheten av å legge føre var-prinsippet til grunn for forvaltning av havområdet. Petroleum Sektorutredningen på petroleumsvirksomhet mottok totalt 14 høringsinnspill (Bellona, WWF, Direktoratet for Naturforvaltning, Havforskningsinstituttet, Oljeindustriens landsforening, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, Rogaland Fylkeskommune, Vestlandsrådet, Fortis Petroleum Norway AS, Norges Rederiforbund, Norges Fiskarlag, Fiskeridirektoratet, Kystverket og Klif). Det er pekt på at sektorutredningen er mangelfull om: o effekter av produsert vann i vannsøylen og havbunn (forslag til utvidelser av undersøkelser, økt kunnskapsbehov (PAH er i galle), PAH-overvåking bør holdes på et fornuftig nivå og ikke påpekes som kunnskapsmangel. Pågående tilstandsovervåking er ikke nevnt. o seismikk og skremmeeffekt på fisk (mangler henvisning til referanser, og kunnskapshull er ikke omtalt) o kakshauger og lokal miljøpåvirkning. Her er ny kunnskap er ikke inkludert, og det fremkommer påstander som ikke er faglig dokumentert. o Konsekvenser for tobis er ikke utredet. En høringspart stiller seg tvilende til tolkning og vektlegging av studiene gjort på effekter av produsert vann på fisk og blåskjell. Eksponeringsregimet anses som urealistisk og at det selv med dette eksponeringsregimet ikke er påvist noen følger. Flere høringsparter spiller inn at feltene som er utredet ikke viser situasjonen dersom en har utslipp nære land eller i områder som kan berøre leve- og gyteområder for tobis. En høringspart savner en beskrivelse av kriterier for hva som vurderes som stor, middels og lav konsekvens. Etterlyser en forklaring på valg av scenarioer. Flere høringsparter har kritiske bemerkninger til TFO-ordningen Det etterlyses en forklaring på betydningen av nye funn i Nordsjøen. 3

4 Det pekes på potensielle interessekonflikter og behov for å avklare forholdet mellom petroleumsinteresser og offshore vindkraftverk. Det bemerkes at det ikke er samsvar mellom klimamålsettinger og utvinning av fossile energikilder. Når det gjelder elektrifisering bør ulike nivåer av elektrifisering må inn i utredningen for å kunne si noe om prognosene for utslipp av CO2 og NO fra petroleumsvirksomhet. Høringsparter etterlyser en helhetlig plan for avvikling av oljeplattformer på en miljøvennlig måte. Det påpekes at utredningen mangler svar på hva beredskapsbehovet skal være og at en bør en bedre utredning på om økt levering av farlig avfall gir økt risiko for lekkasjer osv. Følgende endringer er gjort i revidert versjon: 1. I tabell 2 (s.22) er det referert til Opplysningsforskriften. Denne forskriften utgikk , og inngår i Styringsforskriften. 2. I referanselisten er følgende 3 kilder lagt til; Dalen, J., Hovem, J.M., Karlsen, H.E., Kvadsheim, P.H., Løkkeborg, S., Mjelde, R., Pedersen, A. og Skiftesvik, A.B Kunnskapsstatus og forskningsbehov med hensyn til skremmeeffekter og skadevirkninger av seismiske lydbølger på fisk og sjøpattedyr. Rapport til Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet og Statens Forurensningstilsyn fra spesielt nedsatt forskergruppe. Bergen, 19. desember s. Løkkeborg et al 2009: Effekter av seismiske undersokelser pa fiskefordeling og fangstrater for garn og line i Vesteralen sommeren Fisken og Havet , 74 sider. NINA, Tverrsektoriell vurdering av konsekvenser for sjøfugl, 2011 Fiskeri- og havbruk Sektorutredningen på fiskeri- og havbruk mottok totalt 12 høringsinnspill (Vestlandsrådet, Norges Rederiforbund, Rogalands Fylkeskommune, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, Norges Fiskarlag, Oljeindustriens landsforening, Havforskningsinstituttet, Kystverket, Klif, WWF, Bellona og NIVA). o Hvordan næringstilgangen i havet påvirker de ulike artene og hvordan nedgang i en bestand virker inn på andre bestander. o Tareskogens funksjoner i økosystemet o Bifangst og fangstredskaper o Økologiske konsekvenser og overlevelse hos leppefisk Nedbrytning av plastredskaper til mikroplast er ikke omtalt i utredningen. Det ble foreslått dynamiske bevaringsområder med gyting og oppvekst. 4

5 Ved tilfeller av manglende data bør bestander forvaltes basert på føre-var-prinsippet. IMTA bør ha et større fokus og inkluderes i forvaltningsplanen. Genetisk påvirkning fra rømt laks bør ha større fokus fordi utviklingen har vært svært negativ, og tiltak mot å reversere effektene bør ha tydeligere fokus i forvaltningsplanen. Følgende endringer er gjort i revidert versjon: Innspill som har medført endringer i revidert utgave, gjelder to innspill frå HI (overskriften til tabellene S1 12, og underfisk er korrigert til undermåls fisk ) og to innspill fra NIVA (figur 17, side 81 og forslag til endring i tabell 14). Skipstrafikk Sektorutredningen for skipstrafikk mottok totalt 12 høringsinnspill (Vestlandsrådet, Fiskeriog havbruksnæringens landsforening, Norges Rederiforbund, Sjøfartsdirektoratet, Norges Fiskarlag, Oljeindustriens landsforening, Direktoratet for Naturforvaltning, Havforskningsinstituttet, Klif, WWF, Bellona og DSB). o Konsekvenser av avfall fra maritim aktivitet spesielt konsekvenser av mikroplast i næringskjeden o Årsak og tilfang av marint søppel o Mengde ulovlige driftutslipp til sjø o Mulig miljøpåvirkning av hyseolje-utslipp (smøremiddel til propellaksling) o Informasjon om utslippenes komponenter av miljøskadelige stoffer o Spredning av miljøgifter i havner via oppvirvling av bunnsediment o Sammenhengen mellom utslippsfaktorer fra skip og hva slaps påvirkning utslipp har på havmiljø og klima i forvaltningsplanområdet o Vandringsruter for sjøpattedyr, frekvens av kollisjoner og effekter av skipstrafikk på bestander av sjøpattedyr Det ble påpekt at skiptrafikken må tilrettelegges slik at en unngår arealkonflikt med matproduserende næringsvirksomhet i området. Det ble uttrykt bekymring fra en av høringspartene om økt skipstrafikk og utslipp fra skip og medførende miljømessige konsekvenser En av høringspartene savnet en diskusjon og gjennomgang av hva organisasjonsmessige og menneskelige faktorer har bidratt med ved forekomst av historiske skipsulykker, og en diskusjon av innføring av hvordan TSS, VTS og økt slepeberedskap ville forhindret eller redusert omfanget ved tidligere ulykker. Det ble påpekt at det var vanskelig å forstå hva skalaen lav, middel og stor påvirkning innebar. Det ble også kommentert at utredningen hadde for lite fokus på avfallsproblematikken, o den ene høringsparten savnet vurdering av konkrete miljøkonsekvenser av sektorens bidrag til marin forsøpling og diskusjon av betydningen av eventuelle mottak på land. 5

6 I tillegg ble det kommentert av en av høringspartene at vurderingen av sannsynlighet for ulykker er basert på historiske data, og at dette ikke er representativt for dagens situasjon da skipstettheten har økt og dermed også sannsynligheten for ulykker. Endringer som er gjort i revidert versjon: Etter at sektorutredningen ble publisert i høst ble det oppdaget feil i datamaterialet fra Veritas. I revidert utgave av utredningen er følgende tabeller og figurer i kapittel 3 skiftet ut: 3.3, 3.7, 3.10 og Videre er følgende figurer byttet ut: 3.3, 3.5 og 3.7. Fornybar elektrisitetsproduksjon til havs Sektorutredningen for fornybar elektrisitetsproduksjon til havs mottok totalt 10 høringsinnspill (Vestlandsrådet, Rogaland fylkeskommune, Norges Rederiforbund, Norges Fiskarlag, Fiskeridirektoratet, Oljeindustriens landsforening, Kystverket, WWF, Bellona og NIVA). o Teknologiske muligheter i fremtiden o Vindmølleparkers effekter på fisk, sjøfugl og økosystemer o Områdene mellom vindmøller til havs kan brukes til akvakulturformål o Muligheter for samlokalisering og samhandling mellom sektorene i Nordsjøen Det ble påpekt av flere høringsparter at man ønsker et bredere mulighetsbilde for fornybar energiproduksjon til havs og at man ønsker en anbudsrunde som vurderer flere typer innovativ teknologi. Det ble kommentert at en utbygging i Nordsjøen må samkjøres med maritime- og offshore-interesser for å unngå arealkonflikter mellom ulike næringsinteresser, og mellom næring- og naturmiljøinteresser arealkonflikt. Det ble også påpekt av flere høringsparter at kunnskapsnivået om (miljø)konsekvenser er svært lavt. Følgende endringer er gjort i revidert versjon: Det er lagt til en setning på side 58 omkring hvilken effekt en vindmøllepark har for fiskeriene. Land- og kystbasert aktivitet Sektorutredningen for land- og kystbasert aktivitet mottok totalt 10 høringsinnspill (Statens Vegvesen, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, Bioforsk, Norges Rederiforbund, Rogaland fylkeskommune, Oljeindustriens landsforening, Havforskningsinstituttet, Statens Landbruksforvaltning, Direktoratet for Naturforvaltning og NIVA). o effekter av spredning av miljøgifter fra forurensede sedimenter og skipsvrak 6

7 o hvordan flom som en konsekvens av klimaendringer endrer partikkel- og fosfortransport o forurensning fra landbasert og kystnære aktiviteter o samlet effekt for organismer med høyt trofisk nivå, eks. sjøfugl, påvirkes av forurensning fra landbasert og kystnære aktiviteter o fylkenes egne bidrag til forurensning, slik at det lettere kunne reduseres. Det kommenteres at datagrunnlaget for vurderingen av belastning er noe tynt og at det vanskeliggjør sammenligning med andre sektorer. Havhest blir foreslått som indikator for marin forsøpling. Innholdet i sektorutredningen revideres ikke. Klima, havforsuring og langtransportert forurensning Sektorutredningen for klima, havforsuring og langtransportert forurensning mottok totalt åtte høringsinnspill (Vestlandsrådet, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, Rogaland fylkeskommune, Norges Rederiforbund, Oljeindustriens landsforening, Havforskningsinstituttet, Bellona og NIVA). o Miljøtrusselen fra Sellafield o Konsekvenser av fremtidig petroleumsvirksomhet i forvaltningsplanområdet på klima og klimapolitikken o Effekter av klimaendringer o Tilførsel av olje via naturlig utlekking og landbasert aktivitet i andre land o Tilførsel av PAH som følge av oljeutslipp fra skipstrafikk o Langvarige økologiske konsekvenser o Interaksjoner og kombinerte effekter av klimaendringer, eutrofi og bestander o Konsekvenser for nøkkelarter i økosystemet o Fysiologiske effekter hos organismer grunnet havforsuring Det på kommentert behov for å kartlegge og redusere utslipp fra andre land enn Norge og et økt fokus på marin forsøpling. Det ble også påpekt en inkonsekvent konsekvensvurdering av sjøfugl. Utredningen fikk kommentarer på at manglet en helhetlig tilnærming for petroleumsvirksomheten. Det ble påpekt at utredningen var basert på tynt datagrunnlag, og at det er behov økt forskningsinnsats på langvarige økologiske konsekvenser. Følgende endringer er gjort i revidert versjon: Etter at sektorutredningen ble publisert i høst ble det oppdaget noen faktafeil som er rettet opp i ny utgave av rapporten som er lagt ut på på klif.no 17.februar: Kap 2.2. Beskrivelsen av havforskningsinstituttets faste snitt og oseanografiske stasjoner. Figur 3-5: Byttet høyre og venstre panel i figuren. Figur 5-5: Ny figur for tilførsler av olje (THC) og justering av figurtekst. 7

8 Appendiks 1: Justerte tall for tungmetaller fra petroleumsvirksomhet og THC fra skipsfart. Endret kolonneoverskrift i tabell for tilførsler av 90 Sr og Pu. Appendiks 2: Tilføyd fotnoter. 8

9 Uttalelser Faggruppen Petroleum Fiskeriog havbruk Skipstra fikk Fornybar energi til havs Land- og kystbasert aktvitet Klimaendring, havforsuring og langtransportert forurensning 1. Fortis Petroleum 2. Søgne Kommune 3. Farsund Kommune 4. Arbeidsdepartementet 5. Vestlandsrådet 6. Statens vegvesen 7. Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) 8. Bioforsk 9. Norges Rederiforbund 10. Kommunal- og regionaldepartementet 11. Landsorganisasjonen i Norge (LO) 12. Rogaland Fylkeskommune 13. Norges Fiskarlag 14. Fiskeridirektoratet 15.Sjøfartsdirektoratet 16. Oljeindustriens landsforening (OLF) 17. Havforskningsinstituttet 18. Direktoratet for naturforvaltning 19. Statens strålevern 20. Kystverket 21. Bellona 22. Statens landbruksforvaltning 23. Justis- og politidepartementet 24. WWF 25. NIVA 26. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) 27.Norges geologiske undersøkelse (NGU) 28. DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) 9