Vedlegg (76 sider) Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Faggruppens og sektorvise besvarelser på innspill til sektorutredninger.

Transkript

1 Vedlegg (76 sider) Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Faggruppens og sektorvise besvarelser på innspill til sektorutredninger.

2 Faggruppen for Nordsjøen og Skagerrak Søgne Kommune Programmet bør utvides med ett tema/en sektor for biologisk mangfold, sjøpattedyr og fisk. Dette mener vi var godt dekket i utredningsprogrammene, og fulgt opp i sektorutredningene. Farsund kommune Bes om at nye høringer og opplysninger om høringskonferanser blir sendt til kommunen. Alle relevante kommuner er på adresselisten vår, og vil få informasjon om nye høringer og høringskonferanse. Arbeidsdepartementet/Kommunal- og regionaldepartementet/landsorganisasjonen i Norge (LO)/ Justisdepartementet Ingen merknader Notert. Vestlandsrådet/Rogaland Fylkeskommune Vestlandsrådet/Rogaland Fylkeskommune Vestlandsrådet/Rogaland Fylkeskommune Vestlandsrådet/Rogaland Fylkeskommune Vestlandsrådet ønsker å ha en aktiv rolle i arbeidet og og har bedt om at lokale og regionale myndigheter representeres i styrings-og arbeidsgrupper. Det forventes en oppfølgning på dette punktet. Understreker behovet for å samordne det norske arbeidet med prosesser i andre land rundt Nordsjøen. Nordsjøkommisjonen kan være et bindeledd mellom den norske prosessen med forvaltningsplaner for norsk del av Nordsjøen og tilsvarende prosesser i andre land og i EU. Mener det er viktig å ha bærekraftig utvikling som et utgangspunkt for arbeidet i hele prosessen. For å oppnå bærekraftig utvikling i Nordsjøområdet må miljøkonsekvenser og økonomiske muligheter vurderes samlet. Sammensetning av fag- og arbeidsgrupper er fastsatt av departementene i Styringsgruppen. Det er imidlertid lagt opp til flere innspillsrunder underveis i forvaltningsplanarbeidet, hvor det er mulig for interessenter å bidra aktivt med kommentarer og synspunkter. Det er Styringsgruppen som eventuelt må vurdere om interessenter kan involveres enda mer aktivt i arbeidet, utover de planlagte innspillsrundene. Aktiv samordning med prosesser i andre land er ikke en del av mandatet til Faggruppen. Faggruppen har som målsetting å gjøre de mest relevante delene at vårt arbeid tilgjengelig på engelsk, slik at det kan brukes i internasjonalt samarbeid. Dette vil være tilgjengelig også for Nordsjøkommisjonen til å bruke inn i de prosesser som de deltar i. Faggruppen har nedsatt to arbeidsgrupper som skal gjøre helhetlige vurderinger av miljø- og samfunnskonsekvenser. Gruppene skal ferdigstille sine rapporter 7. mai og 15. oktober Vurderinger av miljøkonsekvenser i forhold til økonomiske muligheter er en politisk vurdering, som vil gjøres av Regjeringen i Stortingsmeldingen. Side 1 av 76

3 Faggruppen for Nordsjøen og Skagerrak Vestlandsrådet/Rogaland Fylkeskommune Ang. behovet for koordinert og helhetlig arealplanlegging: Interreg-prosjektet Bringing Land and Sea Togehter (BLAST) utvikler konkrete verktøy for integrering av ulike prosedyrer og metodikk for arealplanlegging i Nordsjøen. Det er flere EU prosjekter som tar opp temaer som faglig grenser inn mot forvaltningsplanarbeidet. BLAST er ett slikt prosjekt som delvis bygger videre på resultater og samarbeid fra et tidligere interregprosjekt kalt Safety at Sea. I tillegg kan det for eksempel nevnes et prosjekt som heter EfficienSea. Kystsoneplanlegging (ICZM) har også sterkt fokus i EU for tiden, og det er en klar målsetting å benytte resultater fra slike prosjekter som en del av kunnskapsbasen for arbeidet med helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Vestlandsrådet/Rogaland Fylkeskommune Vestlandsrådet/Rogaland Fylkeskommune Fisker- og havbruksnæringens landsforenning Fisker- og havbruksnæringens landsforenning I tillegg til felles metodikk er det behov for å skape arenaer hvor ulike sektorinteresser kan møtes, og potensielle konflikter kan luftes i en tidlig fase av arealplanleggingen. North Sea Maritime Forum kan bli et viktig forum, hvor også norske interesser bør representeres. Sameksistens mellom sektorene: Forvaltningsplanarbeidet bør dra nytte av erfaringene mellom fiskeri og petroleum. Ulike tiltak regulerer sameksistens mellom disse sektorene, både regelverk og fora for samarbeid. Det er av stor betydning å få til en god sameksistens mellom de ulike næringsinteressene i området, samtidig som vi får frem hva de reelle påvirkningsfaktorene har å si for miljøet og den enkelte næring med interesse i forvaltningsområdet. Viktig at forvaltningen er faktabasert. Forvaltningsplanene som utarbeides i Norge må være et forbilde for andre land til å utarbeide tilsvarende planer. Må settes ytterligere trykk på at andre land skal følge opp og kartlegge sine utslipp til våre felles havområder. I den grad våre forvaltningsplaner ikke er kjent, må dette formidles internasjonalt. Faggruppen er enig i at det er viktig å få oversikt over potensielle konflikter så tidlig som mulig. Det er nedsatt en egen arbeidsgruppe som skal se på interessekonflikter og samordningsbehov. Gruppen ferdigstiller sin rapport 7.mai. Et viktig poeng. Det er nedsatt en egen arbeidsgruppe som skal se på interessekonflikter og samordningsbehov. Gruppen ferdigstiller sin rapport 7.mai. FHL peker på to viktige målsettinger med forvaltnignsplanarbeidet; nemlig å få felles kunnskap om miljøkonsekvenser, og å legge til rette for sameksisten mellom ulike næringer. Faggruppens mandat er nettopp å framskaffe det faglige grunnlaget som skal til for å oppnå dette. Vi opplever at det er stor internasjonal interesse for de norske forvaltningsplanene, og at norske myndigheter og andre involverte bruker erfaringer og kunnskap fra forvaltningsplanarbeidet aktivt inn i relevant internasjonalt samarbeid om havmiljøforvaltning Side 2 av 76

4 Faggruppen for Nordsjøen og Skagerrak Fisker- og havbruksnæringens landsforenning FHL håper forvaltningsplanen blir et levende verktøy som oppdateres jevnlig etter hver som ny kunnskap tilegnes. Forvaltningsplanarbeidet er kunnskapsbasert, og kunnskapsgrunnlaget er under stadig oppbygning og revisjon. En viktig del av arbeidet med forvaltningsplaner er derfor å identifisere kunnskapsbehov og, som FHL påpeker, sørge for at ny kunnskap integreres i kunnskapsgrunnlaget. Norges Fiskarlag Norges Fiskarlag Når det registreres hvordan endelig forvaltningsplan styrer utviklingen, kan det stilles spørsmålstegn ved om dette er en plan for å introdusere nye næringer i områder de i dag ikke har vært tilstede i, og da på bekostning av de næringene som over lang tid har benyttet området. I arbeidet med grunnlaget for forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak er fiskerisektorens ringvirkninger og betydning for samfunnet utelatt. Når noen sektorer har foretatt en slik "ringvirkningsanalyse", burde det vært foretatt for alle "næringer" i området, ut fra at all menneskelig aktivitet vil påvirke miljøet. Menneskelig aktivitet er i mange tilfeller økonomisk motivert og kan gi samfunnet (lokalt og regionalt) positive tilskudd. Spørsmålet blir hvordan håndtere slike positive økonomiske bidrag i forhold til miljøpåvirkningen. Dersom forvaltningsplanen skal ta slike hensyn, er det nødvendig å se på ringvirkninger av fiskeriene i ut.området, og hva større aktivitet fra petroleumsvirksomheten og havenergiutbygging vil medføre for fiskeriene o.a. Petroleumssektoren vil innenfor rammene av den kommende forvaltningsplanen videreutvikle miljøarbeidet i Nordsjøen i samarbeid med øvrige sektorer og næringsinteresser. Ettersom vi i utredningsarbeidet skal beskrive miljø og påvirkning både ved dagens situasjon og i et 20- årsperspektiv (2030), anser vi det som relevant å omtale nye aktiviteter og næringer som kan tenkes å få betydning for forvaltningen av havområdet. Næringenes omfang og økonomiske betydning vil bli beskrevet i rapporten om verdiskaping og samfunnsmessige forhold. Rapporten ferdigstilles 7. mai. Godt poeng fra OLF. Samarbeid på tvers av sektorer er en forutsetning for forvaltningsplanarbeidet. Side 3 av 76

5 Faggruppen for Nordsjøen og Skagerrak Det videre arbeidet med forvaltningsplanen må forutsette at det blir benyttet en helhetlig og felles tilnærming i vurdering av aktivitetene og ytre påvirkningsfaktorer, med et likeverdig detaljeringsnivå for de ulike sektorene. Etter OLFs vurdering representerer de sektorvise utredningene fremdeles ikke en helhetlig tilnærming der de ulike sektorenes påvirkning behandles likt. OLF peker på en utfordring som faggruppen er klar over, og som må følges opp av arbeidsgruppen for samlet påvirkning og konsekvenser som skal sammenstille resultatene fra sektorutredningene. Rapportene og utredningene dokumenterer store forskjeller i forvaltningen av de ulike aktivitetene. F.eks blir petroleumindustrien avkrevd detaljert dokumentasjon på alle kjemikalier som benyttes, selv i lukkede systemer, mens skipstrafikken kan slippe ut store mengder kjemikalier som det i petroleumsindustrien er forbudt å slippe ut. OLF savner bedre dokumentasjon for de øvrige næringene og sektorene, spesielt når det gjelder utslipp. Det er spesielt viktig i Nordsjøen at de ulike sektorenes påvirkning behandles likt, der norsk aktivitet bare representerer en mindre del av totalbelastningen og hvor en regulering av aktiviteten vil involvere flere lands regelverk og myndighetsutøvelse. Enhetlig og intergrert forvaltning på bakgrunn av god og sammenlignbar kunnskap om de ulike sektorenes miljøbelastninger muliggjør også bedre kost/nytte- vurderinger av ulike tiltak på tvers av sektorer. På den måten kan konsekvenser av felles påvirkningsfaktorer minimeres til en lavest mulig samfunnsøkonomisk kostnad. Den viktigste årsaken til disse forskjellene er at skipsfarten og petroleumsindustrien opererer under forskjellige forvaltningsregimer. Skipsfarten er en internasjonal næring som er regulert internasjonalt. Det er derfor begrenset adgang til å operere med særnorske krav og retningslinjer. Petroleumsindustrien reguleres i større grad nasjonalt og det er dermed enklere å etablere et eget nasjonalt forvaltningsregime for denne driften. Skipsfarten er også en transportsektor i konkurranse med for eksempel vei og jernbane. Særskilte krav og reguleringer vil derfor kunne virke konkurransevridende nasjonalt og gi andre markedsmessige ulemper internasjonalt. Faggruppen betrakter dette som et innspill til pågående arbeid med samlet påvirkning og konsekvenser, samt verdiskaping og samfunnsmessige konsekvenser. Sistnevnte gruppe skal vurdere konsekvenser av framtidig utvikling (eventuell endret miljøtilstand eller interessekonflikter) og vurdere alternative tiltak for å forbedre miljøtilstand, redusere interessekonflikter mv. Rapporten ferdigstilles 15. oktober. Side 4 av 76

6 Faggruppen for Nordsjøen og Skagerrak Ang. kunnskapsbasert og økosystembasert forvaltning: Innsatsen bør konsentreres om å sikre et tilstrekkelig og reelt faglig grunnlag for vurdering av de ulike aktivitetenes absolutte og relative betydning mhp miljøbelastning. Når en påvirkningsfaktor er viet spesiell oppmerksomhet i en sektorrapport, er det vesentlig at de øvrige sektorrapportene også behandler påvirkningsfaktoren på en måte som gir mulighet for sammenstilling og en helhetlig vudering. Det er nødvendig å ha en sammenhengende oppmerksomhet på ulike påvirkningsfaktorer, slik at det blir mulig å få et realistisk bilde av sektorenes relative påvirkning på miljøet. OLF peker på en metodisk utfordring som vil følges opp i pågående arbeid med samlet påvirkning og konsekvens. Viser til tre eksempler på hvordan de ulike sektorene vurderer sine påvirkninger ulikt: 1) Utslipp fra skipstrafikk kontra utslipp fra oljeindutrien, 2) Påvirkning på tobis felt: fiskeri versus petroleum, 3)Utslipp av alkyfenoler fra petroleumsvirksomhet versus landbasert virksomhet. Det er vanskelig å se at sektorrapportene kan sammenstilles for å gi et helhetlig bilde av konsekvensene, all den tid sektorrapportene ikke har fulgt opp den felles malen. Eks burde skipstrafikk- rapporten vurdert konsekvenser også for plankton, bunnsamfunn, fisk, sjøpattedyr, strandsonen, svo'er og økologiske relasjoner/prosesser. Flere steder behandles samme utredningstema ulikt for de forskjellige sektorene. Faggruppen betrakter dette som et innspill til pågående arbeid med samlet påvirkning og konsekvenser. Som nevnt overfor er dette en metodisk utfordring som må håndteres i pågående arbeid med samlet påvirkning og konsekvens. Faggruppen har også en utfordring ved at det kun er de kjente påvirkningene som er utredet, og at metodikken heller ikke tar høyde for hverken kombinerte, samvirkende eller motvirkende effekter. Side 5 av 76

7 Faggruppen for Nordsjøen og Skagerrak Kartlegging av områder og forekomster som krever særskilt hensyn er viktig og det er viktig at utredningene grundig vurderer hva som er de reelle påvirkningstrusselfaktorene. Det må kreves mer konkrete beskrivelser og def. av hva som legges i begrepene "spesielt verdifulle" og "sårbare" områder. DN's arbeid med dette må utarbeides i bedre dialog med berørte parter/sektorer - og dette arbeidet bør forseres. Faggruppen er enig i OLF sin vurdering av at det må ligge en grundig prosess bak vurderinger av hvilke områder som krever særskilt hensyn. Det ligger derfor en omfattende prosess bak de områdene vi konkluderer med er biologisk Særlig verdifulle områder. Våre vurderinger sammenfaller i stor grad med vurderinger fra andre pågående og avsluttede prosesser. Områdene vi har utpekt er i stor grad eksisterende verneområder, områder foreslått vernet innen marin verneplan eller gyteområder for kommersielt viktige fiskebestander. Metodisk har arbeidet foregått på samme måte som i tilsvarende tidligere prosesser i forbindelse med Helhetlige forvaltningsplaner for henholdsvis Lofoten- Barentshavet og Norskehavet. En rekke aktører har vært aktivt involvert i arbeidet, inkludert HI, DN, Klif, OD, Fdir, KyV og Sdir. Petroleumsindustrien ønsker i likhet med fiskerinæringen å delta og å komme med innspill til de ulike utredningene, samt delta mer aktivt i prosessen mot forvaltningsplanen. Begge næringsorganisasjonene kan bidra konstruktivt med kunnskap om de aktuelle fagområdene. Dette ville styrket det faglige innholdet i forvaltningsplanarbeidet. Forvaltningsplanen bør også beskrive fordeler knyttet til næringsaktivitet og verdiskapning i området, ikke kun ulemper. Risiko: Erfaringer fra relevante og reelle hendelser kan brukes for å kaste lys over effektene av akutte oljeutslipp til sjø i norske farvann. Faggruppen er enig i at kunnskap og perspektiver fra næringer og industri styrker det faglige grunnlaget for en forvaltningsplan. Innspillsrundene som er lagt inn underveis i arbeidet er en viktig kanal for dette. Vi noterer oss at det også er ønske om innspillsmuligheter i prosessen fram mot forvaltningsplanen, og betrakter dette som et innspill både til faggruppens og styringsgruppens videre arbeid. Dette anser Faggruppen vil bli dekket i rapportene som skal omhandle verdiskaping og samfunnsmessige forhold. Slik vi ser det inngår kunnskap fra relevante og reelle hendelser i de vurderingene som er gjort. Side 6 av 76

8 Faggruppen for Nordsjøen og Skagerrak Risikovurderinger må bygge på en god forståelse av naturlig dynamikk i bestander og økosystemer. Jf Arealrapporten side 161: Det er ikke korrekt å si at Ytre Oslofjord området huser store deler av den nasjonale bestanden av lomvi på senhøst og vinter. En analyse finansiert av OLF indikerer at de lomviene som påtreffes i Skagerrak primært er lomvi som hekker på de britiske øyer og i andre områder rundt sørlige del av Nordsjøen. Den norske hekkebestanden, som er den som er listet kritisk truet, forekommer primært lenger nord i landet og er sannsynlig i nokså begrenset i Nordsjøen. Det er riktig at Ytre Oslofjord og Skagerrak er et viktig område for den britiske lomvibestanden. Det også er merket 14 ganger flere lomvier i Storbritannia enn i Norge, som skaper en «fortynningseffekt» og skjuler bevegelsene til de norske fuglene. Rapporten OLF viser til er på nåværende tidspunkt ikke ferdigstilt. Merk at den ikke skiller på fuglenes alder ved gjenfunnstidspunktet. For lomvi er nær 1/3 av funnene (utenfor hekkesesongen) av norskmerkede individer i sitt første leveår. Flest er merket på Runde, Røst og Hornøya, og siden lomviungene forlater kolonien før de er flygedyktige, er de tvunget til å følge kyststrømmen nordøstover, i alle fall den første måneden, dvs i motsatt retning av Nordsjøen og Skagerrak. Fremstillingen i rapporten kan derfor være misvisende for vinterutbredelsen til voksne lomvier. Den endelige rapporten vil tydeliggjøre noe av dette, men en nærmere sjekk av det begrensede gjenfunnsmaterialet for kjønnsmodne fugler (>3 år) antyder at en betydelig andel (3 av 34 gjenfunn) av hekkefuglene fra norske kolonier, kan overvintre i Skagerrak og Ytre Oslofjord. Dette er også underbygget av biometriske analyser av oljedrepte lomvier etter utslippet fra Stylis i dette området 1980, jf. Anker- Nilssen et al Side 7 av 76

9 Faggruppen for Nordsjøen og Skagerrak Kystverket Parallelt med arbeidet med sektorutredningen for skipstrafikk arbeidet KyV med en ny statlig beredskapsanalyse. Analysen baserer seg på en miljørisikoanalyse fra hvor sju scenarioer i ulike geografiske områder langs norskekysten med forhøyet miljørisiko ble lagt til grunn for dimensjonering av statens beredskapsbehov. To av disse analyserte scenarioene faller innenfor forvaltningsplanens geografiske virkeområde. Resultatene er offentliggjort og statsbudsjettet for 2012 viser at anbefalingene er blitt fulgt opp av regjeringen. (...) Kystverkets arbeid med miljørisikoanalysen og beredskapsanalysen er viktige bidrag til forvaltningsplanarbeidet, og vil være et viktig innspill til sammenstillingsrapportene som utarbeides nå i vår. Bellona Bellona Bellona mener faktagrunnlaget som ligger til grunn for underlagsrapportene i mange tilfeller ikke har tilstrekkelig fokus på hvilken betydning kroniske langtidseffekter utslipp og aktivitet har hatt på bestander, vandrings- og gytemønster og samspillet mellom arter i næringskjeden. Petroleumsaktiviteten er ikke den eneste menneskelige aktiviteten som medfører miljøbelastning. Å hente inn kunnskap om hvordan de forskjellige utslippskildene påvirker lokale, regionale og globale effekter, og ikke minst totalbelastningen og hvordan forskjellige effekter forsterker hverandre eller utligner hverandre er av avgjørende betydning for hvordan vi skal forvalte havområdet best mulig, til nytte for samfunnet og økosystemer med god allmentilstand. Nordsjøen vs. Lofoten: Nordsjøens økosystemer står i tillegg overfor utfordringer knyttet til høy menneskelig aktivitet, ved kysten, i båt og på plattformer, rørledninger og installasjoner samt langtransporterte miljøgifter, klimaendringer og land og kystbasert aktivitet. Dette innebærer at spesielt sårbare økosystemer vil kunne befinne seg enda nærmere en kritisk grense for hvor stor samlet påkjenning systemet tåler, før det kollapser, enn hva tilfellet er for tilsvarende økosystemer lenger nord. Side 8 av 76 Innspillet fra Bellona peker både på metodiske utfordringer og kunnskapsmangler som vil bli fulgt opp i det videre arbeidet fram mot forvaltningsplanen. Faggruppen betrakter dette som et innspill både til faggruppens videre arbeid og styringsgruppens arbeid. Et interessant innspill fra Bellona. Det er etablert en egen arbeidsgruppe som vil vurdere samlet påvirkning og konsekvens, og som kan se nærmere på denne typen problemstillinger. Rapporten ferdigstilles 7. mai.

10 Faggruppen for Nordsjøen og Skagerrak Bellona Et omfattende program for videre kunnskapsinnhenting, overvåking og forskning bør iverksettes for å tette disse kunnskapshullene. Et slikt program bør administreres av en Betraktes som et innspill til videre arbeid med kunnskapsmangler og kunnskapsbehov. Rapporten ferdigstilles 7. mai. uavhengig part uten økonomiske interesser i næringene som i dag har virksomhet i området og følges opp med tilstrekkelige ressurser til at det kan gjennomføres på en faglig forsvarlig og effektiv måte. Bellona mener at føre var prinsippet bør legges til grunn for videre forvaltning av området inntil kunnskapshullene er tettet, herunder eventuell ny utbygging og regulering av eksisterende petroleumsvirksomhet i området som vil bli dekket av forvaltningsplanen. Statens strålevern På bakgrunn av erfaringene så langt i dette arbeidet mener vi imidlertid at det ville vært en fordel i det fremtidige forvaltningsplanarbeidet om det som er beskrevet om kjernekraft er samlet et sted og ikke er delt mellom utredningene av konsekvenser for skipstrafikk, konsekvenser av land- og kystbasert aktivitet og konsekvenser av klimaendring, havforsuring og langtransporter forurensing. Dette ville gitt en bedre oversikt over området. Kjernekraft bør derfor også behandles som egen sektor i sammenstillingsrapportene som skrives på bakgrunn av de sektorvise utredningene av miljøkonsekvenser for Nordsjøen-Skagerrak. Dette blir fulgt opp i det videre arbeidet. Side 9 av 76

11 Faggruppen for Nordsjøen og Skagerrak WWF WWF mener de sektorvise utredningene på mange områder er for svake til å sikre et godt havmiljø og det er helt avgjørende at forvaltningsplanen har en oversikt over de samlede effektene av ulike aktiviteter i havområdet. En helhetlig forvaltningsplan må styre ulike aktiviteters påvirkning på hverandre og på miljøet, og holdes innenfor miljømessig forsvarlige nivåer. WWF er bekymret for at forvaltningsplanen fremdeles ikke sikrer en helhetlig forvaltning av et så viktig havområde som Nordsjøen og Skagerrak. Som konsekvensutredningene viser så blir det viktig å se på den totale påvirkningen på havmiljø og produksjonsevne, og redusere individuelle aktiviteter tilsvarende. Dette er et godt og interessant innspill. I utredningsarbeidet har vi kun utredet de kjente påvirkningene, og sektorene har påpekt kunnskapsmangler og usikkerhet i en rekke av vurderingene. Dette må beskrives i arbeidet med samlet miljøpåvirkning og konsekvens, og det er nedsatt en egen arbeidsgruppe som skal gjøre denne jobben. Rapporten skal ferdigstilles til 7. mai. WWF WWF Forvaltningen av Nordsjøen og Skagerrak frem til nå har ført til at dette er et av våre mest belastede havområder, og derfor er det også avgjørende at denne planen blir en restaureringsplan, og ikke bare en forvaltningsplan, med klare målbare kriterier om ønsket miljøtilstand man skal arbeide mot. ( ) WWF mener at det ikke er rom for mer belastning i Nordsjøen-Skagerrak og målet med en helhetlig forvaltningsplan for dette havområdet må være å gjenopprette miljøtilstanden. WWF mener at det fremdeles er betydelige kunnskapsmangler om effektene av de ulike sektorene, og det er i tillegg svært alvorlig at vi vet lite om hvordan samvirkende effekter av petroleumsaktivitet, forurensing, fiskeriaktivitet, fysiske påvirkninger, klimaendringer og havforsuring påvirker Nordsjøen og Skagerrak. WWF mener at den manglende kunnskapen om den samlede belastningen på økosystemene i Nordsjøen-Skagerrak er det største kunnskapshullet i konsekvensvurderingene og dette må utredes. Vi forventer også at den helhetlige forvaltningsplanen stiller krav til en omlegging fra fossile til fornybare ressurser. Side 10 av 76 Faggruppen betrakter dette som et innspill til Styringsgruppen, samt kommende arbeid med å foreslå og vurdere alternative tiltak for å forbedre miljøtilstand, redusere interessekonflikter mv. Et godt poeng. Problemstillinger knyttet til samvirkende effekter vil behandles i rapporten om samlet påvirkning og konsekvens. Rapporten ferdigstilles 7. mai.

12 Faggruppen for Nordsjøen og Skagerrak WWF WWF mener den helhetlige forvaltningsplanen først og fremst bør være en restaureringsplan, og legge til rette for hvordan Norge skal forvalte energiressursene i fremtiden. Forvaltningsplanen må planlegge for at Norge skal gå fra olje og over til fornybar energi. ( ) Det er ekstremt viktig at Norge demper tempoet for åpning av nye olje- og gassfelter i Nordsjøen. Det er ikke innenfor Faggruppens mandat å vurdere dette, så vi noterer det som et innspill til Styringsgruppen. WWF Norges geologiske undersøkelse (NGU) Forvaltningsplanen for Nordsjøen-Skagerrak er ikke tydelig nok på hvordan Norge skal forvalte ressursene i fremtiden, og hvordan Norge skal veie ulike interesser opp mot hverandre. ( )WWF forventer at den kommende forvaltningsplanen stiller krav til omlegging av ikkefornybare ressurser for å sikre fornybarsamfunnet. Generelt vil NGU igjen framheve at det er en mangel på detaljerte havbunnskart og marine grunnkart i norske kystog havområder. Gjennom MAREANO-programmet ( har en startet kartlegging av havområdene utenfor Nord-Norge inkl. norsk del av Barentshavet. Det er viktig at programmet utvides til å omfatte også Norskehavet, Nordsjøen og Skagerrak. Det er også behov for et tilsvarende kartleggingsprogram for kystområdene slik at marine grunnkart kan utarbeides til nytte for forvaltning, næringsliv og alle andre aktører i kystsonen. Det er ikke innenfor Faggruppens mandat å vurdere dette, så vi noterer det som et innspill til Styringsgruppen. Dette er et godt innspill som vil bli fulgt opp i arbeidet med kunnskapsmangler og kunnskapsbehov i rapporten Prioriterte kunnskapsbehov som ferdigstilles 7.mai. Side 11 av 76

13 Petroleumsvirksomhet Fortis Petroleum Norway AS I tabell 2 (s.22) er det referert til Opplysningsforskriften. Kommentaren er riktig, og rapporten er korrigert. Denne forskriften utgikk , og inngår i Styringsforskriften. Vestlandsrådet Olje- og gass er en av bærebjelkene for den norske velferdsstaten og må på det grunnlag sikres en langsiktig og Oljedirektoratet (OD) er enig i at næringen må sikres en langsiktig og bærekraftig utvikling. bærekraftig utvikling. Vestlandsrådet/Rogaland Fylkeskommune Metodikken i forvaltningsplanen for Nordsjøen må koordineres med andre pågående prosesser, som for eksempel andre konsekvensutredninger. Dette tilstrebes i størst mulig grad. Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Fiskeri- og havbruksnæringes landsforening FHL etterlyser en utredning på om et modent område for oljeutvinning fører til økt risiko for uhell i årene fremover. Opphogging av gamle oljeplattformer vil ha påvirkning på havmiljøet, selv om dette arbeidet blir utført utenfor forvaltningsplanområdet. Responstiden i den sørlige delen av Nordsjøen er for lang når det brukes NOFO utstyr om bord. Denne beredskapen bør derfor styrkes i årene fremover hvis det forventes stor boreog leteaktivitet de nærmeste årene. Det kan virke som vi trenger mer kunnskap om seisimikk og skremmeeffekter på fisk. Side 12 av 76 Henviser til Petroleumstilsynets rapporter. Forutsetningen for levetidsforlengelse har fra myndighetene vært at det ikke skal øke risiko for uhell. Regelverket og Petroleumstilsynets saksbehandling har dette som forutsetning, og industrien har tatt det inn i sine standarder (f eks. NORSOK N-006, OLG GL 122). Fra målinger på indikatorer som inngår i vår årlige RNNP rapport (Risikonivå i Norsk Petroleumsvirksomhet) har vi ingen indikasjoner på at antall uhell øker med modenhet, alder på innretning. Lenke: utvikling-i-risiko-for-akutte-utslipp-paa-norsk-sokkel article html Klif har ansvar for utslippstillatelser, også innenfor grunnlinjen. Utslippstillatelsene som gis, skal ta hensyn til at utslipp er forsvarlige. Det henvises til Rammeforskriften 21: (Klif og Ptil kan gi pålegg). Lenke: ml#_toc Flere undersøkelser, både fra industrien og fra myndighetene er gjennomført. Ikke minst Havforskningens undersøkelse i 2009 (Vesterålen) med budsjett på 25 millioner kroner.

14 Petroleumsvirksomhet Fiskeri- og havbruksnæringes landsforening Viktig å få til god sameksistens mellom sjømat- og oljenæring OD støtter utsagnet. for å unngå arealkonflikter i dette området som er viktig for begge næringer. Norges Rederiforbund Det er i samfunnets interesse at oljeressursene i Nordsjøen og Skagerrak utnyttes effektivt og Norges Rederiforbund støtter en miljøvennlig og bærekraftig utvinning. Myndighetene har som målsetning at det skal benyttes mindre kjemikalier i utvinningen, mens signalene fra operatørselskapene er at det i tiden fremover vil bli benyttet mer og flere kjemikalier i senfaseutvinningen av feltene. OD tar innspillet til etterretning. Kjemikaliene som benyttes er blitt mer miljøvennlige, >95% av svarte og røde er byttet ut, og arbeidet fortsetter. Norges Fiskarlag Fiskeridirektoratet Det er ikke i det etterfølgende arbeidet verken referert eller henvist til hvilken undersøkelse som ligger til grunn for kunnskapsgrunnlaget om effekt av seismikk. Det er heller ikke satt opp noe om hvilke kunnskapshull det foreslås fokusert på, gjennom arbeidet med forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak. Seismikk-skyting er den aktiviteten innen petroleumsnæringen som skaper mest konflikter i forhold til fiskerinæringen. I punkt 8.6., 1.avsnitt på side 122, er det uklart om omtalen gjelder arealbeslag eller seismikk. I 2.avsnitt på side 123 beskrives konflikter mellom seismikk og fiskeri som om det er tilstrekkelig å se på rapporterte hendelser på feltet. Sett fra fiskernes ståsted er det et minst like stort problem at en ser ingen annen løsning enn å holde seg unna områder der seismikkskytingen foregår. Dette oppleves som nødvendig både av hensyn til utøvelsen av fiske og fordi fisken skremmes bort. Det er OD/FD/SFT 2008 ("Kunnskapstatus og forskningsbehov " som ligger til grunn. Det refereres i teksten til følgeforskningen i Vesterålen Referanselisten i sektor rapporten er oppdatert. Omtalen gjelder ulike former for arealbeslag, inkludert seismikk. Side 13 av 76

15 Petroleumsvirksomhet Fiskeridirektoratet I kapittel 11, 2.avsnitt på side 138, står følgende om seismikk:..det er også registrert en økt opplevelse av arealkonflikt, særlig i perioden Dersom dette er å forstå slik at konflikt-nivået er redusert i årene etter 2008, er dette ikke i tråd med Fiskeridirektoratet sin oppfatning. Hendelser i 2011 i lag med den fornyede interessen for Nordsjøen fra petroleumsnæringen (pga nye store funn), øker sannsynligheten for vedvarende konfliktfare, i alle fall på kort sikt. OD/FD/SFT 2008 ("Kunnskapstatus og forskningsbehov ) ligger til grunn, og ulike tiltak ble satt inn ble opplevd som konfliktfylt, særlig for makrellfisket. Dette kom etter at sektorrapporten var ferdigstilt og kunne vært inkludert i rapporten. På bakgrunn av funnene som er gjort i den senere tid, Aldous og Avaldsnes i Nordsjøen (endret navn til Sverdup januar 2012), etter at de sektorvise rapportene ble forfattet, er det helt nødvendig å oppdatere tallgrunnlaget og scenarionene for 2030 for denne industrien. Ang. realistiske dose og varigheter i modellverktøy for å avdekke mulige effekter: En bedre sammenstilling av faktiske utslipp fra petroleumsaktivitetene og skipsforlis og en sammenstilling av erfarte effekter av disse, vil kunne gi et langt mer realistisk bilde av forurensningseffekter på biologisk mangfold. Produsert vann, s. 61 i utredningen: Effektovervåkningen i vannsøyleovervåkningen, med bruk av blåskjell og fisk, viser at organismene på noen stasjoner har blitt eksponert for produsert vann og at enkelte biomarkører har gitt utslag. Det er imidlertid ikke påvist noen følger av denne eksponeringen. Overvåkningen bærer preg av en konservativ tilnærming med et urealistisk eksponeringsregime. Funn siste årene i Nordsjøen er inkludert i ressursregnskapet, men størrelsen på funnene har endret seg samt utbyggingsløsning. Konsekvenser av utslipp fra petroleumssektoren ved normal aktivitet er liten, og det store funnet Aldous/Avaldsens (endret navn til Sverdup januar 2012) ligger i samme området som Heimdal Sleipner slik at et evt akutt utslipp vil være representert i sektorutredningen. Dette er metodeforbedringer som spilles inn til rapporten om prioriterte kunnskapsbehov som ferdigstilles 7.mai. Dette må følges opp av Klif sin ekspert gruppe på miljøovervåking offshore og i PROOFNY. Side 14 av 76

16 Petroleumsvirksomhet 5.2.1, produsert vann s. 50 om UCM: Det anbefales å inkludere UCM forbindelser i risikovurderinger for å få et mer fullverdig bilde av de toksiske forbindelsene. Det er viktig å legge realistiske utslipps- og eksponeringsscenarioer til grunn ved slike vurderinger. Dette må følges opp av Klif sin ekspertgruppe på miljøovervåking offshore og i PROOFNY. 5.4 Miljøovervåking, side 62: "Resultatene viser at eksponering for lave konsentrasjoner av produsert vann gjennom flere måneder kan gi DNA skade hos torsk". Forsøkene er gjort med ureaslistiske høye konsentrasjoner og lange varigheter av eksponering. Studier har vist at ved realistiske konsentrasjoner er effektene ubetydelige. 5.4 Miljøovervåking, side 62: "Det er imidlertid funnet forhøyede konsentrasjoner av metabolitter for PAH'er i galle og DNA addukter hos hyse fra områder med høy petroleumsaktivitet". Funnene av DNA addukter hos hyse på Tampen er særegne og det er stor individuelle forskjeller. På forespørsel har ikke relevante forskningsinstitusjoner kunnet utdype hvilken betydning observasjonene har på enkeltfisk eller fiskebestander i området. 5.4 Miljøovervåkning, side 64: Bunnsedimentovervåking - kakshauger: "Det er knyttet stor oppmerksomhet til disse deponinene ( )".DNV utførte miljøovervåking på albueskjell 2/4F ved flytting og relokasjon av borekaks og konkluderte at: Forurensende stoffer finnes i hovedsak i partikkelfasen - effektene er knyttet til begraving og endring av partikkelstørrelse - borekakset faller til bunns i nærheten av utslippspunktet. Den foreliggende dokumentasjonen viser at kakshauger kan utgjøre en lokal miljøpåvirkning Konklusjoner mht miljøkonsekvenser og miljørisiko, side 102: "En utblåsning fra Ekofiskområdet..( )Relativt grunt hav og sandbanker i området vil gjøre at oljen også har potensial for å sedimentere og påvirke bunnfauna og tobis". OLF kan ikke se hvilket faglig grunnlag det er for antydningene i teksten i sektorutredningen. Side 15 av 76 Dette må følges opp av Klif sin ekspert gruppe på miljøovervåking offshore og i PROOFNY. OD tar kommentaren til etterretning. Dette må følges opp av Klif sin ekspert gruppe på miljøovervåking offshore og i PROOFNY. OD henviser til konklusjoner DnVs underlagsrapport. Lenke: n_nordsjoen_konsekvenser_akuttutslipp_od.pdf

17 Petroleumsvirksomhet Kap. 8.6, side konsekvenser for fiskeri: Oljeselskapenes OD tar innspillet til etterretning. erstatningsordning for fiskere, som er opprettet i henhold til Petroleumsloven kap.8, har i størrelsesorden fem til seks saker per år og trenden har vært synkende de siste årene. Omfanget bekreftes å være begrenset. Kap. 8.6, side 123- konsekvenser for fiskeri: "En rørledning er OD er enig i kommentaren. ikke til vesentlig hinder ( ). Disse kan medføre operasjonelle ulemper innenfor enkelte fiskerier og i noen tilfeller ulemper som arealbeslag, skade på redskap og redusert fangst". OLF oppfatter at dette gir et mer negativt inntrykk av konsekvensene av rørledninger for fiskeriene enn det som reelt er tilfelle. Trålforsøk og erfaringer fra normalt fiske over rørledninger i Nordsjøen har vist rørledningene ikke utgjør noe vesentlig operasjonelt hinder. Det har derimot vært tilfeller der steindumping har medført noen problemer. Dette har det imidlertidig blitt tatt tak i, etter dialog med fiskerimyndigheter/organisasjoner. OLF oppfatter det slik at problemene i stor grad kan unngås. Det har forekommet hekting i frie spenn, men dette er det nødvendig å unngå, også med hensyn til rørledningene selv. Det har også forekommet at feltskjøter har medført riveskader på trål, dette kan unngås ved valg av riktig materiale for feltskjøter. Andre ytre skader på rørledninger forekommer helt unntaksvis og det blir feil å fremheve dette som noe vesentlig problem for utøvelse av fiskeriaktiviteten. Kap.8.3 Arealbeslag for kontaminerte kakshauger på havbunnen: Avvikling av utrangerte petroleumsinstallasjoner er i gang i Nordsjøen. Dette arbeidet er regulert av ulike myndigheter og det foregår også prosesser internasjonalt, blant annet gjennom OSPAR. Ingen kakshauger på norsk kontinetalsokkel kommer under kriteriet for tiltak. OD er enig i kommentaren. Side 16 av 76

18 Petroleumsvirksomhet Havforskningsinstituttet Valg av scenarier for akutte uhellsutslipp av olje: For bedre å forstå valgene burde teksten gi en litt mer detaljert forklaring og begrunnelse for valget av scenariene, dette for at lesere lettere kan forstå (og akseptere) valgene. Informasjonen kan kanskje hentes ut fra bakgrunnsrapporten fra DNV (se referanselisten). Lenke til en rapport som beskriver hvordan rater og varigheter er fremkommer: n_nordsjoen_oljedrift.pdf Havforskningsinstituttet Havforskningsinstituttet Direktoratet for Naturforvaltning Teksten virker å være noe tilfeldig og ufullstendig med kort oppramsing av enkelte tema. Bakgrunnen for å legge inn Tabell 24 med noen få utvalgte pågående prosjekter under programmet Havet og kysten (PROOFNY) er ikke godt forklart. Totalt er det gjennomført ca.70 prosjekter under PROOF/PROOFNY. I avnitt 2, side 149 (overvåking av sjømat): Avsnittet mangler informasjon om pågående tilstandsovervåkning som Havforskningsinstituttet gjennomfører for oljeindustrien hvert tredje år fra og med år 2000 med målsetning å dokumentere om fisk inneholder aromatiske hydrokarboner i filet og/eller lever. ( )Overvåkning av PAH i sjømat er viktig, men overvåkningen bør holdes på et fornuftig nivå og ikke trekkes frem som en kunnskapsmangel. De nye store funnene som er gjort i Nordsjøen er ikke inkludert i underlaget. Det vil være viktig at betydningen av disse funnene for Nordsjøen trekkes inn/ nevnes i det videre arbeidet med forvaltningsplanen for Nordsjøen. OD tar kommentaren til etterretning. En sammenstilling av PROOFNY prosjektene kommer tidlig OD tar innspillet til etterretning. Funn siste årene i Nordsjøen er inkludert i ressursregnskapet, men størrelsen på funnene har endret seg samt utbyggingsløsning. Konsekvenser av utslipp fra petroleumssektoren ved normal aktivitet er liten, og det store funnet Aldous/Avaldsens (feltet endret navn til Sverdrup januar 2012) ligger i samme området som Heimdal Sleipner slik at et evt akutt utslipp vil være representert i sektorutredningen. Side 17 av 76

19 Petroleumsvirksomhet Direktoratet for Naturforvaltning NINA sin tverrsektorielle vurdering av konsekvenser for Rapporten er oppdatert mht referansen. sjøfugl er ikke nevnt som en av delutredningene som ligger til grunn for sektorutredning petroleum. I det videre arbeidet er det derfor viktig at rapporten fra NINA også legges til grunn sammen med sektorutredningen for petroleum når konsekvenser for sjøfugl fra petroleumsvirksomheten skal vurderes, dette gjelder også evt konsekvenser ved uhellsutslipp av olje. Direktoratet for Naturforvaltning De feltene som er utredet mhp miljøkonsekvenser og miljørisiko overlapper i liten grad med de viktige leve- og gyteområdene for tobis i Nordsjøen (som er identifisert som særlig verdifulle områder). TFO-området i Nordsjøen overlapper imidlertid med mange av de viktige områdene for tobis. ( )Betydningen av evt fremtidig petroleumsaktivitet i tobis-områdene, og evt. konsekvenser for tobis og tobishabitatene som følge av petroleumsaktivitet i flere av disse områdene samlet sett, er ikke utredet i sektorutredningen. Dette er forhold som det imidlertid bør være fokus på i det videre forvaltningsplanarbeidet. Så langt er det ikke gjort vurderinger av disse forholdene. Scenarioene er basert på mest mulige realistiske forutsetninger. Tema vedr tobis og kunnskapsmangler spilles inn til kunnskapsbehov rapporten. Direktoratet for Naturforvaltning I utredningen er dagens bilde og noen forventede mulige felt i fremtiden utredet. Dette omfatter i stor grad felter som ligger langt fra land, bortsett fra Troll-Oseberg og evt. Tampen. Utredningen gir ingen overordnet vurderinger av mulig oljedrift og videre miljørisiko knyttet til evt. fremtidig virksomhet i andre deler av Nordsjøen. Det påpekes eksempelvis i sektorutredningen at feltlokasjonene er av stor betydning for landpåslag av olje, og eventuelle effekter på sjøfugl som oppholder seg langs kysten. I forhold til bruken av det faglige underlaget i videre forvaltningsplanprosess vil vi også påpeke at det i dette faglige underlaget ikke er gjort miljøfaglige vurderinger av enkeltblokker, av relevans for vurdering av miljøutfordringer og behov for vilkår knyttet til enkeltblokker i videre konsesjonsrunder. Side 18 av 76 Det er utredet scenarioer med utslipp fra Troll, som ligger km fra land.

20 Petroleumsvirksomhet Direktoratet for Naturforvaltning I kapittel 10 presenteres oppsummeringstabeller av miljøkonsekvenser, hvor konsekvenser er angitt som hhv. stor, middels og lav. Vi savner kriterier (grenser) for hva som innebærer hhv. stor, middels og lav konsekvens. I videre bruk av dette, er det viktig å få klargjort hva som ligger til grunn for vurdering av miljøkonsekvenser som hhv. stor, middels og lav. Innspillet tas med videre til arbeidet med samlet påvirkning og konsekvenser. Rapporten ferdigstilles 7.mai. Kystverket Klif Klif I kap. 8.7 som beskriver konsekvenser for skipstrafikk burde forholdet som gjelder IMO godkjente rutetiltak og petroleumsaktivitet være belyst. Når petroleumsaktivitet skal finne sted i eller i nærheten av et trafikkseparasjonsystem (TSS), er vi pålagt å følge regelverket fastsatt av den IMO tilknyttet dette. Det vil si at ved kortvarig aktivitet (for eksempel leteboring) må det foretas imidlertidig endringer til trafikkseparasjonssystemet. (...). Ved permanent aktivitet som krever permanent endring av TSS, må endringen godkjennes av IMO. Det kan opptil 2 år fra endringsforslaget sendes inn, til aktiviteten kan påbegynnes. (..). Når det planlegges med aktivitet i eller i nærheten av et TSS, er det derfor viktig at KyV kommer med tidlig i prosessen. Klif vil til kap 5.1 påpeke at utslipp fra brønntesting per test er redusert, men siden omfanget av brønntester har økt har også utslippene økt. Utredningen (kap 6) viser til at de representative utblåsningsratene er basert på antall produserende oljebrønner og aktivitetsnivå for hvert felt for henholdsvis overflate og sjøbunn. Klif kan ikke finne i utredningen eller i underlagsrapporten fra DNV hvordan de representative ratene er fremkommet. Vi savner beskrivelser av spennet i utfall av oljedriftsimuleringene. Dette ville gitt en bedre forståelse av usikkerheten. Det er operatørene på norsk sokkel som søker om samtykkesøknader vedr aktiviteter, og dette må sendes inn som kommentarer på disse i høringen. Hvis dette er korrekt er sektorrapporten feil på dette punktet. Lenke til en rapport som beskriver hvordan rater og varigheter er fremkommer: n_nordsjoen_oljedrift.pdf Side 19 av 76

21 Petroleumsvirksomhet Klif Klif savner en beskrivelse av hva konklusjonene i kap er basert på. ( )I avsnitt 3 står det at posisjonen er av større betydning enn variasjoner i utblåsningsrater og -varigheter. Denne konklusjonen er ikke brukt til å vurdere hvilke utslag en hendelse nærmere land eller nærmere særlig verdifulle områder (SVO er) kunne ført til. Dette mener Klif er en vesentlig mangel. Nordsjøen er et modent område med kjent geologi og mange funn og felt i produksjon. Basert på prognoser for framtidig petroleumsproduksjon er det i aktivitetsnivået utarbeidet et representativt bilde av petroleumsvirksomheten, som er utredet for konsekvenser i 2010 og Konsekvenser av aktivitet som skiller seg fra disse representative områdene er omtalt i rapporten. Klif Klif vil påpeke at det i analysene for Ulvetanna ikke ble gjort kvantitative miljørisikoanalyser for tobis pga kunnskapsmangel. Vi vil derfor understreke at potensialet for skadelige effekter på tobis er usikkert. Klif Klif mener at beredskapsanalyser (som er omtalt i kap 6.4) skal gjennomføres uten at det modelleres med antatt effekt av beredskap, siden det nettopp er beredskapsbehovet som skal fremkomme av analysen. Klif Klif Analysen gir ikke svar på hva beredskapsbehovet vil være, og gir dermed for lite ny informasjon. Området har stor utbredelse, og det er usikkerhet særlig knyttet til beredskapskapasiteten i den sørlige delen der det i dag ikke er havgående NOFO systemer som førstelinje. Analysen burde videre tatt mer tak i differensiering innenfor området, og problematikk knyttet til hvorvidt beredskapen har tilstrekkelig fleksibilitet og mulighet for opptrapping dersom man får en hendelse som er større en modelleringsgrunnlaget her tilsier. Klif stiller spørsmål ved enkelte av forutsetningene som er lagt til grunn ved beskrivelsen av miljørisiko og risikoreduserende tiltak i sektorutredningene bådefor petroleum og skipstrafikk. Vi savner blant annet en bredere diskusjon av miljørisiko, herunder vurdering av usikkerhet i valg av relevante/representativescenarioer. Kunnskapsbehov om tobis vil bli behandlet i rapporten om prioriterte kunnskapsbehov som ferdigstilles 7.mai. Det er modellert både med og uten tiltak. For mer informasjon følg lenke til Sintef-rapport om Oljevernberedskap. n_nordsjoen_oljevern.pdf I følge Rammeforskriften 21 at: "Klima- og forurensningsdirektoratet kan ved enkeltvedtak fastsette nærmere krav til regioner." Lenke til en rapport som beskriver hvordan rater og varigheter er fremkommer: n_nordsjoen_oljedrift.pdf Side 20 av 76

22 Petroleumsvirksomhet WWF TFO-ordningen svekker den politiske styringen av aktiviteten TFO ordningen er besluttet av dagens norske regjering. på sokkelen. ( ) WWF forventer at TFO-ordningen avvikles som tildelingsmekanisme på norsk sokkel 4 da institusjonen har gått langt utover føringene for ordningen, og ikke ivaretar hensyn til politisk styring av aktivitetsnivå og miljøhensyn på norsk sokkel. Bellona Økt levering av farlig avfall fra offshore petroleumsindustri til land har medført betydelige kapasitetsproblemer for Dette er en sak som ligger under Klif sitt ansvarsområde. bransjen som håndterer dette. ( )Dette medfører betydelig økt risiko for lekkasjer, avfall på avveie og ulovlig/uforsvarlig sluttbehandling. Konsekvensene knyttet til disse problemstillingene, som vil kunne bli enda mer aktuelle i årene som kommer, bør etter Bellonas oppfatning utredes langt grundigere. Bellona Bellona ønsker å minne om at alle fossile energikilder i Kommentaren oversendes til Styringsgruppen. verden ikke kan utvinnes dersom togradersmålet skal nås - noe må bli liggende igjen. Som et ledd i kampen om å redusere den globale temperaturøkningen til to grader bør forvaltningsplanen se på mulighetene for å endre Nordsjøen og Skagerrak fra et produksjonsområde for fossil energi, til et produksjonsområde for fornybar energi. Bellona ønsker å fremheve tre områder som bør vektlegges i det videre utredningsarbeidet for å legge til rette for denne endringen: 1. Felles infrastruktur for fornybar produksjon og elektrifisering av innretninger på norsk sokkel. 2. Utrede hvordan eksisterende infrastruktur for produksjon av fossile ressurser kan brukes til karbonlagring i fremtiden. 3. Fornybar energiproduksjon bør få forrang fremfor fossil produksjon. Bellona Bellona mener infrastruktur i forbindelse med elektrifisering av sokkelen må ses i sammenheng med ny havbasert energiproduksjon. Kommentaren oversendes til Styringsgruppen. Side 21 av 76

23 Petroleumsvirksomhet Bellona Bellona foreslår en egen virkemiddelpakke for elektrifisering: Kommentaren oversendes til Styringsgruppen. Investeringer i kabler og annen infrastruktur fram til plattform foretas av myndighetene. Infrastrukturen anbefales eid og drevet av en systemoperatør som må gis ansvaret for storstilt elektrifisering. Bellona Bellona foreslår en egen kraftavgift som kommer i tillegg til Kommentaren oversendes til Styringsgruppen. dagens CO2-avgift og kvoter, og som øremerkes kabelfinansiering. Kraftavgiften bør baseres på kraftforbruk på innretningene, enten dette er kilowattimer fra naturgass eller elektrisitet fra de nye kablene. Kabelbrukerne vil i tillegg betale en nettariff som dekker driftskostnadene av kablene. Bellona I tillegg til en omfattende kartlegging av lagringspotensialet Kommentaren oversendes til Styringsgruppen. bør det også gjøres kartlegginger av: Når, og i hvilket omfang, eksisterende petroleumsrelatert infrastruktur (inkludert rør) i området kan frigis til transport og lagring av CO2 i stedet for dagens bruk til produksjon og transport av petroleumsprodukter. Prognoser for når hvilke felt vil tømmes og kan brukes til lagring av CO2, herunder produksjonsprofil for feltene og lagringspotensial. Som en del av overgangsperioden mot nullutslippssamfunnet bør det også sees på bruk av CO2 til meroljeutvinning. Bellona I et miljøperspektiv er det ingenting som tilsier at Kommentaren oversendes til Styringsgruppen. petroleumssektoren burde ha førsterett til områder der det også er mulig å drive fornybare næringer. Det er helt nødvendig å gjøre en gradvis omstilling fra fossil energi til fornybar. ( )I den videre prosessen rundt utredninger og tildelinger vil det være viktig å avklare forholdet mellom petroleumsinteresser og offshore vindkraftverk. Bellona At resultatene fra overvåkning av havbunn og vannsøyle ikke påviser signifikante effekter innenfor de begrensede antall parametre som her studeres, utelukker ikke andre eller mer diffuse effekter under utvikling. Kartleggingen av slike effekter er etter Bellonas oppfatning fortsatt svært fragmentert og mangelfull. Det foregår fortsatt forskning på effekter av utslipp av produsert vann. Effektene av tidligere utslipp av borekaks med OBM er lokale og de forurensede områdene blir stadig mindre. Side 22 av 76