Olje og gass Innholdsfortegnelse. Side 1 / 226

Transkript

1 Olje og gass Innholdsfortegnelse 1) Olje- og gassvirksomhet i norske havområder 2) Miljøkonsekvenser av olje og gassutvinning 3) Utslipp til luft fra olje og gass 4) Utslipp til sjø fra olje og gass 4.1) Forbruk av borevæsker 4.2) Oljeutslipp fra olje og gass 4.3) Utslipp av produsert vann 4.4) Utslipp av kjemikalier fra olje og gass 4.5) Utilsiktede utslipp til sjø fra olje og gass 5) Avfall fra olje- og gassvirksomhet 6) Miljøovervåking på norsk sokkel 7) Sammenligninger med andre land 7.1) Utslipp til luft fra olje og gass i Europa 7.2) Utslipp til sjø fra olje og gass i Europa Side 1 / 226

2 Olje og gass Publisert av Miljødirektoratet Olje og gassvirksomheten er den største enkeltkilden til utslipp av klimagasser i Norge, og en av de største kildene til utslipp av gasser med forsurende effekt. Utslippene av miljøfarlige kjemikalier er imidlertid relativt små. Side 2 / 226

3 Side 3 / 226

4 Side 4 / 226

5 Side 5 / 226

6 Side 6 / 226

7 Side 7 / 226

8 Side 8 / 226

9 Side 9 / 226

10 Side 10 / 226

11 Side 11 / 226

12 Side 12 / 226

13 Side 13 / 226

14 Side 14 / 226

15 Side 15 / 226

16 Side 16 / 226

17 Side 17 / 226

18 Side 18 / 226

19 Side 19 / 226

20 Side 20 / 226

21 Side 21 / 226

22 Side 22 / 226

23 Side 23 / 226

24 Side 24 / 226

25 Side 25 / 226

26 Side 26 / 226

27 Side 27 / 226

28 Side 28 / 226

29 Side 29 / 226

30 Side 30 / 226

31 Side 31 / 226

32 Side 32 / 226

33 Side 33 / 226

34 Side 34 / 226

35 Side 35 / 226

36 Side 36 / 226

37 Side 37 / 226

38 Side 38 / 226

39 Side 39 / 226

40 Side 40 / 226

41 Side 41 / 226

42 Side 42 / 226

43 Side 43 / 226

44 Side 44 / 226

45 Side 45 / 226

46 Side 46 / 226

47 Side 47 / 226

48 Side 48 / 226

49 Side 49 / 226

50 Side 50 / 226

51 Side 51 / 226

52 Side 52 / 226

53 Side 53 / 226

54 Side 54 / 226

55 Side 55 / 226

56 Side 56 / 226

57 Side 57 / 226

58 Side 58 / 226

59 Side 59 / 226

60 Side 60 / 226

61 Side 61 / 226

62 Side 62 / 226

63 Side 63 / 226

64 Side 64 / 226

65 Side 65 / 226

66 Side 66 / 226

67 Side 67 / 226

68 Side 68 / 226

69 Side 69 / 226

70 Side 70 / 226

71 Side 71 / 226

72 Side 72 / 226

73 Side 73 / 226

74 Side 74 / 226

75 Side 75 / 226

76 Side 76 / 226

77 Side 77 / 226

78 Side 78 / 226

79 Side 79 / 226

80 Side 80 / 226

81 Side 81 / 226

82 Side 82 / 226

83 Side 83 / 226

84 Side 84 / 226

85 Side 85 / 226

86 Side 86 / 226

87 Side 87 / 226

88 Side 88 / 226

89 Side 89 / 226

90 Side 90 / 226

91 Side 91 / 226

92 Side 92 / 226

93 Side 93 / 226

94 Side 94 / 226

95 Side 95 / 226

96 Side 96 / 226

97 Side 97 / 226

98 Side 98 / 226

99 Side 99 / 226

100 Side 100 / 226

101 Side 101 / 226

102 Side 102 / 226

103 Side 103 / 226

104 Side 104 / 226

105 Side 105 / 226

106 Side 106 / 226

107 Side 107 / 226

108 Side 108 / 226

109 Side 109 / 226

110 Side 110 / 226

111 Side 111 / 226

112 Side 112 / 226

113 Side 113 / 226

114 Side 114 / 226

115 Side 115 / 226

116 Side 116 / 226

117 Side 117 / 226

118 Side 118 / 226

119 Side 119 / 226

120 Side 120 / 226

121 Side 121 / 226

122 Side 122 / 226

123 Side 123 / 226

124 Side 124 / 226

125 Side 125 / 226

126 Side 126 / 226

127 Side 127 / 226

128 Side 128 / 226

129 Side 129 / 226

130 Side 130 / 226

131 Side 131 / 226

132 Side 132 / 226

133 Side 133 / 226

134 Side 134 / 226

135 Side 135 / 226

136 Side 136 / 226

137 Side 137 / 226

138 Side 138 / 226

139 Side 139 / 226

140 Side 140 / 226

141 Utslipp av klimagasser fra olje og gassvirksomheten kommer først og fremst fra energiproduksjon ved bruk av gass om bord på plattformene. Foto: istockphoto TILSTAND Olje og gassproduksjonen går noe opp Den samlede produksjonen av olje og gass på norsk kontinentalsokkel var rundt 228 millioner tonn oljeekvivalenter i Både oljeproduksjonen og gassproduksjonen økte noe i forhold til PÅVIRKNING Store utslipp til luft, vann og havbunn Leting etter og utvinning av olje og gass fører til store utslipp til luft, vann og havbunn. Både virksomheten på feltene, legging av rørledninger, transport av olje og gass og foredling fører til utslipp. Når feltene stenges, bidrar disponeringen av installasjoner og utstyr også til utslipp og avfall som må håndteres. Store utslipp av klimagasser og forsurende gasser Olje- og gassvirksomheten bidrar med en betydelig del av de nasjonale utslippene til luft. I 2015 bidro virksomheten med rundt en firedel av de norske klimagassutslippene. Selve CO2 utslippene fra olje og gassvirksomheten var i 2015 på ca.13,5 millioner tonn, en svak økning fra Utslippsøkningen i skyldtes blant annet innkjøringsproblemer på LNG anlegget på Melkøya ved Hammerfest. Når olje og gassfeltene blir eldre, kreves det ofte mer energi for å håndtere økte mengder produsert vann som skal renses eller injiseres i berggrunnen. Dermed øker også utslippene av klimagasser. Kraftig nedgang i utslipp av miljøfarlige kjemikalier I dag er det umulig å drive effektiv olje og gassvirksomhet uten å bruke store mengder kjemikalier. Om lag en tredel av de kjemikaliene som brukes slippes ut i havet. Etter hvert som reservoarene tømmes kreves det mer kjemikalier for å få ut oljen og gassen. Utslippene øker derfor som regel med feltets alder. Både forbruket og utslippet av kjemikalier har gått noe opp de siste årene, men økningen gjelder bare kjemikalier som antas å ha ingen, eller svært liten, negativ effekt på miljøet. Utslippene av miljøfarlige kjemikalier (rød og sort kategori) har derimot blitt kraftig redusert. Svak økning i utslipp av olje Større eller mindre mengder vann følger alltid med oljen som produseres. Dette vannet kalles produsert vann, og inneholder naturlig lave konsentrasjoner av blant annet oljekomponenter, tungmetaller, radioaktive stoffer og produksjonskjemikalier. Utslipp av produsert vann er, sammen med utslipp fra skip, den største kilden til oljeutslipp i Nordsjøen og Norskehavet. Totalt ble det sluppet ut 1820 tonn olje sammen med produsert vann på norsk sokkel i Mengdene produsert vann øker som regel betydelig når feltene blir eldre. Siden 2004 har det blitt produsert mer vann enn olje på norsk sokkel. I noen år har utslippene av produsert vann til sjøen gått ned, men denne utviklingen synes å snu i tråd med prognosene som viser at mengden produsert vann vil øke i årene som kommer. I 2015 ble ca. 23 prosent av det produserte vannet pumpet tilbake til berggrunnen, mens resten ble renset og deretter sluppet ut i havet. Akutte utslipp av olje og kjemikalier Det har ikke vært noe stort uhellsutslipp i form av utblåsning av olje på norsk sokkel siden Bravo utblåsningen på Ekofiskfeltet i Sannsynligheten for et slikt uhell er liten. Dersom det skulle skje, kan både de akutte effektene og langtidseffektene bli alvorlige, særlig for kystmiljø og sjøfugl. De siste årene har det vært noen få store akutte utslipp av olje og kjemikalier, det største var i Totalbildet ellers er preget av mange små utslipp. Det har ikke blitt påvist noen direkte effekt av disse utslippene. TILTAK Olje- og gass produksjon i Norge I 2012 var Norge rangert som verdens sjuende største oljeeksportør og den 14. største oljeprodusenten. Vi var den tredje største gasseksportøren og den sjette største gassprodusenten i verden Norsk sokkel deles inn i tre hovedområder: Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Hvert område deles inn i blokker som kan tildeles for leting og produksjon Før konsesjonsrunder og blokktildeling må områdene åpnes for olje og gassvirksomhet av Stortinget. I dag er størstedelen av den norske sokkel åpnet Noen av områdene som ikke er åpnet, spesielt i nord, er områder som er sårbare, spesielt for akutte utslipp Prognoser fram mot 2030 Prognosene for norsk olje og gassproduksjon tilsier at produksjonen vil være omtrent på samme nivå som i dag fram til Oljeproduksjonen forventes å avta, mens produksjonen av gass ventes å øke så vidt. Fram mot 2030 forventes produksjonen å avta. KONSEKVENSER Olje og gassvirksomheten påvirker miljøet Både selve olje og gassproduksjonen og bruken av olje og gass fører til utslipp som gir lokale, regionale og globale forurensninger. Konsekvenser av utslipp til luft Olje og gassvirksomheten slipper ut gasser til luft som bidrar til globale klimaeffekter og regionale effekter, som forsuring på land. Det er mange kilder til slike utslipp, og det er vanskelig å finne konkrete sammenhenger mellom kilder og effekter. Olje og gassvirksomheten er blant de største nasjonale kildene til denne typen utslipp. Utslippene er i hovedsak knyttet til energiproduksjon, fakling og diffuse utslipp fra prosessen, kaldventilering, lagring og lasting. Konsekvenser av utslipp til sjø Utslipp av olje og kjemikalier kan gi både akutte og langvarige effekter på livet i havet. Kunnskapen om miljøeffektene er størst når det gjelder akutte utslipp av olje og utslipp av borevæske og borekaks. Ut i fra det vi vet, har ikke de regulære utslippene i dag store konsekvenser for miljøet. Miljøovervåking viser at marine dyr i liten grad utsettes for stoffer i konsentrasjoner som er høye nok til å gi negative effekter. Dette gjelder både enkeltorganismer og hele bestander. Hittil har heller ikke akutte utslipp av olje og kjemikalier på norsk sokkel ført til miljøeffekter av betydning som vi kjenner til. Utslippene har skjedd langt fra land og på tidspunkter hvor det har vært lite sårbare organismer til stede i de aktuelle områdene. Det kan også hende at overvåkingsmetodene vi bruker ikke fanger opp eventuelle skader. Les mer om olje og gassproduksjonens miljøkonsekvenser Nasjonal regulering og internasjonalt samarbeid Gjennom flere stortingsmeldinger har myndighetene satt mål for hva som regnes som akseptabel miljøpåvirkning fra olje og gassvirksomheten. Målene følges opp ved at myndighetene stiller krav gjennom lover, forskrifter og vilkår i selskapenes tillatelser til å drive olje og gassvirksomhet. Nasjonal regulering av utslipp Gjennom HMS forskriftene og tillatelser etter forurensningsloven setter Miljødirektoratet rammer for utslippene fra olje og gassvirksomheten. Miljødirektoratet stiller strenge krav til at operatørene bruker kjemikalier som inneholder minst mulig miljøfarlig stoff, at utslippene er så lave som mulige og at operatørene utvikler ny teknologi. Dette har ført til at mange av utslippene er mye lavere enn før. Pålagt miljøovervåking bidrar til at effektene av utslippene holdes under oppsikt. Målsettingen er at ingen nye oljeinstallasjoner på norsk sokkel skal slippe ut olje og mulig miljøfarlige stoffer i havet. Innen utgangen av 2005 skulle eksisterende felt ha iverksatt tiltak for å nå dette målet. På noen felt har det blitt forsinkelser. Internasjonalt samarbeid for utslippsreduksjon Norge deltar i internasjonalt samarbeid for å redusere miljøbelastningen fra olje og gassvirksomheten. De viktigste initiativene er: OSPAR konvensjonen for utslipp til sjø Kyotoavtalen for utslipp av klimagasser Gøteborgprotokollen for utslipp av blant annet gasser med forsurende effekt og VOC EUs regelverk, herunder for eksempel kvotedirektivet Side 141 / 226

142 1. Olje- og gassvirksomhet i norske havområder Publisert av Miljødirektoratet Olje og gassproduksjonen i norske havområder har vokst kraftig siden 1970 årene. Oljeproduksjonen passerte en topp i , mens gassproduksjonen er forventet å holde seg relativt stabil de neste årene. Kartet viser olje og gassfelt i drift i norske havområder. Du kan klikke på oljeplattformsymbolene og få opp informasjon om utslipp, tillatelser, kontroller osv. Du kan også zoome i kartet og utforske andre deler av norsk sokkel nærmere. Produksjonen flater ut Den første konsesjonsrunden på norsk sokkel ble utlyst i april 1965, og den første brønnen ble boret i Nordsjøen sommeren I 1967 ble Balderfeltet påvist og i 1969 fant oljeselskapet Phillips Ekofiskfeltet, hvor den norske oljeproduksjonen begynte i Ekofisk er fortsatt et av de store feltene på norsk sokkel. Etter starten i 1970 årene har olje og gassproduksjonen vokst kraftig. Oljeproduksjonen passerte en topp i 2000/2001, mens gassproduksjonen er forventet å holde seg relativt stabil de neste årene. I 2012 var Norge rangert som den sjuende største oljeeksportøren og den 14. største oljeprodusenten i verden. Samme år var Norge den tredje største gasseksportøren og den sjette største gassprodusenten i verden. Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet Norsk sokkel deles inn i tre hovedområder: Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Hvert område deles inn i blokker som kan tildeles oljeselskapene for leting og senere produksjon. Olje og gassvirksomheten fikk raskt et stort omfang i Nordsjøen. Utbyggingen av felter i Norskehavet har vært mer gradvis. Snøhvit er det første feltet som ble bygget ut i Barentshavet. Gassproduksjonen på Snøhvit startet høsten Goliat i Barentshavet ble påvist i 2000, og produksjonen startet i mars Goliat er verdens nordligste oljeproduksjonsfelt. Nordsjøen er et såkalt modent område. Likevel er det gjort nye store funn de senere årene. Johan Sverdrup er det største av disse. Norskehavet og Barentshavet er mindre utforsket enn Nordsjøen og her er det store forventninger om nye funn. Størstedelen av sokkelen er åpnet Før konsesjonsrunder og blokktildeling må områdene åpnes for olje og gassvirksomhet av Stortinget. I dag er størstedelen av sokkelen åpnet. Mange av de gjenstående områdene regnes som svært miljøfølsomme. Se sokkelkart hos Oljedirektoratet. Kartet viser samtlige felt, funn, tildelte områder og områder som er åpnet for leting, samt samtlige utvinningstillatelser på norsk sokkel. Side 142 / 226

143 2. Miljøkonsekvenser av olje og gassutvinning Publisert av Miljødirektoratet Olje og gassvirksomheten berører store områder i havet, på sjøbunnen og på land. Den påvirker miljøet gjennom utslipp til luft og sjø, støy fra seismiske undersøkelser og fysisk påvirkning på havbunnen. Side 143 / 226

144 Side 144 / 226

145 Side 145 / 226

146 Side 146 / 226

147 Side 147 / 226

148 Side 148 / 226

149 Side 149 / 226

150 Side 150 / 226

151 Side 151 / 226

152 Side 152 / 226

153 Side 153 / 226

154 Side 154 / 226

155 Side 155 / 226