En miljøvennlig og bærekraftig fiskerinæring for fremtida

Transkript

1 En miljøvennlig og bærekraftig fiskerinæring for fremtida WWF- Norge Maren Esmark Norges kystfiskarlag, Landsmøte Nusfjord 8-9 mai 2008

2 Naturvernorganisasjonen WWF Ressursforvaltning fra fortida Ressursforvaltning for fremtida Oppdrett, kyst og fjordforvaltning Seismikk og petroleumsnæringen Klimaendringer

3 Naturvernorganisasjonen WWF WWF er en global organisasjon, 5 millioner medlemmer I Norge siden 1971, nå medlemmer Miljøbistand er hoveddelen av vårt arbeid og vi jobber med kystbefolkning over hele verden for å sikre ressursgrunnlaget I Norge er det miljøbistand, klima, fiskeri, oppdrett, skipsfart, petroleum, nordområdene og skogforvaltning. Samme ressursmål som kystfiskarlaget, bevare ressurser og fiskeriene

4 Fiskeriforvaltning fra fortida EUs felles fiskeripolitikk CFP Canadas torskeforvaltning Makrellstørje Norske, rødlistede fiskearter og bestander

5 Norsk forvaltning fra fortida Økonomisk viktige arter prioriteres i forskning og forvaltning Kunnskapen om arter og økosystemer nærmere kysten er svært mangelfull Tareskogen forsvinner men få ressurser brukes til å finne ut hvorfor eller hva det fører til Rødlista er Regjeringens egen fallitterklæring om dårlig forvaltning og mangelfull kunnskap

6

7 Denne rapporten er bestilt og betalt av WWF Norge fortjener å vinne - men konkurransen er dessverre ikke så hard. Norges scorer middels på flere punkter slik som føre var, fangstmetoder og sosioøkonomiske faktorer

8 Fiskeriforvaltning for fremtida Kunnskap og økt forskning inkludert mer fokus på erfaring og observasjoner fra fiskere. Forvaltningsstrategier med klare mål, høstningsregler, redskapsreguleringer, sesong- og områdestenginger osv Kvalitet, miljøvennlig, etisk og klimavennlig sjømat Kystbasert fiske kan være en klar vinner

9 Norsk motstand mot miljømerking av fiskerier - Skyldes i hovedsak redselen for at folk skal få innsyn i at flere norske fiskerier ikke er bærekraftige. - Skyldes også en merkelig oppfatning om at fiskeripolitikk kun angår myndighetene og næringa og at aktører som matvarekjeder, naturvernorganisasjoner og folk flest ikke skal mene noe om hvordan fellesressursene skal forvaltes.

10 Oppdrett, kyst og fjordforvaltning Produksjonene av oppdrettstorsk tidoblet, fra 946 tonn i 2003 til over tonn i 2006 Miljøutfordringer ved produksjonsøkningen er betydelig og må tas stilling til: gyting i merd, rømming og geninteraksjon med ville stammer, sykdom og spredning av sykdomsfremkallende organismer per i dag er potensielle problem.

11 Oppdrett, kyst og fjordforvaltning Torskeoppdrett øker med 20-25% hvert år, og det haster med å finne løsninger på de viktigste miljøutfordringene denne voksende næringen representerer. Det er viktig å få kunnskap om normalsituasjonen i havet og i oppdrettsanlegg før torskeoppdrett brer seg, slik at det blir mulig å måle eventuelle effekter av torskeoppdrett.

12 Kampen mot petroleumsnæringa 2001 Kampen om Lofoten startet konsesjonsrunde 2006 forvaltningsplanen for Barentshavet 20.Konsesjonsrunde Snart kommer de miljøfaglige anbefalingene

13 Robuste fiskebestander tåler naturlige svingninger og kommende klimaendringer bedre Større fiskebestander gir økte inntekter og flere arbeidsplasser Bærekraftige bestander og forvaltning er en fordel i markedet Forsvarlig forvaltning gir fiskeriene større aksept og støtte i befolkingen

14 Olje og fisk ikke bare Norge Molikpaq-plattformen 2006, Sakhalin, Russland. Source: Sakhalin Energy

15 Okhotskhavet, Kamtsjatka, Russland Leteboring planlagt fra 2008 Islagt vinterstid svak oljevernberedskap Svært viktig for fiskeri WWF foreslår petroleumsfrie områder Okhotskhavet = 50 prosent av total fangst i Russland (volum) Kamtsjatka-sokkelen viktig for bestander av laks, Alaska pollock, stillehavstorsk, krabbe o.a.

16 Bristol Bay, Alaska, USA Moratorium mot oljeleting avsluttet 2007 Viktig område for en rekke hvalarter og andre sjøpattedyr Svært viktig område for fiskeri. Planlagt utlysning av blokker i WWF samarbeider med kystfisker- og urbefolkningsorganisasjoner

17 Ny kunnskap om planktonproduksjon Planktonproduksjon = motoren i økosystemet. Modellering av gjennomsnittlig primærproduksjon viser at sørvestlig del av Barentshavet er helt sentral. Styrker argumentasjon for at disse områdene er svært verdifulle. Paradoksalt at oljevirksomheten starter her! Rød = høy produksjon (Kilde: Forvaltningsplan Barentshavet - rapport fra overvåkingsgruppen 2008.

18 Estimert isdekke

19 Estimert isdekke

20 Estimert isdekke

21 Robuste fiskebestander tåler naturlige svingninger og kommende klimaendringer bedre Større fiskebestander gir økte inntekter og flere arbeidsplasser Bærekraftige bestander og forvaltning er en fordel i markedet Forsvarlig forvaltning gir fiskeriene større aksept og støtte i befolkingen

22